Førsteordens og andreordens partielle deriverte, Young's setning, og økonomiske anvendelser som marginalprodukt og grensenytte.
Når ein funksjon avheng av fleire variablar, vil vi ofte vite korleis funksjonen endrar seg med tanke på éin variabel medan dei andre blir haldne konstante. Dette gir oss omgrepet partiell derivasjon. For ein produktfunksjon fortel den partielle deriverte oss kor mykje produksjonen aukar når vi set inn éi ekstra eining kapital, gitt at arbeidskrafta er uendra. Vi får då grensekostnader, grensenytter, marginalprodukt og ei rekkje andre storleikar som styrer økonomiske avgjerder.
Den partielle deriverte med omsyn på er
Vanlege notasjonar: .
For å finne :
- Handsam som ein konstant
- Deriver med vanlege derivasjonsreglar med omsyn på
Tilsvarande for : handsam som konstant.
Finn og for .
-
- (her er konstanten føre )
- (rein konstant i )
-
Deriverer med omsyn på (handsamar som konstant):
-
-
-
-
Finn og
Ei bedrift har produktfunksjon . Finn og , og tolk svaret.
Deriverer mhp (handsamar som konstant):
Tolking: er marginalproduktet av kapital — kor mykje ekstra produksjon ei ekstra eining kapital gir, gitt at blir halde konstant. Tilsvarande er marginalproduktet av arbeidskraft.
For ein produktfunksjon :
- = marginalprodukt av kapital (MPK)
- = marginalprodukt av arbeidskraft (MPL)
For ein nyttefunksjon :
- = grensenytte av gode
- = grensenytte av gode
For ein kostnadsfunksjon :
- = grensekostnad ved å auke produksjonen av
- = grensekostnad ved å auke produksjonen av
a) Finn grensekostnadene og .
b) Rekn ut og tolk svaret.
b) kr.
Tolking: Når bedrifta allereie produserer 100 einingar av A og 50 einingar av B, kostar det ca. 17,50 kr ekstra å produsere éi eining til av A. Merk at avheng av både og — produksjonen av B påverkar grensekostnaden for A via interaksjonsleddet .
Finn og
Ein konsument har nyttefunksjon . Finn og , og rekn ut grensenytta ved .
Ved :
Grensenytta av gode er større enn grensenytta av gode — konsumenten har relativt meir av enn av , og verdset ei ekstra eining meir.
Ei bedrift har produktfunksjon .
Finn og .
Rekn ut marginalproduktet av kapital ved .
Rekn ut marginalproduktet av arbeidskraft ved .
Tolk kva tyder.
Dei partielle deriverte og er sjølv funksjonar av og . Vi kan derfor derivere dei igjen. Det gir oss andreordens partielle deriverte. Desse er sentrale for å avgjere om eit stasjonært punkt er eit maksimum, minimum eller sadelpunkt, og for å forstå om to gode er komplementære eller substitutt.
Viss har partielle deriverte, kan vi derivere dei på nytt:
- — deriver med omsyn på
- — deriver med omsyn på
- — deriver med omsyn på
- — deriver med omsyn på
og blir kalla krysspartielle deriverte.
I praksis spelar det altså inga rolle i kva rekkjefølgje vi deriverer.
Finn alle andreordens partielle deriverte av .
Andreordens:
-
-
-
-
— Youngs setning er oppfylt.
Finn for
For , finn , og .
Andreordens:
-
-
-
Vanlegvis er og . Då blir og , så og — avtakande marginalprodukt. Og tyder at marginalproduktet av kapital aukar når ein har meir arbeidskraft — innsatsfaktorane er komplementære.
For ein nyttefunksjon :
- : godene er komplementære (meir av det eine aukar grensenytta av det andre — kaffi og fløyte)
- : godene er substitutt (meir av det eine reduserer grensenytta av det andre — Pepsi og Cola)
Dei krysspartielle deriverte fortel oss altså noko fundamentalt om korleis to varer eller innsatsfaktorar forheld seg til kvarandre.
For nyttefunksjonen , er godene komplementære eller substitutt?
Godene er komplementære: ei større mengd av aukar grensenytta av . Ein klassisk slik nyttefunksjon ville passa for bil og bensin, eller PC og programvare.
Vurder om godene og er komplementære eller substitutt ut frå nyttefunksjonen
Ei bedrift har produktfunksjon . Vis at for alle og tolk svaret.
Sidan og for , er alltid.
Tolking: Marginalproduktet av arbeidskraft er positivt () men avtakande (). Kvar ekstra arbeidar gir noko ekstra produksjon, men vinsten av ein ekstra arbeidar blir mindre jo fleire arbeidarar bedrifta allereie har — lova om avtakande grenseproduktivitet.
Ei bedrift har kostnadsfunksjon .
Finn grensekostnadene og .
Rekn ut .
Finn .
Er positiv eller negativ? Kva tyder forteiknet økonomisk?
Finn og for .
, , så
Finn og ved hjelp av kjerneregel
For , rekn ut og bestem forteiknet på kvar.
Konklusjon: Avtakande marginalprodukt (), komplementære innsatsfaktorar ().
Ei bedrift har profittfunksjon .
Finn og .
Rekn ut og .
Finn .
Tolk økonomisk.
| Omgrep | Notasjon / formel |
|---|---|
| Partiell deriverte | , |
| Regel | Deriver mhp éin variabel, handsam andre som konstant |
| Marginalprodukt kapital | |
| Marginalprodukt arbeidskraft | |
| Grensenytte | |
| Grensekostnad | |
| Andreordens partielle | |
| Youngs setning | (under kontinuitet) |
| Komplementære gode | |
| Substitutt | |
| Avtakande marginalprodukt | eller |
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Partiell derivert: Deriver mhp. éin variabel medan dei andre blir haldne konstante.
- Marginalprodukt: er marginalprodukt av kapital, av arbeidskraft.
- Andreordens partielle deriverte: , og krysspartielle .
- Symmetri: når dei er kontinuerlege.
Viktige formlar
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Partiell derivert | Deriver éin variabel, hald andre fast |
| Marginalprodukt | , |
| Krysspartiell | |
| Symmetri |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Handelshøyskolen BI. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.