3.1
Variabelskifte (substitusjon)

3.1 Variabelskifte (substitusjon)

Integrasjon ved å skifte variabel.

55 min
31 oppgaver
SubstitusjonVariabelskifteKjerneregel baklengs
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 31 oppgaver
Kapitlets plass i kurset

Variabelskifte - den reverserte kjerneregelen

Når vi deriverer samansette funksjonar, bruker vi kjerneregelen:
ddx[F(g(x))]=F′(g(x))⋅g′(x)\frac{d}{dx}[F(g(x))] = F'(g(x)) \cdot g'(x)

Variabelskifte (òg kalla substitusjon) er den omvende prosessen. Vi bruker det når integranden inneheld ein funksjon og den deriverte hans.

Idéen: Viss vi ser ∫f(g(x))⋅g′(x) dx\int f(g(x)) \cdot g'(x) \, dx, kan vi setje u=g(x)u = g(x) og forenkle integralet.

Dette er ein av dei viktigaste integrasjonsteknikkane, og du vil bruke han igjen og igjen i R2.

Substitusjon (variabelskifte)
Lat u=g(x)u = g(x) vere ein deriverbar funksjon. Då er du=g′(x) dxdu = g'(x) \, dx.

Substitusjonsregelen:
∫f(g(x))⋅g′(x) dx=∫f(u) du\int f(g(x)) \cdot g'(x) \, dx = \int f(u) \, du

Etter integrering set vi tilbake u=g(x)u = g(x).

Merk: Notasjonen du=g′(x) dxdu = g'(x) \, dx tyder at vi kan "byte ut" g′(x) dxg'(x) \, dx med dudu.

✏️Eksempel 1: Grunnleggjande substitusjon

Finn ∫2x⋅ex2 dx\int 2x \cdot e^{x^2} \, dx.

Vi ser at 2x2x er den deriverte av x2x^2.

Set u=x2u = x^2, då er dudx=2x\displaystyle \frac{du}{dx} = 2x, altså du=2x dxdu = 2x \, dx.

Substitusjonen gir:
∫2x⋅ex2 dx=∫eu du=eu+C\int 2x \cdot e^{x^2} \, dx = \int e^u \, du = e^u + C

Set tilbake u=x2u = x^2:
∫2x⋅ex2 dx=ex2+C\int 2x \cdot e^{x^2} \, dx = e^{x^2} + C

Kontroll: Vi deriverer svaret: ddx[ex2]=ex2⋅2x=2x⋅ex2\displaystyle \frac{d}{dx}[e^{x^2}] = e^{x^2} \cdot 2x = 2x \cdot e^{x^2} \checkmark

Svar: ∫2x⋅ex2 dx=ex2+C\int 2x \cdot e^{x^2} \, dx = e^{x^2} + C

📝Oppgave 3.1

Finn ∫3x2⋅ex3 dx\int 3x^2 \cdot e^{x^3} \, dx ved substitusjon.

Korleis velje substitusjon?

Tommelfingerregel: Leit etter ein funksjon g(x)g(x) slik at den deriverte g′(x)g'(x) (eller eit konstant multiplum av han) òg finst i integranden.

Typiske kandidatar for uu:
- Uttrykket inni ein parentes: (3x+2)5(3x + 2)^5 →\rightarrow u=3x+2u = 3x + 2
- Eksponenten: e2xe^{2x} →\rightarrow u=2xu = 2x
- Uttrykket under rotteiknet: x2+1\sqrt{x^2 + 1} →\rightarrow u=x2+1u = x^2 + 1
- Argumentet til trigonometriske funksjonar: sin⁡(3x)\sin(3x) →\rightarrow u=3xu = 3x
- Nemnaren i ein brøk (viss teljaren liknar på den deriverte)

📜Substitusjon med lineære uttrykk
For lineære uttrykk u=ax+bu = ax + b får vi alltid du=a dxdu = a \, dx, altså dx=1adu\displaystyle dx = \frac{1}{a} du.

Viktige formlar:
∫f(ax+b) dx=1aF(ax+b)+C\int f(ax + b) \, dx = \frac{1}{a} F(ax + b) + C

der FF er ein antiderivert til ff.

