3.3
Delbrøkoppspalting

3.3 Delbrøkoppspalting

Integrasjon av rasjonale funksjoner.

60 min
25 oppgaver
DelbrøkerRasjonale funksjonerKoeffisientbestemmelse
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 25 oppgaver
Kapitlets plass i kurset

Hva er delbrøkoppspalting?

Når vi skal integrere rasjonale funksjoner, er det ofte vanskelig å finne en antiderivert direkte. For eksempel er integralet

∫3x+5x2−x−2 dx\int \frac{3x + 5}{x^2 - x - 2} \, dx

ikke umiddelbart enkelt å løse. Men hvis vi kan skrive brøken som en sum av enklere brøker:

3x+5x2−x−2=Ax−2+Bx+1\frac{3x + 5}{x^2 - x - 2} = \frac{A}{x - 2} + \frac{B}{x + 1}

blir integrasjonen mye enklere, fordi vi vet at ∫1x−a dx=ln⁡∣x−a∣+C\displaystyle \int \frac{1}{x - a} \, dx = \ln|x - a| + C.

Delbrøkoppspalting er teknikken for å skrive en rasjonal funksjon som en sum av enklere brøker. Dette er et viktig verktøy i integrasjon, men også nyttig i andre sammenhenger som differensiallikninger og Laplace-transformasjoner.

Rasjonal funksjon
En rasjonal funksjon er en funksjon på formen

f(x)=P(x)Q(x)f(x) = \frac{P(x)}{Q(x)}

der P(x)P(x) og Q(x)Q(x) er polynomer og Q(x)≠0Q(x) \neq 0.

Eksempler:
- x+1x2−4\displaystyle \frac{x + 1}{x^2 - 4}
- 2x2+3x−1x3+x\displaystyle \frac{2x^2 + 3x - 1}{x^3 + x}
- 5(x−1)(x+2)\displaystyle \frac{5}{(x-1)(x+2)}

En rasjonal funksjon er ekte dersom graden til telleren er mindre enn graden til nevneren.

✏️Eksempel 1: Ekte og uekte brøker

Avgjør om følgende rasjonale funksjoner er ekte:

a) x+3x2+1\displaystyle \frac{x + 3}{x^2 + 1}

b) x3+2xx2−1\displaystyle \frac{x^3 + 2x}{x^2 - 1}

a) Telleren har grad 1, nevneren har grad 2. Siden 1<21 < 2, er brøken ekte.

b) Telleren har grad 3, nevneren har grad 2. Siden 3≥23 \geq 2, er brøken uekte.

Før vi kan bruke delbrøkoppspalting på uekte brøker, må vi først utføre polynomdivisjon.

Svar: a) er ekte, b) er uekte.

📝Oppgave 3.3.1

Avgjør om følgende rasjonale funksjoner er ekte eller uekte:

a) 2x−1x3+x2\displaystyle \frac{2x - 1}{x^3 + x^2}

b) x4x2+1\displaystyle \frac{x^4}{x^2 + 1}

c) x2+1x2−4\displaystyle \frac{x^2 + 1}{x^2 - 4}

Enkle lineære faktorer

Det enkleste tilfellet av delbrøkoppspalting er når nevneren kan faktoriseres i ulike lineære faktorer. Da kan vi skrive brøken som en sum av brøker med disse faktorene i nevneren.

📜Delbrøkoppspalting med ulike lineære faktorer
Dersom Q(x)=(x−r1)(x−r2)⋯(x−rn)Q(x) = (x - r_1)(x - r_2) \cdots (x - r_n) der alle rir_i er forskjellige, kan vi skrive

P(x)Q(x)=A1x−r1+A2x−r2+⋯+Anx−rn\frac{P(x)}{Q(x)} = \frac{A_1}{x - r_1} + \frac{A_2}{x - r_2} + \cdots + \frac{A_n}{x - r_n}

der A1,A2,…,AnA_1, A_2, \ldots, A_n er konstanter som må bestemmes.

Forutsetning: Brøken må være ekte, dvs. grad(P)<(P) < grad(Q)(Q).

✏️Eksempel 2: To ulike lineære faktorer

Utfør delbrøkoppspalting på 5x−3(x−1)(x+2)\displaystyle \frac{5x - 3}{(x - 1)(x + 2)}.

Vi setter opp ansatsen:
5x−3(x−1)(x+2)=Ax−1+Bx+2\frac{5x - 3}{(x - 1)(x + 2)} = \frac{A}{x - 1} + \frac{B}{x + 2}

Multipliserer begge sider med (x−1)(x+2)(x - 1)(x + 2):
5x−3=A(x+2)+B(x−1)5x - 3 = A(x + 2) + B(x - 1)

Innsettingsmetoden:

Sett x=1x = 1:
5(1)−3=A(1+2)+B(0)5(1) - 3 = A(1 + 2) + B(0)
2=3A⇒A=232 = 3A \Rightarrow A = \frac{2}{3}

Sett x=−2x = -2:
5(−2)−3=A(0)+B(−2−1)5(-2) - 3 = A(0) + B(-2 - 1)
−13=−3B⇒B=133-13 = -3B \Rightarrow B = \frac{13}{3}

Svar:
5x−3(x−1)(x+2)=2/3x−1+13/3x+2=23(x−1)+133(x+2)\begin{aligned} &\frac{5x - 3}{(x - 1)(x + 2)} = \frac{2/3}{x - 1} + \frac{13/3}{x + 2} \\ = {}&\frac{2}{3(x - 1)} + \frac{13}{3(x + 2)} \end{aligned}

📝Oppgave 3.3.2

Utfør delbrøkoppspalting på 7x+1(x−3)(x+1)\displaystyle \frac{7x + 1}{(x - 3)(x + 1)}.

