6.6

6.6 Vektorar i naturvitskaplege problem

Rørsle, fart, straum/vind-problem, kollisjonar og kraftdekomponering.

55 min
9 oppgaver
FartsvektorarStraum og vindKollisjonKraftdekomponering
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 9 oppgaver
Kapitlets plass i kurset

Vektorar i naturvitskaplege problem

Vektorar er uvurderlege i fysikken. Storleikar som hastigheit, akselerasjon og kraft har både ei storleik og ei retning – dei er nettopp vektorar.

I dette kapittelet ser vi på typiske problem der vi brukar vektorrekning til å modellere og løyse fysiske situasjonar: båtar mot straum, fly mot vind, resulterande krefter, rørsle i planet og kollisjonsproblem.

Fart og kraft som vektorar
Hastigheitsvektor: v⃗=[vx,vy]\vec{v} = [v_x, v_y] der vxv_x og vyv_y er hastigheita i høvesvis xx- og yy-retning. Farten (skalar) er ∣v⃗∣=vx2+vy2|\vec{v}| = \sqrt{v_x^2 + v_y^2}.

Kraftvektor: F⃗=[Fx,Fy]\vec{F} = [F_x, F_y] der komponentane er kraft i koordinatretningane. Den resulterande krafta av to krefter F⃗1\vec{F}_1 og F⃗2\vec{F}_2 er F⃗res=F⃗1+F⃗2\vec{F}_{\text{res}} = \vec{F}_1 + \vec{F}_2.

Arbeid: W=F⃗⋅s⃗W = \vec{F} \cdot \vec{s} der s⃗\vec{s} er forflyttingsvektoren. I komponentform: W=Fxsx+FysyW = F_x s_x + F_y s_y.

Parameterframstilling for rørsle

Posisjonen til eit objekt som rører seg med konstant fart kan skildrast med ei parameterframstilling:

p⃗(t)=p⃗0+t⋅v⃗\vec{p}(t) = \vec{p}_0 + t \cdot \vec{v}

der p⃗0\vec{p}_0 er startposisjonen ved t=0t = 0 og v⃗\vec{v} er fartsvektoren.

I komponentform:

x(t)=x0+vx⋅ty(t)=y0+vy⋅tx(t) = x_0 + v_x \cdot t \qquad y(t) = y_0 + v_y \cdot t

Med konstant akselerasjon a⃗\vec{a} (t.d. tyngdekraft) får vi:

p⃗(t)=p⃗0+t⋅v⃗0+12t2⋅a⃗\vec{p}(t) = \vec{p}_0 + t \cdot \vec{v}_0 + \frac{1}{2}t^2 \cdot \vec{a}

✏️Eksempel 1: Båt mot straum

Ein båt kan gå med fart 5 m/s i stille vatn. Båten skal over ei elv der straumen går med hastigheitsvektor s⃗=[2,0]\vec{s} = [2, 0] m/s (dvs. 2 m/s i xx-retning).

Båtføraren siktar rett over elva (i yy-retning). Finn den faktiske hastigheitsvektoren og den faktiske farten til båten.

Båten si hastigheit i forhold til vatnet: v⃗b=[0,5]\vec{v}_b = [0, 5] m/s.

Den faktiske hastigheita (i forhold til land) er summen:

v⃗=v⃗b+s⃗=[0,5]+[2,0]=[2,5] m/s\vec{v} = \vec{v}_b + \vec{s} = [0, 5] + [2, 0] = [2, 5] \text{ m/s}

∣v⃗∣=22+52=29≈5,4 m/s|\vec{v}| = \sqrt{2^2 + 5^2} = \sqrt{29} \approx 5{,}4 \text{ m/s}

Svar: Den faktiske hastigheitsvektoren er v⃗=[2,5]\vec{v} = [2, 5] m/s, og farten er ca. 5,45{,}4 m/s. Båten driv nedstraums samtidig som han kryssar elva.

✏️Eksempel 2: Fly mot vind – kurskorreksjon

Eit fly skal fly rett nordover. Farten i forhold til lufta er 200 km/h. Det blæs ein vind frå vest med fart 50 km/h, altså w⃗=[50,0]\vec{w} = [50, 0] km/h.

Kva kurs (vinkel vest for nord) må piloten halde, og kva blir farten i forhold til bakken?

La v⃗f=[vx,vy]\vec{v}_f = [v_x, v_y] vere flyet si hastigheit i forhold til lufta, med ∣v⃗f∣=200|\vec{v}_f| = 200.