Eksempel:
- ∫e3x dx=13e3x+C\displaystyle \int e^{3x} \, dx = \frac{1}{3} e^{3x} + C
- ∫cos⁡(2x) dx=12sin⁡(2x)+C\displaystyle \int \cos(2x) \, dx = \frac{1}{2} \sin(2x) + C
- ∫(5x+1)4 dx=15⋅(5x+1)55+C=(5x+1)525+C\displaystyle \int (5x + 1)^4 \, dx = \frac{1}{5} \cdot \frac{(5x + 1)^5}{5} + C = \frac{(5x + 1)^5}{25} + C

✏️Eksempel 2: Lineær substitusjon

Finn ∫(2x−5)7 dx\int (2x - 5)^7 \, dx.

Set u=2x−5u = 2x - 5, då er du=2 dxdu = 2 \, dx, altså dx=12du\displaystyle dx = \frac{1}{2} du.

Substitusjonen gir:
∫(2x−5)7 dx=∫u7⋅12 du=12∫u7 du\int (2x - 5)^7 \, dx = \int u^7 \cdot \frac{1}{2} \, du = \frac{1}{2} \int u^7 \, du

Integrer:
=12⋅u88+C=u816+C= \frac{1}{2} \cdot \frac{u^8}{8} + C = \frac{u^8}{16} + C

Set tilbake:
=(2x−5)816+C= \frac{(2x - 5)^8}{16} + C

Svar: ∫(2x−5)7 dx=(2x−5)816+C\displaystyle \int (2x - 5)^7 \, dx = \frac{(2x - 5)^8}{16} + C

📝Oppgave 3.2

Finn ∫(3x+4)5 dx\int (3x + 4)^5 \, dx.

✏️Eksempel 3: Eksponentialfunksjon med lineært argument

Finn ∫e−4x dx\int e^{-4x} \, dx.

Set u=−4xu = -4x, då er du=−4 dxdu = -4 \, dx, altså dx=−14du\displaystyle dx = -\frac{1}{4} du.

Substitusjonen gir:
∫e−4x dx=∫eu⋅(−14)du=−14eu+C\int e^{-4x} \, dx = \int e^u \cdot \left(-\frac{1}{4}\right) du = -\frac{1}{4} e^u + C

Set tilbake:
=−14e−4x+C= -\frac{1}{4} e^{-4x} + C

Svar: ∫e−4x dx=−14e−4x+C\displaystyle \int e^{-4x} \, dx = -\frac{1}{4} e^{-4x} + C

📝Oppgave 3.3

Finn ∫e5x+2 dx\int e^{5x+2} \, dx.

✏️Eksempel 4: Trigonometrisk funksjon med lineært argument

Finn ∫sin⁡(3x+1) dx\int \sin(3x + 1) \, dx.

Set u=3x+1u = 3x + 1, då er du=3 dxdu = 3 \, dx, altså dx=13du\displaystyle dx = \frac{1}{3} du.

Substitusjonen gir:
∫sin⁡(3x+1) dx=∫sin⁡(u)⋅13 du=13∫sin⁡(u) du\int \sin(3x + 1) \, dx = \int \sin(u) \cdot \frac{1}{3} \, du = \frac{1}{3} \int \sin(u) \, du

Integrer:
=13⋅(−cos⁡u)+C=−13cos⁡(u)+C= \frac{1}{3} \cdot (-\cos u) + C = -\frac{1}{3} \cos(u) + C

Set tilbake:
=−13cos⁡(3x+1)+C= -\frac{1}{3} \cos(3x + 1) + C

Svar: ∫sin⁡(3x+1) dx=−13cos⁡(3x+1)+C\displaystyle \int \sin(3x + 1) \, dx = -\frac{1}{3} \cos(3x + 1) + C

📝Oppgave 3.4

Finn ∫cos⁡(2x−3) dx\int \cos(2x - 3) \, dx.

📝Oppgave 3.5

Finn ∫14x−7 dx\displaystyle \int \frac{1}{4x - 7} \, dx.