✏️Eksempel 3: Tre ulike lineære faktorer

Utfør delbrøkoppspalting på x2+2x−1x(x−1)(x+1)\displaystyle \frac{x^2 + 2x - 1}{x(x - 1)(x + 1)}.

Vi setter opp ansatsen:
x2+2x−1x(x−1)(x+1)=Ax+Bx−1+Cx+1\frac{x^2 + 2x - 1}{x(x - 1)(x + 1)} = \frac{A}{x} + \frac{B}{x - 1} + \frac{C}{x + 1}

Multipliserer med x(x−1)(x+1)x(x - 1)(x + 1):
x2+2x−1=A(x−1)(x+1)+Bx(x+1)+Cx(x−1)\begin{aligned} &x^2 + 2x - 1 \\ = {}&A(x - 1)(x + 1) + Bx(x + 1) + Cx(x - 1) \end{aligned}

Innsettingsmetoden:

x=0x = 0: −1=A(−1)(1)=−A⇒A=1-1 = A(-1)(1) = -A \Rightarrow A = 1

x=1x = 1: 1+2−1=B(1)(2)=2B⇒B=11 + 2 - 1 = B(1)(2) = 2B \Rightarrow B = 1

x=−1x = -1: 1−2−1=C(−1)(−2)=2C⇒C=−11 - 2 - 1 = C(-1)(-2) = 2C \Rightarrow C = -1

Svar:
x2+2x−1x(x−1)(x+1)=1x+1x−1−1x+1\frac{x^2 + 2x - 1}{x(x - 1)(x + 1)} = \frac{1}{x} + \frac{1}{x - 1} - \frac{1}{x + 1}

📝Oppgave 3.3.3

Utfør delbrøkoppspalting på 2x2−x+4x(x−2)(x+2)\displaystyle \frac{2x^2 - x + 4}{x(x - 2)(x + 2)}.

Gjentatte lineære faktorer

Når nevneren har en faktor som gjentas flere ganger, må vi inkludere en delbrøk for hver potens av denne faktoren.

📜Delbrøkoppspalting med gjentatte lineære faktorer
Dersom nevneren inneholder faktoren (x−r)k(x - r)^k, må vi inkludere følgende ledd i delbrøkoppspaltingen:

A1x−r+A2(x−r)2+A3(x−r)3+⋯+Ak(x−r)k\frac{A_1}{x - r} + \frac{A_2}{(x - r)^2} + \frac{A_3}{(x - r)^3} + \cdots + \frac{A_k}{(x - r)^k}

Eksempel: For P(x)(x−1)2(x+3)\displaystyle \frac{P(x)}{(x - 1)^2(x + 3)} bruker vi ansatsen:

Ax−1+B(x−1)2+Cx+3\frac{A}{x - 1} + \frac{B}{(x - 1)^2} + \frac{C}{x + 3}

✏️Eksempel 4: Gjentatt lineær faktor

Utfør delbrøkoppspalting på 3x+7(x+1)2\displaystyle \frac{3x + 7}{(x + 1)^2}.

Vi setter opp ansatsen:
3x+7(x+1)2=Ax+1+B(x+1)2\frac{3x + 7}{(x + 1)^2} = \frac{A}{x + 1} + \frac{B}{(x + 1)^2}

Multipliserer med (x+1)2(x + 1)^2:
3x+7=A(x+1)+B3x + 7 = A(x + 1) + B

Metode 1: Innsetting

x=−1x = -1: 3(−1)+7=B⇒B=43(-1) + 7 = B \Rightarrow B = 4

Metode 2: Koeffisientsammenlikning

3x+7=Ax+A+B3x + 7 = Ax + A + B

Sammenligner koeffisienter:
- xx-ledd: 3=A3 = A
- Konstantledd: 7=A+B=3+B⇒B=47 = A + B = 3 + B \Rightarrow B = 4

Svar:
3x+7(x+1)2=3x+1+4(x+1)2\frac{3x + 7}{(x + 1)^2} = \frac{3}{x + 1} + \frac{4}{(x + 1)^2}

📝Oppgave 3.3.4

Utfør delbrøkoppspalting på 2x−5(x−2)2\displaystyle \frac{2x - 5}{(x - 2)^2}.

✏️Eksempel 5: Kombinasjon av enkel og gjentatt faktor

Utfør delbrøkoppspalting på x2+3x+2(x−1)(x+2)2\displaystyle \frac{x^2 + 3x + 2}{(x - 1)(x + 2)^2}.

