Tilbake
3.3
Derivasjonens definisjon

3.3 Derivasjonens definisjon

Den deriverte geometrisk, algebraisk og numerisk.

60 min
14 oppgaver
Momentan vekstfartSekant og tangentDerivasjonens definisjonNumerisk derivasjon
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 14 oppgaver
Kapitlets plass i kurset

Frå vekstfart til derivasjon

I dette kapittelet skal vi utvikle den matematiske definisjonen av den deriverte. Vi startar med det intuitive omgrepet vekstfart og ser korleis vi kan gjere dette presist ved hjelp av grenseverdiar.

Tenk på ein bil som køyrer langs ein veg. Dersom bilen legg bak seg 100 km på 2 timar, er gjennomsnittsfarten 1002=50\displaystyle \frac{100}{2} = 50 km/t. Men kva er farten akkurat i eit gitt augneblink? Dette er eit spørsmål om momentan vekstfart, og svaret ligg i definisjonen av derivasjon.

Gjennomsnittleg vekstfart

Når vi har ein funksjon f(x)f(x), kan vi berekne kor mykje funksjonsverdien endrar seg i gjennomsnitt mellom to punkt.

Gjennomsnittleg vekstfart
Den gjennomsnittlege vekstfarten til ein funksjon ff i intervallet [a,b][a, b] er:

f(b)f(a)ba\frac{f(b) - f(a)}{b - a}

Dette er stigingstalet til sekanten gjennom punkta (a,f(a))(a, f(a)) og (b,f(b))(b, f(b)).

Geometrisk tolking:

Ein sekant er ei rett linje som skjer grafen i to punkt. Stigingstalet til sekanten fortel oss kor bratt funksjonen stig (eller søkk) i gjennomsnitt mellom desse to punkta.

Dersom vi set b=a+hb = a + h, der hh er avstanden mellom xx-verdiane, får vi den alternative forma:

f(a+h)f(a)h\frac{f(a + h) - f(a)}{h}

Dette blir kalla differansekvotienten eller Newton-kvotienten.

✏️Døme 1: Gjennomsnittleg vekstfart

Lat f(x)=x2f(x) = x^2. Finn den gjennomsnittlege vekstfarten i intervallet [1,3][1, 3].

Løysing:

Vi bruker formelen for gjennomsnittleg vekstfart:

f(3)f(1)31=321231=912=82=4\frac{f(3) - f(1)}{3 - 1} = \frac{3^2 - 1^2}{3 - 1} = \frac{9 - 1}{2} = \frac{8}{2} = 4

Svar: Den gjennomsnittlege vekstfarten er 44.

Dette tyder at sekanten gjennom (1,1)(1, 1) og (3,9)(3, 9) har stigingstal 44.

📊Sekant til f(x) = x^2

Visualisering av sekanten mellom to punkt på parabelen.

📝Oppgave 1

Finn den gjennomsnittlege vekstfarten for funksjonen i det oppgitte intervallet.

a
f(x)=x2f(x) = x^2 i intervallet [2,4][2, 4]
b
f(x)=x3f(x) = x^3 i intervallet [1,2][1, 2]
c
f(x)=1x\displaystyle f(x) = \frac{1}{x} i intervallet [1,4][1, 4]
d
f(x)=xf(x) = \sqrt{x} i intervallet [4,9][4, 9]
Løs oppgavenTren

Momentan vekstfart

Kva skjer dersom vi lèt dei to punkta kome nærmare og nærmare kvarandre? Sekanten vil då nærme seg ein tangent - ei linje som berre rører grafen i eitt punkt.

Den momentane vekstfarten i eit punkt er stigingstalet til tangenten i det punktet.

Frå sekant til tangent:

Tenk på at vi har funksjonen f(x)=x2f(x) = x^2 og vil finne den momentane vekstfarten i punktet x=2x = 2.

