Tilbake
7.2

7.2 Kjerneprosesser: reaksjonsligninger og A/Z-bevaring

Reaksjonsligninger som balanseregnskap: identifiser α, β og γ fra endringene i nukleontall og ladningstall.

45 min
11 oppgaver
KjerneprosesserreaksjonsligningerA/Z-bevaring
Din fremgang i kapitlet
0 / 11 oppgaver
Kapitlets plass i kurset
Forkunnskaper — dette kapitlet kan leses uavhengig av resten av boka.

- Ingen fagkrav utover kap. 0.1 (eksamensformen og sjangerkodene). Du trenger ikke ha lest mekanikk, termofysikk eller elektrisitet for å henge med her.
- Eneste regneferdighet: å balansere to enkle ligninger samtidig — se Algebra hvis du vil friske opp regnereglene.
- Kapitlet er forkunnskap for kap. 7.3 (halveringstid og kjerneenergi) og kap. 7.4 (drill på hele kjernefysikk-malen).

Du trenger ingen tallverdier utenat: massene og halveringstidene kommer i vedlegg på eksamen, og grunnstoffsymbolene finner du i periodesystemet i tabellverket.

En røykvarsler i taket ditt inneholder et lite gram-brøkdels korn av americium-241. Kornet sender ut alfapartikler som ioniserer lufta i et lite kammer, og røykpartikler som forstyrrer denne ioniseringen, utløser alarmen. I kjellere over hele Norge siver radon-222 opp fra bakken. På sykehuset får pasienter injisert technetium-99m før en scanning. Alle tre er den samme fysikken: ustabile atomkjerner som omdanner seg.

En reaksjonsligning i kjernefysikk er ikke annet enn et regnskap. To størrelser må gå opp på begge sider, alltid:

- nukleontallet AA — antall partikler i kjernen,
- ladningstallet ZZ — antall protoner, altså kjernens ladning.

Har du kontroll på de to, kan du skrive enhver reaksjonsligning på eksamen — også for kjerner du aldri har hørt om.

Kapitlet går i fem korte læringsløkker (litt teori → et eksempel → en oppgave):

1. Nuklidenotasjonen ZAX^A_Z\text{X} (~7 min)
2. De tre henfallstypene og balanseregelen (~12 min)
3. Finne den ukjente i en ligning (~8 min)
4. Henfallskjeder (~9 min)
5. Fisjon og fusjon (~9 min)

Til slutt kommer litt «bør kjenne til»-stoff, en feilliste, en begrepsbank og en symbol- og formelliste.

Løkke 1 — Nuklidenotasjonen (~7 min)

En atomkjerne består av protoner og nøytroner. Til sammen kalles de nukleoner. Kjemien til et atom bestemmes av antall protoner; kjernefysikken bestemmes av begge tallene.

Notasjonen er kompakt og skal brukes konsekvent:

ZAX^{A}_{Z}\text{X}

der X\text{X} er grunnstoffsymbolet, AA står øverst til venstre og ZZ nederst til venstre. Legg merke til at ZZ egentlig er overflødig informasjon — symbolet U\text{U} betyr Z=92Z = 92 — men du skal likevel alltid skrive det, fordi det er ZZ-regnskapet sensor ser etter.

Nuklide

En bestemt atomkjerne, entydig gitt ved antall protoner og antall nøytroner. Skrives ZAX^{A}_{Z}\text{X}, for eksempel 92235U^{235}_{92}\text{U} (uran-235) eller 53131I^{131}_{53}\text{I} (jod-131). I dagligtale sier vi ofte «isotop», men «nuklide» er det presise ordet når vi snakker om én bestemt kjerne.

Nukleontall AA (massetall)
Antall nukleoner i kjernen, altså protoner pluss nøytroner:

A=Z+NA = Z + N

Tallet står øverst i nuklidesymbolet. Det er dette tallet som gir navnet: uran-235 betyr A=235A = 235. Nukleontallet er (nesten) atommassen målt i atommasseenheter, men det er et heltall og en telling — ikke en masse.

Ladningstall ZZ (atomnummer)

Antall protoner i kjernen. Tallet står nederst i nuklidesymbolet og bestemmer hvilket grunnstoff kjernen er: Z=92Z = 92 er alltid uran, Z=82Z = 82 er alltid bly. Kjernens ladning er +Ze+Ze.

Antall nøytroner finner du som N=AZN = A - Z. For 92235U^{235}_{92}\text{U} er N=23592=143N = 235 - 92 = 143.