Substitusjon med potensar og røter

Når integranden inneheld uttrykk som (g(x))n(g(x))^n eller g(x)\sqrt{g(x)} saman med g′(x)g'(x), er substitusjon u=g(x)u = g(x) ofte vegen å gå.

Viktig: Når vi har ein potens (g(x))n(g(x))^n, set vi u=g(x)u = g(x) (ikkje heile potensen).

✏️Eksempel 5: Potens av samansett funksjon

Finn ∫x⋅(x2+1)4 dx\int x \cdot (x^2 + 1)^4 \, dx.

Set u=x2+1u = x^2 + 1, då er dudx=2x\displaystyle \frac{du}{dx} = 2x, altså du=2x dxdu = 2x \, dx.

Vi har x dxx \, dx i integranden, så x dx=12du\displaystyle x \, dx = \frac{1}{2} du.

Substitusjonen gir:
∫x⋅(x2+1)4 dx=∫u4⋅12 du=12∫u4 du\int x \cdot (x^2 + 1)^4 \, dx = \int u^4 \cdot \frac{1}{2} \, du = \frac{1}{2} \int u^4 \, du

Integrer:
=12⋅u55+C=u510+C= \frac{1}{2} \cdot \frac{u^5}{5} + C = \frac{u^5}{10} + C

Set tilbake:
=(x2+1)510+C= \frac{(x^2 + 1)^5}{10} + C

Svar: ∫x⋅(x2+1)4 dx=(x2+1)510+C\displaystyle \int x \cdot (x^2 + 1)^4 \, dx = \frac{(x^2 + 1)^5}{10} + C

📝Oppgave 3.6

Finn ∫x2⋅(x3−2)6 dx\int x^2 \cdot (x^3 - 2)^6 \, dx.

✏️Eksempel 6: Integral med kvadratrot

Finn ∫xx2+4 dx\displaystyle \int \frac{x}{\sqrt{x^2 + 4}} \, dx.

Set u=x2+4u = x^2 + 4, då er du=2x dxdu = 2x \, dx, altså x dx=12du\displaystyle x \, dx = \frac{1}{2} du.

Substitusjonen gir:
∫xx2+4 dx=∫1u⋅12 du=12∫u−1/2 du\int \frac{x}{\sqrt{x^2 + 4}} \, dx = \int \frac{1}{\sqrt{u}} \cdot \frac{1}{2} \, du = \frac{1}{2} \int u^{-1/2} \, du

Integrer:
=12⋅u1/21/2+C=u1/2+C=u+C= \frac{1}{2} \cdot \frac{u^{1/2}}{1/2} + C = u^{1/2} + C = \sqrt{u} + C

Set tilbake:
=x2+4+C= \sqrt{x^2 + 4} + C

Svar: ∫xx2+4 dx=x2+4+C\displaystyle \int \frac{x}{\sqrt{x^2 + 4}} \, dx = \sqrt{x^2 + 4} + C

📝Oppgave 3.7

Finn ∫x2x3+1 dx\displaystyle \int \frac{x^2}{\sqrt{x^3 + 1}} \, dx.

✏️Eksempel 7: Kubikkrot

Finn ∫x2⋅x3+53 dx\int x^2 \cdot \sqrt[3]{x^3 + 5} \, dx.

Set u=x3+5u = x^3 + 5, då er du=3x2 dxdu = 3x^2 \, dx, altså x2 dx=13du\displaystyle x^2 \, dx = \frac{1}{3} du.

Skriv om kubikkrota: u3=u1/3\sqrt[3]{u} = u^{1/3}.

Substitusjonen gir:
∫x2⋅x3+53 dx=∫u1/3⋅13 du=13∫u1/3 du\int x^2 \cdot \sqrt[3]{x^3 + 5} \, dx = \int u^{1/3} \cdot \frac{1}{3} \, du = \frac{1}{3} \int u^{1/3} \, du

Integrer:
=13⋅u4/34/3+C=13⋅34u4/3+C=u4/34+C= \frac{1}{3} \cdot \frac{u^{4/3}}{4/3} + C = \frac{1}{3} \cdot \frac{3}{4} u^{4/3} + C = \frac{u^{4/3}}{4} + C

Set tilbake:
=(x3+5)4/34+C= \frac{(x^3 + 5)^{4/3}}{4} + C

Svar: ∫x2⋅x3+53 dx=(x3+5)4/34+C\displaystyle \int x^2 \cdot \sqrt[3]{x^3 + 5} \, dx = \frac{(x^3 + 5)^{4/3}}{4} + C

📝Oppgave 3.8

Finn ∫x⋅x2−3 dx\int x \cdot \sqrt{x^2 - 3} \, dx.