Vi setter opp ansatsen:
x2+3x+2(x−1)(x+2)2=Ax−1+Bx+2+C(x+2)2\frac{x^2 + 3x + 2}{(x - 1)(x + 2)^2} = \frac{A}{x - 1} + \frac{B}{x + 2} + \frac{C}{(x + 2)^2}

Multipliserer med (x−1)(x+2)2(x - 1)(x + 2)^2:
x2+3x+2=A(x+2)2+B(x−1)(x+2)+C(x−1)\begin{aligned} &x^2 + 3x + 2 \\ = {}&A(x + 2)^2 + B(x - 1)(x + 2) + C(x - 1) \end{aligned}

Innsettingsmetoden:

x=1x = 1: 1+3+2=A(3)2⇒6=9A⇒A=23\displaystyle 1 + 3 + 2 = A(3)^2 \Rightarrow 6 = 9A \Rightarrow A = \frac{2}{3}

x=−2x = -2: 4−6+2=C(−3)⇒0=−3C⇒C=04 - 6 + 2 = C(-3) \Rightarrow 0 = -3C \Rightarrow C = 0

Koeffisientsammenlikning for å finne BB:

Utvider høyre side og sammenligner x2x^2-koeffisienter:
x2:1=A+Bx^2: \quad 1 = A + B
1=23+B⇒B=131 = \frac{2}{3} + B \Rightarrow B = \frac{1}{3}

Svar:
x2+3x+2(x−1)(x+2)2=23(x−1)+13(x+2)\frac{x^2 + 3x + 2}{(x - 1)(x + 2)^2} = \frac{2}{3(x - 1)} + \frac{1}{3(x + 2)}

(Legg merke til at leddet C(x+2)2\displaystyle \frac{C}{(x+2)^2} forsvinner siden C=0C = 0.)

📝Oppgave 3.3.5

Utfør delbrøkoppspalting på 5x2−3x+2x(x−1)2\displaystyle \frac{5x^2 - 3x + 2}{x(x - 1)^2}.

✏️Eksempel 5b: Faktor opphøyd i tredje

Utfør delbrøkoppspalting på x2+1(x−1)3\displaystyle \frac{x^2 + 1}{(x - 1)^3}.

Vi setter opp ansatsen med tre ledd:
x2+1(x−1)3=Ax−1+B(x−1)2+C(x−1)3\frac{x^2 + 1}{(x - 1)^3} = \frac{A}{x - 1} + \frac{B}{(x - 1)^2} + \frac{C}{(x - 1)^3}

Multipliserer med (x−1)3(x - 1)^3:
x2+1=A(x−1)2+B(x−1)+Cx^2 + 1 = A(x - 1)^2 + B(x - 1) + C

Innsettingsmetoden:

x=1x = 1: 1+1=C⇒C=21 + 1 = C \Rightarrow C = 2

Koeffisientsammenlikning:

Utvider: x2+1=A(x2−2x+1)+B(x−1)+Cx^2 + 1 = A(x^2 - 2x + 1) + B(x - 1) + C
=Ax2−2Ax+A+Bx−B+C= Ax^2 - 2Ax + A + Bx - B + C
=Ax2+(−2A+B)x+(A−B+C)= Ax^2 + (-2A + B)x + (A - B + C)

Sammenligner:
- x2x^2: A=1A = 1
- xx: −2A+B=0⇒B=2-2A + B = 0 \Rightarrow B = 2
- Konstantledd: A−B+C=1−2+2=1A - B + C = 1 - 2 + 2 = 1 \checkmark

Svar:
x2+1(x−1)3=1x−1+2(x−1)2+2(x−1)3\frac{x^2 + 1}{(x - 1)^3} = \frac{1}{x - 1} + \frac{2}{(x - 1)^2} + \frac{2}{(x - 1)^3}

📝Oppgave 3.3.5b

Utfør delbrøkoppspalting på 3x2−2x+5(x+1)3\displaystyle \frac{3x^2 - 2x + 5}{(x + 1)^3}.

Koeffisientsammenlikning

Koeffisientsammenlikning er en alternativ metode til innsetting. Den er spesielt nyttig når innsettingsmetoden ikke gir alle koeffisientene direkte.

Koeffisientsammenlikning
Koeffisientsammenlikning går ut på å sette koeffisientene foran like potenser av xx på venstre og høyre side lik hverandre.

Hvis a2x2+a1x+a0=b2x2+b1x+b0a_2x^2 + a_1x + a_0 = b_2x^2 + b_1x + b_0 for alle xx, da må:
- a2=b2a_2 = b_2 (koeffisientene foran x2x^2)
- a1=b1a_1 = b_1 (koeffisientene foran xx)
- a0=b0a_0 = b_0 (konstantleddene)

✏️Eksempel 6: Ren koeffisientsammenlikning

Utfør delbrøkoppspalting på 4x−1(x−1)(x−2)\displaystyle \frac{4x - 1}{(x - 1)(x - 2)} ved koeffisientsammenlikning.

