Tilbake
6.2

6.2 Diagonalisering, Aⁿ og lim Aⁿv (Markov)

A = PDP⁻¹, Aⁿ = PDⁿP⁻¹, og lim Aⁿv via egenvektordekomponering — Markov-langtidsgrensen som var fast slutteksamensstoff før regimeskiftet.

55 min
11 oppgaver
Diagonaliseringlim Aⁿv (Markov)
Din fremgang i kapitlet
0 / 11 oppgaver
Kapitlets plass i kurset
Forkunnskaper. Dette kapitlet bygger direkte på kap. 6.1 (egenverdier og egenvektorer) og på inversregning fra kap. 1.3 (vi trenger P1P^{-1}). Overgangsmatriser og andeler (se MAT1100 kap. 5.3) modnes her til egenverditeori: der du før regnet steg for steg, leser du nå av grensen med én gang.

Sist du var her (kap. 6.1): egenverdiene løses fra det(λIA)=0\det(\lambda I - A)=0; egenvektorene er nullrommet til AλIA-\lambda I; egenvektorer for ulike egenverdier er lineært uavhengige. Alt dette bruker vi nå.

Å gange en matrise med seg selv mange ganger — AnA^n — er tungt direkte, men lett hvis vi bytter til egenvektorbasis. I den basisen er AA bare en diagonalmatrise som strekker hver egenretning med sin egenverdi, og da blir AnA^n trivielt: strekk hver retning med λn\lambda^n. Dette er hele ideen bak diagonalisering.

Den viktigste anvendelsen er langtidsoppførsel: en Markov-prosess (andeler som flyttes rundt hvert år) styres av matrisen AA, og tilstanden etter nn år er Anx0A^n x_0. Splitter vi x0x_0 i egenvektorer, ser vi umiddelbart hva som skjer når nn\to\infty: ledd med λ<1|\lambda|<1 dør ut, og bare den stasjonære komponenten (λ=1\lambda=1) overlever. Vi bygger dette i tre løkker: (1) diagonalisering A=PDP1A=PDP^{-1}; (2) An=PDnP1A^n = PD^nP^{-1}; (3) limAnv\lim A^n v via egenvektordekomponering, med Markov.

Løkke 1 — Diagonalisering A=PDP1A = PDP^{-1} (~18 min)

Diagonalisering A=PDP1A = PDP^{-1}
Å diagonalisere en matrise er å skrive den som

A=PDP1,A = PDP^{-1},

der DD er en diagonalmatrise med egenverdiene på diagonalen, og PP er matrisen som har de tilhørende egenvektorene som søyler (i samme rekkefølge). Likningen sier at AA er «samme avbildning som DD, sett i egenvektorbasisen». Merk rekkefølgen: egenverdien i søyle jj av DD hører til egenvektoren i søyle jj av PP.

📜Diagonaliserbarhetskriteriet

En n×nn\times n-matrise AA er diagonaliserbar hvis og bare hvis den har nn lineært uavhengige egenvektorer. To tilstrekkelige situasjoner:

- AA har nn forskjellige egenverdier (da er egenvektorene automatisk uavhengige), eller
- geometrisk multiplisitet == algebraisk multiplisitet for hver egenverdi.

Er disse uavhengige egenvektorene funnet, settes de som søyler i PP, og D=P1APD = P^{-1}AP blir diagonal med egenverdiene.

Matrisen PP og matrisen DD
PP er matrisen hvis søyler er nn lineært uavhengige egenvektorer v1,,vnv_1,\dots,v_n; den er inverterbar nettopp fordi søylene er uavhengige. DD er diagonalmatrisen diag(λ1,,λn)\operatorname{diag}(\lambda_1,\dots,\lambda_n) med egenverdiene i samme rekkefølge som egenvektorene i PP. Sammenhengen AP=PDAP = PD (søyle for søyle: Avj=λjvjAv_j = \lambda_j v_j) er grunnen til at A=PDP1A = PDP^{-1}.
✏️Eksempel 1: Diagonaliser en $2\times2$-matrise

Diagonaliser A=(3113)A=\begin{pmatrix} 3 & 1 \\ 1 & 3\end{pmatrix}.

