Løsning av lineære og andregradsulikheter med fortegnsskjema.
Når kravet ikkje er eit likskapsteikn
Du planlegg ein lansering. Du må selje minst 200 einingar for å dekkje kostnadene, men leverandøren kan levere maks 800 einingar. Kor mange skal du bestille? Dette er ein ulikskap – ikkje ei likning.
Medan ei likning krev at to storleikar er nøyaktig like, skildrar ein ulikskap at den eine er større enn, mindre enn, eller forskjellig frå den andre. Ulikskapane styrer det aller meste av økonomiske avgjerder:
- Budsjettrestriksjonar:
- Kapasitetsgrenser:
- Lovkrav: av balansen
- Lønnsemdskrav:
I dette kapittelet lærer du å løyse førstegradsulikskapar, å skrive løysinga som intervall på tallinja, og å bruke ulikskapar til å finne til dømes kva for eit prisintervall som gjev overskot.
For to uttrykk og bruker vi:
| Teikn | Tyding | Døme |
|---|---|---|
| er mindre enn | ||
| er mindre enn eller lik | ||
| er større enn | ||
| er større enn eller lik |
Streng ulikskap ( og ) inkluderer ikkje endepunktet. Ikkje-streng ulikskap ( og ) inkluderer endepunktet.
der , og er konstantar og . Løysingsmengda er vanlegvis eit intervall av reelle tal.
Løysinga på ein ulikskap er ofte eit intervall. Vi bruker to ekvivalente skrivemåtar:
| Ulikskap | Intervall (parentes) | Intervall (vinkel) |
|---|---|---|
Reglar:
- Hakeparentes eller : endepunktet er med i løysingsmengda.
- Rund parentes eller , eller vinkelparentes eller : endepunktet er ikkje med.
- Mot skal det alltid vere rund/vinkelparentes (uendeleg er ikkje eit tal ein kan inkludere).
1. Addisjon og subtraksjon: Du kan leggje til eller trekkje frå det same på begge sider utan å endre teiknet.
2. Multiplikasjon/divisjon med positivt tal: Teiknet blir behalde.
3. Multiplikasjon/divisjon med negativt tal: Teiknet snur.
Dette gjeld også for , og .
Dette er den feilen som oftast gjer at ei elles rett løysing blir feil. Døme:
Sjekk: For er . Rett! For er , som ikkje er . Det viser at løysinga må vere .
Enkle ulikskapar (utan teiknskifte)
Når koeffisienten framfor er positiv etter at vi har samla -ledda på éi side, løyser vi ulikskapen akkurat som ei likning.
Løys ulikskapane:
a)
b)
Løysingsmengde:
---
b)
Løysingsmengde:
Linja ligg under linja til venstre for skjeringspunktet. Det er nettopp her ulikskapen er oppfylt. Endre koeffisientane og sjå korleis løysingsmengda endrar seg.
Ulikskapar med teiknskifte
Når vi gangar eller deler ein ulikskap med eit negativt tal, må vi snu ulikskapsteiknet.
Kvifor må vi snu? Tenk på tallinja. Viss , så er til venstre for . Når vi gangar begge med , byter tala side: er no til høgre for , altså . Multiplikasjon med eit negativt tal speilvender tala om null, og dermed snur også ulikskapsretninga.
Løys ulikskapen .
Løysingsmengde:
Sjekk: Vel (som er ): . ✓ Vel (som ikkje er i løysinga): , og er ikkje . ✓
Løys ulikskapen .
Løysingsmengde:
Løys ulikskapen .
Deler med , så teiknet snur:
Løysingsmengde:
Alternativt kunne vi flytta til høgre side i staden, då hadde vi unngått teiknskifte:
Same svar – men ofte enklare å samle slik at koeffisienten framfor blir positiv.
Viss du har -ledd på begge sider, samlar du dei helst på den sida som gjev positiv koeffisient framfor . Då slepp du å tenkje på teiknskifte. I praksis tyder det: flytt -leddet med den minste (mest negative) koeffisienten over til motsett side.
