3.2
Delvis integrasjon

3.2 Delvis integrasjon

Integrasjon ved delvis integrasjon.

55 min
15 oppgaver
Delvis integrasjonProduktregel baklengsLIATE
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 15 oppgaver
Kapitlets plass i kurset

Innleiing

I førre kapittel lærte vi substitusjon, som er kjerneregelen baklengs. No skal vi lære ein annan viktig integrasjonsteknikk: delvis integrasjon.

Delvis integrasjon blir brukt når vi skal integrere eit produkt av to funksjonar, til dømes x⋅exx \cdot e^x eller x⋅sin⁡(x)x \cdot \sin(x).

Idéen er å bruke produktregelen for derivasjon baklengs. Lat oss først hugse produktregelen:

(u⋅v)′=u′⋅v+u⋅v′(u \cdot v)' = u' \cdot v + u \cdot v'

Viss vi integrerer begge sider, får vi:

u⋅v=∫u′⋅v dx+∫u⋅v′ dxu \cdot v = \int u' \cdot v \, dx + \int u \cdot v' \, dx

Ved å omorganisere denne likninga, kan vi utleie formelen for delvis integrasjon.

Utleiing av formelen

Vi startar med produktregelen:

(u⋅v)′=u′⋅v+u⋅v′(u \cdot v)' = u' \cdot v + u \cdot v'

Integrerer vi begge sider med omsyn på xx:

∫(u⋅v)′ dx=∫u′⋅v dx+∫u⋅v′ dx\int (u \cdot v)' \, dx = \int u' \cdot v \, dx + \int u \cdot v' \, dx

Venstre side er berre u⋅vu \cdot v (integralet av den deriverte gir tilbake funksjonen):

u⋅v=∫u′⋅v dx+∫u⋅v′ dxu \cdot v = \int u' \cdot v \, dx + \int u \cdot v' \, dx

No løyser vi for ∫u⋅v′ dx\int u \cdot v' \, dx:

∫u⋅v′ dx=u⋅v−∫u′⋅v dx\int u \cdot v' \, dx = u \cdot v - \int u' \cdot v \, dx

Dette er formelen for delvis integrasjon!

Delvis integrasjon
Lat u=u(x)u = u(x) og v=v(x)v = v(x) vere deriverbare funksjonar. Då gjeld:

∫u⋅v′ dx=u⋅v−∫u′⋅v dx\int u \cdot v' \, dx = u \cdot v - \int u' \cdot v \, dx

Eller med differensialnotasjon (dv=v′ dxdv = v' \, dx og du=u′ dxdu = u' \, dx):

∫u dv=u⋅v−∫v du\int u \, dv = u \cdot v - \int v \, du

Merk: Målet er at integralet på høgre side (∫u′⋅v dx\int u' \cdot v \, dx) skal vere enklare å løyse enn det opphavlege integralet.

✏️Eksempel 1: Integrere x⋅exx \cdot e^x

Finn ∫x⋅ex dx\displaystyle\int x \cdot e^x \, dx.

Løysing:

Vi brukar delvis integrasjon med:
- u=x⇒u′=1u = x \quad \Rightarrow \quad u' = 1
- v′=ex⇒v=exv' = e^x \quad \Rightarrow \quad v = e^x

Set inn i formelen ∫u⋅v′ dx=u⋅v−∫u′⋅v dx\int u \cdot v' \, dx = u \cdot v - \int u' \cdot v \, dx:

∫x⋅ex dx=x⋅ex−∫1⋅ex dx\int x \cdot e^x \, dx = x \cdot e^x - \int 1 \cdot e^x \, dx

=x⋅ex−ex+C= x \cdot e^x - e^x + C

=ex(x−1)+C= e^x(x - 1) + C

Sjekk ved derivasjon:
(ex(x−1))′=ex(x−1)+ex⋅1=ex⋅x−ex+ex=x⋅ex(e^x(x-1))' = e^x(x-1) + e^x \cdot 1 = e^x \cdot x - e^x + e^x = x \cdot e^x ✓

Svar: ∫x⋅ex dx=ex(x−1)+C\int x \cdot e^x \, dx = e^x(x - 1) + C

📝Oppgave 3.2.1

Bruk delvis integrasjon til å finne integrala.

a
∫x⋅e2x dx\displaystyle\int x \cdot e^{2x} \, dx
b
∫x⋅e−x dx\displaystyle\int x \cdot e^{-x} \, dx
c
∫2x⋅ex dx\displaystyle\int 2x \cdot e^x \, dx

Val av uu og v′v'

Det viktigaste ved delvis integrasjon er å velje riktig uu og v′v'. Målet er at det nye integralet ∫u′⋅v dx\int u' \cdot v \, dx skal vere enklare enn det opprinnelege.