Substitusjon med trigonometriske funksjonar

Trigonometriske integral krev ofte substitusjon. Hugs at:
- Den deriverte av sin⁡x\sin x er cos⁡x\cos x
- Den deriverte av cos⁡x\cos x er −sin⁡x-\sin x
- Den deriverte av tan⁡x\tan x er 1cos⁡2x\displaystyle \frac{1}{\cos^2 x}

Når vi ser produkt av sinus og cosinus, er det ofte lurt å substituere med den eine av dei.

📜Nyttige trigonometriske integral
∫sin⁡(ax) dx=−1acos⁡(ax)+C\int \sin(ax) \, dx = -\frac{1}{a} \cos(ax) + C

∫cos⁡(ax) dx=1asin⁡(ax)+C\int \cos(ax) \, dx = \frac{1}{a} \sin(ax) + C

∫1cos⁡2(ax) dx=1atan⁡(ax)+C\int \frac{1}{\cos^2(ax)} \, dx = \frac{1}{a} \tan(ax) + C

∫tan⁡(ax) dx=−1aln⁡∣cos⁡(ax)∣+C\int \tan(ax) \, dx = -\frac{1}{a} \ln|\cos(ax)| + C

∫sin⁡nx⋅cos⁡x dx=sin⁡n+1xn+1+C\int \sin^n x \cdot \cos x \, dx = \frac{\sin^{n+1} x}{n+1} + C

∫cos⁡nx⋅sin⁡x dx=−cos⁡n+1xn+1+C\int \cos^n x \cdot \sin x \, dx = -\frac{\cos^{n+1} x}{n+1} + C

✏️Eksempel 8: Sinus og cosinus

Finn ∫sin⁡3x⋅cos⁡x dx\int \sin^3 x \cdot \cos x \, dx.

Set u=sin⁡xu = \sin x, då er du=cos⁡x dxdu = \cos x \, dx.

Substitusjonen gir:
∫sin⁡3x⋅cos⁡x dx=∫u3 du\int \sin^3 x \cdot \cos x \, dx = \int u^3 \, du

Integrer:
=u44+C= \frac{u^4}{4} + C

Set tilbake:
=sin⁡4x4+C= \frac{\sin^4 x}{4} + C

Svar: ∫sin⁡3x⋅cos⁡x dx=sin⁡4x4+C\displaystyle \int \sin^3 x \cdot \cos x \, dx = \frac{\sin^4 x}{4} + C

📝Oppgave 3.9

Finn ∫cos⁡4x⋅sin⁡x dx\int \cos^4 x \cdot \sin x \, dx.

✏️Eksempel 9: Tangens

Finn ∫tan⁡x dx\int \tan x \, dx.

Skriv om: tan⁡x=sin⁡xcos⁡x\displaystyle \tan x = \frac{\sin x}{\cos x}.

Set u=cos⁡xu = \cos x, då er du=−sin⁡x dxdu = -\sin x \, dx, altså sin⁡x dx=−du\sin x \, dx = -du.

Substitusjonen gir:
∫tan⁡x dx=∫sin⁡xcos⁡x dx=∫−duu=−ln⁡∣u∣+C\int \tan x \, dx = \int \frac{\sin x}{\cos x} \, dx = \int \frac{-du}{u} = -\ln|u| + C

Set tilbake:
=−ln⁡∣cos⁡x∣+C= -\ln|\cos x| + C

Svar: ∫tan⁡x dx=−ln⁡∣cos⁡x∣+C\int \tan x \, dx = -\ln|\cos x| + C

📝Oppgave 3.10

Finn ∫cos⁡xsin⁡2x dx\displaystyle \int \frac{\cos x}{\sin^2 x} \, dx.