Vi reknar den gjennomsnittlege vekstfarten frå x=2x = 2 til x=2+hx = 2 + h for stadig mindre verdiar av hh:

hhGjennomsnittleg vekstfart
11(2+1)2221=941=5\displaystyle \frac{(2+1)^2 - 2^2}{1} = \frac{9-4}{1} = 5
0,50{,}5(2,5)240,5=6,2540,5=4,5\displaystyle \frac{(2{,}5)^2 - 4}{0{,}5} = \frac{6{,}25-4}{0{,}5} = 4{,}5
0,10{,}1(2,1)240,1=4,4140,1=4,1\displaystyle \frac{(2{,}1)^2 - 4}{0{,}1} = \frac{4{,}41-4}{0{,}1} = 4{,}1
0,010{,}01(2,01)240,01=4,040140,01=4,01\displaystyle \frac{(2{,}01)^2 - 4}{0{,}01} = \frac{4{,}0401-4}{0{,}01} = 4{,}01

Vi ser at når h0h \to 0, nærmar den gjennomsnittlege vekstfarten seg 44.
📊Frå sekant til tangent

Bruk glidebrytaren til å sjå korleis sekanten nærmar seg tangenten når h går mot 0.

📝Oppgave 2

Bruk ein tabell til å estimere den momentane vekstfarten.

a

Lat f(x)=x2f(x) = x^2. Rekn ut f(3+h)f(3)h\displaystyle \frac{f(3+h) - f(3)}{h} for h=0,1h = 0{,}1, h=0,01h = 0{,}01 og h=0,001h = 0{,}001. Kva nærmar verdiane seg?

b

Lat g(x)=x3g(x) = x^3. Rekn ut g(2+h)g(2)h\displaystyle \frac{g(2+h) - g(2)}{h} for h=0,1h = 0{,}1, h=0,01h = 0{,}01 og h=0,001h = 0{,}001. Kva nærmar verdiane seg?

Løs oppgavenTren

Definisjonen av derivasjon

No er vi klare til å gi den presise matematiske definisjonen av den deriverte. Den deriverte er grenseverdien av differansekvotienten når hh går mot 00.

📜Definisjonen av derivasjon
Den deriverte av funksjonen ff i punktet x=ax = a er definert som:

f(a)=limh0f(a+h)f(a)hf'(a) = \lim_{h \to 0} \frac{f(a+h) - f(a)}{h}

føresett at denne grenseverdien eksisterer.

Alternativ form: Ved å setje x=a+hx = a + h (slik at h=xah = x - a) får vi:

f(a)=limxaf(x)f(a)xaf'(a) = \lim_{x \to a} \frac{f(x) - f(a)}{x - a}

✏️Døme 2: Derivasjon frå definisjonen

Bruk definisjonen til å finne f(x)f'(x) når f(x)=x2f(x) = x^2.

Løysing:

Vi bruker definisjonen:
f(x)=limh0f(x+h)f(x)hf'(x) = \lim_{h \to 0} \frac{f(x+h) - f(x)}{h}

Steg 1: Rekn ut f(x+h)f(x+h):
f(x+h)=(x+h)2=x2+2xh+h2f(x+h) = (x+h)^2 = x^2 + 2xh + h^2

Steg 2: Rekn ut differansen f(x+h)f(x)f(x+h) - f(x):
f(x+h)f(x)=x2+2xh+h2x2=2xh+h2f(x+h) - f(x) = x^2 + 2xh + h^2 - x^2 = 2xh + h^2

Steg 3: Del på hh:
f(x+h)f(x)h=2xh+h2h=h(2x+h)h=2x+h\frac{f(x+h) - f(x)}{h} = \frac{2xh + h^2}{h} = \frac{h(2x + h)}{h} = 2x + h

Steg 4: Ta grenseverdien når h0h \to 0:
f(x)=limh0(2x+h)=2xf'(x) = \lim_{h \to 0} (2x + h) = 2x

Svar: f(x)=2xf'(x) = 2x

Dette stadfestar at den deriverte av x2x^2 er 2x2x.

✏️Døme 3: Derivasjon av $f(x) = x^3$

Bruk definisjonen til å finne f(x)f'(x) når f(x)=x3f(x) = x^3.

