3.2

3.2 Drill: signaturoppgaven — kontinuitet og deriverbarhet i punkt

Settets teoritunge signaturoppgave: x^ksin/cos(1/x^m)-familien, skviseargumentet, differansekvotienten og oscillasjonsfellen — den tydeligste karakterskilleren.

90 min
12 oppgaver
Drillsignaturoppgavenkontinuitetderiverbarhet i punkt
Din fremgang i kapitlet
0 / 12 oppgaver
Forkunnskaper. Alt verktøyet står i kap. 3.1: differansekvotienten, ensidige deriverte, skjøtealgoritmen og grense-av-derivert-setningen. Skviseteoremet og grenseteknikkene er fra kap. 2.2, kontinuitetsdefinisjonen fra kap. 2.3. Er differansekvotienten uvant, gjør kap. 3.1-drillen først — her forutsettes den.

Løsningsoppskriften — signaturoppgaven i seks steg

Oppgaven gir typisk f(x)=xksin⁡(1/xm)f(x)=x^k\sin(1/x^m) eller xkcos⁡(1/xm)x^k\cos(1/x^m) for x≠0x\neq 0, med f(0)=0f(0)=0, og spør (a) kontinuitet, (b) deriverbarhet, (c) er f′f' kontinuerlig?

Steg 1 — kontinuitet i 00: vis lim⁡x→0f(x)=f(0)=0\lim_{x\to 0} f(x) = f(0) = 0 med skviseargument der begrensetheten uttales:
∣cos⁡(1/xm)∣≤1⇒−∣x∣k≤xkcos⁡(1/xm)≤∣x∣k,|\cos(1/x^m)| \le 1 \quad\Rightarrow\quad -|x|^k \le x^k\cos(1/x^m) \le |x|^k,
og siden ±∣x∣k→0\pm|x|^k \to 0 gir skviseteoremet f(x)→0=f(0)f(x)\to 0 = f(0). Koblingen til f(0)f(0) SKAL stå — en grense alene er ikke kontinuitet.

Steg 2 — deriverbarhet i 00: sett opp differansekvotienten
f(h)−f(0)h=hksin⁡(1/hm)h=hk−1sin⁡(1/hm)\frac{f(h)-f(0)}{h} = \frac{h^k\sin(1/h^m)}{h} = h^{k-1}\sin(1/h^m)
og avgjør grensen med skvis (k≥2k\ge 2 gir 00) eller vis at den oscillerer uten grense (k=1k=1). ALDRI via derivertformelen.

Steg 3 — f′f' kontinuerlig i 00? Regn f′(x)f'(x) for x≠0x\neq 0 med produkt- og kjerneregel (lovlig der!), og undersøk lim⁡x→0f′(x)\lim_{x\to 0}f'(x). Finnes den og er lik f′(0)f'(0), er f′f' kontinuerlig; oscillerer den, er f′f' diskontinuerlig i 00 — uten at det rokker ved (b).

Steg 4 — oscillasjonsfellen: husk retningen: (b) og (c) er uavhengige spørsmål. ff kan være deriverbar i 00 selv om lim⁡f′(x)\lim f'(x) ikke finnes.

Steg 5 — skjøteparameter-varianten: per skjøtepunkt gir kontinuitet én likning (verdiene like) og deriverbarhet én likning (ensidige deriverte like) — løs systemet.

Steg 6 — grense-av-derivert som motsatt verktøy: er ff kontinuerlig i punktet og lim⁡f′(x)=b\lim f'(x)=b finnes, kan du konkludere f′(a)=bf'(a)=b (kap. 3.1) — lovlig snarvei i skjøter med pene grener.