✏️Eksempel 10: Integralet av cos x / sin x

Finn ∫cos⁡xsin⁡x dx\displaystyle \int \frac{\cos x}{\sin x} \, dx.

Set u=sin⁡xu = \sin x, då er du=cos⁡x dxdu = \cos x \, dx.

Substitusjonen gir:
∫cos⁡xsin⁡x dx=∫duu=ln⁡∣u∣+C\int \frac{\cos x}{\sin x} \, dx = \int \frac{du}{u} = \ln|u| + C

Set tilbake:
=ln⁡∣sin⁡x∣+C= \ln|\sin x| + C

Svar: ∫cos⁡xsin⁡x dx=ln⁡∣sin⁡x∣+C\displaystyle \int \frac{\cos x}{\sin x} \, dx = \ln|\sin x| + C

📝Oppgave 3.11

Finn ∫tan⁡3x⋅1cos⁡2x dx\displaystyle \int \tan^3 x \cdot \frac{1}{\cos^2 x} \, dx.

Substitusjon med eksponentialfunksjonar

Eksponentialfunksjonar har den spesielle eigenskapen at dei er sin eigen deriverte (med ein konstant faktor). Dette gjer dei ofte enkle å handtere med substitusjon.

Viktige samanhengar:
- (ex)′=ex(e^x)' = e^x
- (eax)′=a⋅eax(e^{ax})' = a \cdot e^{ax}
- (ax)′=ax⋅ln⁡a(a^x)' = a^x \cdot \ln a

✏️Eksempel 11: Eksponentialfunksjon i nemnar

Finn ∫ex1+ex dx\displaystyle \int \frac{e^x}{1 + e^x} \, dx.

Set u=1+exu = 1 + e^x, då er du=ex dxdu = e^x \, dx.

Substitusjonen gir:
∫ex1+ex dx=∫duu=ln⁡∣u∣+C\int \frac{e^x}{1 + e^x} \, dx = \int \frac{du}{u} = \ln|u| + C

Set tilbake:
=ln⁡∣1+ex∣+C=ln⁡(1+ex)+C= \ln|1 + e^x| + C = \ln(1 + e^x) + C

(Vi kan droppa absoluttverdien sidan 1+ex>01 + e^x > 0 alltid.)

Svar: ∫ex1+ex dx=ln⁡(1+ex)+C\displaystyle \int \frac{e^x}{1 + e^x} \, dx = \ln(1 + e^x) + C

📝Oppgave 3.12

Finn ∫e2x1+e2x dx\displaystyle \int \frac{e^{2x}}{1 + e^{2x}} \, dx.

✏️Eksempel 12: Samansett eksponentialfunksjon

Finn ∫x⋅ex2 dx\int x \cdot e^{x^2} \, dx.

Set u=x2u = x^2, då er du=2x dxdu = 2x \, dx, altså x dx=12du\displaystyle x \, dx = \frac{1}{2} du.

Substitusjonen gir:
∫x⋅ex2 dx=∫eu⋅12 du=12eu+C\int x \cdot e^{x^2} \, dx = \int e^u \cdot \frac{1}{2} \, du = \frac{1}{2} e^u + C

Set tilbake:
=12ex2+C= \frac{1}{2} e^{x^2} + C

Svar: ∫x⋅ex2 dx=12ex2+C\displaystyle \int x \cdot e^{x^2} \, dx = \frac{1}{2} e^{x^2} + C

📝Oppgave 3.13

Finn ∫x3⋅ex4 dx\int x^3 \cdot e^{x^4} \, dx.

✏️Eksempel 13: Eksponential med trigonometrisk argument

Finn ∫esin⁡x⋅cos⁡x dx\int e^{\sin x} \cdot \cos x \, dx.

Set u=sin⁡xu = \sin x, då er du=cos⁡x dxdu = \cos x \, dx.

Substitusjonen gir:
∫esin⁡x⋅cos⁡x dx=∫eu du=eu+C\int e^{\sin x} \cdot \cos x \, dx = \int e^u \, du = e^u + C

Set tilbake:
=esin⁡x+C= e^{\sin x} + C

Svar: ∫esin⁡x⋅cos⁡x dx=esin⁡x+C\int e^{\sin x} \cdot \cos x \, dx = e^{\sin x} + C

📝Oppgave 3.14

Finn ∫ecos⁡x⋅sin⁡x dx\int e^{\cos x} \cdot \sin x \, dx.