Vel uu som den faktoren som blir enklare når han vert derivert, og v′v' som ein faktor du kan integrere:

Faktor i integrandenVel somGrunn
ln⁡x\ln xuu(ln⁡x)′=1x\displaystyle (\ln x)' = \frac{1}{x} er enklare, medan ln⁡x\ln x er vanskeleg å integrere
polynom (xx, x2x^2, …)uugraden synk for kvar derivasjon
exe^x, sin⁡x\sin x, cos⁡x\cos xv′v'lette å integrere, og blir ikkje meir kompliserte

Står eit polynom saman med ln⁡x\ln x, vel vi u=ln⁡xu = \ln x og v′v' = polynomet.
✏️Eksempel 2: Integrere x⋅sin⁡(x)x \cdot \sin(x)

Finn ∫x⋅sin⁡(x) dx\displaystyle\int x \cdot \sin(x) \, dx.

Løysing:

Faktoren xx blir enklare når vi deriverer, og sin⁡(x)\sin(x) er lett å integrere.

Vi vel:
- u=x⇒u′=1u = x \quad \Rightarrow \quad u' = 1
- v′=sin⁡(x)⇒v=−cos⁡(x)v' = \sin(x) \quad \Rightarrow \quad v = -\cos(x)

Delvis integrasjon gir:

∫x⋅sin⁡(x) dx=x⋅(−cos⁡(x))−∫1⋅(−cos⁡(x)) dx\begin{aligned} &\int x \cdot \sin(x) \, dx \\ = {}&x \cdot (-\cos(x)) - \int 1 \cdot (-\cos(x)) \, dx \end{aligned}

=−xcos⁡(x)+∫cos⁡(x) dx= -x \cos(x) + \int \cos(x) \, dx

=−xcos⁡(x)+sin⁡(x)+C= -x \cos(x) + \sin(x) + C

Sjekk: (−xcos⁡(x)+sin⁡(x))′=−cos⁡(x)+xsin⁡(x)+cos⁡(x)=xsin⁡(x)(-x\cos(x) + \sin(x))' = -\cos(x) + x\sin(x) + \cos(x) = x\sin(x) ✓

Svar: ∫x⋅sin⁡(x) dx=−xcos⁡(x)+sin⁡(x)+C\int x \cdot \sin(x) \, dx = -x \cos(x) + \sin(x) + C

📝Oppgave 3.2.2

Bruk delvis integrasjon til å finne integrala.

a
∫x⋅cos⁡(x) dx\displaystyle\int x \cdot \cos(x) \, dx
b
∫x⋅cos⁡(2x) dx\displaystyle\int x \cdot \cos(2x) \, dx
c
∫x⋅sin⁡(3x) dx\displaystyle\int x \cdot \sin(3x) \, dx
✏️Eksempel 3: Integrere ln⁡(x)\ln(x)

Finn ∫ln⁡(x) dx\displaystyle\int \ln(x) \, dx.

Løysing:

Her har vi tilsynelatande berre ein funksjon, men vi kan skrive ln⁡(x)=ln⁡(x)⋅1\ln(x) = \ln(x) \cdot 1.

Vi kan ikkje integrere ln⁡(x)\ln(x) direkte, men den deriverte 1x\displaystyle \frac{1}{x} er enkel. Difor vel vi u=ln⁡(x)u = \ln(x) og v′=1v' = 1.

