4.6 Drill: skiftanalyse i åpen IS-RR-PK

Den første relasjonen er etterspørselssiden i en liten, åpen økonomi med flytende kurs: den gir produksjonen for et gitt rentenivå. $Y$ og $i$ er endogene, mens $Z^D$, $Z^E$ og $Z^\pi$ er eksogene impulser. $Z^D$ er etterspørselsimpulser som offentlige kjøp, investeringsvilje og etterspørsel fra utlandet; $Z^E$ er impulser som svekker krona; $Z^\pi$ gjør norske varer relativt dyrere. Renta demper produksjonen gjennom tre kanaler — lavere konsum ($c_2$), lavere investeringer ($b_2$), og en sterkere krone som demper nettoeksporten ($a_2\kappa$). Kursvirkningen følger av renteparitetsbetingelsen $E = E^e + \kappa(i^F-i)$, som ikke er oppgitt, men som ligger inne i rentekoeffisienten. Multiplikatoren $m$ forsterker alle impulser, men dempes av sparing, skatt, import og av prisvirkningen: høyere aktivitet gir lavere ledighet, høyere lønnsvekst, dyrere norske varer og dermed lavere nettoeksport. (Margnotat: å supplere renteparitetsbetingelsen selv og å dekomponere rentekoeffisienten er de to grepene som skiller en god forklaring fra en middels.)

Den andre relasjonen er ikke en markedslikevekt, men sentralbankens reaksjonsfunksjon, begrunnet fra mandatet om lav og stabil inflasjon og stabil produksjon og sysselsetting. Renta heves når produksjonen ligger over potensielt BNP — fordi et positivt gap gir prispress, slik Phillips-kurven sier — og når det kommer kurs- eller prisimpulser. $Z^i$ er grunnivået. (Margnotat: ordet «reaksjonsfunksjon» og henvisningen til mandatet er det sensor leter etter her.)

Den tredje er Phillips-kurven: inflasjonen består av en impuls utenfra og et bidrag fra presset i økonomien, der $\beta$ er styrken i kjeden aktivitet $\to$ ledighet $\to$ lønnsvekst $\to$ priser. I systemet bestemmes $\pi$ residualt: IS og RR finner $Y$ og $i$, deretter leser Phillips-kurven av inflasjonen.

b) Potensielt BNP. (Margnotat: to spørsmål, to svar — mange svarer bare på det første.)

$Y^n$ er produksjonsnivået som er forenlig med stabil inflasjon, altså nivået der ledigheten er lik likevektsledigheten. Det bestemmes av tilbudssiden: arbeidsstyrken, produktiviteten, kapitalbeholdningen og hvordan lønns- og prisdannelsen fungerer. Det er ikke et kapasitetstak — produksjonen kan ligge over, men da med tiltakende prisvekst.

Størrelsen inngår i regelen fordi banken bare kan vurdere produksjonen i forhold til det bærekraftige nivået. Siktet banken mot et nivå permanent over $Y^n$, ville ledigheten ligget under likevektsledigheten hele tiden, lønns- og prisveksten tiltatt år etter år, og inflasjonsmålet brutt sammen. (Margnotat: at $Y^n$ ikke er observerbar og må anslås, er et tillegg som løfter svaret.)

c) Eksportsvikt. (Margnotat: her går det galt for mange som ikke klassifiserer sjokket først.)

Fall i utenlandsk etterspørsel etter norske varer er en negativ $Z^D$-impuls — den treffer bare IS, ikke renteregelen. IS skifter mot venstre.

Figur i ord: $Y$ vannrett, $i$ loddrett. IS$_0$ og RR krysser i $A$. IS skifter mot venstre til IS$_1$, ny krysning $B$ nede til venstre for $A$, med stiplede hjelpelinjer til begge akser og en loddrett stiplet linje ved $Y^n$.

Mekanismen: eksportbedriftene får færre ordrer, produksjonen faller, inntekten faller, og multiplikatorprosessen forsterker fallet gjennom lavere konsum og lavere investeringer. Sentralbanken ser at gapet blir negativt og kutter renta etter regelen. Rentekuttet demper fallet gjennom alle tre kanaler — men opphever det ikke, siden banken bare reagerer på det gapet som faktisk oppstår.

Panseret opp: Renta faller. Krona svekkes, siden lavere rente gjør kroneplasseringer mindre attraktive. Nettoeksporten trekkes ned av selve sjokket, men delvis opp igjen av svakere krone og av at lavere inntekt demper importen. Konsum og investeringer: inntekten faller (trekker ned), renta faller (trekker opp) — ubestemt samlet, og det avhenger av hvor rentefølsomme de er mot hvor stort inntektsfallet ble. Ledigheten stiger. Inflasjonen faller, siden gapet er blitt negativt; prisveksten på norske varer faller klart, mens importprisene i kroner trekkes opp av den svakere krona. (Margnotat: den som skriver «inflasjonen faller» uten å nevne at importleddet trekker motsatt vei, mister presisjonspoenget her.)

Konklusjon: produksjonen faller og renta faller; krona svekkes, og svakere krone gjør at eksportnæringen delvis kompenseres for etterspørselsfallet. Konsum og investeringer kan ikke signeres.

d) Halen: sterk prisreaksjon. (Margnotat: dette er den typen delspørsmål som skiller de beste besvarelsene — og det krever bare tre grep.)

Stor $\beta$ virker på tre steder: i Phillips-kurvens helning, i multiplikatoren gjennom leddet $a_3\beta/Y^n$ (mindre $m$, brattere IS), og i bankens respons $g_Y$ (brattere RR). Følgen er at produksjonsvirkningen av etterspørselssjokket blir mindre — entydig, siden begge kanaler trekker samme vei. Renta faller derimot mer i forhold til produksjonsfallet, fordi banken reagerer kraftigere per enhet gap. I grensetilfellet, der banken ikke tolererer noe gap, er produksjonen nesten uendret og hele tilpasningen skjer gjennom renta: rentekuttet må være omtrent $\Delta Z^D/(c_2+b_2+a_2\kappa)$, altså akkurat nok til at de tre rentekanalene erstatter den etterspørselen som falt bort.

Da blir fortegn som var ubestemte, bestemte: med uendret produksjon og lavere rente stiger konsum og investeringer, og nettoeksporten stiger (svakere krone) — til sammen erstatter de eksportsvikten krone for krone. Økonomien oppfører seg nesten som om tilbudssiden var bindende, altså som i vekstmodellen: nivået er gitt, og etterspørselspolitikken flytter bare sammensetningen. (Margnotat: kontrasten til vekstmodellen koster to setninger og belønnes eksplisitt i veiledningene når den kommer uoppfordret.)