Løys ulikskapane. Hugs å snu teiknet når du gangar eller deler med eit negativt tal.
Doble ulikskapar
Nokre gonger har vi ein variabel som skal vere mellom to verdiar, til dømes
Dette er ein dobbel ulikskap og tyder at samtidig er og . Vi løyser ved å utføre same operasjon på alle tre delane.
Løys den doble ulikskapen .
Løysingsmengde:
Merk at venstre endepunkt er med (lukka hake) fordi ulikskapen der er , medan høgre endepunkt ikkje er med (rund parentes) fordi ulikskapen er streng .
Viss dobbel-ulikskapen er , blir det etter :
Andregradsulikskapar og forteiknsskjema
Overskotet til ei bedrift er ofte eit andregradsuttrykk i pris eller mengd. Spørsmålet «for kva for verdiar er overskotet positivt?» er då ein andregradsulikskap av typen
For å løyse ein slik ulikskap:
1. Flytt alt til éi side slik at den andre er null.
2. Faktoriser uttrykket: , der og er nullpunkta.
3. Sett opp eit forteiknsskjema med éi linje per faktor.
4. Les av løysinga frå produktrada.
Ei grundigare gjennomgang av forteiknsskjema kjem i kapittel 2.5. Her bruker vi det som verktøy.
For kva for er ?
Nullpunkta er og .
Steg 2: Forteiknsskjema.
Løysingsmengde:
Legg merke til at vi får to intervall, sameina med ("eller").
der er talet på selde einingar (i tusen). For kva for salsnivå går bedrifta med overskot, dvs. ?
Steg 1: Faktoriser. Først gangar vi med for å få positiv koeffisient. Hugs å snu teiknet:
Sum/produkt: to tal med sum og produkt . Dette er og :
Steg 2: Forteiknsskjema.
Det gjev .
Svar: Bedrifta går med overskot når salet er mellom og einingar. Break-even-punkta er ved og , og maksimalt overskot ligg midt imellom (ved ).
Løysingsmengde:
Rasjonale ulikskapar (kort innføring)
Når står i nemnaren, må vi vere forsiktige. Det vanlegaste dømet er . Det er freistande å gange med og få , men det er feil – for kan vere negativ.
I staden bruker vi forteiknsskjema. Hugs:
- er negativ når .
- er udefinert ved (markert med eit hol).
- er positiv når .
Ei fyldigare handsaming av rasjonale ulikskapar kjem i kapittel 2.5.
Meir generelt: For å løyse ein rasjonal ulikskap flyttar du alt til éi side slik at du får
og set opp forteiknsskjema over teljar og nemnar.
Løys ulikskapen .
Vi har allereie forma .
Nullpunkt: teljar er null ved , og nemnar er null (udefinert) ved .
Vi vil ha . Det skjer der produktrada er eller .
- : produkt er . ✓
- : udefinert. Ikkje med i løysinga.
- : produkt er . ✗
- : produkt er . Med i løysinga (sidan ulikskapen er ).
- : produkt er . ✓
Løysingsmengde:
Legg merke til at får rund parentes (udefinert), medan får hakeparentes.
Bruk: budsjettrestriksjon og lønnsemdsområde
Ulikskapar er språket for restriksjonar i økonomi. Ein budsjettrestriksjon seier at dei samla kostnadene ikkje kan overstige budsjettet. Eit kapasitetsvilkår seier at produksjonen ikkje kan overstige maksimal kapasitet.
Ei bedrift produserer to varer, einingar av vare A og einingar av vare B. Vare A kostar 2 kr per eining å produsere, vare B kostar 3 kr per eining, og samla produksjonskostnader kan ikkje overstige 100 kr. I tillegg kan ikkje talet vere negativt.
Skriv opp ulikskapane som skildrar dei tillatne produksjonsmengdene.
Ikkje-negativitet:
Dei tre ulikskapane til saman definerer eit mogelegheitsområde i -planet. Geometrisk er dette ein trekant med hjørne , og .
Dette er starten på lineær programmering, der vi finn dei tillatne kombinasjonane som maksimerer til dømes dekningsbidraget.
