Tilbake
6.2

6.2 Lineære førsteordens differensiallikninger

Integrerende faktor som standardmetode, med variasjon av parameter som alternativ — det andre beinet i avslutningsoppgaven.

50 min
14 oppgaver
Lineære førsteordens differensiallikninger
Din fremgang i kapitlet
0 / 14 oppgaver
Forkunnskaper. Du trenger føringsmalen og konstant-løsningsdisiplinen fra kap. 6.1, og integrasjonsteknikkene fra Del 5 (spesielt antideriverte av standardfunksjoner). Møter du lineære differensiallikninger for første gang, gir Lineære differensiallikninger (S2 2.3) en roligere førstegjennomgang.

Sist du var her — to regler du bruker hele tiden i dag:

ddx(uv)=uv+uv(produktregelen — baklengs!),ea+b=eaeb,ddxeG(x)=G(x)eG(x).\frac{d}{dx}\big(u\,v\big) = u'v + uv' \qquad \text{(produktregelen — baklengs!)}, \qquad e^{a+b} = e^a e^b,\quad \frac{d}{dx}e^{G(x)} = G'(x)e^{G(x)}.

Likningen y+2y=exy' + 2y = e^{-x} er ikke separabel — høyresiden og venstresiden lar seg ikke faktorisere i en ren xx-del og en ren yy-del. Men den har en annen struktur: yy og yy' opptrer lineært, hver med sin kjente koeffisient.

Trikset som løser alle slike likninger er nesten frekt: gang hele likningen med en smart valgt faktor μ(x)\mu(x), slik at venstresiden blir den deriverte av produktet μy\mu y. Da kollapser likningen til (μy)=μq(\mu y)' = \mu q — og å løse den er ren integrasjon.

Kapitlet har tre læringsløkker: (1) standardformen og den integrerende faktoren, (2) variable koeffisienter og resonans-tilfellet, med variasjon av parameter som alternativ metode, og (3) valget «separabel eller lineær?». Beregnet tid ~50 min — ta pause mellom løkkene.

Løkke 1 — Standardform og integrerende faktor (~20 min)

Lineær førsteordens differensiallikning
En førsteordens likning er lineær dersom den kan skrives

y+p(x)y=q(x),y' + p(x)\,y = q(x),

der pp og qq er kjente funksjoner av xx alene. Den ukjente yy og dens deriverte opptrer bare i første potens og aldri i produkt med hverandre — derav navnet. y+2y=exy' + 2y = e^{-x} er lineær; y=y2y' = y^2 er det ikke (men den er separabel).

Standardformen
Standardformen er y+p(x)y=q(x)y' + p(x)y = q(x) med koeffisient 11 foran yy'. Alt starter her: en likning som xy+2y=4x2x y' + 2y = 4x^2 må først deles på xx (for x0x\neq 0) til y+2xy=4x\displaystyle y' + \frac{2}{x}y = 4xfør du leser av pp. Å lese av pp fra en likning som ikke er på standardform er en klassisk kilde til feil integrerende faktor.
Koeffisientfunksjonen pp og høyresiden qq

I standardformen y+p(x)y=q(x)y' + p(x)y = q(x) er p(x)p(x) koeffisientfunksjonen (den som styrer den integrerende faktoren) og q(x)q(x) høyresiden (kilde-/pådragsleddet). Merk fortegnskonvensjonen: i y3y=xy' - 3y = x er p(x)=3p(x) = -3, ikke 33 — leddet skal stå på formen +p(x)y+\,p(x)y.

Homogen og inhomogen likning

Likningen er homogen når q0q \equiv 0 (altså y+p(x)y=0y'+p(x)y=0) og inhomogen ellers. Den homogene likningen er alltid separabel og har løsningen yh=Cepdxy_h = Ce^{-\int p\,dx}. Den brukes som byggekloss i variasjon av parameter (løkke 2) og i strukturen «generell løsning = homogen løsning + én partikulær løsning».

Integrerende faktor
Den integrerende faktoren til y+p(x)y=q(x)y' + p(x)y = q(x) er funksjonen

μ(x)=epdx\mu(x) = e^{\int p\,dx}

(én antiderivert holder — integrasjonskonstanten i eksponenten kan sløyfes, den gir bare en felles faktor). Navnet sier hva den gjør: ganger du likningen med μ\mu, blir venstresiden integrerbar som én derivert.