Isotop

To nuklider med samme ZZ, men ulikt AA er isotoper av hverandre — samme grunnstoff, ulikt antall nøytroner. 92235U^{235}_{92}\text{U} og 92238U^{238}_{92}\text{U} er isotoper: kjemisk like, kjernefysisk svært ulike. Karbon-12 og karbon-14 er et annet par du møter igjen i dateringsoppgaver.

✏️Eksempel 1: Lese et nuklidesymbol (sjanger P)

Nukliden 88226Ra^{226}_{88}\text{Ra} er radium-226. Hvor mange protoner, nøytroner og nukleoner har kjernen, og hvor stor er kjernens ladning?

Les av tallene. Nederst står Z=88Z = 88, øverst står A=226A = 226.

Protoner: Z=88Z = 88.

Nukleoner: A=226A = 226.

Nøytroner: N=AZ=22688=138N = A - Z = 226 - 88 = 138.

Ladning: kjernen har 88 protoner, hver med ladning +e+e, altså

Q=Ze=881,6021019 C=1,411017 CQ = Ze = 88 \cdot 1{,}602\cdot10^{-19}\ \text{C} = 1{,}41\cdot10^{-17}\ \text{C}

Konklusjon. 88226Ra^{226}_{88}\text{Ra} har 88 protoner, 138 nøytroner, 226 nukleoner og ladningen 1,4110171{,}41\cdot10^{-17} C. Kontroll: 88+138=22688 + 138 = 226 ✓.

📝Oppgave 1

(Innstegsoppgave — sjanger P, altså kjernefysikk og stråling.) Radon-222 skrives 86222Rn^{222}_{86}\text{Rn}.

a) Hvor mange protoner har kjernen?
b) Hvor mange nøytroner har den?
c) En annen radonisotop har 134 nøytroner. Skriv nuklidesymbolet for den.

Løkke 2 — De tre henfallstypene og balanseregelen (~12 min)

En ustabil kjerne omdanner seg spontant. Det finnes tre typer henfall du må kunne kjenne igjen på eksamen, og de skiller seg fra hverandre utelukkende ved hva som skjer med AA og ZZ. Det er derfor du kan identifisere strålingstypen bare ved å se på endringene i en ligning.

📜Bevaring av nukleontall og ladningstall
I enhver kjernereaksjon er summen av nukleontallene og summen av ladningstallene den samme før og etter:

Avenstre=AhøyreogZvenstre=Zhøyre\sum A_{\text{venstre}} = \sum A_{\text{høyre}} \qquad\text{og}\qquad \sum Z_{\text{venstre}} = \sum Z_{\text{høyre}}

Dette er hele verktøykassa i denne sjangeren. Vis begge regnestykkene under ligningen — løsningsforslagene i arkivet gjør det hver gang, og det er en av de billigste poengene i hele eksamenssettet.

Alfahenfall (α)
Kjernen sender ut en alfapartikkel, som er en heliumkjerne 24He^{4}_{2}\text{He} (to protoner og to nøytroner). Signaturen er:

AA4,ZZ2A \to A - 4, \qquad Z \to Z - 2

ZAX    Z2A4Y+24He^{A}_{Z}\text{X} \;\rightarrow\; ^{A-4}_{Z-2}\text{Y} + ^{4}_{2}\text{He}

Alfapartikler er tunge og dobbelt ladde. De stanses av et ark papir eller av huden, men er nettopp derfor svært skadelige hvis kilden kommer inn i kroppen.

Betaminus-henfall (β⁻)
Et nøytron i kjernen blir til et proton, og ut kommer et elektron og et antinøytrino. Signaturen er:

A uendret,ZZ+1A \text{ uendret}, \qquad Z \to Z + 1

ZAX    Z+1AY+1 0e+νˉ^{A}_{Z}\text{X} \;\rightarrow\; ^{A}_{Z+1}\text{Y} + ^{\ 0}_{-1}\text{e} + \bar{\nu}

Elektronet skrives 1 0e^{\ 0}_{-1}\text{e}: nukleontall 0 (det er ikke et nukleon) og ladningstall −1. Det er nettopp 1-1 som gjør at ZZ må øke med 1 på datterkjernen for at regnskapet skal gå opp. Betapartikler stanses av noen millimeter aluminium.