Egenverdier: det(λIA)=(λ3)21=λ26λ+8=(λ4)(λ2)\det(\lambda I - A) = (\lambda-3)^2 - 1 = \lambda^2 - 6\lambda + 8 = (\lambda-4)(\lambda-2), så λ1=4, λ2=2\lambda_1 = 4,\ \lambda_2 = 2. (Kontroll: 4+2=6=trA4+2=6=\operatorname{tr}A ✓, 42=8=detA4\cdot2=8=\det A ✓.)

Egenvektorer. λ=4\lambda=4: A4I=(1111)  II+I  (1100)A-4I=\begin{pmatrix} -1 & 1 \\ 1 & -1\end{pmatrix}\overset{\;II+I\;}{\sim}\begin{pmatrix} -1 & 1 \\ 0 & 0\end{pmatrix}, egenvektor (1,1)(1,1). λ=2\lambda=2: A2I=(1111)  III  (1100)A-2I=\begin{pmatrix} 1 & 1 \\ 1 & 1\end{pmatrix}\overset{\;II-I\;}{\sim}\begin{pmatrix} 1 & 1 \\ 0 & 0\end{pmatrix}, egenvektor (1,1)(1,-1).

Sett sammen (egenvektorer som søyler, egenverdier i samme rekkefølge):

P=(1111),D=(4002),P1=12(1111)=(12121212).P = \begin{pmatrix} 1 & 1 \\ 1 & -1\end{pmatrix},\qquad D = \begin{pmatrix} 4 & 0 \\ 0 & 2\end{pmatrix},\qquad P^{-1} = \frac{1}{-2}\begin{pmatrix} -1 & -1 \\ -1 & 1\end{pmatrix} = \begin{pmatrix} \tfrac12 & \tfrac12 \\ \tfrac12 & -\tfrac12\end{pmatrix}.

Konklusjon: A=PDP1A = PDP^{-1}. To forskjellige egenverdier ⇒ AA er diagonaliserbar.

📝Oppgave 1

Diagonaliser A=(4123)A=\begin{pmatrix} 4 & 1 \\ 2 & 3\end{pmatrix}: finn PP, DD og P1P^{-1}.

Løkke 2 — Potenser: An=PDnP1A^n = PD^nP^{-1} (~14 min)

📜Potensformelen An=PDnP1A^n = PD^nP^{-1}
Når A=PDP1A = PDP^{-1}, teleskoperer produktet AnA^n: de indre P1PP^{-1}P-paene blir identitet, så

An=PDnP1,Dn=diag(λ1n,,λnn).A^n = PD^nP^{-1},\qquad D^n = \operatorname{diag}(\lambda_1^n,\dots,\lambda_n^n).

Det tunge AnA^n er dermed redusert til å opphøye tall i nn-te potens på diagonalen. Dette er hele nyttegjøringen av diagonalisering: gjentatt matrisemultiplikasjon blir triviell i egenvektorbasisen.

Diagonalmatrise og dens potens

En diagonalmatrise har tall bare på hoveddiagonalen og null ellers. Å opphøye den i nn-te potens gjøres inngang for inngang: diag(λ1,,λn)n=diag(λ1n,,λnn)\operatorname{diag}(\lambda_1,\dots,\lambda_n)^n = \operatorname{diag}(\lambda_1^n,\dots,\lambda_n^n). Dette gjelder bare for diagonalmatriser — for en generell matrise må man diagonalisere først.

✏️Eksempel 2: Regn $A^n$ med diagonalisering

Bruk diagonaliseringen fra Eksempel 1 til å finne et lukket uttrykk for AnA^n når A=(3113)A=\begin{pmatrix} 3 & 1 \\ 1 & 3\end{pmatrix}.

Fra Eksempel 1: P=(1111)P=\begin{pmatrix} 1 & 1 \\ 1 & -1\end{pmatrix}, D=diag(4,2)D=\operatorname{diag}(4,2), P1=(12121212)P^{-1}=\begin{pmatrix} \tfrac12 & \tfrac12 \\ \tfrac12 & -\tfrac12\end{pmatrix}. Da er Dn=diag(4n,2n)D^n = \operatorname{diag}(4^n,2^n), og

An=PDnP1=(1111)(4n002n)(12121212).A^n = PD^nP^{-1} = \begin{pmatrix} 1 & 1 \\ 1 & -1\end{pmatrix}\begin{pmatrix} 4^n & 0 \\ 0 & 2^n\end{pmatrix}\begin{pmatrix} \tfrac12 & \tfrac12 \\ \tfrac12 & -\tfrac12\end{pmatrix}.