📜Gjenkjenningen (μy)=μq(\mu y)' = \mu q
Med μ=epdx\mu = e^{\int p\,dx} er μ=pμ\mu' = p\,\mu (kjerneregelen). Gang standardformen med μ\mu:

μy+μpy=μqμy+μy=μq(μy)=μq.\mu y' + \mu p\,y = \mu q \quad\Longleftrightarrow\quad \mu y' + \mu' y = \mu q \quad\Longleftrightarrow\quad (\mu y)' = \mu q.

Intuisjon: μ\mu er skreddersydd slik at venstresiden blir nøyaktig produktregelen for μy\mu y — lest baklengs. Derfra er alt integrasjon:

μy=μqdx+Cy=1μ(μqdx+C).\mu y = \int \mu q\,dx + C \qquad\Longrightarrow\qquad y = \frac{1}{\mu}\left(\int\mu q\,dx + C\right).

Føringskravet: skriv linjen «(μy)=μq(\mu y)' = \mu q» eksplisitt — det er selve gjenkjenningen løsningsforslagene ser etter, ikke bare sluttformelen.

✏️Eksempel 1: Konstant koeffisient med full føring

Løs initialverdiproblemet y+3y=6y' + 3y = 6, y(0)=1\quad y(0)=1.

Steg 1 — standardform og pp, qq. Likningen er allerede på standardform med p(x)=3p(x)=3 og q(x)=6q(x)=6.

Steg 2 — integrerende faktor.
μ(x)=e3dx=e3x.\mu(x) = e^{\int 3\,dx} = e^{3x}.

Steg 3 — gang gjennom og kjenn igjen. e3xy+3e3xy=6e3xe^{3x}y' + 3e^{3x}y = 6e^{3x}, altså

(e3xy)=6e3x.(e^{3x}y)' = 6e^{3x}.

Steg 4 — integrer. e3xy=6e3xdx=2e3x+C.e^{3x}y = \displaystyle\int 6e^{3x}\,dx = 2e^{3x} + C.

Steg 5 — løs for yy, så konstanten. y=2+Ce3xy = 2 + Ce^{-3x}. Initialbetingelsen: y(0)=2+C=1y(0) = 2 + C = 1, så C=1C=-1.

y=2e3x.\boxed{\,y = 2 - e^{-3x}.\,}

Kontroll: y=3e3xy' = 3e^{-3x} og 3y=63e3x3y = 6 - 3e^{-3x}; summen er 66 ✓, og y(0)=1y(0)=1 ✓. (Tolkningsblikk: løsningen glir mot likevektsnivået y=2y=2 når xx vokser — typisk for qq konstant.)

📝Oppgave 1

Løs initialverdiproblemet y+y=2y' + y = 2, y(0)=0\quad y(0)=0.

📝Oppgave 2

Løs initialverdiproblemet y+2y=4y' + 2y = 4, y(0)=3\quad y(0)=3.

Løkke 2 — Variable koeffisienter, resonans og variasjon av parameter (~20 min)

Med pp avhengig av xx endres ingenting i malen — men to nye ting krever presisjon: likningen må på standardform først (del på koeffisienten foran yy'), og pdx\int p\,dx må regnes riktig (her kommer ln\ln-uttrykk ofte inn, og elnx=xe^{\ln x} = x forenkler μ\mu). Intuisjon: μ\mu er fortsatt bare den funksjonen som gjør venstresiden til (μy)(\mu y)' — sjekk gjerne med produktregelen at det stemmer før du integrerer.

✏️Eksempel 2: Variabel koeffisient

Løs initialverdiproblemet y+1xy=x2y' + \dfrac{1}{x}\,y = x^2 for x>0x>0, y(1)=1\quad y(1)=1.

Standardform: allerede klar; p(x)=1xp(x) = \dfrac1x, q(x)=x2q(x)=x^2.

Integrerende faktor: dxx=lnx\displaystyle \displaystyle\int \frac{dx}{x} = \ln x (for x>0x>0), så

μ(x)=elnx=x.\mu(x) = e^{\ln x} = x.