Vi vel:
- u=ln⁡(x)⇒u′=1x\displaystyle u = \ln(x) \quad \Rightarrow \quad u' = \frac{1}{x}
- v′=1⇒v=xv' = 1 \quad \Rightarrow \quad v = x

Delvis integrasjon gir:

∫ln⁡(x) dx=ln⁡(x)⋅x−∫1x⋅x dx\int \ln(x) \, dx = \ln(x) \cdot x - \int \frac{1}{x} \cdot x \, dx

=xln⁡(x)−∫1 dx= x \ln(x) - \int 1 \, dx

=xln⁡(x)−x+C= x \ln(x) - x + C

=x(ln⁡(x)−1)+C= x(\ln(x) - 1) + C

Sjekk: (xln⁡(x)−x)′=ln⁡(x)+x⋅1x−1=ln⁡(x)+1−1=ln⁡(x)\displaystyle (x\ln(x) - x)' = \ln(x) + x \cdot \frac{1}{x} - 1 = \ln(x) + 1 - 1 = \ln(x) ✓

Svar: ∫ln⁡(x) dx=x(ln⁡(x)−1)+C\int \ln(x) \, dx = x(\ln(x) - 1) + C

📝Oppgave 3.2.3

Finn integrala ved å bruke delvis integrasjon.

a
∫x⋅ln⁡(x) dx\displaystyle\int x \cdot \ln(x) \, dx
b
∫x2⋅ln⁡(x) dx\displaystyle\int x^2 \cdot \ln(x) \, dx
c
∫ln⁡(2x) dx\displaystyle\int \ln(2x) \, dx

Gjentatt delvis integrasjon

Nokre gonger må vi bruke delvis integrasjon fleire gonger for å løyse eit integral. Dette skjer typisk når vi har eit polynom av grad 2 eller høgare ganga med ein eksponential- eller trigonometrisk funksjon.

Til dømes krev ∫x2⋅ex dx\int x^2 \cdot e^x \, dx to rundar med delvis integrasjon fordi x2x^2 må deriverast to gonger for å bli ein konstant.

✏️Eksempel 4: Gjentatt delvis integrasjon

Finn ∫x2⋅ex dx\displaystyle\int x^2 \cdot e^x \, dx.

Løysing:

Første runde:
- u=x2⇒u′=2xu = x^2 \quad \Rightarrow \quad u' = 2x
- v′=ex⇒v=exv' = e^x \quad \Rightarrow \quad v = e^x

∫x2⋅ex dx=x2⋅ex−∫2x⋅ex dx\int x^2 \cdot e^x \, dx = x^2 \cdot e^x - \int 2x \cdot e^x \, dx

Andre runde (på ∫2x⋅ex dx\int 2x \cdot e^x \, dx):
- u=2x⇒u′=2u = 2x \quad \Rightarrow \quad u' = 2
- v′=ex⇒v=exv' = e^x \quad \Rightarrow \quad v = e^x

∫2x⋅ex dx=2x⋅ex−∫2⋅ex dx=2x⋅ex−2ex\int 2x \cdot e^x \, dx = 2x \cdot e^x - \int 2 \cdot e^x \, dx = 2x \cdot e^x - 2e^x

Set saman:

∫x2⋅ex dx=x2⋅ex−(2x⋅ex−2ex)+C\int x^2 \cdot e^x \, dx = x^2 \cdot e^x - (2x \cdot e^x - 2e^x) + C

=x2ex−2xex+2ex+C= x^2 e^x - 2x e^x + 2e^x + C

=ex(x2−2x+2)+C= e^x(x^2 - 2x + 2) + C

Sjekk: (ex(x2−2x+2))′=ex(x2−2x+2)+ex(2x−2)=ex(x2−2x+2+2x−2)=x2ex(e^x(x^2 - 2x + 2))' = e^x(x^2 - 2x + 2) + e^x(2x - 2) = e^x(x^2 - 2x + 2 + 2x - 2) = x^2 e^x ✓

Svar: ∫x2⋅ex dx=ex(x2−2x+2)+C\int x^2 \cdot e^x \, dx = e^x(x^2 - 2x + 2) + C

Tabellbasert delvis integrasjon

Når vi har eit polynom gonga med exe^x eller ein trigonometrisk funksjon, kan vi bruke ein tabellbasert metode som gjer utrekninga meir oversiktleg.

Vi set opp ein tabell med tre kolonnar:
1. Forteikn: Vekslande ++ og −-
2. Deriverte av uu: Deriver til du når 0
3. Integral av v′v': Integrer like mange gonger

Svaret får vi ved å multiplisere diagonalt og summere.