Vi setter opp ansatsen:
4x−1(x−1)(x−2)=Ax−1+Bx−2\frac{4x - 1}{(x - 1)(x - 2)} = \frac{A}{x - 1} + \frac{B}{x - 2}

Multipliserer med (x−1)(x−2)(x - 1)(x - 2):
4x−1=A(x−2)+B(x−1)4x - 1 = A(x - 2) + B(x - 1)
4x−1=Ax−2A+Bx−B4x - 1 = Ax - 2A + Bx - B
4x−1=(A+B)x+(−2A−B)4x - 1 = (A + B)x + (-2A - B)

Koeffisientsammenlikning:

xx-ledd: A+B=4A + B = 4

Konstantledd: −2A−B=−1-2A - B = -1

Løser likningssystemet:

Fra første likning: B=4−AB = 4 - A

Setter inn i andre: −2A−(4−A)=−1-2A - (4 - A) = -1
−2A−4+A=−1-2A - 4 + A = -1
−A=3⇒A=−3-A = 3 \Rightarrow A = -3
B=4−(−3)=7B = 4 - (-3) = 7

Svar:
4x−1(x−1)(x−2)=−3x−1+7x−2\frac{4x - 1}{(x - 1)(x - 2)} = \frac{-3}{x - 1} + \frac{7}{x - 2}

📝Oppgave 3.3.6

Utfør delbrøkoppspalting på 6x+5(x+1)(x+3)\displaystyle \frac{6x + 5}{(x + 1)(x + 3)} ved koeffisientsammenlikning.

Irredusible kvadratiske faktorer

Noen ganger inneholder nevneren andregradsuttrykk som ikke kan faktoriseres over de reelle tallene. Slike faktorer kalles irredusible kvadratiske faktorer.

Et andregradsuttrykk ax2+bx+cax^2 + bx + c er irredusibelt hvis diskriminanten b2−4ac<0b^2 - 4ac < 0.

📜Delbrøkoppspalting med irredusible kvadratiske faktorer
Dersom nevneren inneholder en irredusibel kvadratisk faktor (ax2+bx+c)(ax^2 + bx + c), må vi inkludere et ledd på formen:

Ax+Bax2+bx+c\frac{Ax + B}{ax^2 + bx + c}

Merk: Telleren har nå grad 1 (ikke bare en konstant).

Eksempel: For P(x)(x−1)(x2+1)\displaystyle \frac{P(x)}{(x - 1)(x^2 + 1)} bruker vi ansatsen:

Ax−1+Bx+Cx2+1\frac{A}{x - 1} + \frac{Bx + C}{x^2 + 1}

✏️Eksempel 6b: Irredusibel kvadratisk faktor

Utfør delbrøkoppspalting på 2x2+x+3(x−1)(x2+1)\displaystyle \frac{2x^2 + x + 3}{(x - 1)(x^2 + 1)}.

Vi sjekker at x2+1x^2 + 1 er irredusibel: diskriminanten er 0−4=−4<00 - 4 = -4 < 0 \checkmark

Ansatsen blir:
2x2+x+3(x−1)(x2+1)=Ax−1+Bx+Cx2+1\frac{2x^2 + x + 3}{(x - 1)(x^2 + 1)} = \frac{A}{x - 1} + \frac{Bx + C}{x^2 + 1}

Multipliserer med (x−1)(x2+1)(x - 1)(x^2 + 1):
2x2+x+3=A(x2+1)+(Bx+C)(x−1)2x^2 + x + 3 = A(x^2 + 1) + (Bx + C)(x - 1)

Innsetting: x=1x = 1:
2+1+3=A(2)⇒6=2A⇒A=32 + 1 + 3 = A(2) \Rightarrow 6 = 2A \Rightarrow A = 3

Koeffisientsammenlikning:
Utvider høyre side:
A(x2+1)+(Bx+C)(x−1)=Ax2+A+Bx2−Bx+Cx−C\begin{aligned} &A(x^2 + 1) + (Bx + C)(x - 1) \\ = {}&Ax^2 + A + Bx^2 - Bx + Cx - C \end{aligned}
=(A+B)x2+(−B+C)x+(A−C)= (A + B)x^2 + (-B + C)x + (A - C)

Sammenligner med 2x2+x+32x^2 + x + 3:
- x2x^2: A+B=2⇒3+B=2⇒B=−1A + B = 2 \Rightarrow 3 + B = 2 \Rightarrow B = -1
- xx: −B+C=1⇒1+C=1⇒C=0-B + C = 1 \Rightarrow 1 + C = 1 \Rightarrow C = 0
- Konstantledd: A−C=3−0=3A - C = 3 - 0 = 3 \checkmark

Svar:
2x2+x+3(x−1)(x2+1)=3x−1+−xx2+1=3x−1−xx2+1\begin{aligned} &\frac{2x^2 + x + 3}{(x - 1)(x^2 + 1)} \\ = {}&\frac{3}{x - 1} + \frac{-x}{x^2 + 1} \\ = {}&\frac{3}{x - 1} - \frac{x}{x^2 + 1} \end{aligned}

📝Oppgave 3.3.6b

Utfør delbrøkoppspalting på x2+2x+5(x+1)(x2+4)\displaystyle \frac{x^2 + 2x + 5}{(x + 1)(x^2 + 4)}.