Substitusjon med logaritmar

Logaritmiske funksjonar har derivert 1x\displaystyle \frac{1}{x}, noko som gjer dei eigna for substitusjon når vi ser 1x\displaystyle \frac{1}{x} eller f′(x)f(x)\displaystyle \frac{f'(x)}{f(x)} i integranden.

Viktig samanheng:
∫f′(x)f(x) dx=ln⁡∣f(x)∣+C\int \frac{f'(x)}{f(x)} \, dx = \ln|f(x)| + C

✏️Eksempel 14: Integral med ln x

Finn ∫ln⁡xx dx\displaystyle \int \frac{\ln x}{x} \, dx.

Set u=ln⁡xu = \ln x, då er du=1x dx\displaystyle du = \frac{1}{x} \, dx.

Substitusjonen gir:
∫ln⁡xx dx=∫u du=u22+C\int \frac{\ln x}{x} \, dx = \int u \, du = \frac{u^2}{2} + C

Set tilbake:
=(ln⁡x)22+C= \frac{(\ln x)^2}{2} + C

Svar: ∫ln⁡xx dx=(ln⁡x)22+C\displaystyle \int \frac{\ln x}{x} \, dx = \frac{(\ln x)^2}{2} + C

📝Oppgave 3.15

Finn ∫(ln⁡x)3x dx\displaystyle \int \frac{(\ln x)^3}{x} \, dx.

✏️Eksempel 15: Dobbel logaritme

Finn ∫1xln⁡x dx\displaystyle \int \frac{1}{x \ln x} \, dx.

Set u=ln⁡xu = \ln x, då er du=1x dx\displaystyle du = \frac{1}{x} \, dx.

Substitusjonen gir:
∫1xln⁡x dx=∫1x⋅1ln⁡x dx=∫duu=ln⁡∣u∣+C\int \frac{1}{x \ln x} \, dx = \int \frac{1}{x} \cdot \frac{1}{\ln x} \, dx = \int \frac{du}{u} = \ln|u| + C

Set tilbake:
=ln⁡∣ln⁡x∣+C= \ln|\ln x| + C

Svar: ∫1xln⁡x dx=ln⁡∣ln⁡x∣+C\displaystyle \int \frac{1}{x \ln x} \, dx = \ln|\ln x| + C

📝Oppgave 3.16

Finn ∫ln⁡(ln⁡x)xln⁡x dx\displaystyle \int \frac{\ln(\ln x)}{x \ln x} \, dx.

Bestemt integral med substitusjon

Ved bestemte integral har vi to moglegheiter:
1. Finn det ubestemte integralet, sett tilbake, og bruk dei opphavlege grensene
2. Byt grensene til uu-verdiar og rekn direkte

Metode 2 er ofte meir effektiv og ryddigare!

📜Substitusjon i bestemte integral
Når vi gjer substitusjon u=g(x)u = g(x) i eit bestemt integral, må vi òg byte grensene:

∫abf(g(x))⋅g′(x) dx=∫g(a)g(b)f(u) du\int_a^b f(g(x)) \cdot g'(x) \, dx = \int_{g(a)}^{g(b)} f(u) \, du

Viktig: Når vi bruker nye grenser, treng vi ikkje setje tilbake til xx.

Framgangsmåte:
1. Finn substitusjonen u=g(x)u = g(x)
2. Rekn ut nye grenser: nedre grense blir g(a)g(a), øvre grense blir g(b)g(b)
3. Byt ut integranden og grensene
4. Integrer og evaluer direkte

✏️Eksempel 16: Bestemt integral med grensebyte

Rekn ut ∫012x⋅(x2+1)3 dx\int_0^1 2x \cdot (x^2 + 1)^3 \, dx.

Set u=x2+1u = x^2 + 1, då er du=2x dxdu = 2x \, dx.