Antinøytrino νˉ\bar{\nu}

En nesten masseløs, uladd partikkel som følger med ut i hvert betaminus-henfall. Den har A=0A = 0 og Z=0Z = 0 og forstyrrer derfor ikke balanseregnskapet i det hele tatt — men den skal likevel skrives med i ligningen, eller nevnes i en kommentar. Den bærer bort en del av energien, og det er grunnen til at betapartikler kommer ut med varierende fart.

Gammahenfall (γ)
Kjernen kvitter seg med overskuddsenergi ved å sende ut et energirikt foton. Signaturen er den enkleste av alle:

A uendret,Z uendretA \text{ uendret}, \qquad Z \text{ uendret}

ZAX    ZAX+γ^{A}_{Z}\text{X}^{*} \;\rightarrow\; ^{A}_{Z}\text{X} + \gamma

Stjernen (eller bokstaven m, som i 99mTc^{99\text{m}}\text{Tc}) markerer at kjernen er eksitert. Dette er nøyaktig samme idé som elektronovergangene i kap. 7.1, bare at det nå er kjernen som har energinivåer — og energiene er en million ganger større. Gammastråling stanses bare av tykt bly eller betong.

✏️Eksempel 2: Alfahenfall med balansekontroll (sjanger P)

Radium-226 henfaller ved alfastråling. Sett opp reaksjonsligningen, og vis at både nukleontall og ladningstall balanserer. (Fra periodesystemet: Z=86Z = 86 er radon, Rn.)

Bruk signaturen. Alfahenfall tar 4 fra nukleontallet og 2 fra ladningstallet:

A:2264=222,Z:882=86A: 226 - 4 = 222, \qquad Z: 88 - 2 = 86

Z=86Z = 86 er radon, så datterkjernen er 86222Rn^{222}_{86}\text{Rn}.

Reaksjonsligningen:

88226Ra    86222Rn+24He^{226}_{88}\text{Ra} \;\rightarrow\; ^{222}_{86}\text{Rn} + ^{4}_{2}\text{He}

Balansekontroll — skriv den ut:

- Nukleontall: 226=222+4226 = 222 + 4
- Ladningstall: 88=86+288 = 86 + 2

Konklusjon. Radium-226 henfaller til radon-222 under utsending av en alfapartikkel, og begge bevaringsreglene er oppfylt. Dette er første trinn i radonproblemet i norske kjellere: radium i berggrunnen produserer radongass, som er en gass og derfor kan sive opp i huset.

📝Oppgave 2
Sjanger P

Jod-131, 53131I^{131}_{53}\text{I}, brukes i behandling av skjoldbruskkjertelen og henfaller ved betaminus-stråling.

a) Sett opp reaksjonsligningen. (Fra periodesystemet: Z=54Z = 54 er xenon, Xe.)
b) Vis at både nukleontall og ladningstall balanserer.

📝Oppgave 3
Sjanger Q

En kollega sier: «Alfastråling stanses jo av et papirark, så alfakilder er de ufarligste.» Forklar i høyst fire setninger hvorfor dette er en farlig misforståelse.

— naturlig pausepunkt —

Løkke 3 — Finne den ukjente i en ligning (~8 min)

Eksamen snur ofte spørsmålet: du får ligningen med et hull i, og skal finne den manglende partikkelen eller datterkjernen. Framgangsmåten er alltid den samme, og den er ren aritmetikk:

1. Summer AA på hver side, og finn hva som mangler.
2. Summer ZZ på hver side, og finn hva som mangler.
3. Slå opp ZZ i periodesystemet for å finne grunnstoffsymbolet.
4. Kjenn igjen strålingstypen fra endringene: (4,2)(-4, -2) er alfa, (0,+1)(0, +1) er betaminus, (0,0)(0, 0) er gamma.

Morkjerne og datterkjerne
Morkjernen er kjernen før henfallet, datterkjernen den som blir igjen etter. Er datterkjernen selv ustabil, henfaller den videre — og da kalles den morkjerne i neste trinn. Begrepsparet brukes gjennomgående i oppgavetekster, så det lønner seg å kjenne det.
✏️Eksempel 3: Hvilken partikkel mangler? (sjanger P)

En kjernereaksjon skrives 90234Th 91234Pa+X^{234}_{90}\text{Th} \rightarrow\ ^{234}_{91}\text{Pa} + \text{X}. Bestem partikkelen X og strålingstypen.