Integrasjon av delbrøker

Hovedårsaken til at delbrøkoppspalting er så nyttig, er at det forenkler integrasjon. De enklere brøkene har kjente integraler.

📜Integrasjon av delbrøker
Enkle lineære faktorer:
∫Ax−r dx=Aln⁡∣x−r∣+C\int \frac{A}{x - r} \, dx = A \ln|x - r| + C

Gjentatte lineære faktorer (n>1n > 1):
∫A(x−r)n dx=A−(n−1)(x−r)n−1+C=−A(n−1)(x−r)n−1+C\begin{aligned} &\int \frac{A}{(x - r)^n} \, dx \\ = {}&\frac{A}{-(n-1)(x - r)^{n-1}} + C \\ = {}&\frac{-A}{(n-1)(x - r)^{n-1}} + C \end{aligned}

Spesialtilfelle (n=2n = 2):
∫A(x−r)2 dx=−Ax−r+C\int \frac{A}{(x - r)^2} \, dx = \frac{-A}{x - r} + C

Irredusible kvadratiske faktorer (fordypning, utover R2):
∫1x2+a2 dx=1atan⁡−1(xa)+C\int \frac{1}{x^2 + a^2} \, dx = \frac{1}{a} \tan^{-1}\left(\frac{x}{a}\right) + C

∫xx2+a2 dx=12ln⁡(x2+a2)+C\int \frac{x}{x^2 + a^2} \, dx = \frac{1}{2} \ln(x^2 + a^2) + C

✏️Eksempel 7: Integrasjon etter delbrøkoppspalting

Beregn ∫5x−3(x−1)(x+2) dx\displaystyle \int \frac{5x - 3}{(x - 1)(x + 2)} \, dx.

Fra eksempel 2 fant vi:
5x−3(x−1)(x+2)=2/3x−1+13/3x+2\frac{5x - 3}{(x - 1)(x + 2)} = \frac{2/3}{x - 1} + \frac{13/3}{x + 2}

Nå kan vi integrere:
∫5x−3(x−1)(x+2) dx=∫2/3x−1 dx+∫13/3x+2 dx\int \frac{5x - 3}{(x - 1)(x + 2)} \, dx = \int \frac{2/3}{x - 1} \, dx + \int \frac{13/3}{x + 2} \, dx

=23ln⁡∣x−1∣+133ln⁡∣x+2∣+C= \frac{2}{3} \ln|x - 1| + \frac{13}{3} \ln|x + 2| + C

Svar: ∫5x−3(x−1)(x+2) dx=23ln⁡∣x−1∣+133ln⁡∣x+2∣+C\displaystyle \int \frac{5x - 3}{(x - 1)(x + 2)} \, dx = \frac{2}{3} \ln|x - 1| + \frac{13}{3} \ln|x + 2| + C

📝Oppgave 3.3.7

Beregn ∫7x+1(x−3)(x+1) dx\displaystyle \int \frac{7x + 1}{(x - 3)(x + 1)} \, dx.

✏️Eksempel 8: Integrasjon med gjentatt faktor

Beregn ∫3x+7(x+1)2 dx\displaystyle \int \frac{3x + 7}{(x + 1)^2} \, dx.

Fra eksempel 4:
3x+7(x+1)2=3x+1+4(x+1)2\frac{3x + 7}{(x + 1)^2} = \frac{3}{x + 1} + \frac{4}{(x + 1)^2}

Integrerer:
∫3x+1 dx=3ln⁡∣x+1∣+C1\int \frac{3}{x + 1} \, dx = 3 \ln|x + 1| + C_1

∫4(x+1)2 dx=−4x+1+C2\int \frac{4}{(x + 1)^2} \, dx = \frac{-4}{x + 1} + C_2

Svar:
∫3x+7(x+1)2 dx=3ln⁡∣x+1∣−4x+1+C\int \frac{3x + 7}{(x + 1)^2} \, dx = 3 \ln|x + 1| - \frac{4}{x + 1} + C

📝Oppgave 3.3.8

Beregn ∫2x−5(x−2)2 dx\displaystyle \int \frac{2x - 5}{(x - 2)^2} \, dx.

✏️Eksempel 8b: Integrasjon med irredusibel faktor

Beregn ∫2x2+x+3(x−1)(x2+1) dx\displaystyle \int \frac{2x^2 + x + 3}{(x - 1)(x^2 + 1)} \, dx.