✏️Eksempel 5: Tabellbasert metode

Bruk tabellarisk metode til å finne ∫x3⋅e2x dx\displaystyle\int x^3 \cdot e^{2x} \, dx.

Løysing:

Vi set opp tabellen med u=x3u = x^3 (deriverer) og v′=e2xv' = e^{2x} (integrerer):

ForteiknDeriverte av uuIntegral av v′v'
++x3x^3e2xe^{2x}
−-3x23x^212e2x\displaystyle \frac{1}{2}e^{2x}
++6x6x14e2x\displaystyle \frac{1}{4}e^{2x}
−-6618e2x\displaystyle \frac{1}{8}e^{2x}
++00116e2x\displaystyle \frac{1}{16}e^{2x}

Multipliserer diagonalt (rad 1 med rad 2, rad 2 med rad 3, osv.) og summerer:
∫x3⋅e2x dx=(+)x3⋅12e2x+(−)3x2⋅14e2x+(+)6x⋅18e2x+(−)6⋅116e2x+C\begin{aligned} &\int x^3 \cdot e^{2x} \, dx \\ = {}&(+)x^3 \cdot \frac{1}{2}e^{2x} + (-)3x^2 \cdot \frac{1}{4}e^{2x} \\ &\quad {} + (+)6x \cdot \frac{1}{8}e^{2x} + (-)6 \cdot \frac{1}{16}e^{2x} + C \end{aligned}
=e2x2x3−3e2x4x2+6e2x8x−6e2x16+C= \frac{e^{2x}}{2}x^3 - \frac{3e^{2x}}{4}x^2 + \frac{6e^{2x}}{8}x - \frac{6e^{2x}}{16} + C
=e2x16(8x3−12x2+12x−6)+C= \frac{e^{2x}}{16}(8x^3 - 12x^2 + 12x - 6) + C
=e2x8(4x3−6x2+6x−3)+C= \frac{e^{2x}}{8}(4x^3 - 6x^2 + 6x - 3) + C
Svar: ∫x3⋅e2x dx=e2x8(4x3−6x2+6x−3)+C\displaystyle \int x^3 \cdot e^{2x} \, dx = \frac{e^{2x}}{8}(4x^3 - 6x^2 + 6x - 3) + C
📝Oppgave 3.2.4

Bruk gjentatt delvis integrasjon (eller tabellarisk metode) til å finne integrala.

a
∫x2⋅cos⁡(x) dx\displaystyle\int x^2 \cdot \cos(x) \, dx
b
∫x2⋅e−x dx\displaystyle\int x^2 \cdot e^{-x} \, dx
c
∫x3⋅ex dx\displaystyle\int x^3 \cdot e^x \, dx
d
∫x2⋅sin⁡(2x) dx\displaystyle\int x^2 \cdot \sin(2x) \, dx

Sirkulær delvis integrasjon

Nokre gonger leier delvis integrasjon oss i ein sirkel - vi endar opp med det same integralet vi starta med! Dette skjer typisk med produkt av eksponential- og trigonometriske funksjonar, til dømes ∫exsin⁡(x) dx\int e^x \sin(x) \, dx.

Løysinga er å setje opp ei likning der integralet vi søkjer etter er det ukjende, og deretter løyse for dette ukjende.

📜Sirkulær delvis integrasjon
Viss vi etter to rundar med delvis integrasjon endar opp med det opprinnelege integralet II igjen, set vi opp ei likning og løyser ho for II:

I=M−c⋅I⇒(1+c)I=M⇒I=M1+cI = M - c \cdot I \quad \Rightarrow \quad (1 + c)I = M \quad \Rightarrow \quad I = \frac{M}{1 + c}

der MM er mellomresultatet og c>0c > 0 er talet framfor II på høgre side.

Viktig: Pass på forteiknet og talet framfor II på høgre side. Står det +I+I med same koeffisient som på venstre side, har valet av uu og v′v' gått i ring, og vi må velje annleis.

✏️Eksempel 6: Sirkulær delvis integrasjon

Finn ∫ex⋅sin⁡(x) dx\displaystyle\int e^x \cdot \sin(x) \, dx.

Løysing:

La I=∫exsin⁡(x) dxI = \int e^x \sin(x) \, dx.