Hastigheita i forhold til bakken: v⃗=v⃗f+w⃗=[vx+50,  vy]\vec{v} = \vec{v}_f + \vec{w} = [v_x + 50,\; v_y].

For å gå rett nord: vx+50=0⇒vx=−50v_x + 50 = 0 \Rightarrow v_x = -50 km/h.

vy=2002−502=40000−2500=37500=5015≈194v_y = \sqrt{200^2 - 50^2} = \sqrt{40000 - 2500} = \sqrt{37500} = 50\sqrt{15} \approx 194 km/h.

Vinkel vest for nord: sin⁡θ=50200=0,25⇒θ≈14,5°\displaystyle \sin\theta = \frac{50}{200} = 0{,}25 \Rightarrow \theta \approx 14{,}5°.

Svar: Piloten må halde kurs ca. 14,5°14{,}5° vest for nord. Farten i forhold til bakken blir 5015≈19450\sqrt{15} \approx 194 km/h rett nordover.

✏️Eksempel 3: Resulterande kraft og arbeid

To krefter verkar på ein lekam: F⃗1=[3,4]\vec{F}_1 = [3, 4] N og F⃗2=[−1,2]\vec{F}_2 = [-1, 2] N.

a) Finn den resulterande krafta F⃗res\vec{F}_{\text{res}}.

b) Finn storleiken av den resulterande krafta.

c) Finn arbeidet dersom lekamen blir forflytta s⃗=[2,−1]\vec{s} = [2, -1] m.

a) F⃗res=[3−1,  4+2]=[2,6]\vec{F}_{\text{res}} = [3-1,\; 4+2] = [2, 6] N

Svar: [2,6][2, 6] N

b) ∣F⃗res∣=4+36=40=210≈6,3|\vec{F}_{\text{res}}| = \sqrt{4 + 36} = \sqrt{40} = 2\sqrt{10} \approx 6{,}3 N

Svar: 210≈6,32\sqrt{10} \approx 6{,}3 N

c) W=F⃗res⋅s⃗=2⋅2+6⋅(−1)=4−6=−2W = \vec{F}_{\text{res}} \cdot \vec{s} = 2 \cdot 2 + 6 \cdot (-1) = 4 - 6 = -2 J

Negativt arbeid betyr at krafta motverkar forflyttinga.

Svar: −2-2 J

✏️Eksempel 4: Kollisjonsproblemet

Skip AA er i posisjon (0,10)(0, 10) med hastigheitsvektor v⃗A=[3,−1]\vec{v}_A = [3, -1] km/h. Skip BB er i posisjon (12,0)(12, 0) med hastigheitsvektor v⃗B=[−1,2]\vec{v}_B = [-1, 2] km/h.

Vil skipa kollidere? Dersom ja, når og kvar?

Posisjonar: p⃗A(t)=[3t,  10−t]\vec{p}_A(t) = [3t,\; 10-t] og p⃗B(t)=[12−t,  2t]\vec{p}_B(t) = [12-t,\; 2t].

Set lik:
- xx: 3t=12−t⇒4t=12⇒t=33t = 12 - t \Rightarrow 4t = 12 \Rightarrow t = 3
- yy: 10−t=2t⇒10=3t⇒t=10/310 - t = 2t \Rightarrow 10 = 3t \Rightarrow t = 10/3

Sidan t=3≠103\displaystyle t = 3 \neq \frac{10}{3}, kolliderer skipa ikkje.

Minste avstand: Vektoren frå AA til BB ved tida tt er
p⃗B(t)−p⃗A(t)=[12−t−3t,  2t−10+t]=[12−4t,  3t−10]\begin{aligned} &\vec{p}_B(t) - \vec{p}_A(t) \\ = {}&[12 - t - 3t,\; 2t - 10 + t] \\ = {}&[12 - 4t,\; 3t - 10] \end{aligned}
d(t)2=(12−4t)2+(3t−10)2=25t2−156t+244d(t)^2 = (12 - 4t)^2 + (3t - 10)^2 = 25t^2 - 156t + 244

Kvadrratrota er veksande, så d(t)d(t) og d(t)2d(t)^2 er minst for same tt. Vi deriverer d(t)2d(t)^2:
(d2)′(t)=50t−156(d^2)'(t) = 50t - 156
50t−156=0⇒t=7825=3,1250t - 156 = 0 \Rightarrow t = \frac{78}{25} = 3{,}12

(d2)′(d^2)' skifter forteikn frå −- til ++ i t=3,12t = 3{,}12, så det er eit botnpunkt.
d(3,12)2=(12−12,48)2+(9,36−10)2=0,2304+0,4096=0,64\begin{aligned} d(3{,}12)^2 &= (12 - 12{,}48)^2 + (9{,}36 - 10)^2 \\ &= 0{,}2304 + 0{,}4096 \\ &= 0{,}64 \end{aligned}
d=0,64=0,8d = \sqrt{0{,}64} = 0{,}8

Svar: Skipa kolliderer ikkje. Den minste avstanden er 0,80{,}8 km, etter 3,123{,}12 timar.