Eksponentregnskapet for familien xksin⁡(1/xm)x^k\sin(1/x^m), xkcos⁡(1/xm)x^k\cos(1/x^m)

For heltall k≥1k\ge 1, m≥1m\ge 1 (og f(0)=0f(0)=0) styres alt av kk målt mot mm. Den deriverte for x≠0x\neq 0 er (sin-varianten)
f′(x)=kxk−1sin⁡(1/xm)−m xk−m−1cos⁡(1/xm),f'(x) = kx^{k-1}\sin(1/x^m) - m\,x^{k-m-1}\cos(1/x^m),
og det kritiske leddet er cos-leddet med eksponent k−m−1k-m-1:

SpørsmålKravHvorfor
Kontinuerlig i 00?k≥1k \ge 1Skvis: ∣f(x)∣≤∣x∣k→0|f(x)|\le|x|^k\to 0
Deriverbar i 00?k≥2k \ge 2Differansekvotienten hk−1sin⁡(1/hm)h^{k-1}\sin(1/h^m) skvises til 00 når k−1≥1k-1\ge 1; for k=1k=1 oscillerer den
f′f' kontinuerlig i 00?k≥m+2k \ge m+2Cos-leddet m xk−m−1cos⁡(1/xm)m\,x^{k-m-1}\cos(1/x^m) krever k−m−1≥1k-m-1\ge 1 for å skvises til 00; for k−m−1=0k-m-1=0 oscillerer det begrenset, for k−m−1<0k-m-1<0 ubegrenset

Regnskapet er arbeidsverktøyet ditt for å SJEKKE svaret — føringen på eksamen skal fortsatt gå via skvis og differansekvotient, ikke via tabellen.
✏️Gjennomregnet eksamenscase (med sensor-margnotater)
La
f(x)={x2sin⁡ ⁣(1x3),x≠00,x=0.f(x) = \begin{cases} x^2\sin\!\left(\dfrac{1}{x^3}\right), & x \neq 0 \\ 0, & x = 0. \end{cases}
(a) Vis at ff er kontinuerlig i 00. (b) Avgjør om ff er deriverbar i 00. (c) Er f′f' kontinuerlig i 00?
(a) Kontinuitet — skvis med uttalt begrensethet. For alle x≠0x\neq 0 er ∣sin⁡(1/x3)∣≤1|\sin(1/x^3)| \le 1, så
−x2≤x2sin⁡(1/x3)≤x2.-x^2 \le x^2\sin(1/x^3) \le x^2.
Både −x2→0-x^2\to 0 og x2→0x^2 \to 0 når x→0x\to 0, så skviseteoremet gir lim⁡x→0f(x)=0=f(0)\lim_{x\to 0} f(x) = 0 = f(0). Dermed er ff kontinuerlig i 00. ✓
Sensor: begrensetheten ∣sin⁡(1/x3)∣≤1|\sin(1/x^3)|\le 1 skal STÅ i besvarelsen, og konklusjonen skal kobles til f(0)f(0) — «grensen er 0» alene er ikke kontinuitet.

(b) Deriverbarhet — differansekvotienten.
f(h)−f(0)h=h2sin⁡(1/h3)h=hsin⁡(1/h3).\frac{f(h)-f(0)}{h} = \frac{h^2\sin(1/h^3)}{h} = h\sin(1/h^3).
Igjen skvis: ∣hsin⁡(1/h3)∣≤∣h∣→0|h\sin(1/h^3)| \le |h| \to 0, så
f′(0)=lim⁡h→0hsin⁡(1/h3)=0.f'(0) = \lim_{h\to 0} h\sin(1/h^3) = 0.
ff er deriverbar i 00 med f′(0)=0f'(0)=0. ✓

Sensor: dette MÅ føres via differansekvotienten. Å derivere formelen og «sette inn x=0x=0» gir null uttelling — formelen for f′f' gjelder bare for x≠0x\neq 0.

(c) Er f′f' kontinuerlig i 00? For x≠0x \neq 0 gir produkt- og kjerneregelen (lovlige der)
f′(x)=2xsin⁡(1/x3)+x2cos⁡(1/x3)⋅(−3x−4)=2xsin⁡(1/x3)−3cos⁡(1/x3)x2.f'(x) = 2x\sin(1/x^3) + x^2\cos(1/x^3)\cdot(-3x^{-4}) = 2x\sin(1/x^3) - \frac{3\cos(1/x^3)}{x^2}.
Første ledd skvises til 00. Andre ledd er ubegrenset: langs xn=(2πn)−1/3→0x_n = (2\pi n)^{-1/3} \to 0 er cos⁡(1/xn3)=cos⁡(2πn)=1\cos(1/x_n^3) = \cos(2\pi n) = 1, så f′(xn)=2xnsin⁡(2πn)−3/xn2=−3/xn2→−∞f'(x_n) = 2x_n\sin(2\pi n) - 3/x_n^2 = -3/x_n^2 \to -\infty. Altså finnes ikke lim⁡x→0f′(x)\lim_{x\to 0} f'(x), og f′f' er ikke kontinuerlig i 00.