Gang gjennom og kjenn igjen: xy+y=x3x y' + y = x^3, altså (xy)=x3(x y)' = x^3. (Sjekk med produktregelen: (xy)=y+xy(xy)' = y + xy' ✓.)

Integrer: xy=x44+Cx y = \dfrac{x^4}{4} + C.

Løs for yy, så konstanten: y=x34+Cxy = \dfrac{x^3}{4} + \dfrac{C}{x}. y(1)=14+C=1C=34y(1) = \dfrac14 + C = 1 \Rightarrow C = \dfrac34.

y=x34+34x,x>0.\boxed{\,y = \frac{x^3}{4} + \frac{3}{4x}, \qquad x>0.\,}

Kontroll: y=3x2434x2y' = \dfrac{3x^2}{4} - \dfrac{3}{4x^2} og yx=x24+34x2\dfrac{y}{x} = \dfrac{x^2}{4} + \dfrac{3}{4x^2}; summen er x2x^2 ✓, og y(1)=1y(1)=1 ✓.

📝Oppgave 3

Løs initialverdiproblemet xy+2y=4x2x\,y' + 2y = 4x^2 for x>0x>0, y(1)=2\quad y(1)=2.

Resonans-tilfellet (qq på samme form som den homogene løsningen)

Når høyresiden qq er proporsjonal med den homogene løsningen epdxe^{-\int p\,dx} — som i y+2y=e2xy' + 2y = e^{-2x} — blir μq\mu q konstant, og integralet gir et ledd med en faktor xx: løsningen inneholder xe2xxe^{-2x}. Ingen ny teknikk trengs (malen håndterer det automatisk), men formen på svaret overrasker mange: forvent et xx-ledd når qq «matcher» den homogene løsningen.

Variasjon av parameter

Alternativ metode med samme resultat: løs først den homogene likningen, yh=Cepdxy_h = Ce^{-\int p\,dx}, og la konstanten variere — sett y=u(x)epdxy = u(x)\,e^{-\int p\,dx} med ukjent funksjon uu. Innsetting i likningen får pp-leddene til å kansellere og etterlater u=qepdx=μqu' = q\,e^{\int p\,dx} = \mu q, så u=μqdx+Cu = \int \mu q\,dx + C. Metoden er likeverdig med integrerende faktor og honoreres på lik linje; i løsningsforslag markeres den gjerne med «Alternativt:».

✏️Eksempel 3: Resonans — med variasjon av parameter som alternativ

Løs initialverdiproblemet y+2y=e2xy' + 2y = e^{-2x}, y(0)=3\quad y(0)=3.

Med integrerende faktor. p=2p=2, q=e2xq=e^{-2x}; μ=e2x\mu = e^{2x}. Gang gjennom:

(e2xy)=e2xe2x=1.(e^{2x}y)' = e^{2x}\,e^{-2x} = 1.

Høyresiden ble konstant — det er resonans-signalet. Integrer: e2xy=x+Ce^{2x}y = x + C, så y=(x+C)e2xy = (x+C)e^{-2x}. Konstanten: y(0)=C=3y(0)=C=3.

y=(x+3)e2x.\boxed{\,y = (x+3)e^{-2x}.\,}

Kontroll: y=e2x2(x+3)e2xy' = e^{-2x} - 2(x+3)e^{-2x}, så y+2y=e2x2(x+3)e2x+2(x+3)e2x=e2xy' + 2y = e^{-2x} - 2(x+3)e^{-2x} + 2(x+3)e^{-2x} = e^{-2x} ✓; y(0)=3y(0)=3 ✓.

Alternativt (variasjon av parameter): homogen løsning yh=Ce2xy_h = Ce^{-2x}. Sett y=u(x)e2xy = u(x)e^{-2x}; da er y=ue2x2ue2xy' = u'e^{-2x} - 2ue^{-2x}, og innsetting gir

ue2x2ue2x+2ue2x=e2x    u=1    u=x+C.u'e^{-2x} - 2ue^{-2x} + 2ue^{-2x} = e^{-2x} \;\Longrightarrow\; u' = 1 \;\Longrightarrow\; u = x + C.

Samme svar: y=(x+C)e2xy = (x+C)e^{-2x}, C=3C=3. Begge føringer gir full uttelling — velg den du regner tryggest.