Nukleontall. Venstre side har A=234A = 234. Høyre side har 234234 fra protactinium, så X må ha

AX=234234=0A_{\text{X}} = 234 - 234 = 0

Ladningstall. Venstre side har Z=90Z = 90. Høyre side har 9191, så

ZX=9091=1Z_{\text{X}} = 90 - 91 = -1

Identifiser. En partikkel med A=0A = 0 og Z=1Z = -1 er et elektron, 1 0e^{\ 0}_{-1}\text{e} — altså en betapartikkel. Ligningen er derfor et betaminus-henfall:

90234Th    91234Pa+1 0e+νˉ^{234}_{90}\text{Th} \;\rightarrow\; ^{234}_{91}\text{Pa} + ^{\ 0}_{-1}\text{e} + \bar{\nu}

Kontroll. Nukleontall: 234=234+0234 = 234 + 0 ✓. Ladningstall: 90=91190 = 91 - 1 ✓. Antinøytrinoet har A=0A = 0 og Z=0Z = 0 og endrer ikke regnskapet, men hører med i ligningen.

Konklusjon. X er en betapartikkel (et elektron), og prosessen er betaminus-henfall — vi ser det direkte av at AA står stille mens ZZ øker med 1.

📝Oppgave 4
Sjanger P

Bestem den ukjente i hver av reaksjonene, og oppgi hvilken strålingstype det er snakk om. Periodesystemet gir: Z=84Z = 84 er polonium (Po), Z=82Z = 82 er bly (Pb), Z=28Z = 28 er nikkel (Ni).

a) 84218Po 82214Pb+X^{218}_{84}\text{Po} \rightarrow\ ^{214}_{82}\text{Pb} + \text{X}
b) 2760CoY+1 0e+νˉ^{60}_{27}\text{Co} \rightarrow \text{Y} + ^{\ 0}_{-1}\text{e} + \bar{\nu}
c) 4399mTc 4399Tc+Z^{99\text{m}}_{43}\text{Tc} \rightarrow\ ^{99}_{43}\text{Tc} + \text{Z}

Løkke 4 — Henfallskjeder (~9 min)

Tunge kjerner blir sjelden stabile i ett hopp. De henfaller i kjeder på mange trinn før de ender i en stabil blyisotop. Eksamen spør typisk etter den samlede ligningen: start, sluttkjerne og antall alfa- og betapartikler.

Trikset er å summere endringene i stedet for å gå trinn for trinn:

Aslutt=Astart4nα,Zslutt=Zstart2nα+nβA_{\text{slutt}} = A_{\text{start}} - 4n_\alpha, \qquad Z_{\text{slutt}} = Z_{\text{start}} - 2n_\alpha + n_\beta

der nαn_\alpha er antall alfahenfall og nβn_\beta antall betaminus-henfall. Betahenfall endrer ikke AA i det hele tatt — derfor er antall alfahenfall alene bestemt av hvor mye nukleontallet har falt.

Henfallskjede

En serie av henfall der datterkjernen i hvert trinn selv er ustabil og henfaller videre, helt til en stabil kjerne nås. De tre naturlige kjedene starter i uran-238, uran-235 og thorium-232 og ender alle i en stabil blyisotop. Radongassen i norske kjellere er et mellomtrinn i uran-238-kjeden.

✏️Eksempel 4: Samlet ligning for en kjede (sjanger P)

Uran-235 henfaller via to alfahenfall og ett betaminus-henfall til en datterkjerne. Sett opp den samlede reaksjonsligningen, vis balansen, og identifiser sluttkjernen. (Periodesystemet: Z=89Z = 89 er aktinium, Ac.)

Summer endringene. Med nα=2n_\alpha = 2 og nβ=1n_\beta = 1:

Aslutt=23542=227A_{\text{slutt}} = 235 - 4\cdot2 = 227

Zslutt=9222+1=924+1=89Z_{\text{slutt}} = 92 - 2\cdot2 + 1 = 92 - 4 + 1 = 89

Z=89Z = 89 er aktinium, så sluttkjernen er 89227Ac^{227}_{89}\text{Ac}.

Samlet ligning:

92235U    89227Ac+224He+1 0e+νˉ^{235}_{92}\text{U} \;\rightarrow\; ^{227}_{89}\text{Ac} + 2\,^{4}_{2}\text{He} + ^{\ 0}_{-1}\text{e} + \bar{\nu}

Balansekontroll:

- Nukleontall: 235=227+24+0=227+8=235235 = 227 + 2\cdot4 + 0 = 227 + 8 = 235
- Ladningstall: 92=89+22+(1)=89+41=9292 = 89 + 2\cdot2 + (-1) = 89 + 4 - 1 = 92

Konklusjon. To alfahenfall og ett betahenfall fører uran-235 over i aktinium-227. Legg merke til rimeligheten: nukleontallet falt med nøyaktig 8, altså 4 per alfa, mens betahenfallet bare flyttet ladningstallet.