Byt grensene:
- Når x=0x = 0: u=02+1=1u = 0^2 + 1 = 1
- Når x=1x = 1: u=12+1=2u = 1^2 + 1 = 2

Substitusjonen gir:
∫012x⋅(x2+1)3 dx=∫12u3 du\int_0^1 2x \cdot (x^2 + 1)^3 \, dx = \int_1^2 u^3 \, du

Rekn ut:
=[u44]12=244−144=164−14=154= \left[\frac{u^4}{4}\right]_1^2 = \frac{2^4}{4} - \frac{1^4}{4} = \frac{16}{4} - \frac{1}{4} = \frac{15}{4}

Svar: ∫012x⋅(x2+1)3 dx=154\displaystyle \int_0^1 2x \cdot (x^2 + 1)^3 \, dx = \frac{15}{4}

📝Oppgave 3.17

Rekn ut ∫02x⋅(x2+1)2 dx\int_0^2 x \cdot (x^2 + 1)^2 \, dx ved å byte grenser.

✏️Eksempel 17: Trigonometrisk bestemt integral

Rekn ut ∫0π/2sin⁡2x⋅cos⁡x dx\int_0^{\pi/2} \sin^2 x \cdot \cos x \, dx.

Set u=sin⁡xu = \sin x, då er du=cos⁡x dxdu = \cos x \, dx.

Byt grensene:
- Når x=0x = 0: u=sin⁡0=0u = \sin 0 = 0
- Når x=π/2x = \pi/2: u=sin⁡(π/2)=1u = \sin(\pi/2) = 1

Substitusjonen gir:
∫0π/2sin⁡2x⋅cos⁡x dx=∫01u2 du\int_0^{\pi/2} \sin^2 x \cdot \cos x \, dx = \int_0^1 u^2 \, du

Rekn ut:
=[u33]01=13−0=13= \left[\frac{u^3}{3}\right]_0^1 = \frac{1}{3} - 0 = \frac{1}{3}

Svar: ∫0π/2sin⁡2x⋅cos⁡x dx=13\displaystyle \int_0^{\pi/2} \sin^2 x \cdot \cos x \, dx = \frac{1}{3}

📝Oppgave 3.18

Rekn ut ∫0π/4tan⁡x⋅1cos⁡2x dx\displaystyle \int_0^{\pi/4} \tan x \cdot \frac{1}{\cos^2 x} \, dx.

✏️Eksempel 18: Eksponentiell bestemt integral

Rekn ut ∫0ln⁡2ex⋅ex+1 dx\int_0^{\ln 2} e^x \cdot \sqrt{e^x + 1} \, dx.

Set u=ex+1u = e^x + 1, då er du=ex dxdu = e^x \, dx.

Byt grensene:
- Når x=0x = 0: u=e0+1=2u = e^0 + 1 = 2
- Når x=ln⁡2x = \ln 2: u=eln⁡2+1=2+1=3u = e^{\ln 2} + 1 = 2 + 1 = 3

Substitusjonen gir:
∫0ln⁡2ex⋅ex+1 dx=∫23u du=∫23u1/2 du\int_0^{\ln 2} e^x \cdot \sqrt{e^x + 1} \, dx = \int_2^3 \sqrt{u} \, du = \int_2^3 u^{1/2} \, du

Rekn ut:
=[2u3/23]23=23(33/2−23/2)=23(33−22)= \left[\frac{2u^{3/2}}{3}\right]_2^3 = \frac{2}{3}\left(3^{3/2} - 2^{3/2}\right) = \frac{2}{3}\left(3\sqrt{3} - 2\sqrt{2}\right)

Svar: ∫0ln⁡2ex⋅ex+1 dx=23(33−22)≈1,58\displaystyle \int_0^{\ln 2} e^x \cdot \sqrt{e^x + 1} \, dx = \frac{2}{3}\left(3\sqrt{3} - 2\sqrt{2}\right) \approx 1{,}58

📝Oppgave 3.19

Rekn ut ∫01ex(ex+1)2 dx\displaystyle \int_0^1 \frac{e^x}{(e^x + 1)^2} \, dx.

✏️Eksempel 19: Logaritmisk bestemt integral

Rekn ut ∫1e(ln⁡x)2x dx\displaystyle \int_1^e \frac{(\ln x)^2}{x} \, dx.