📝Oppgave 4

Løs initialverdiproblemet y+2xy=xy' + 2xy = x, y(0)=0\quad y(0)=0. (Merk at pp avhenger av xx, men likningen er også separabel — løs den her med integrerende faktor.)

Løkke 3 — Separabel eller lineær? (~10 min)

Separabel-eller-lineær-sjekken

To spørsmål avgjør metodevalget for y=f(x,y)y'=f(x,y): (i) Kan høyresiden faktoriseres som g(x)h(y)g(x)h(y)? Da er likningen separabel (kap. 6.1). (ii) Kan den ordnes til y+p(x)y=q(x)y' + p(x)y = q(x)? Da er den lineær. Likninger på formen y=a(x)y+b(x)y' = a(x)y + b(x) med konstant forhold mellom leddene — f.eks. y=2yy' = 2-y — er begge deler, og da er begge løsningsveier gyldige og honoreres likt.

✏️Eksempel 4: Én likning, to gyldige veier

Løs initialverdiproblemet y=2yy' = 2 - y, y(0)=0\quad y(0)=0, både som separabel og som lineær likning.

Vei 1 — separabel. Konstante løsninger: h(y)=2y=0h(y)=2-y=0 gir y2y\equiv 2; avvises siden y(0)=02y(0)=0\neq 2. Separér: dy2y=dx\dfrac{dy}{2-y} = dx. Integrer: ln2y=x+C-\ln|2-y| = x + C. For vår løsning er y<2y<2 nær start (og den kan ikke krysse y2y\equiv 2), så 2y=2y|2-y| = 2-y: ln(2y)=xC\ln(2-y) = -x - C, altså 2y=Aex2-y = Ae^{-x}. Initialbetingelsen: 20=A=22-0 = A = 2.

y=22ex.y = 2 - 2e^{-x}.

Vei 2 — lineær. Standardform: y+y=2y' + y = 2; μ=ex\mu = e^x; (exy)=2ex(e^x y)' = 2e^x; exy=2ex+Ce^x y = 2e^x + C; y=2+Cexy = 2 + Ce^{-x}; y(0)=0y(0)=0 gir C=2C=-2 — samme svar.

Kontroll: y=2exy' = 2e^{-x} og 2y=2ex2-y = 2e^{-x} ✓.

Fasitpraksis: begge føringer får full uttelling; forslagene viser gjerne begge og merker den andre «Alternativt:». Velg den som gir deg minst integrasjonsstrev — og merk at den separable veien krever konstant-løsnings-setningen, mens den lineære slipper.

Flere øvingsoppgaver

Stigende drill. Skriv gjenkjenningslinjen (μy)=μq(\mu y)' = \mu q i hver oppgave.

📝Oppgave 5

Finn den integrerende faktoren til hver likning (ikke løs dem):

a) y4y=exy' - 4y = e^{x}

b) y+3xy=1y' + \dfrac{3}{x}y = 1 (for x>0x>0)

c) 2y+6y=x2y' + 6y = x

📝Oppgave 6

Løs initialverdiproblemet y+5y=10y' + 5y = 10, y(0)=0\quad y(0)=0.

📝Oppgave 7

Løs initialverdiproblemet y+3x2y=x2y' + 3x^2\,y = x^2, y(0)=1\quad y(0)=1.

📝Oppgave 8

Løs initialverdiproblemet y+y=sinxy' + y = \sin x, y(0)=0\quad y(0)=0. Du kan bruke at exsinxdx=ex(sinxcosx)2+C\displaystyle \displaystyle\int e^{x}\sin x\,dx = \frac{e^{x}(\sin x - \cos x)}{2} + C (utledet med delvis integrasjon to ganger i kap. 5.2).

📝Oppgave 9

Løs initialverdiproblemet y+ytanx=cosxy' + y\tan x = \cos x for x<π2|x| < \dfrac{\pi}{2}, y(0)=0\quad y(0)=0.

📝Oppgave 10

Løs initialverdiproblemet y2xy=x3y' - \dfrac{2}{x}\,y = x^3 for x>0x>0, y(1)=12\quad y(1)=\dfrac12, med integrerende faktor — og gjennomfør deretter variasjon av parameter som alternativ kontroll.