Sensor: legg merke til retningen — ff ER deriverbar i 00 (fra (b)) selv om lim⁡f′(x)\lim f'(x) ikke finnes. Å bruke (c) til å «ombestemme seg» om (b) er kjernefellen og koster grovt. Eksponentregnskapet bekrefter: k=2≥2k=2\ge 2 gir (b), men k−m−1=2−3−1=−2<1k-m-1 = 2-3-1 = -2 < 1 feller (c).

Drill A — oscillasjonsfamilien

📝Oppgave 1

La f(x)=xsin⁡(1/x)f(x)=x\sin(1/x) for x≠0x\neq0 og f(0)=0f(0)=0.

a) Vis at ff er kontinuerlig i 00.

b) Avgjør om ff er deriverbar i 00.

📝Oppgave 2

La g(x)=x2cos⁡(1/x)g(x)=x^2\cos(1/x) for x≠0x\neq0 og g(0)=0g(0)=0.

a) Vis at gg er deriverbar i 00, og finn g′(0)g'(0).

b) Er g′g' kontinuerlig i 00?

📝Oppgave 3

La f(x)=x5cos⁡(1/x2)f(x)=x^5\cos(1/x^2) for x≠0x\neq0 og f(0)=0f(0)=0. Avgjør om f′f' er kontinuerlig i 00. (Husk: du må først finne f′(0)f'(0) med definisjonen.)

📝Oppgave 4

La f(x)=x4sin⁡(1/x3)f(x)=x^4\sin(1/x^3) for x≠0x\neq0 og f(0)=0f(0)=0.

a) Vis at ff er deriverbar i 00.

b) Vis at lim⁡x→0f′(x)\lim_{x\to0}f'(x) ikke finnes, og forklar hvorfor dette IKKE motsier a).

📝Oppgave 5

La f(x)=x2sin⁡(1/x)f(x)=x^2\sin(1/x) for x≠0x\neq0 og f(0)=0f(0)=0 — standardmoteksemplet. Regn HELT ut: vis at ff er deriverbar i alle punkter, men at f′f' er diskontinuerlig i 00.

📝Oppgave 6

La f(x)=xksin⁡(1/x)f(x)=x^k\sin(1/x) for x≠0x\neq0, f(0)=0f(0)=0, der k≥1k\ge1 er et heltall. For hvilke kk er ff deriverbar i 00 med kontinuerlig derivert der? Begrunn med skvis og følger — ikke bare tabellen.

Drill B — skjøter og blandede spørsmålsstillinger

📝Oppgave 7
Bestem aa og bb slik at
f(x)={ax+b,x≤0x2cos⁡(1/x),x>0f(x) = \begin{cases} ax+b, & x \le 0 \\ x^2\cos(1/x), & x > 0 \end{cases}
blir deriverbar i 00.
📝Oppgave 8
Bestem aa og bb slik at
g(x)={ax2+b,x≤1ln⁡x+2,x>1g(x) = \begin{cases} ax^2+b, & x \le 1 \\ \ln x + 2, & x > 1 \end{cases}
blir deriverbar i x=1x=1.
📝Oppgave 9
La
f(x)={x3cos⁡(1/x),x≠00,x=0.f(x) = \begin{cases} x^3\cos(1/x), & x \neq 0 \\ 0, & x = 0. \end{cases}

a) Vis at ff er deriverbar i 00, og finn f′(0)f'(0).

b) Avgjør om f′f' er kontinuerlig i 00.

c) Hvilket svar i b) hadde du fått for x2cos⁡(1/x)x^2\cos(1/x)? Pek på forskjellen.

📝Oppgave 10

La f(x)=x2sin⁡(1/x)f(x)=x^2\sin(1/x) for x≠0x\neq0, f(0)=0f(0)=0 (fra oppgave 5). En medstudent skriver: «lim⁡x→0f′(x)\lim_{x\to0}f'(x) finnes ikke, så ff er ikke deriverbar i 00.» Forklar presist hva som er galt, og formuler regelen som faktisk gjelder (med retning).

