Den deriverte geometrisk, algebraisk og numerisk.
Frå vekstfart til derivasjon
I dette kapittelet skal vi utvikle den matematiske definisjonen av den deriverte. Vi startar med det intuitive omgrepet vekstfart og ser korleis vi kan gjere dette presist ved hjelp av grenseverdiar.
Tenk på ein bil som køyrer langs ein veg. Dersom bilen legg bak seg 100 km på 2 timar, er gjennomsnittsfarten km/t. Men kva er farten akkurat i eit gitt augneblink? Dette er eit spørsmål om momentan vekstfart, og svaret ligg i definisjonen av derivasjon.
Gjennomsnittleg vekstfart
Når vi har ein funksjon , kan vi berekne kor mykje funksjonsverdien endrar seg i gjennomsnitt mellom to punkt.
Dette er stigingstalet til sekanten gjennom punkta og .
Ein sekant er ei rett linje som skjer grafen i to punkt. Stigingstalet til sekanten fortel oss kor bratt funksjonen stig (eller søkk) i gjennomsnitt mellom desse to punkta.
Dersom vi set , der er avstanden mellom -verdiane, får vi den alternative forma:
Dette blir kalla differansekvotienten eller Newton-kvotienten.
Lat . Finn den gjennomsnittlege vekstfarten i intervallet .
Vi bruker formelen for gjennomsnittleg vekstfart:
Svar: Den gjennomsnittlege vekstfarten er .
Dette tyder at sekanten gjennom og har stigingstal .
Visualisering av sekanten mellom to punkt på parabelen.
Finn den gjennomsnittlege vekstfarten for funksjonen i det oppgitte intervallet.
Momentan vekstfart
Kva skjer dersom vi lèt dei to punkta kome nærmare og nærmare kvarandre? Sekanten vil då nærme seg ein tangent - ei linje som berre rører grafen i eitt punkt.
Den momentane vekstfarten i eit punkt er stigingstalet til tangenten i det punktet.
Tenk på at vi har funksjonen og vil finne den momentane vekstfarten i punktet .
Vi reknar den gjennomsnittlege vekstfarten frå til for stadig mindre verdiar av :
| Gjennomsnittleg vekstfart | |
|---|---|
Vi ser at når , nærmar den gjennomsnittlege vekstfarten seg .
Bruk glidebrytaren til å sjå korleis sekanten nærmar seg tangenten når h går mot 0.
Bruk ein tabell til å estimere den momentane vekstfarten.
Lat . Rekn ut for , og . Kva nærmar verdiane seg?
Lat . Rekn ut for , og . Kva nærmar verdiane seg?
Definisjonen av derivasjon
No er vi klare til å gi den presise matematiske definisjonen av den deriverte. Den deriverte er grenseverdien av differansekvotienten når går mot .
føresett at denne grenseverdien eksisterer.
Alternativ form: Ved å setje (slik at ) får vi:
Vi bruker fleire ulike notasjonar for den deriverte:
- - Lagranges notasjon (mest brukt i Noreg)
- eller - Leibniz' notasjon
- - Operatornotasjon
Alle desse tyder det same: den deriverte av med omsyn på .
Bruk definisjonen til å finne når .
Vi bruker definisjonen:
Steg 1: Rekn ut :
Steg 2: Rekn ut differansen :
Steg 3: Del på :
Steg 4: Ta grenseverdien når :
Svar:
Dette stadfestar at den deriverte av er .
Bruk definisjonen til å finne når .
Steg 1: Rekn ut :
(Vi bruker tredje kvadratsetning: )
Steg 2: Rekn ut differansen:
Steg 3: Del på :
Steg 4: Ta grenseverdien:
Svar:
Bruk definisjonen til å finne når .
Steg 1: Rekn ut :
Steg 2: Finn fellesnemnar:
Steg 3: Del på :
Steg 4: Ta grenseverdien:
Svar:
Bruk definisjonen til å finne når for .
Steg 1: Set opp differansekvotienten:
Steg 2: Utvid med konjugatet:
Steg 3: Forenkle:
Steg 4: Ta grenseverdien:
Svar:
Når differansekvotienten inneheld rotuttrykk, er det ofte nyttig å utvide med konjugatet:
Dette eliminerer røtene i teljaren.
Geometrisk tolking
Den deriverte har ei viktig geometrisk tyding: ho er stigingstalet til tangentlinja til grafen i punktet .
eller på forma :
Lat . Finn likninga for tangenten til grafen i punktet der .
Steg 1: Finn :
Røringspunktet er .
Steg 2: Finn :
Vi veit frå før at .
Steg 3: Finn stigingstalet :
Steg 4: Set opp tangentlikninga:
Svar: Likninga til tangenten er .
Grafen til med tangenten i punktet .
Numerisk derivasjon
Nokre gonger er det vanskeleg eller umogleg å finne den deriverte analytisk. Då kan vi tilnærme den deriverte numerisk ved å velje ein liten verdi for .
Bakoverdifferanse:
Sentral differanse (mest nøyaktig):
Typisk vel vi til ein liten verdi som eller .
Sentral differanse bruker informasjon frå begge sider av punktet , noko som gir ei betre tilnærming. Feilen i sentral differanse er proporsjonal med , medan feilen i framover/bakover-differanse er proporsjonal med .
For : Sentral differanse har feil , medan dei andre har feil .
Lat . Bruk sentral differanse med til å tilnærme .
Vi bruker formelen for sentral differanse:
Reknar:
-
-
-
Samanlikning: Den eksakte verdien er , så .
Tilnærminga var svært god!
Bruk numerisk derivasjon til å tilnærme den deriverte.
Bruk sentral differanse med til å tilnærme for . Samanlikn med eksakt svar.
Bruk framoverdifferanse med til å tilnærme for . Samanlikn med eksakt svar.
Bruk sentral differanse med til å tilnærme for .
Når er ein funksjon deriverbar?
Ein funksjon er deriverbar i eit punkt dersom grenseverdien i definisjonen av derivasjon eksisterer. Men ikkje alle funksjonar er deriverbare overalt.
Dersom er deriverbar i , så er kontinuerleg i .
Merk: Det motsette gjeld ikkje! Ein funksjon kan vere kontinuerleg utan å vere deriverbar.
1. Spisse hjørne: Funksjonen er ikkje deriverbar i fordi venstre- og høgresidige grenseverdiar er ulike.
2. Vertikale tangentar: Funksjonen har vertikal tangent i (grenseverdien blir uendeleg).
3. Diskontinuitetar: Dersom funksjonen har eit hopp eller eit hol, er han ikkje deriverbar der.
Grafen til har eit spisst hjørne i og er difor ikkje deriverbar der.
Vis at ikkje er deriverbar i .
Vi undersøkjer grenseverdien frå høgre og venstre:
Frå høgre ():
Frå venstre ():
Sidan , eksisterer ikkje grenseverdien .
Konklusjon: er ikkje deriverbar i .
Geometrisk: Grafen har eit spisst hjørne i origo, så det finst ingen eintydig tangent.
Undersøk om funksjonen er deriverbar i det oppgitte punktet.
Oppsummering
Gjennomsnittleg vekstfart (sekant):
Definisjonen av derivasjon:
Alternativ form:
Geometrisk tolking: er stigingstalet til tangenten i .
Likninga til tangenten:
Numerisk derivasjon (sentral differanse):
Deriverbarheit: Ein funksjon er deriverbar i eit punkt dersom grenseverdien i definisjonen eksisterer. Deriverbarheit impliserer kontinuitet, men ikkje omvendt.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