Første runde:
- u=ex⇒u′=exu = e^x \quad \Rightarrow \quad u' = e^x
- v′=sin⁡(x)⇒v=−cos⁡(x)v' = \sin(x) \quad \Rightarrow \quad v = -\cos(x)

I=−excos⁡(x)−∫(−cos⁡(x))⋅ex dx=−excos⁡(x)+∫excos⁡(x) dx\begin{aligned} I &= -e^x \cos(x) - \int (-\cos(x)) \cdot e^x \, dx \\ &= -e^x \cos(x) + \int e^x \cos(x) \, dx \end{aligned}

Andre runde (på ∫excos⁡(x) dx\int e^x \cos(x) \, dx):
- u=ex⇒u′=exu = e^x \quad \Rightarrow \quad u' = e^x
- v′=cos⁡(x)⇒v=sin⁡(x)v' = \cos(x) \quad \Rightarrow \quad v = \sin(x)

∫excos⁡(x) dx=exsin⁡(x)−∫exsin⁡(x) dx=exsin⁡(x)−I\begin{aligned} &\int e^x \cos(x) \, dx \\ = {}&e^x \sin(x) - \int e^x \sin(x) \, dx \\ = {}&e^x \sin(x) - I \end{aligned}

Set saman:

I=−excos⁡(x)+exsin⁡(x)−II = -e^x \cos(x) + e^x \sin(x) - I

2I=ex(sin⁡(x)−cos⁡(x))2I = e^x(\sin(x) - \cos(x))

I=ex(sin⁡(x)−cos⁡(x))2+CI = \frac{e^x(\sin(x) - \cos(x))}{2} + C

Sjekk: (ex(sin⁡x−cos⁡x)2)′=ex(sin⁡x−cos⁡x)+ex(cos⁡x+sin⁡x)2=2exsin⁡x2=exsin⁡x\displaystyle \left(\frac{e^x(\sin x - \cos x)}{2}\right)' = \frac{e^x(\sin x - \cos x) + e^x(\cos x + \sin x)}{2} = \frac{2e^x \sin x}{2} = e^x \sin x ✓

Svar: ∫ex⋅sin⁡(x) dx=ex(sin⁡(x)−cos⁡(x))2+C\displaystyle \int e^x \cdot \sin(x) \, dx = \frac{e^x(\sin(x) - \cos(x))}{2} + C

📝Oppgave 3.2.5

Bruk sirkulær delvis integrasjon til å finne integrala.

a
∫ex⋅cos⁡(x) dx\displaystyle\int e^x \cdot \cos(x) \, dx
b
∫e2x⋅sin⁡(x) dx\displaystyle\int e^{2x} \cdot \sin(x) \, dx
c
∫e−x⋅cos⁡(2x) dx\displaystyle\int e^{-x} \cdot \cos(2x) \, dx
📜Generell formel for ∫eaxsin⁡(bx) dx\int e^{ax} \sin(bx) \, dx og ∫eaxcos⁡(bx) dx\int e^{ax} \cos(bx) \, dx
For konstantar aa og bb gjeld:

∫eaxsin⁡(bx) dx=eax(asin⁡(bx)−bcos⁡(bx))a2+b2+C\int e^{ax} \sin(bx) \, dx = \frac{e^{ax}(a\sin(bx) - b\cos(bx))}{a^2 + b^2} + C

∫eaxcos⁡(bx) dx=eax(acos⁡(bx)+bsin⁡(bx))a2+b2+C\int e^{ax} \cos(bx) \, dx = \frac{e^{ax}(a\cos(bx) + b\sin(bx))}{a^2 + b^2} + C

Merk: Desse formlane kan utleiast ved sirkulær delvis integrasjon, men er nyttige å ha tilgjengelege for å spare tid.

Bestemt integral med delvis integrasjon

Når vi bruker delvis integrasjon på eit bestemt integral, har vi to tilnærmingar:

Metode 1: Finn først det ubestemte integralet, og evaluer deretter ved grensene.

Metode 2: Bruk formelen for delvis integrasjon direkte med grenser:

∫abu⋅v′ dx=[u⋅v]ab−∫abu′⋅v dx\int_a^b u \cdot v' \, dx = \Big[u \cdot v\Big]_a^b - \int_a^b u' \cdot v \, dx

Metode 2 kan vere meir effektiv fordi vi slepp å halde styr på integrasjonskonstanten.