Fra eksempel 6b fant vi:
2x2+x+3(x−1)(x2+1)=3x−1−xx2+1\frac{2x^2 + x + 3}{(x - 1)(x^2 + 1)} = \frac{3}{x - 1} - \frac{x}{x^2 + 1}

Nå integrerer vi hver del:

∫3x−1 dx=3ln⁡∣x−1∣\int \frac{3}{x - 1} \, dx = 3 \ln|x - 1|

∫xx2+1 dx=12ln⁡(x2+1)\int \frac{x}{x^2 + 1} \, dx = \frac{1}{2} \ln(x^2 + 1)

(Bruker substitusjon u=x2+1u = x^2 + 1, du=2x dxdu = 2x \, dx)

Svar:
∫2x2+x+3(x−1)(x2+1) dx=3ln⁡∣x−1∣−12ln⁡(x2+1)+C\begin{aligned} &\int \frac{2x^2 + x + 3}{(x - 1)(x^2 + 1)} \, dx \\ = {}&3 \ln|x - 1| - \frac{1}{2} \ln(x^2 + 1) + C \end{aligned}

✏️Eksempel 8c: Kvadratisk faktor i nevneren (fordypning)
Fordypning (utover R2): Beregn ∫1(x+1)(x2+4) dx\displaystyle \int \frac{1}{(x + 1)(x^2 + 4)} \, dx. Bruk at ∫1x2+a2 dx=1atan⁡−1(xa)+C\displaystyle \int \frac{1}{x^2 + a^2}\,dx = \frac{1}{a}\tan^{-1}\left(\frac{x}{a}\right) + C.
Delbrøkoppspalting:
1(x+1)(x2+4)=Ax+1+Bx+Cx2+4\frac{1}{(x + 1)(x^2 + 4)} = \frac{A}{x + 1} + \frac{Bx + C}{x^2 + 4}

Multipliserer med (x+1)(x2+4)(x + 1)(x^2 + 4):
1=A(x2+4)+(Bx+C)(x+1)1 = A(x^2 + 4) + (Bx + C)(x + 1)

x=−1x = -1: 1=A(5)⇒A=15\displaystyle 1 = A(5) \Rightarrow A = \frac{1}{5}

Koeffisientsammenlikning:
- x2x^2: A+B=0⇒B=−15\displaystyle A + B = 0 \Rightarrow B = -\frac{1}{5}
- Konstantledd: 4A+C=1⇒C=1−45=15\displaystyle 4A + C = 1 \Rightarrow C = 1 - \frac{4}{5} = \frac{1}{5}

Så:
1(x+1)(x2+4)=15(x+1)+−x/5+1/5x2+4\frac{1}{(x + 1)(x^2 + 4)} = \frac{1}{5(x + 1)} + \frac{-x/5 + 1/5}{x^2 + 4}

Integrasjon:
∫15(x+1) dx=15ln⁡∣x+1∣\int \frac{1}{5(x + 1)} \, dx = \frac{1}{5} \ln|x + 1|

∫−x/5x2+4 dx=−110ln⁡(x2+4)\int \frac{-x/5}{x^2 + 4} \, dx = -\frac{1}{10} \ln(x^2 + 4)

∫1/5x2+4 dx=15⋅12tan⁡−1(x2)=110tan⁡−1(x2)\int \frac{1/5}{x^2 + 4} \, dx = \frac{1}{5} \cdot \frac{1}{2} \tan^{-1}\left(\frac{x}{2}\right) = \frac{1}{10} \tan^{-1}\left(\frac{x}{2}\right)

Svar:
∫1(x+1)(x2+4) dx=15ln⁡∣x+1∣−110ln⁡(x2+4)+110tan⁡−1(x2)+C\begin{aligned} &\int \frac{1}{(x + 1)(x^2 + 4)} \, dx \\ = {}&\frac{1}{5} \ln|x + 1| - \frac{1}{10} \ln(x^2 + 4) + \frac{1}{10} \tan^{-1}\left(\frac{x}{2}\right) + C \end{aligned}

📝Oppgave 3.3.8b
Fordypning (utover R2): Beregn ∫x+5(x−2)(x2+1) dx\displaystyle \int \frac{x + 5}{(x - 2)(x^2 + 1)} \, dx.

Kombinasjon med polynomdivisjon

Når den rasjonale funksjonen er uekte (tellerens grad ≥\geq nevnerens grad), må vi først utføre polynomdivisjon for å skrive funksjonen som et polynom pluss en ekte brøk.

📜Polynomdivisjon før delbrøkoppspalting
For en uekte brøk P(x)Q(x)\displaystyle \frac{P(x)}{Q(x)} der grad(P)≥(P) \geq grad(Q)(Q), utfører vi polynomdivisjon:

P(x)Q(x)=D(x)+R(x)Q(x)\frac{P(x)}{Q(x)} = D(x) + \frac{R(x)}{Q(x)}

der D(x)D(x) er kvotienten og R(x)R(x) er resten med grad(R)<(R) < grad(Q)(Q).

Deretter utfører vi delbrøkoppspalting på den ekte brøken R(x)Q(x)\displaystyle \frac{R(x)}{Q(x)}.

✏️Eksempel 9: Polynomdivisjon og delbrøkoppspalting

Beregn ∫x2+2(x−1)(x+1) dx\displaystyle \int \frac{x^2 + 2}{(x - 1)(x + 1)} \, dx.

Sjekk om brøken er ekte

Telleren har grad 2, nevneren (x−1)(x+1)=x2−1(x-1)(x+1) = x^2 - 1 har også grad 2.
Brøken er uekte, så vi må utføre polynomdivisjon.