Etterspurnaden etter ei vare er , der er pris og er talet på selde einingar. Variable kostnader er 20 kr per eining, og faste kostnader er 200 kr.
For kva for prisar går bedrifta med overskot?
Kostnad:
Overskot:
Vi løyser :
Med abc-formelen:
Det gjev og .
Sidan parabelen vender oppover, er han negativ mellom nullpunkta.
Svar: Bedrifta går med overskot når prisen er mellom ca. 23,82 kr og 46,18 kr per eining. I tillegg må sjølvsagt for at etterspurnaden . Begge break-even-prisane ligg innanfor dette intervallet.
Bruk: budsjett og kapasitet.
Ein student har eit månadsbudsjett på 8000 kr. Husleige er 5500 kr, og resten skal dekkje mat og fritid. Kor mykje kan studenten bruke på mat og fritid og framleis halde seg innanfor budsjettet? Sett opp og løys ein ulikskap.
Ein fabrikk har kapasitet på 800 einingar per veke. Førehandsbestillingar er på 200 einingar. Lat vere talet på einingar som blir produserte utover førehandsbestillingane. Sett opp og løys ein ulikskap for tillatne verdiar av .
Ei bedrift sel varer for kr stykket og har dekningsbidrag . For kva for prisar er dekningsbidraget positivt? Sett opp og løys ulikskapen.
Break-even-intervall: For kva for produksjonsnivå er overskotet positivt?
"Eg deler begge sider med og får ."
a) Forklar kva som er feil i resonnementet.
b) Kva er rett løysing?
c) Sjekk svaret ditt ved å prøve éin verdi i og éin verdi utanfor løysingsmengda.
a) Forklar, utan å bruke formlar, kvifor du må snu ulikskapsteiknet når du gangar ein ulikskap med eit negativt tal. Bruk gjerne eit konkret talldøme og tallinja.
b) Ei bedrift har overskot . Utan å rekne ut break-even-punkta eksplisitt, argumenter geometrisk for at det finst nøyaktig to break-even-punkt, og forklar kva det tyder for overskotsintervallet.
Reknereglar:
1. Legg til/trekk frå same tal på begge sider teiknet blir behalde.
2. Gang/del med positivt tal teiknet blir behalde.
3. Gang/del med negativt tal teiknet snur.
Intervallnotasjon:
- – endepunkta er med.
- eller – endepunkta er ikkje med.
- Mot : alltid rund/vinkelparentes.
Doble ulikskapar (): utfør same operasjon på alle tre delar. Snur teiknet, så snur det på begge sider.
Andregradsulikskapar:
1. Samle alt på éi side.
2. Faktoriser: .
3. Sett opp forteiknsskjema.
4. Les av løysinga.
Rasjonale ulikskapar: Aldri gang begge sider med eit uttrykk som inneheld . Flytt alt til éi side og bruk forteiknsskjema. Hugs at nemnar gjev hol (udefinert).
Bruk i økonomi:
- Budsjettrestriksjon: .
- Kapasitetsgrense: .
- Lønnsemdsområde: , der er overskotsfunksjonen.
- Break-even-intervall: området mellom dei to nullpunkta til ein andregrads overskotsfunksjon.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Ulikskapar: Bruker teikna og har ofte eit intervall som løysing.
- Reknereglar: Teiknet blir behalde ved addisjon/subtraksjon, men snur når du gangar eller deler med eit negativt tal.
- Andregradsulikskapar: Blir løyste med forteiknsskjema ut frå nullpunkta.
- Bruk: Ulikskapar skildrar restriksjonar og lønnsemdsområde i økonomi.
Viktige formlar
- Gang/del med negativt tal snu ulikskapsteiknet.
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Ulikskap | Uttrykk med |
| Teiknskifte | Snu teiknet ved negativ multiplikasjon |
| Forteiknsskjema | Verktøy for andregradsulikskapar |
| Intervall | Løysingsmengda til ein ulikskap |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Handelshøyskolen BI. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.