✏️Eksempel 7: Bestemt integral

Rekn ut ∫01x⋅ex dx\displaystyle\int_0^1 x \cdot e^x \, dx.

Løysing:

Vi brukar formelen ∫abu⋅v′ dx=[u⋅v]ab−∫abu′⋅v dx\int_a^b u \cdot v' \, dx = [u \cdot v]_a^b - \int_a^b u' \cdot v \, dx.

Med u=xu = x, u′=1u' = 1, v′=exv' = e^x, v=exv = e^x:

∫01x⋅ex dx=[x⋅ex]01−∫011⋅ex dx\int_0^1 x \cdot e^x \, dx = \Big[x \cdot e^x\Big]_0^1 - \int_0^1 1 \cdot e^x \, dx

=[x⋅ex]01−[ex]01= \Big[x \cdot e^x\Big]_0^1 - \Big[e^x\Big]_0^1

=(1⋅e1−0⋅e0)−(e1−e0)= (1 \cdot e^1 - 0 \cdot e^0) - (e^1 - e^0)

=e−0−e+1= e - 0 - e + 1

=1= 1

Svar: ∫01x⋅ex dx=1\int_0^1 x \cdot e^x \, dx = 1

📝Oppgave 3.2.6

Rekn ut dei bestemte integrala ved hjelp av delvis integrasjon.

a
∫0πx⋅sin⁡(x) dx\displaystyle\int_0^{\pi} x \cdot \sin(x) \, dx
b
∫1eln⁡(x) dx\displaystyle\int_1^e \ln(x) \, dx
c
∫02x⋅e−x dx\displaystyle\int_0^2 x \cdot e^{-x} \, dx
d
∫1ex⋅ln⁡(x) dx\displaystyle\int_1^e x \cdot \ln(x) \, dx
Løs oppgaven
✏️Eksempel 8: Kombinere teknikkar

Finn ∫x2⋅sin⁡(x) dx\displaystyle\int x^2 \cdot \sin(x) \, dx.

Løysing:

Dette krev to rundar med delvis integrasjon.

Første runde:
- u=x2⇒u′=2xu = x^2 \quad \Rightarrow \quad u' = 2x
- v′=sin⁡(x)⇒v=−cos⁡(x)v' = \sin(x) \quad \Rightarrow \quad v = -\cos(x)

∫x2sin⁡(x) dx=−x2cos⁡(x)−∫(−cos⁡(x))⋅2x dx\int x^2 \sin(x) \, dx = -x^2 \cos(x) - \int (-\cos(x)) \cdot 2x \, dx
=−x2cos⁡(x)+2∫xcos⁡(x) dx= -x^2 \cos(x) + 2\int x \cos(x) \, dx

Andre runde (på ∫xcos⁡(x) dx\int x \cos(x) \, dx):
- u=x⇒u′=1u = x \quad \Rightarrow \quad u' = 1
- v′=cos⁡(x)⇒v=sin⁡(x)v' = \cos(x) \quad \Rightarrow \quad v = \sin(x)

∫xcos⁡(x) dx=xsin⁡(x)−∫sin⁡(x) dx=xsin⁡(x)+cos⁡(x)\begin{aligned} \int x \cos(x) \, dx &= x \sin(x) - \int \sin(x) \, dx \\ &= x \sin(x) + \cos(x) \end{aligned}

Set saman:

∫x2sin⁡(x) dx=−x2cos⁡(x)+2(xsin⁡(x)+cos⁡(x))+C\begin{aligned} &\int x^2 \sin(x) \, dx \\ = {}&-x^2 \cos(x) + 2(x \sin(x) + \cos(x)) + C \end{aligned}
=−x2cos⁡(x)+2xsin⁡(x)+2cos⁡(x)+C= -x^2 \cos(x) + 2x \sin(x) + 2\cos(x) + C
=(2−x2)cos⁡(x)+2xsin⁡(x)+C= (2 - x^2)\cos(x) + 2x\sin(x) + C