Løysing:

Steg 1: Rekn ut f(x+h)f(x+h):
f(x+h)=(x+h)3=x3+3x2h+3xh2+h3f(x+h) = (x+h)^3 = x^3 + 3x^2h + 3xh^2 + h^3

(Vi bruker tredje kvadratsetning: (a+b)3=a3+3a2b+3ab2+b3(a+b)^3 = a^3 + 3a^2b + 3ab^2 + b^3)

Steg 2: Rekn ut differansen:
f(x+h)f(x)=x3+3x2h+3xh2+h3x3=3x2h+3xh2+h3f(x+h) - f(x) = x^3 + 3x^2h + 3xh^2 + h^3 - x^3 = 3x^2h + 3xh^2 + h^3

Steg 3: Del på hh:
f(x+h)f(x)h=3x2h+3xh2+h3h=h(3x2+3xh+h2)h=3x2+3xh+h2\frac{f(x+h) - f(x)}{h} = \frac{3x^2h + 3xh^2 + h^3}{h} = \frac{h(3x^2 + 3xh + h^2)}{h} = 3x^2 + 3xh + h^2

Steg 4: Ta grenseverdien:
f(x)=limh0(3x2+3xh+h2)=3x2f'(x) = \lim_{h \to 0} (3x^2 + 3xh + h^2) = 3x^2

Svar: f(x)=3x2f'(x) = 3x^2

📝Oppgave 3

Bruk definisjonen til å finne den deriverte.

a
f(x)=3xf(x) = 3x
b
f(x)=x2+2xf(x) = x^2 + 2x
c
f(x)=5f(x) = 5
d
f(x)=x23x+1f(x) = x^2 - 3x + 1
Løs oppgavenTren
✏️Døme 4: Derivasjon av $f(x) = \frac{1}{x}$

Bruk definisjonen til å finne f(x)f'(x) når f(x)=1x\displaystyle f(x) = \frac{1}{x}.

Løysing:

Steg 1: Rekn ut f(x+h)f(x)f(x+h) - f(x):
f(x+h)f(x)=1x+h1xf(x+h) - f(x) = \frac{1}{x+h} - \frac{1}{x}

Steg 2: Finn fellesnemnar:
=x(x+h)x(x+h)=xxhx(x+h)=hx(x+h)= \frac{x - (x+h)}{x(x+h)} = \frac{x - x - h}{x(x+h)} = \frac{-h}{x(x+h)}

Steg 3: Del på hh:
f(x+h)f(x)h=hhx(x+h)=1x(x+h)\frac{f(x+h) - f(x)}{h} = \frac{-h}{h \cdot x(x+h)} = \frac{-1}{x(x+h)}

Steg 4: Ta grenseverdien:
f(x)=limh01x(x+h)=1xx=1x2f'(x) = \lim_{h \to 0} \frac{-1}{x(x+h)} = \frac{-1}{x \cdot x} = -\frac{1}{x^2}

Svar: f(x)=1x2\displaystyle f'(x) = -\frac{1}{x^2}

✏️Døme 5: Derivasjon av $f(x) = \sqrt{x}$

Bruk definisjonen til å finne f(x)f'(x) når f(x)=xf(x) = \sqrt{x} for x>0x > 0.

Løysing:

Steg 1: Set opp differansekvotienten:
f(x+h)f(x)h=x+hxh\frac{f(x+h) - f(x)}{h} = \frac{\sqrt{x+h} - \sqrt{x}}{h}

Steg 2: Utvid med konjugatet:
=x+hxhx+h+xx+h+x= \frac{\sqrt{x+h} - \sqrt{x}}{h} \cdot \frac{\sqrt{x+h} + \sqrt{x}}{\sqrt{x+h} + \sqrt{x}}

=(x+h)xh(x+h+x)=hh(x+h+x)= \frac{(x+h) - x}{h(\sqrt{x+h} + \sqrt{x})} = \frac{h}{h(\sqrt{x+h} + \sqrt{x})}

Steg 3: Forenkle:
=1x+h+x= \frac{1}{\sqrt{x+h} + \sqrt{x}}

Steg 4: Ta grenseverdien:
f(x)=limh01x+h+x=1x+x=12xf'(x) = \lim_{h \to 0} \frac{1}{\sqrt{x+h} + \sqrt{x}} = \frac{1}{\sqrt{x} + \sqrt{x}} = \frac{1}{2\sqrt{x}}

Svar: f(x)=12x\displaystyle f'(x) = \frac{1}{2\sqrt{x}}

📝Oppgave 4

Bruk definisjonen til å finne den deriverte. Vis alle mellomrekningar.

a
f(x)=2x\displaystyle f(x) = \frac{2}{x}
b
f(x)=1x2\displaystyle f(x) = \frac{1}{x^2}
c
f(x)=2xf(x) = \sqrt{2x}
Løs oppgavenTren

Geometrisk tolking

Den deriverte f(a)f'(a) har ei viktig geometrisk tyding: ho er stigingstalet til tangentlinja til grafen i punktet (a,f(a))(a, f(a)).