Polynomdivisjon

x2+2x2−1=1+3x2−1\frac{x^2 + 2}{x^2 - 1} = 1 + \frac{3}{x^2 - 1}

(Sjekk: 1⋅(x2−1)+3=x2−1+3=x2+21 \cdot (x^2 - 1) + 3 = x^2 - 1 + 3 = x^2 + 2 \checkmark)

Delbrøkoppspalting

3x2−1=3(x−1)(x+1)=Ax−1+Bx+1\frac{3}{x^2 - 1} = \frac{3}{(x-1)(x+1)} = \frac{A}{x - 1} + \frac{B}{x + 1}

3=A(x+1)+B(x−1)3 = A(x + 1) + B(x - 1)

x=1x = 1: 3=2A⇒A=32\displaystyle 3 = 2A \Rightarrow A = \frac{3}{2}

x=−1x = -1: 3=−2B⇒B=−32\displaystyle 3 = -2B \Rightarrow B = -\frac{3}{2}

Integrasjon

∫x2+2x2−1 dx=∫1 dx+∫3/2x−1 dx+∫−3/2x+1 dx\int \frac{x^2 + 2}{x^2 - 1} \, dx = \int 1 \, dx + \int \frac{3/2}{x - 1} \, dx + \int \frac{-3/2}{x + 1} \, dx

=x+32ln⁡∣x−1∣−32ln⁡∣x+1∣+C= x + \frac{3}{2} \ln|x - 1| - \frac{3}{2} \ln|x + 1| + C

=x+32ln⁡∣x−1x+1∣+C= x + \frac{3}{2} \ln\left|\frac{x - 1}{x + 1}\right| + C

Svar: ∫x2+2(x−1)(x+1) dx=x+32ln⁡∣x−1x+1∣+C\displaystyle \int \frac{x^2 + 2}{(x - 1)(x + 1)} \, dx = x + \frac{3}{2} \ln\left|\frac{x - 1}{x + 1}\right| + C

📝Oppgave 3.3.9

Beregn ∫x2−x+3(x−2)(x+1) dx\displaystyle \int \frac{x^2 - x + 3}{(x - 2)(x + 1)} \, dx.

Bestemte integraler

Delbrøkoppspalting er like nyttig for bestemte integraler. Etter å ha funnet den antideriverte, setter vi bare inn grensene.

✏️Eksempel 9b: Bestemt integral

Beregn ∫241x2−1 dx\displaystyle \int_2^4 \frac{1}{x^2 - 1} \, dx.

Delbrøkoppspalting:
1x2−1=1(x−1)(x+1)=Ax−1+Bx+1\frac{1}{x^2 - 1} = \frac{1}{(x-1)(x+1)} = \frac{A}{x-1} + \frac{B}{x+1}

1=A(x+1)+B(x−1)1 = A(x+1) + B(x-1)

x=1x = 1: 1=2A⇒A=12\displaystyle 1 = 2A \Rightarrow A = \frac{1}{2}

x=−1x = -1: 1=−2B⇒B=−12\displaystyle 1 = -2B \Rightarrow B = -\frac{1}{2}

Antiderivert:
∫1x2−1 dx=12ln⁡∣x−1∣−12ln⁡∣x+1∣=12ln⁡∣x−1x+1∣\begin{aligned} \int \frac{1}{x^2 - 1} \, dx &= \frac{1}{2} \ln|x-1| - \frac{1}{2} \ln|x+1| \\ &= \frac{1}{2} \ln\left|\frac{x-1}{x+1}\right| \end{aligned}

Bestemt integral:
∫241x2−1 dx=[12ln⁡∣x−1x+1∣]24\int_2^4 \frac{1}{x^2 - 1} \, dx = \left[\frac{1}{2} \ln\left|\frac{x-1}{x+1}\right|\right]_2^4

=12ln⁡∣35∣−12ln⁡∣13∣= \frac{1}{2} \ln\left|\frac{3}{5}\right| - \frac{1}{2} \ln\left|\frac{1}{3}\right|

=12(ln⁡35−ln⁡13)=12ln⁡(35⋅3)=12ln⁡95= \frac{1}{2} \left(\ln\frac{3}{5} - \ln\frac{1}{3}\right) = \frac{1}{2} \ln\left(\frac{3}{5} \cdot 3\right) = \frac{1}{2} \ln\frac{9}{5}

Svar: ∫241x2−1 dx=12ln⁡95≈0,294\displaystyle \int_2^4 \frac{1}{x^2 - 1} \, dx = \frac{1}{2} \ln\frac{9}{5} \approx 0{,}294

📝Oppgave 3.3.9b

Beregn ∫35x+1(x−1)(x−2) dx\displaystyle \int_3^5 \frac{x + 1}{(x - 1)(x - 2)} \, dx.

Tildekkingsmetoden

For enkle lineære faktorer finnes en rask snarvei kalt tildekkingsmetoden. Den lar oss finne koeffisientene uten å skrive opp hele likningen.