📝Oppgave 11
La
f(x)={x2sin⁡(1/x)+3x,x≠00,x=0.f(x) = \begin{cases} x^2\sin(1/x) + 3x, & x \neq 0 \\ 0, & x = 0. \end{cases}
Vis at ff er deriverbar i 00 og finn f′(0)f'(0). Finnes lim⁡x→0f′(x)\lim_{x\to0}f'(x)?
📝Oppgave 12

Konstruer selv et eksempel: oppgi en funksjon ff med f(0)=0f(0)=0 som er kontinuerlig i 00, IKKE deriverbar i 00, og der differansekvotienten i 00 er begrenset. Begrunn alle tre egenskapene.

Kortliste — sjekk deg selv

Kortdefinisjonene under er drillens kjerneinnhold i oppslagsform.

Oscillasjonsfamilien

Funksjonene xksin⁡(1/xm)x^k\sin(1/x^m) og xkcos⁡(1/xm)x^k\cos(1/x^m) for x≠0x\neq0, med verdi 00 i origo — settets signaturmateriale for kontinuitets- og deriverbarhetsspørsmål i punkt. All oppførsel i 00 styres av eksponentene kk og mm.

Skviseargumentet (uttal begrensetheten)

Malen for grenser med oscillasjon: skriv ∣sin⁡(1/xm)∣≤1|\sin(1/x^m)|\le1 (eller ∣cos⁡∣≤1|\cos|\le1) eksplisitt, klem uttrykket mellom ±∣x∣k\pm|x|^k, og la ytterleddene gå mot 00. Uten den uttalte begrensetheten er skvisen ikke ført.

Differansekvotient-plikten

Deriverbarhet i et punkt avgjøres av lim⁡h→0f(a+h)−f(a)h\displaystyle \lim_{h\to0}\frac{f(a+h)-f(a)}{h} — å derivere formelen og sette inn er ugyldig som bevis i punktspørsmål, uansett hvor pen formelen er.

Oscillasjonsfellen (kjernefellen)
ff kan være deriverbar i aa selv om lim⁡x→af′(x)\lim_{x\to a}f'(x) ikke finnes — standardmoteksempel x2sin⁡(1/x)x^2\sin(1/x) i 00. Manglende grense for f′f' beviser ALDRI ikke-deriverbarhet.
Grense-av-derivert (motsatt retning)

Er ff kontinuerlig i aa og lim⁡x→af′(x)=b\lim_{x\to a}f'(x)=b finnes, så er f′(a)=bf'(a)=b. Lovlig snarvei i skjøter med pene grener — men bare i denne retningen, og bare med begge forutsetningene sjekket.

Skjøtealgoritmen (parametervarianten)

Per skjøtepunkt: kontinuitetslikning (grenene gir samme verdi) + derivertlikning (ensidige deriverte like) — løs systemet. To betingelser, to likninger; bland dem aldri.

Eksponentregnskapet

For xksin⁡/cos⁡(1/xm)x^k\sin/\cos(1/x^m) med verdi 00 i origo: kontinuerlig i 00 når k≥1k\ge1; deriverbar i 00 når k≥2k\ge2; f′f' kontinuerlig i 00 når k≥m+2k\ge m+2. Kontrollverktøy — føringen går fortsatt via skvis og differansekvotient.

Ensidige deriverte (i drillen)
f−′(a)f'_-(a) og f+′(a)f'_+(a): grensen av differansekvotienten fra hver side. I skjøter regnes de på hver sin gren; deriverbarhet krever at begge finnes og er like.
Kontinuitetskoblingen til f(a)f(a)

Kontinuitet i aa er påstanden lim⁡x→af(x)=f(a)\lim_{x\to a}f(x) = f(a) — grenseverdi OG funksjonsverdi, koblet. En utregnet grense uten sammenligning med f(a)f(a) er et ufullført kontinuitetsbevis.

Følgeargument mot grense

For å vise at en grense IKKE finnes: finn to følger xn→ax_n\to a som gir ulike verdier av uttrykket (typisk cos-topper 1/(2πn)1/m1/(2\pi n)^{1/m} og cos-bunner). To følger, to verdier — ingen grense.

Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Bergen. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.