Svar: ∫x2⋅sin⁡(x) dx=(2−x2)cos⁡(x)+2xsin⁡(x)+C\int x^2 \cdot \sin(x) \, dx = (2 - x^2)\cos(x) + 2x\sin(x) + C

📝Oppgave 3.2.7

Løys desse utfordrande integrala.

a
∫(ln⁡(x))2 dx\displaystyle\int (\ln(x))^2 \, dx
b
∫1ex2⋅ln⁡(x) dx\displaystyle\int_1^{e} x^2 \cdot \ln(x) \, dx
c
∫0π/2x2⋅cos⁡(x) dx\displaystyle\int_0^{\pi/2} x^2 \cdot \cos(x) \, dx
Løs oppgaven

Bruksområde for delvis integrasjon

Delvis integrasjon har mange praktiske bruksområde. Punkt 2 og 3 er fordjuping (utanfor læreplanen) og viser kvar metoden blir brukt vidare:

1. Fysikk - Arbeid og energi:
Arbeidet utført av ein variabel kraft F(x)F(x) over ei strekning er W=∫F(x) dxW = \int F(x) \, dx. Når krafta er eit produkt av funksjonar, bruker vi delvis integrasjon.

2. Sannsynsrekning (fordjuping, utanfor læreplanen):
Forventningsverdi og varians av kontinuerlege sannsynsfordelingar krev ofte delvis integrasjon.

3. Fourier-analyse (fordjuping, utanfor læreplanen):
Utrekning av Fourier-koeffisientar involverer integral av typen ∫f(x)sin⁡(nx) dx\int f(x) \sin(nx) \, dx og ∫f(x)cos⁡(nx) dx\int f(x) \cos(nx) \, dx.

4. Differensiallikningar:
Løysing av visse differensiallikningar krev delvis integrasjon.

✏️Eksempel 9: Gjennomsnittsverdi

Finn gjennomsnittsverdien til funksjonen f(x)=x⋅e−xf(x) = x \cdot e^{-x} på intervallet [0,2][0, 2].

Løysing:

Gjennomsnittsverdien på [a,b][a, b] er gitt ved:

fˉ=1b−a∫abf(x) dx\bar{f} = \frac{1}{b-a} \int_a^b f(x) \, dx

Vi må først rekne ut ∫02x⋅e−x dx\int_0^2 x \cdot e^{-x} \, dx.

Med delvis integrasjon (u=xu = x, v′=e−xv' = e^{-x}):

∫02x⋅e−x dx=[−xe−x]02+∫02e−x dx\int_0^2 x \cdot e^{-x} \, dx = \Big[-x e^{-x}\Big]_0^2 + \int_0^2 e^{-x} \, dx

=(−2e−2−0)+[−e−x]02= (-2e^{-2} - 0) + \Big[-e^{-x}\Big]_0^2

=−2e−2+(−e−2+1)= -2e^{-2} + (-e^{-2} + 1)

=1−3e−2= 1 - 3e^{-2}

Gjennomsnittsverdien blir:

fˉ=12−0(1−3e−2)=1−3e−22≈0,297\bar{f} = \frac{1}{2-0}(1 - 3e^{-2}) = \frac{1 - 3e^{-2}}{2} \approx 0{,}297

Svar: Gjennomsnittsverdien er 1−3e−22≈0,297\displaystyle \frac{1 - 3e^{-2}}{2} \approx 0{,}297.

Eksamensrelevante oppgåver

På eksamen i R2 kjem delvis integrasjon ofte i kombinasjon med andre emne. Typiske oppgåver:

- Finn areal avgrensa av grafar der integralet krev delvis integrasjon
- Rekn ut volum av omdreiingslegeme
- Finn gjennomsnittsverdiar

📝Oppgave 3.2.9

Løys desse eksamensrelevante oppgåvene.

a

Finn arealet av området avgrensa av y=(x+1)⋅e−xy = (x + 1) \cdot e^{-x}, xx-aksen, x=0x = 0 og x=1x = 1.

b

Finn volumet når området under y=ln⁡(x)y = \ln(x) frå x=1x = 1 til x=ex = e blir rotert om xx-aksen.

c

Vis at ∫0π/2sin⁡2(x) dx=π4\displaystyle \displaystyle\int_0^{\pi/2} \sin^2(x) \, dx = \frac{\pi}{4} ved delvis integrasjon.