Regn de to produktene: (4n2n4n2n)(12121212)=12(4n+2n4n2n4n2n4n+2n).\begin{pmatrix} 4^n & 2^n \\ 4^n & -2^n\end{pmatrix}\begin{pmatrix} \tfrac12 & \tfrac12 \\ \tfrac12 & -\tfrac12\end{pmatrix} = \dfrac12\begin{pmatrix} 4^n+2^n & 4^n-2^n \\ 4^n-2^n & 4^n+2^n\end{pmatrix}.

Konklusjon: An=12(4n+2n4n2n4n2n4n+2n)A^n = \dfrac12\begin{pmatrix} 4^n+2^n & 4^n-2^n \\ 4^n-2^n & 4^n+2^n\end{pmatrix}. (Sjekk n=1n=1: 12(6226)=(3113)=A\tfrac12\begin{pmatrix} 6 & 2 \\ 2 & 6\end{pmatrix} = \begin{pmatrix} 3 & 1 \\ 1 & 3\end{pmatrix} = A ✓.)

📝Oppgave 2

La A=(2013)A=\begin{pmatrix} 2 & 0 \\ 1 & 3\end{pmatrix}. Finn egenverdiene og bruk An=PDnP1A^n=PD^nP^{-1} til å skrive AnA^n på lukket form.

Løkke 3 — limAnv\lim A^n v via egenvektordekomponering og Markov (~18 min)

Egenvektordekomponering
Har AA en egenvektorbasis v1,,vnv_1,\dots,v_n, kan enhver startvektor skrives som en lineærkombinasjon

v=c1v1++cnvn.v = c_1 v_1 + \cdots + c_n v_n.

Koeffisientene cic_i finnes ved å løse dette lineære systemet (radreduksjon). Poenget: siden Anvi=λinviA^n v_i = \lambda_i^n v_i, blir Anv=c1λ1nv1++cnλnnvnA^n v = c_1\lambda_1^n v_1 + \cdots + c_n\lambda_n^n v_n — hvert ledd utvikler seg uavhengig, styrt av sin egenverdi.

📜Langtidsgrensen limnAnv\lim_{n\to\infty} A^n v

Med Anv=iciλinviA^n v = \sum_i c_i\lambda_i^n v_i avgjør størrelsen på egenverdiene grensen ledd for ledd:

- λi<1|\lambda_i| < 1: leddet λin0\lambda_i^n \to 0dør ut.
- λi=1\lambda_i = 1: leddet civi\to c_i v_iden stasjonære komponenten overlever.
- λi>1|\lambda_i| > 1: leddet divergerer (vokser ubegrenset).

For en Markov-matrise (der λ=1\lambda=1 og alle andre λ<1|\lambda|<1) er derfor limnAnv=cv1\lim_{n\to\infty} A^n v = c\,v_1, komponenten langs egenvektoren for λ=1\lambda=1.

Stokastisk (Markov-) matrise

En stokastisk matrise har ikke-negative innganger, og hver søyle summerer til 11 — søylene er sannsynlighets-/andelsfordelinger for hvor «massen» flyttes neste steg. En slik matrise har alltid λ=1\lambda=1 som egenverdi, og alle egenverdier oppfyller λ1|\lambda|\le 1. Tilstanden etter nn steg er Anx0A^n x_0.

Stasjonær fordeling

Den stasjonære fordelingen er egenvektoren for λ=1\lambda=1, skalert slik at komponentene summerer til 11. Den oppfyller Aπ=πA\pi = \pi — fordelingen endrer seg ikke lenger fra steg til steg. For en Markov-matrise der de øvrige egenverdiene har λ<1|\lambda|<1, er den stasjonære fordelingen langtidsgrensen limnAnx0\lim_{n\to\infty} A^n x_0, uavhengig av startfordelingen x0x_0.

✏️Eksempel 3: Markov-langtidsgrense via dekomponering

En Markov-matrise er A=(0,80,30,20,7)A=\begin{pmatrix} 0{,}8 & 0{,}3 \\ 0{,}2 & 0{,}7\end{pmatrix} (søylesum 11). Skriv startvektoren x0=(1,0)Tx_0=(1,0)^T som lineærkombinasjon av egenvektorene og bestem limnAnx0\lim_{n\to\infty} A^n x_0.

