Tilbake
2.3
Praktisk modellering

2.3 Praktisk modellering

Bruk funksjoner og grafer til å modellere situasjoner fra arbeidslivet.

45 min
8 oppgaver
ModelleringBreak-evenKostnadsanalyseBeslutninger
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 8 oppgaver
Kapitlets plass i kurset

Matematisk modellering

Modellering handlar om å bruke matematikk til å skildre verkelegheita.

Ein matematisk modell kan vere:
- Ein formel som reknar ut kostnader
- Ein graf som viser utvikling over tid
- Ei likning som skildrar ein samanheng

Modellar forenklar verkelegheita, men hjelper oss å forstå og ta avgjerder.

✏️Døme 1: Break-even-analyse

Ein snikkar startar eiga bedrift. Han har følgjande kostnader og inntekter:

Faste kostnader per månad:
- Verkstadleige: 8 000 kr
- Forsikringar: 2 500 kr
- Verktøy og vedlikehald: 1 500 kr

Variable kostnader og inntekter per time arbeid:
- Materialkostnad i snitt: 150 kr/time
- Timepris til kunde: 580 kr/time

a) Set opp kostnadsfunksjon K(t)K(t) og inntektsfunksjon I(t)I(t) der tt er talet på fakturerte timar.
b) Kor mange timar må han fakturere for å gå i null (break-even)?
c) Kva blir forteneste dersom han fakturerer 50 timar i månaden?

Løysing:

a) Kostnadsfunksjon:
Faste kostnader: 8000+2500+1500=120008\,000 + 2\,500 + 1\,500 = 12\,000 kr
Variable kostnader: 150t150t kr
K(t)=150t+12000K(t) = 150t + 12\,000

Inntektsfunksjon:
I(t)=580tI(t) = 580t

b) Break-even (der I(t)=K(t)I(t) = K(t)):
580t=150t+12000580t = 150t + 12\,000
430t=12000430t = 12\,000
t=1200043027,9 timart = \frac{12\,000}{430} \approx 27{,}9 \text{ timar}

Han må fakturere minst 28 timar for å gå i null.

c) Forteneste ved 50 timar:
Forteneste=I(50)K(50)=58050(15050+12000)\text{Forteneste} = I(50) - K(50) = 580 \cdot 50 - (150 \cdot 50 + 12\,000)
=2900019500=9500 kr= 29\,000 - 19\,500 = 9\,500 \text{ kr}

📊Utforsk: Break-even grafisk

Raud graf: kostnader k(x)=8000+50xk(x) = 8000 + 50x (faste kostnader pluss 50 kr per eining). Blå graf: inntekter i(x)=130xi(x) = 130x. Det grøne skjeringspunktet er break-even ved 100 einingar – til høgre for punktet går bedrifta med overskot.

📝Oppgave 2.9

Ein frisør driv eigen salong med følgjande økonomi:

Faste månadskostnader:
- Husleige: 12 000 kr
- Straum og internett: 1 800 kr
- Forsikring: 1 200 kr

Per kunde:
- Produktkostnad: 45 kr
- Inntekt per klypp: 450 kr

a) Set opp kostnadsfunksjon K(x)K(x) og inntektsfunksjon I(x)I(x) der xx er talet på kundar.
b) Kor mange kundar trengst for break-even?
c) Kva blir månadleg forteneste ved 80 kundar?

a

Set opp funksjonane

b

Break-even

c

Forteneste ved 80 kundar

Løs oppgavenTren
📝Oppgave 2.10

Ei bedrift vurderer å kjøpe versus leige ein varebil.

Kjøp:
- Pris: 420 000 kr
- Årlege kostnader (forsikring, service): 25 000 kr
- Drivstoff og slitasje: 3,50 kr/km

Leasing:
- Månadleg leige: 7 500 kr (inkl. service og forsikring)
- Drivstoff: 3,50 kr/km

Bedrifta køyrer ca. 25 000 km per år.

a) Set opp årleg kostnadsfunksjon for kjøp Kk(x)K_k(x) der xx er talet på km.
b) Set opp årleg kostnadsfunksjon for leasing Kl(x)K_l(x).
c) Kva blir årskostnaden for kvar løysing ved 25 000 km?
d) Etter kor mange år er kjøp billigare enn leasing? (Sjå bort frå verdifall på bilen)

a

Kjøpskostnad per år

b

Leasingkostnad per år

c

Årskostnad 25 000 km

d

Når er kjøp billigare?

Løs oppgavenTren
📝Oppgave 2.11

Ein verkstad tilbyr tre ulike serviceavtalar for maskinene til bedrifter:

Avtale A: Betaling per oppdrag
- Utkøyring: 950 kr
- Timepris: 890 kr

Avtale B: Månadleg grunnpakke
- Fast månadspris: 4 500 kr
- Timepris: 650 kr
- Utkøyring inkludert

Avtale C: Fullservice
- Fast månadspris: 12 000 kr
- Alt inkludert (opptil 15 timar/månad)

Ei bedrift reknar med at dei treng ca. 8 timar service per månad.

a) Set opp kostnadsfunksjonar for dei tre avtalane som funksjon av timar tt.
b) Kva kostar kvar avtale ved 8 timar per månad?
c) Ved kor mange timar blir avtale B billigare enn A?
d) Ved kor mange timar blir avtale C billigare enn B?

a

Kostnadsfunksjonar

b

Kostnad ved 8 timar

c

B billigare enn A

d

C billigare enn B

Løs oppgavenTren

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Matematisk modellering: Å skildre ein praktisk situasjon med ein funksjon, t.d. kostnad K(x)K(x) og inntekt I(x)I(x).
- Break-even (nullpunkt): Talet der inntekt == kostnad. Blir løyst ved å setje I(x)=K(x)I(x) = K(x).
- Overskot: O(x)=I(x)K(x)O(x) = I(x) - K(x).
- Gyldigheitsområde: Ein modell gjeld berre for visse verdiar av xx — vurder alltid om svaret gir meining i praksis.

Nøkkelomgrep


OmgrepForklaring
ModellFunksjon som skildrar ein praktisk situasjon
Break-evenDer inntekter og kostnader er like store
OverskotInntekt minus kostnad
GyldigheitsområdeVerdiane av xx der modellen gir meining

Viktige formlar


- O(x)=I(x)K(x)O(x) = I(x) - K(x)
- Break-even: løys I(x)=K(x)I(x) = K(x)
Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.