Løs oppgaven
📝Oppgave 3.2.10

Blanda oppgåver - vel rett integrasjonsteknikk.

a
∫x2⋅ex3 dx\displaystyle\int x^2 \cdot e^{x^3} \, dx
b
∫x⋅1+x2 dx\displaystyle\int x \cdot \sqrt{1+x^2} \, dx
c
∫x⋅ln⁡(x2) dx\displaystyle\int x \cdot \ln(x^2) \, dx
d
∫ex⋅sin⁡(ex) dx\displaystyle\int e^x \cdot \sin(e^x) \, dx

Oppsummering

Formelen for delvis integrasjon:
∫u⋅v′ dx=u⋅v−∫u′⋅v dx\int u \cdot v' \, dx = u \cdot v - \int u' \cdot v \, dx

Val av uu: vel den faktoren som blir enklare når han vert derivert (ln⁡x\ln x før polynom), og la v′v' vere ein faktor som er lett å integrere (exe^x, sin⁡x\sin x, cos⁡x\cos x).

Spesielle tilfelle:
- Polynom av grad nn krev nn rundar med delvis integrasjon
- Produkt av exe^x og trigonometriske funksjonar gir sirkulær delvis integrasjon
- ∫ln⁡(x) dx=x(ln⁡(x)−1)+C\int \ln(x) \, dx = x(\ln(x) - 1) + C er eit viktig resultat

Hugs:
- Sjekk alltid svaret ved derivasjon
- Ikkje gløym integrasjonskonstanten CC
- Vurder om substitusjon er enklare før du startar med delvis integrasjon

Viktige integral frå delvis integrasjon
∫x⋅eax dx=eaxa2(ax−1)+C∫x⋅sin⁡(ax) dx=sin⁡(ax)−axcos⁡(ax)a2+C∫x⋅cos⁡(ax) dx=cos⁡(ax)+axsin⁡(ax)a2+C∫ln⁡(x) dx=x(ln⁡(x)−1)+C∫x⋅ln⁡(x) dx=x24(2ln⁡(x)−1)+C∫eaxsin⁡(bx) dx=eax(asin⁡(bx)−bcos⁡(bx))a2+b2+C∫eaxcos⁡(bx) dx=eax(acos⁡(bx)+bsin⁡(bx))a2+b2+C\begin{aligned} \int x \cdot e^{ax} \, dx &= \frac{e^{ax}}{a^2}(ax - 1) + C \\[6pt] \int x \cdot \sin(ax) \, dx &= \frac{\sin(ax) - ax\cos(ax)}{a^2} + C \\[6pt] \int x \cdot \cos(ax) \, dx &= \frac{\cos(ax) + ax\sin(ax)}{a^2} + C \\[6pt] \int \ln(x) \, dx &= x(\ln(x) - 1) + C \\[6pt] \int x \cdot \ln(x) \, dx &= \frac{x^2}{4}(2\ln(x) - 1) + C \\[6pt] \int e^{ax} \sin(bx) \, dx &= \frac{e^{ax}(a\sin(bx) - b\cos(bx))}{a^2 + b^2} + C \\[6pt] \int e^{ax} \cos(bx) \, dx &= \frac{e^{ax}(a\cos(bx) + b\sin(bx))}{a^2 + b^2} + C \end{aligned}

Desse resultata er nyttige å hugse og kan brukast direkte i utrekningar.

Generelle formlar for polynom
∫xn⋅ex dx=ex∑k=0n(−1)n−kn!k!xk+CFor n=1:ex(x−1)+CFor n=2:ex(x2−2x+2)+CFor n=3:ex(x3−3x2+6x−6)+C\begin{aligned} \int x^n \cdot e^x \, dx &= e^x \sum_{k=0}^{n} (-1)^{n-k} \frac{n!}{k!} x^k + C \\[1em] \text{For } n = 1: \quad &e^x(x - 1) + C \\ \text{For } n = 2: \quad &e^x(x^2 - 2x + 2) + C \\ \text{For } n = 3: \quad &e^x(x^3 - 3x^2 + 6x - 6) + C \end{aligned}

Legg merke til mønsteret: koeffisientane er n!k!\displaystyle \frac{n!}{k!} med vekslande forteikn.

Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.