📝Oppgave 5
Sjanger P

Radium-226 henfaller i en kjede med tre alfahenfall og to betaminus-henfall.

a) Finn nukleontall og ladningstall til sluttkjernen.
b) Sett opp den samlede reaksjonsligningen og vis balansen. (Periodesystemet: Z=84Z = 84 er polonium, Po.)
c) Radongassen 86222Rn^{222}_{86}\text{Rn} er første datterkjerne i denne kjeden. Hvilket henfall er det første trinnet?

📝Oppgave 6
Sjanger P

Thorium-232 henfaller i en kjede som ender i den stabile blyisotopen 82208Pb^{208}_{82}\text{Pb}. Bestem hvor mange alfahenfall og hvor mange betaminus-henfall kjeden inneholder til sammen. Vis regningen.

Løkke 5 — Fisjon og fusjon (~9 min)

De to siste prosessene i sjangeren er ikke henfall, men reaksjoner: noe treffer kjernen, eller to kjerner smelter sammen. Balanseregelen er nøyaktig den samme — bare at nå må du telle med det som kommer inn fra venstre også.

Fisjon (kjernespalting)
En tung kjerne treffes av et nøytron, blir ustabil og spaltes i to mellomtunge fragmenter pluss noen frie nøytroner:

92235U+01n    Z1A1F1+Z2A2F2+k01n^{235}_{92}\text{U} + ^{1}_{0}\text{n} \;\rightarrow\; ^{A_1}_{Z_1}\text{F}_1 + ^{A_2}_{Z_2}\text{F}_2 + k\,^{1}_{0}\text{n}

Nøytronet skrives 01n^{1}_{0}\text{n}: nukleontall 1, ladningstall 0. De frigjorte nøytronene kan spalte nye kjerner — det er kjedereaksjonen i en reaktor. Fragmentene er ikke faste; ulike spaltinger gir ulike par, og oppgaven oppgir dem alltid.

Fusjon (kjernesammensmelting)
To lette kjerner smelter sammen til én tyngre. Standardreaksjonen i sola og i fusjonsforskningen er deuterium pluss tritium:

12H+13H    24He+01n^{2}_{1}\text{H} + ^{3}_{1}\text{H} \;\rightarrow\; ^{4}_{2}\text{He} + ^{1}_{0}\text{n}

Kjernene må ha svært høy fart for å komme nær nok hverandre, siden begge er positivt ladd og frastøter hverandre elektrisk. Det er derfor fusjon krever ekstreme temperaturer.

✏️Eksempel 5: Balansen i en fisjonsreaksjon (sjanger P)

I en reaktor spaltes uran-235 etter reaksjonen 92235U+01n 56141Ba+3692Kr+k01n^{235}_{92}\text{U} + ^{1}_{0}\text{n} \rightarrow\ ^{141}_{56}\text{Ba} + ^{92}_{36}\text{Kr} + k\,^{1}_{0}\text{n}. Bestem antallet frie nøytroner kk, og vis at ligningen balanserer.

Nukleontall. Venstre side: 235+1=236235 + 1 = 236. Høyre side: 141+92+k1=233+k141 + 92 + k\cdot1 = 233 + k. Krav om likhet:

236=233+kk=3236 = 233 + k \quad\Longrightarrow\quad k = 3

Ladningstall. Venstre side: 92+0=9292 + 0 = 92. Høyre side: 56+36+30=9256 + 36 + 3\cdot0 = 92 ✓ — nøytronene har ladningstall 0 og påvirker ikke dette regnskapet.

Ferdig ligning:

92235U+01n    56141Ba+3692Kr+301n^{235}_{92}\text{U} + ^{1}_{0}\text{n} \;\rightarrow\; ^{141}_{56}\text{Ba} + ^{92}_{36}\text{Kr} + 3\,^{1}_{0}\text{n}

Konklusjon og rimelighet. Spaltingen frigjør 3 nøytroner. At det kommer ut flere nøytroner enn det ene som gikk inn, er nettopp forutsetningen for en kjedereaksjon — og at tallet ligger på 2–3, er typisk for uranfisjon.