✏️Eksempel 5: Møtest dronene, eller kryssar berre banene?
To dronar flyg rett fram med konstant fart. Posisjonane etter tt sekund er (i meter)
r⃗1(t)=[20+3t,  10+4t]r⃗2(t)=[80+t,  160−2t]\vec{r}_1(t) = [20 + 3t,\; 10 + 4t] \qquad \vec{r}_2(t) = [80 + t,\; 160 - 2t]
der 0≤t≤400 \le t \le 40.

a) Vis at banene kryssar kvarandre, og finn kryssingspunktet.

b) Avgjer om dronene møtest.

c) Finn den minste avstanden mellom dronene, og når han inntreffer.

a) Vi brukar ulike parametrar, tt for drone 1 og ss for drone 2:
20+3t=80+s(1)20 + 3t = 80 + s \quad \text{(1)}
10+4t=160−2s(2)10 + 4t = 160 - 2s \quad \text{(2)}

Frå (1): s=3t−60s = 3t - 60. Innsett i (2):
10+4t=160−2(3t−60)10 + 4t = 160 - 2(3t - 60)
10+4t=280−6t10 + 4t = 280 - 6t
10t=27010t = 270
t=27t = 27

s=3⋅27−60=21s = 3 \cdot 27 - 60 = 21

r⃗1(27)=[20+81,  10+108]=[101,118]\vec{r}_1(27) = [20 + 81,\; 10 + 108] = [101, 118]

Svar: Banene kryssar kvarandre i (101,118)(101, 118). Drone 1 er der etter 27 s, drone 2 etter 21 s.

b) Dronene møtest dersom begge koordinatane er like ved same tt:
20+3t=80+t⇒t=3020 + 3t = 80 + t \Rightarrow t = 30
10+4t=160−2t⇒t=2510 + 4t = 160 - 2t \Rightarrow t = 25

Koordinatane blir like ved ulike tidspunkt. Ved t=30t = 30 er dronene i (110,130)(110, 130) og (110,100)(110, 100), 30 m frå kvarandre.

Svar: Dronene møtest ikkje. Dei passerer kryssingspunktet med 6 sekund mellomrom.

c)
r⃗2(t)−r⃗1(t)=[80+t−20−3t,  160−2t−10−4t]=[60−2t,  150−6t]\begin{aligned} &\vec{r}_2(t) - \vec{r}_1(t) \\ = {}&[80 + t - 20 - 3t,\; 160 - 2t - 10 - 4t] \\ = {}&[60 - 2t,\; 150 - 6t] \end{aligned}
d(t)2=(60−2t)2+(150−6t)2=40t2−2040t+26 100\begin{aligned} d(t)^2 &= (60 - 2t)^2 + (150 - 6t)^2 \\ &= 40t^2 - 2040t + 26\,100 \end{aligned}
(d2)′(t)=80t−2040(d^2)'(t) = 80t - 2040
80t−2040=0⇒t=25,580t - 2040 = 0 \Rightarrow t = 25{,}5

(d2)′(d^2)' skifter forteikn frå −- til ++ i t=25,5t = 25{,}5, så det er eit botnpunkt.
d(25,5)2=(60−51)2+(150−153)2=81+9=90\begin{aligned} d(25{,}5)^2 &= (60 - 51)^2 + (150 - 153)^2 \\ &= 81 + 9 = 90 \end{aligned}
d=90=310≈9,49d = \sqrt{90} = 3\sqrt{10} \approx 9{,}49

Svar: Den minste avstanden er 310≈9,53\sqrt{10} \approx 9{,}5 m, etter 25,525{,}5 s.

📝Oppgave 1

Grunnleggjande farts- og kraftoppgåver.

a

Ein ball blir kasta med hastigheitsvektor v⃗=[6,8]\vec{v} = [6, 8] m/s. Finn farten ∣v⃗∣|\vec{v}|.

b

Finn den resulterande krafta av F⃗1=[5,−2]\vec{F}_1 = [5, -2] N og F⃗2=[−3,7]\vec{F}_2 = [-3, 7] N, og storleiken.

c

Finn arbeidet når krafta F⃗=[4,3]\vec{F} = [4, 3] N verkar langs forflyttinga s⃗=[5,0]\vec{s} = [5, 0] m.