Begrepsbank til eksamen

Kortform av begrepsapparatet — repetisjons- og flashcard-stoff. Hopp trygt over ved førstegangslesing.

Homogenløsningen yhy_h

Løsningen av den tilhørende homogene likningen y+p(x)y=0y'+p(x)y=0: yh=Cepdxy_h = Ce^{-\int p\,dx}. Den beskriver systemets «egendynamikk» uten pådrag, bærer integrasjonskonstanten i den generelle løsningen, og er utgangspunktet for variasjon av parameter.

Partikulærløsning ypy_p

Én enkelt løsning av den inhomogene likningen, uansett hvilken. I y=2+Ce3xy = 2 + Ce^{-3x} (eksempel 1) er yp=2y_p = 2 en partikulærløsning (likevekten). Merk skillet fra «partikulær løsning av initialverdiproblemet» i kap. 6.1 — her betyr det en byggekloss i strukturen under.

Strukturen generell løsning =yp+yh= y_p + y_h

Enhver løsning av y+py=qy'+py=q kan skrives som én fast partikulærløsning pluss en homogenløsning: y=yp+Cepdxy = y_p + Ce^{-\int p\,dx}. Det er derfor svarene alltid har formen «noe bestemt + C+\ C\cdotnoe eksponentielt». Differansen mellom to løsninger av samme likning er alltid en homogenløsning.

Valget av antiderivert i pdx\int p\,dx

I μ=epdx\mu = e^{\int p\,dx} kan du velge én hvilken som helst antiderivert — en annen konstant gir bare μ\mu ganget med et fast tall, som forkortes bort i (μy)=μq(\mu y)' = \mu q. Konvensjon: velg den enkleste (konstant 00).

Forenklingene ealnx=xae^{a\ln x} = x^a

Ved variable koeffisienter blir pdx\int p\,dx ofte et ln\ln-uttrykk, og μ\mu forenkles med ealnx=xae^{a\ln x} = x^a: e2lnx=x2e^{2\ln x} = x^2, eln(cosx)=1/cosxe^{-\ln(\cos x)} = 1/\cos x. Uforenklet μ\mu gjør neste steg unødig stygt — forenkle før du ganger gjennom.

Likevektsløsningen q/pq/p (konstante koeffisienter)

For y+py=qy' + py = q med konstante p>0p>0 og qq er yq/py\equiv q/p en konstant løsning, og alle andre løsninger glir mot den: y=qp+Cepx\displaystyle y = \frac{q}{p} + Ce^{-px}. Tolkningsspråk for anvendelser: «nivået stabiliserer seg mot q/pq/p» (kap. 6.3).

Tidskonstanten 1/p1/p

I y=qp+Cepx\displaystyle y = \frac{q}{p} + Ce^{-px} styrer pp hvor raskt eksponentialleddet dør: etter tiden 1/p1/p er avviket fra likevekten redusert med faktoren e10,37e^{-1}\approx 0{,}37. Stor pp = rask innsvingning — sammenlign oppgave 1 (p=1p=1) og oppgave 6 (p=5p=5).

Hvorfor «førsteordens» er hele pensum her

MAT111 tester bare likninger med yy' som høyeste deriverte. Andreordens likninger (yy''-ledd, f.eks. svingelikninger) hører til oppfølgeremnene. Ser du en yy'', er du utenfor sjanger A — sjekk at du har lest oppgaven riktig.

Gjenkjenningslinjen

Linjen «(μy)=μq(\mu y)' = \mu q» i føringen — punktet der venstresiden μy+μpy\mu y' + \mu p y kjennes igjen som produktderiverten av μy\mu y. Den skal skrives eksplisitt: det er dette leddet som viser at du forstår hvorfor metoden virker, og det er her løsningsforslagene legger føringspoenget.

Pådraget (kildeleddet) q(x)q(x)

Tolkningsnavnet på høyresiden: qq er det som «mates inn» i systemet utenfra — salt inn i tanken, varme inn i rommet, kraft på båten. Homogen likning (q0q\equiv 0) beskriver systemet overlatt til seg selv; løsningens qq-avhengige del beskriver svaret på pådraget. Språket brukes direkte i tolkningssetningene i kap. 6.3.

Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0 / 4 oppgaver
Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Bergen. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.