📜Tildekkingsmetoden
For P(x)(x−r1)(x−r2)⋯(x−rn)\displaystyle \frac{P(x)}{(x - r_1)(x - r_2) \cdots (x - r_n)} med ulike lineære faktorer:

Koeffisienten AiA_i foran 1x−ri\displaystyle \frac{1}{x - r_i} finnes ved å:

1. Dekke til faktoren (x−ri)(x - r_i) i nevneren
2. Sette inn x=rix = r_i i det som er igjen

Ai=P(ri)∏j≠i(ri−rj)A_i = \frac{P(r_i)}{\prod_{j \neq i}(r_i - r_j)}

Fordel: Raskere enn å sette opp hele likningen.

✏️Eksempel 10: Tildekkingsmetoden

Bruk tildekkingsmetoden til å spalte 2x+5(x−1)(x+3)\displaystyle \frac{2x + 5}{(x - 1)(x + 3)}.

Vi skal finne AA og BB slik at:
2x+5(x−1)(x+3)=Ax−1+Bx+3\frac{2x + 5}{(x - 1)(x + 3)} = \frac{A}{x - 1} + \frac{B}{x + 3}

Finn A: Dekk til (x−1)(x - 1) og sett x=1x = 1:
A=2(1)+5(1)+3=74A = \frac{2(1) + 5}{(1) + 3} = \frac{7}{4}

Finn B: Dekk til (x+3)(x + 3) og sett x=−3x = -3:
B=2(−3)+5(−3)−1=−1−4=14B = \frac{2(-3) + 5}{(-3) - 1} = \frac{-1}{-4} = \frac{1}{4}

Svar:
2x+5(x−1)(x+3)=74(x−1)+14(x+3)\frac{2x + 5}{(x - 1)(x + 3)} = \frac{7}{4(x - 1)} + \frac{1}{4(x + 3)}

📝Oppgave 3.3.10b

Bruk tildekkingsmetoden til å spalte 3x−2(x+1)(x−4)\displaystyle \frac{3x - 2}{(x + 1)(x - 4)}.

Oppsummering: Fremgangsmåte for delbrøkoppspalting

Sjekk om brøken er ekte. Hvis ikke, utfør polynomdivisjon først.

Faktoriser nevneren fullstendig.

Sett opp ansatsen:
- For hver ulik lineær faktor (x−r)(x - r): inkluder Ax−r\displaystyle \frac{A}{x - r}
- For hver gjentatt faktor (x−r)k(x - r)^k: inkluder A1x−r+A2(x−r)2+⋯+Ak(x−r)k\displaystyle \frac{A_1}{x - r} + \frac{A_2}{(x - r)^2} + \cdots + \frac{A_k}{(x - r)^k}
- For hver irredusibel kvadratisk faktor (ax2+bx+c)(ax^2 + bx + c): inkluder Ax+Bax2+bx+c\displaystyle \frac{Ax + B}{ax^2 + bx + c}

Finn koeffisientene ved:
- Innsettingsmetoden (sett inn verdier som nuller ut faktorer)
- Koeffisientsammenlikning (sammenlign koeffisienter foran like potenser)
- Tildekkingsmetoden (rask metode for enkle lineære faktorer)

Ved integrasjon:
- ∫Ax−r dx=Aln⁡∣x−r∣+C\displaystyle \int \frac{A}{x-r} \, dx = A \ln|x-r| + C
- ∫A(x−r)n dx=−A(n−1)(x−r)n−1+C\displaystyle \int \frac{A}{(x-r)^n} \, dx = \frac{-A}{(n-1)(x-r)^{n-1}} + C for n>1n > 1
- ∫xx2+a2 dx=12ln⁡(x2+a2)+C\displaystyle \int \frac{x}{x^2+a^2} \, dx = \frac{1}{2}\ln(x^2+a^2) + C
- ∫1x2+a2 dx=1atan⁡−1(xa)+C\displaystyle \int \frac{1}{x^2+a^2} \, dx = \frac{1}{a}\tan^{-1}\left(\frac{x}{a}\right) + C (fordypning, utover R2)

📝Oppgave 3.3.10

Utfør delbrøkoppspalting og beregn ∫x2+5x+6x(x+1)(x+2) dx\displaystyle \int \frac{x^2 + 5x + 6}{x(x + 1)(x + 2)} \, dx.

📝Oppgave 3.3.11

Beregn ∫1x3−x dx\displaystyle \int \frac{1}{x^3 - x} \, dx.

📝Oppgave 3.3.12

Beregn ∫x3(x−1)(x+2) dx\displaystyle \int \frac{x^3}{(x - 1)(x + 2)} \, dx.

📝Oppgave 3.3.13

Beregn ∫01x(x+1)2(x+2) dx\displaystyle \int_0^1 \frac{x}{(x + 1)^2(x + 2)} \, dx.

📝Oppgave 3.3.14

Beregn ∫x2+1x(x2+4) dx\displaystyle \int \frac{x^2 + 1}{x(x^2 + 4)} \, dx.

📝Oppgave 3.3.15

Vis at ∫231x2−1 dx=12ln⁡32\displaystyle \int_2^3 \frac{1}{x^2 - 1} \, dx = \frac{1}{2}\ln\frac{3}{2}.

Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.