📜Likninga til tangenten
Tangenten til grafen til ff i punktet (a,f(a))(a, f(a)) har likninga:

yf(a)=f(a)(xa)y - f(a) = f'(a)(x - a)

eller på forma y=mx+cy = mx + c:

y=f(a)x+(f(a)af(a))y = f'(a) \cdot x + (f(a) - a \cdot f'(a))

✏️Døme 6: Finn likninga til tangenten

Lat f(x)=x2f(x) = x^2. Finn likninga for tangenten til grafen i punktet der x=3x = 3.

Løysing:

Steg 1: Finn f(3)f(3):
f(3)=32=9f(3) = 3^2 = 9

Røringspunktet er (3,9)(3, 9).

Steg 2: Finn f(x)f'(x):
Vi veit frå før at f(x)=2xf'(x) = 2x.

Steg 3: Finn stigingstalet f(3)f'(3):
f(3)=23=6f'(3) = 2 \cdot 3 = 6

Steg 4: Set opp tangentlikninga:
y9=6(x3)y - 9 = 6(x - 3)
y=6x18+9y = 6x - 18 + 9
y=6x9y = 6x - 9

Svar: Likninga til tangenten er y=6x9y = 6x - 9.

📊Tangent til f(x) = x^2 i x = 3

Grafen til f(x)=x2f(x) = x^2 med tangenten i punktet (3,9)(3, 9).

📝Oppgave 5

Finn likninga for tangenten til grafen i det oppgitte punktet.

a
f(x)=x2f(x) = x^2 i x=2x = 2
b
f(x)=x3f(x) = x^3 i x=1x = 1
c
f(x)=1x\displaystyle f(x) = \frac{1}{x} i x=2x = 2
d
f(x)=xf(x) = \sqrt{x} i x=4x = 4
Løs oppgavenTren

Numerisk derivasjon

Nokre gonger er det vanskeleg eller umogleg å finne den deriverte analytisk. Då kan vi tilnærme den deriverte numerisk ved å velje ein liten verdi for hh.

Numeriske tilnærmingar
Framoverdifferanse:
f(a)f(a+h)f(a)hf'(a) \approx \frac{f(a+h) - f(a)}{h}

Bakoverdifferanse:
f(a)f(a)f(ah)hf'(a) \approx \frac{f(a) - f(a-h)}{h}

Sentral differanse (mest nøyaktig):
f(a)f(a+h)f(ah)2hf'(a) \approx \frac{f(a+h) - f(a-h)}{2h}

Typisk vel vi hh til ein liten verdi som 0,0010{,}001 eller 0,00010{,}0001.

✏️Døme 7: Numerisk derivasjon

Lat f(x)=sin(x)f(x) = \sin(x). Bruk sentral differanse med h=0,01h = 0{,}01 til å tilnærme f(π4)\displaystyle f'\left(\frac{\pi}{4}\right).

Løysing:

Vi bruker formelen for sentral differanse:
f(π4)f(π4+0,01)f(π40,01)20,01f'\left(\frac{\pi}{4}\right) \approx \frac{f\left(\frac{\pi}{4} + 0{,}01\right) - f\left(\frac{\pi}{4} - 0{,}01\right)}{2 \cdot 0{,}01}

Reknar:
- π40,7854\displaystyle \frac{\pi}{4} \approx 0{,}7854
- sin(0,7954)0,7141\sin(0{,}7954) \approx 0{,}7141
- sin(0,7754)0,7000\sin(0{,}7754) \approx 0{,}7000

f(π4)0,71410,70000,02=0,01410,020,707f'\left(\frac{\pi}{4}\right) \approx \frac{0{,}7141 - 0{,}7000}{0{,}02} = \frac{0{,}0141}{0{,}02} \approx 0{,}707

Samanlikning: Den eksakte verdien er f(x)=cos(x)f'(x) = \cos(x), så f(π4)=cos(π4)=220,7071\displaystyle f'\left(\frac{\pi}{4}\right) = \cos\left(\frac{\pi}{4}\right) = \frac{\sqrt{2}}{2} \approx 0{,}7071.

Tilnærminga var svært god!