Set u=ln⁡xu = \ln x, då er du=1x dx\displaystyle du = \frac{1}{x} \, dx.

Byt grensene:
- Når x=1x = 1: u=ln⁡1=0u = \ln 1 = 0
- Når x=ex = e: u=ln⁡e=1u = \ln e = 1

Substitusjonen gir:
∫1e(ln⁡x)2x dx=∫01u2 du\int_1^e \frac{(\ln x)^2}{x} \, dx = \int_0^1 u^2 \, du

Rekn ut:
=[u33]01=13−0=13= \left[\frac{u^3}{3}\right]_0^1 = \frac{1}{3} - 0 = \frac{1}{3}

Svar: ∫1e(ln⁡x)2x dx=13\displaystyle \int_1^e \frac{(\ln x)^2}{x} \, dx = \frac{1}{3}

📝Oppgave 3.20

Rekn ut ∫1e2ln⁡xx dx\displaystyle \int_1^{e^2} \frac{\ln x}{x} \, dx.

Oppsummering

Framgangsmåte for substitusjon:
1. Identifiser ein eigna substitusjon u=g(x)u = g(x)
2. Rekn ut du=g′(x) dxdu = g'(x) \, dx
3. Uttrykk dxdx ved hjelp av dudu
4. Erstatt alle xx-uttrykk med uu-uttrykk
5. Integrer med omsyn på uu
6. Sett tilbake u=g(x)u = g(x) (ubestemt) eller byt grenser (bestemt)

Tips for å velje uu:
- Leit etter "funksjon og den deriverte"
- Uttrykk i parentesar, under rotteikn, eller som eksponent
- Nemnaren i ein brøk (viss teljaren er den deriverte)
- Den "indre funksjonen" i samansette funksjonar

Utfordringsoppgåver

Desse oppgåvene krev litt meir kreativitet i val av substitusjon.

📝Oppgave 3.21

Finn ∫x1−x2 dx\displaystyle \int \frac{x}{\sqrt{1 - x^2}} \, dx.

📝Oppgave 3.22

Finn ∫exx dx\displaystyle \int \frac{e^{\sqrt{x}}}{\sqrt{x}} \, dx.

📝Oppgave 3.23

Finn ∫sin⁡(ln⁡x)x dx\displaystyle \int \frac{\sin(\ln x)}{x} \, dx.

📝Oppgave 3.24

Rekn ut ∫0π/2cos⁡3x⋅sin⁡x dx\int_0^{\pi/2} \cos^3 x \cdot \sin x \, dx.

📝Oppgave 3.25

Finn ∫x2(x3+1)4 dx\displaystyle \int \frac{x^2}{(x^3 + 1)^4} \, dx.

✏️Eksempel 20: Kompleks substitusjon

Finn ∫ex−e−xex+e−x dx\displaystyle \int \frac{e^x - e^{-x}}{e^x + e^{-x}} \, dx.

Observasjon: Teljaren er den deriverte av nemnaren!

(ex+e−x)′=ex−e−x(e^x + e^{-x})' = e^x - e^{-x}

Set u=ex+e−xu = e^x + e^{-x}, då er du=(ex−e−x) dxdu = (e^x - e^{-x}) \, dx.

Substitusjonen gir:
∫ex−e−xex+e−x dx=∫duu=ln⁡∣u∣+C\int \frac{e^x - e^{-x}}{e^x + e^{-x}} \, dx = \int \frac{du}{u} = \ln|u| + C

Set tilbake:
=ln⁡(ex+e−x)+C= \ln(e^x + e^{-x}) + C

(Vi droppar absoluttverdien sidan ex+e−x>0e^x + e^{-x} > 0 alltid.)

Svar: ∫ex−e−xex+e−x dx=ln⁡(ex+e−x)+C\displaystyle \int \frac{e^x - e^{-x}}{e^x + e^{-x}} \, dx = \ln(e^x + e^{-x}) + C

📝Oppgave 3.26

Finn ∫ex+e−xex−e−x dx\displaystyle \int \frac{e^x + e^{-x}}{e^x - e^{-x}} \, dx for x>0x > 0.

Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.