📝Oppgave 7
Sjanger P

I en annen spalting av uran-235 er fragmentene tellur-137 (52137Te^{137}_{52}\text{Te}) og zirkonium-97 (4097Zr^{97}_{40}\text{Zr}).

a) Sett opp reaksjonsligningen med riktig antall frie nøytroner.
b) Vis at både nukleontall og ladningstall balanserer.
c) Forklar i én til to setninger hvorfor de frie nøytronene er avgjørende for at en reaktor skal kunne holde reaksjonen i gang.

Bør kjenne til: hvorfor skjer betahenfall i det hele tatt? (~4 min)

Dette avsnittet er markert som «bør kjenne til» — det er sjelden hovedspørsmål, men det gir presisjon i kvalitative svar og koster fire minutter.

I lette, stabile kjerner er antall nøytroner omtrent lik antall protoner. Jo tyngre kjernen er, jo flere ekstra nøytroner trengs for å holde den sammen, fordi den elektriske frastøtningen mellom protonene vokser raskere enn kjernekreftene som binder. Stabile kjerner ligger derfor langs et bånd i ZZNN-kartet.

En kjerne som havner utenfor båndet, retter opp forholdet ved betahenfall:

- For mange nøytroner (under båndet): et nøytron blir til et proton — betaminus, ZZ øker med 1.
- For få nøytroner (over båndet): et proton blir til et nøytron — betapluss, ZZ synker med 1.

Nøytron–proton-forholdet

Forholdet N/ZN/Z i en kjerne. For lette stabile kjerner er det omtrent 1, for de tyngste omtrent 1,5. Kjerner med for høyt N/ZN/Z retter opp med betaminus-henfall, kjerner med for lavt N/ZN/Z med betapluss-henfall. Dette er forklaringen på hvilken type beta en gitt kjerne velger — et typisk «forklar hvorfor»-spørsmål.

Betapluss-henfall (β⁺)
Et proton i kjernen blir til et nøytron, og ut kommer et positron (elektronets antipartikkel, +1 0e^{\ 0}_{+1}\text{e}) og et nøytrino:

ZAX    Z1AY++1 0e+ν^{A}_{Z}\text{X} \;\rightarrow\; ^{A}_{Z-1}\text{Y} + ^{\ 0}_{+1}\text{e} + \nu

Nukleontallet står stille, ladningstallet synker med 1. Prosessen er grunnlaget for PET-undersøkelser: 918F 818O++1 0e+ν^{18}_{9}\text{F} \rightarrow\ ^{18}_{8}\text{O} + ^{\ 0}_{+1}\text{e} + \nu, der positronet møter et elektron og blir til to gammafotoner som detekteres.

📝Oppgave 8
Sjanger Q

Karbon-14 har 6 protoner og 8 nøytroner, mens den stabile karbon-12 har 6 av hver. Forklar i høyst tre setninger hvorfor karbon-14 henfaller ved betaminus og ikke ved betapluss, og skriv reaksjonsligningen. (Periodesystemet: Z=7Z = 7 er nitrogen, N.)

Begrepsbank

Begrepsbanken er flashcard-/repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.

Nukleon

Fellesnavn på proton og nøytron, altså partiklene i kjernen. Antall nukleoner er nukleontallet AA. Nøytronet skrives 01n^{1}_{0}\text{n} og protonet 11p^{1}_{1}\text{p} (som også er kjernen i vanlig hydrogen).

Radioaktivitet

At ustabile kjerner spontant omdanner seg og sender ut stråling. Strålingen er ioniserende: den har nok energi til å slå elektroner løs fra atomer i materialet den treffer, og det er dette som gjør den skadelig for levende vev. De tre typene ordnes slik etter gjennomtrengning: alfa stanses av et papirark, beta av noen millimeter aluminium, gamma krever tykt bly eller betong.

Eksitert kjerne

En kjerne med overskuddsenergi, markert med en stjerne (ZAX^{A}_{Z}\text{X}^{*}) eller med bokstaven m for «metastabil», som i 4399mTc^{99\text{m}}_{43}\text{Tc}. Den kvitter seg med energien som et gammafoton, uten at verken AA eller ZZ endres. Metastabile kjerner brukes i medisin nettopp fordi de gir ren gammastråling uten alfa- eller betapartikler som ville gitt pasienten unødig dose.

Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0 / 3 oppgaver
Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.