Egenverdier. trA=1,5\operatorname{tr}A = 1{,}5, detA=0,560,06=0,5\det A = 0{,}56 - 0{,}06 = 0{,}5, så λ21,5λ+0,5=0λ=1\lambda^2 - 1{,}5\lambda + 0{,}5 = 0 \Rightarrow \lambda = 1 eller λ=0,5\lambda = 0{,}5. (En stokastisk matrise har alltid λ=1\lambda=1.)

Egenvektorer. λ=1\lambda=1: AI=(0,20,30,20,3)A-I=\begin{pmatrix} -0{,}2 & 0{,}3 \\ 0{,}2 & -0{,}3\end{pmatrix} gir 0,2v1=0,3v20{,}2v_1 = 0{,}3v_2, egenvektor v1=(3,2)v_1=(3,2). λ=0,5\lambda=0{,}5: A0,5I=(0,30,30,20,2)A-0{,}5I=\begin{pmatrix} 0{,}3 & 0{,}3 \\ 0{,}2 & 0{,}2\end{pmatrix} gir v1=v2v_1=-v_2, egenvektor v2=(1,1)v_2=(1,-1).

Dekomponering. Løs c1(3,2)+c2(1,1)=(1,0)c_1(3,2) + c_2(1,-1) = (1,0): 3c1+c2=13c_1 + c_2 = 1 og 2c1c2=0c2=2c12c_1 - c_2 = 0 \Rightarrow c_2 = 2c_1, så 5c1=1c1=15, c2=255c_1 = 1 \Rightarrow c_1 = \tfrac15,\ c_2 = \tfrac25. Altså x0=15(3,2)+25(1,1)x_0 = \tfrac15(3,2) + \tfrac25(1,-1).

Grensen. Anx0=151n(3,2)+25(0,5)n(1,1)A^n x_0 = \tfrac15\cdot 1^n\,(3,2) + \tfrac25\cdot(0{,}5)^n\,(1,-1). Andre ledd 0\to 0, så

limnAnx0=15(3,2)=(35,25).\lim_{n\to\infty} A^n x_0 = \tfrac15(3,2) = \left(\tfrac{3}{5},\tfrac{2}{5}\right).

Konklusjon: systemet nærmer seg den stasjonære fordelingen (0,6, 0,4)(0{,}6,\ 0{,}4) — uansett startfordeling, siden bare λ=1\lambda=1-komponenten overlever.

📝Oppgave 3

To byer utveksler innbyggere hvert år etter Markov-matrisen A=(0,90,20,10,8)A=\begin{pmatrix} 0{,}9 & 0{,}2 \\ 0{,}1 & 0{,}8\end{pmatrix} (søylesum 11). Finn den stasjonære fordelingen ved egenvektordekomponering, og forklar hva den betyr.

Eksamensrettet oppgavepulje

Stigende vanskegrad. Diagonaliser, regn potenser, og les langtidsgrenser av den dominerende egenverdien.

📝Oppgave 4

La D=(30012)D=\begin{pmatrix} 3 & 0 \\ 0 & \tfrac12\end{pmatrix}. Finn DnD^{n} og limnDn(1,1)T\lim_{n\to\infty} D^n\,(1,1)^T.

📝Oppgave 5

Avgjør om A=(5205)A=\begin{pmatrix} 5 & 2 \\ 0 & 5\end{pmatrix} er diagonaliserbar, og begrunn.

📝Oppgave 6

Diagonaliser A=(0223)A=\begin{pmatrix} 0 & 2 \\ 2 & 3\end{pmatrix} og skriv AnA^n på lukket form.

📝Oppgave 7

En Markov-prosess har A=(0,70,40,30,6)A=\begin{pmatrix} 0{,}7 & 0{,}4 \\ 0{,}3 & 0{,}6\end{pmatrix} (søylesum 11) og start x0=(1,0)Tx_0=(1,0)^T. Bestem limnAnx0\lim_{n\to\infty} A^n x_0 ved egenvektordekomponering.