📝Oppgave 6

Bruk numerisk derivasjon til å tilnærme den deriverte.

a

Bruk sentral differanse med h=0,01h = 0{,}01 til å tilnærme f(2)f'(2) for f(x)=x3f(x) = x^3. Samanlikn med eksakt svar.

b

Bruk framoverdifferanse med h=0,001h = 0{,}001 til å tilnærme f(1)f'(1) for f(x)=exf(x) = e^x. Samanlikn med eksakt svar.

c

Bruk sentral differanse med h=0,01h = 0{,}01 til å tilnærme f(0)f'(0) for f(x)=cos(x)f(x) = \cos(x).

Løs oppgavenTren

Når er ein funksjon deriverbar?

Ein funksjon er deriverbar i eit punkt dersom grenseverdien i definisjonen av derivasjon eksisterer. Men ikkje alle funksjonar er deriverbare overalt.

📜Deriverbarheit og kontinuitet

Dersom ff er deriverbar i x=ax = a, så er ff kontinuerleg i x=ax = a.

Merk: Det motsette gjeld ikkje! Ein funksjon kan vere kontinuerleg utan å vere deriverbar.

Tilfelle der ein funksjon ikkje er deriverbar:

1. Spisse hjørne: Funksjonen f(x)=xf(x) = |x| er ikkje deriverbar i x=0x = 0 fordi venstre- og høgresidige grenseverdiar er ulike.

2. Vertikale tangentar: Funksjonen f(x)=x3f(x) = \sqrt[3]{x} har vertikal tangent i x=0x = 0 (grenseverdien blir uendeleg).

3. Diskontinuitetar: Dersom funksjonen har eit hopp eller eit hol, er han ikkje deriverbar der.

📊Absoluttverdifunksjonen

Grafen til f(x)=xf(x) = |x| har eit spisst hjørne i x=0x = 0 og er difor ikkje deriverbar der.

✏️Døme 8: $f(x) = |x|$ er ikkje deriverbar i $x = 0$

Vis at f(x)=xf(x) = |x| ikkje er deriverbar i x=0x = 0.

Løysing:

Vi undersøkjer grenseverdien frå høgre og venstre:

Frå høgre (h>0h > 0):
limh0+0+h0h=limh0+hh=1\lim_{h \to 0^+} \frac{|0+h| - |0|}{h} = \lim_{h \to 0^+} \frac{h}{h} = 1

Frå venstre (h<0h < 0):
limh00+h0h=limh0hh=1\lim_{h \to 0^-} \frac{|0+h| - |0|}{h} = \lim_{h \to 0^-} \frac{-h}{h} = -1

Sidan 111 \neq -1, eksisterer ikkje grenseverdien limh0hh\displaystyle \lim_{h \to 0} \frac{|h|}{h}.

Konklusjon: f(x)=xf(x) = |x| er ikkje deriverbar i x=0x = 0.

Geometrisk: Grafen har eit spisst hjørne i origo, så det finst ingen eintydig tangent.

📝Oppgave 7

Undersøk om funksjonen er deriverbar i det oppgitte punktet.

a
f(x)=x2f(x) = |x - 2| i x=2x = 2
b
f(x)=xxf(x) = x|x| i x=0x = 0
c
f(x)=xf(x) = \sqrt{|x|} i x=0x = 0

Oppsummering

Gjennomsnittleg vekstfart (sekant):
f(b)f(a)ba=f(a+h)f(a)h\frac{f(b) - f(a)}{b - a} = \frac{f(a+h) - f(a)}{h}

Definisjonen av derivasjon:
f(a)=limh0f(a+h)f(a)hf'(a) = \lim_{h \to 0} \frac{f(a+h) - f(a)}{h}

Alternativ form:
f(a)=limxaf(x)f(a)xaf'(a) = \lim_{x \to a} \frac{f(x) - f(a)}{x - a}

Geometrisk tolking: f(a)f'(a) er stigingstalet til tangenten i (a,f(a))(a, f(a)).

Likninga til tangenten: yf(a)=f(a)(xa)y - f(a) = f'(a)(x - a)

Numerisk derivasjon (sentral differanse):
f(a)f(a+h)f(ah)2hf'(a) \approx \frac{f(a+h) - f(a-h)}{2h}

Deriverbarheit: Ein funksjon er deriverbar i eit punkt dersom grenseverdien i definisjonen eksisterer. Deriverbarheit impliserer kontinuitet, men ikkje omvendt.

Ekstraoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 2 oppgaver
Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.