Løs oppgaven
📝Oppgave 2

Parameterframstilling for rørsle.

a

Eit objekt startar i (2,3)(2, 3) og rører seg med hastigheit v⃗=[1,−2]\vec{v} = [1, -2] m/s. Skriv parameterframstillinga og finn posisjonen etter t=4t = 4 s.

b

Eit objekt har posisjon p⃗(t)=[3t,10−2t]\vec{p}(t) = [3t, 10 - 2t]. Finn startposisjonen, hastigheitsvektoren og når objektet kryssar xx-aksen.

📝Oppgave 3

Straum- og vindoppgåver.

a

Ein kajakist padlar med fart 3 m/s rett nord i stille vatn. Elva strøymer med s⃗=[1,−1]\vec{s} = [1, -1] m/s. Finn den faktiske hastigheitsvektoren og farten.

b

Ein svømar vil svømme rett over ei elv (i yy-retning). Farten i stille vatn er 2 m/s. Straumen er s⃗=[1,5,  0]\vec{s} = [1{,}5,\; 0] m/s. Kva retning må svømmaren sikte, og kva blir farten rett over?

c

Eit fly skal fly rett austover. Farten i forhold til lufta er 300 km/h. Vinden blæs frå sør med 40 km/h. Skriv vindvektoren, og finn kursen piloten må halde.

📝Oppgave 4

Rørsle, kollisjon og tyngdekraft.

a

Bil AA er i (0,0)(0, 0) med v⃗A=[4,3]\vec{v}_A = [4, 3] og bil BB er i (20,0)(20, 0) med v⃗B=[0,3]\vec{v}_B = [0, 3]. Kolliderer dei? Finn i så fall tidspunkt og stad.

b

Ein stein blir skoten med v⃗0=[15,20]\vec{v}_0 = [15, 20] m/s frå origo. Akselerasjon a⃗=[0,−10]\vec{a} = [0, -10] m/s2^2. Finn når steinen treff bakken og maks høgd.

c

Tre krefter F⃗1=[10,0]\vec{F}_1 = [10, 0] N, F⃗2=[0,8]\vec{F}_2 = [0, 8] N og F⃗3=[−4,−3]\vec{F}_3 = [-4, -3] N verkar på ein lekam som rører seg s⃗=[3,2]\vec{s} = [3, 2] m. Finn resultantkraft og arbeid.

📝Oppgave 5

Ein båt har posisjonen p⃗(t)=[2+3t,  −4+t]\vec{p}(t) = [2 + 3t,\; -4 + t] etter tt timar, målt i kilometer. Eit fyr står i punktet F=(7,1)F = (7, 1).

a

Vis at kvadratet av avstanden mellom båten og fyret er d(t)2=10t2−40t+50d(t)^2 = 10t^2 - 40t + 50.

b

Når er båten nærmast fyret, og kva er den minste avstanden?

c

Kvar er båten når han er nærmast fyret?

Oppsummering

Hastigheit som vektor:
- v⃗=[vx,vy]\vec{v} = [v_x, v_y], farten er ∣v⃗∣=vx2+vy2|\vec{v}| = \sqrt{v_x^2 + v_y^2}
- Resulterande hastigheit av fleire bidrag (f.eks. båt + straum): vektorsummen

Kraft og arbeid:
- Resulterande kraft: F⃗res=F⃗1+F⃗2\vec{F}_{\text{res}} = \vec{F}_1 + \vec{F}_2
- Arbeid: W=F⃗⋅s⃗=Fxsx+FysyW = \vec{F} \cdot \vec{s} = F_x s_x + F_y s_y

Rørsle med parameterframstilling:
- Posisjon: P(t)=(x0+vxt, y0+vyt)P(t) = (x_0 + v_x t,\ y_0 + v_y t) ved konstant hastigheit
- Hastigheitsvektoren er den deriverte av posisjonen

Kollisjonsproblem: To objekt kolliderer dersom dei er i same punkt ved same tidspunkt — set posisjonane like og løys for tt, og kontroller begge koordinatane. At banene kryssar kvarandre (ulike parametrar tt og ss), betyr ikkje at objekta møtest.

Minste avstand: Finn d(t)2d(t)^2 som kvadratet av lengda til differansevektoren, deriver og set (d2)′(t)=0(d^2)'(t) = 0.

Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.