📝Oppgave 8

La AA være diagonaliserbar med egenverdier 22, 11 og 12\tfrac12 og tilhørende egenvektorer u1,u2,u3u_1,u_2,u_3. En vektor er w=3u1+5u22u3w = 3u_1 + 5u_2 - 2u_3.

a) Skriv AnwA^n w.

b) Finnes limnAnw\lim_{n\to\infty} A^n w?

c) Hva blir limn(12A)nw\lim_{n\to\infty} \left(\tfrac12 A\right)^n w?

Begrepsbank

Kjernebegrepene fra kapitlet samlet som oppslag og flashcards.

Begrepsbanken er flashcard-/repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.

Egenbasis (spektralbasis)

En egenbasis er en basis for Rn\mathbb{R}^n som helt består av egenvektorer for AA. En slik finnes nettopp når AA er diagonaliserbar. I egenbasisen er AA representert ved diagonalmatrisen DD — det er derfor egenbasisen gjør AnA^n enkelt.

Potensformelen (oppslag)
An=PDnP1A^n = PD^nP^{-1} med Dn=diag(λ1n,,λnn)D^n = \operatorname{diag}(\lambda_1^n,\dots,\lambda_n^n). Kjernen i alle langtidsberegninger. Sjekk alltid resultatet ved å sette n=1n=1: da må uttrykket reduseres til AA selv.
Dominerende egenverdi

Den dominerende egenverdien er den med størst tallverdi λ|\lambda|. Den styrer langtidsoppførselen: AnvA^n v vokser (eller krymper) hovedsakelig langs egenvektoren for den dominerende egenverdien. Er den dominerende egenverdien 11 (Markov), stabiliserer systemet seg mot den stasjonære fordelingen.

Overgangsmatrise

En overgangsmatrise beskriver hvordan en tilstand fordeles til neste steg: inngang (i,j)(i,j) er andelen som går fra tilstand jj til tilstand ii. Er alle andeler ikke-negative og hver søyle summerer til 11, er den en stokastisk (Markov-) matrise. Tilstanden etter nn steg er Anx0A^n x_0.

Konvergens av en Markov-kjede

En Markov-kjede konvergerer mot samme stasjonære fordeling uansett startfordeling når λ=1\lambda=1 er enkel og alle andre egenverdier har λ<1|\lambda|<1 (dette gjelder blant annet når alle innganger er strengt positive). Da dør startavviket ut geometrisk, med hastighet bestemt av den nest-største λ|\lambda|.

Ortogonal diagonalisering (symmetrisk)

En reell symmetrisk matrise kan skrives A=QDQTA = QDQ^T der QQ har ortonormale egenvektorsøyler (så Q1=QTQ^{-1}=Q^T). Dette er spektralteoremet i praksis: symmetriske matriser er ikke bare diagonaliserbare, men diagonaliserbare med en ortogonal (vinkelbevarende) basisbytte.

Matrise-kvadratrot A1/2A^{1/2}

Er A=PDP1A = PDP^{-1} med ikke-negative egenverdier, kan man definere en kvadratrot A1/2=PD1/2P1A^{1/2} = P\,D^{1/2}\,P^{-1}, der D1/2=diag(λ1,)D^{1/2}=\operatorname{diag}(\sqrt{\lambda_1},\dots). Da er (A1/2)2=PD1/2P1PD1/2P1=PDP1=A(A^{1/2})^2 = PD^{1/2}P^{-1}PD^{1/2}P^{-1} = PDP^{-1} = A. Samme idé gir enhver funksjon av AA via funksjonen på diagonalen (sjanger C).

Similære matriser

To matriser AA og BB er similære når B=P1APB = P^{-1}AP for en inverterbar PP — de er samme avbildning i ulike baser. Similære matriser har samme egenverdier, spor og determinant. Diagonalisering er det spesielle tilfellet der B=DB=D er diagonal.

Defekt (ikke-diagonaliserbar) matrise

En defekt matrise har en egenverdi med geometrisk multiplisitet mindre enn algebraisk — den mangler egenvektorer og kan ikke diagonaliseres. Standardeksempel: (2102)\begin{pmatrix} 2 & 1 \\ 0 & 2\end{pmatrix}. For slike bruker man Jordan-form (utenfor pensum); potensberegning krever da andre teknikker.

Repetisjon
Din fremgang
0 / 3 oppgaver
Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.