4.4 Skiftanalyse med panser-åpning: sjokkene gjennom systemet

1. IS (kap. 4.1): $Y = m Z^D + m a_2 Z^E - m a_3 Z^\pi - m(c_2+b_2+a_2\kappa)\,i$ — fallende i renta, tre rentekanaler, multiplikator dempet av import og priser.
2. RR (kap. 4.2): $i = Z^i + g_Y (Y-Y^n)/Y^n + g_E Z^E + g_\pi Z^\pi$ — stigende, sentralbankens reaksjonsfunksjon.
3. PK (kap. 4.3): $\pi = Z^\pi + \beta (Y-Y^n)/Y^n$ — inflasjonen, bestemt residualt av produksjonsgapet.
4. UIP: $E = Z^E - \kappa i$, altså $E = E^e + \kappa(i^F - i)$. Høyere rente hjemme gir sterkere krone; høyere $Z^E$ betyr svakere krone.
5. Treffertabellen fra kap. 4.3: $Z^D$ treffer bare IS. $Z^E$ treffer IS og RR. $Z^\pi$ treffer alle tre. $Z^i$ treffer bare RR.
6. Generalbudsjettligningen som selvkontroll: $Y = C + I + G + (X - Q)$.

Grunnlaget for den lukkede varianten av samme øvelse ligger i IS-RR-PK-diagrammet: etterspørselssjokk og Kostnadssjokk og sentralbankens målkonflikt.

Sensorveiledningene i dette faget bruker et bilde som er verdt å ta med seg: en redusert form er som et instrumentpanel. Du ser at farten har gått opp og at turtallet har steget — men motoren ser du ikke. Produksjon og rente er de to måleinstrumentene modellen viser deg direkte. Alt det interessante for husholdninger, bedrifter og eksportnæringen skjer under panseret.

Derfor er dette kapitlet organisert rundt én arbeidsrekkefølge og fire sjokk. Rekkefølgen sikrer at du ikke glemmer noe; sjokkene er de fire som faktisk har blitt spurt om. Har du dem, har du sjangeren.

Løkke 1 — Arbeidsrekkefølgen, og det første sjokket (~20 min)

De seks stegene

Steg 1 — oversett hendelsen til en impuls. «Statsbudsjettet øker vedlikeholdet av veier» blir $Z^D$ opp. «Renta settes opp i euroområdet» blir $Z^E$ opp. Ingen analyse før hendelsen har fått et navn i modellen.

Steg 2 — hvilke relasjoner treffes, og i hvilken retning? Bruk treffertabellen. $Z^D$: bare IS. $Z^E$: IS og RR. $Z^\pi$: alle tre. $Z^i$: bare RR.

Steg 3 — tegn skiftet og finn den nye likevekten. Merk gammel likevekt $A$ og ny likevekt $B$, med stiplede hjelpelinjer til begge akser.

Steg 4 — forklar mekanismen i ord, med sentralbankens respons. Hvorfor flyttet kurven seg, og hva gjorde banken?

Steg 5 — åpne panseret. Spor i tur og orden: konsum, investeringer, eksport og import, valutakurs, ledighet, og inflasjon — og for inflasjonen: skill mellom konsumprisveksten og prisveksten på norske varer.

Steg 6 — flagg det ubestemte. Der to mekanismer trekker hver sin vei, sier du at fortegnet ikke kan bestemmes, og hva det avhenger av. Deretter, om oppgaven inviterer til det: møt halen (høy $\beta$, dosering, aktualitetsvri).

Tidsbruk på eksamen: steg 1–3 er raske, steg 4–6 er der poengene ligger. Bruk minst halvparten av tiden på de tre siste.

Sjokk 1: Offentlige kjøp øker ($Z^D$ opp)

Steg 1–2. Hendelsen er en ren etterspørselsimpuls: $Z^D$ opp. Den treffer bare IS.

Steg 3. IS skifter mot høyre. Langs en uendret RR gir det ny likevekt med høyere produksjon og høyere rente. Størrelsen er $\Delta Y = m\,\Delta Z^D/\left[1+m(c_2+b_2+a_2\kappa)g_Y/Y^n\right]$ — mindre enn $m\,\Delta Z^D$, fordi renteresponsen demper.

Figur i ord: $Y$ vannrett, $i$ loddrett. Fallende IS$_0$ og stigende RR krysser i $A$. IS skifter til IS$_1$ mot høyre (pil), ny krysning $B$ oppe til høyre for $A$. Stiplede hjelpelinjer fra $A$ og $B$ til begge akser, og en loddrett stiplet linje ved $Y^n$.

Steg 4 — mekanismen. Staten kjøper mer, produksjonen øker, inntektene stiger og trekker med seg mer konsum og flere investeringer — multiplikatorprosessen. Men høyere produksjon betyr større produksjonsgap, og etter renteregelen setter banken renta opp. Renteøkningen demper etterspørselen gjennom alle tre kanaler, så vi havner et stykke opp og til høyre — ikke så langt til høyre som multiplikatoren alene skulle tilsi.

Steg 5 — panseret opp:

- Valutakursen: høyere rente styrker krona ($E = Z^E - \kappa i$ gir lavere $E$). Entydig sterkere krone.
- Konsumet: ubestemt. Inntekten har steget (trekker opp), men renta har også steget (trekker ned). Hvilken som dominerer, avhenger av hvor rentefølsomt konsumet er ($c_2$) mot hvor stor inntektsvirkningen ble.
- Investeringene: ubestemt, av samme grunn: akseleratoren trekker opp, renta trekker ned.
- Eksport og import: eksporten faller (sterkere krone, og norske varer blir dyrere når presset øker), importen stiger (høyere inntekt og billigere importvarer). Nettoeksporten faller entydig — handelsbalansen svekkes.
- Ledigheten: faller, siden produksjonen har steget.
- Inflasjonen: stiger, siden produksjonsgapet er blitt større. Vil du være helt presis: prisveksten på norske varer stiger klart, det er nettopp Phillips-kurve-mekanismen, mens importprisene i kroner dempes av at krona har styrket seg. Modellens $\pi$ stiger, men importleddet trekker litt motsatt vei — og det er verdt å nevne.

Steg 6 — det ubestemte. To fortegn kan ikke signeres: konsum og investeringer. Si det, og si hva det avhenger av. At nettoeksporten faller og krona styrker seg, er derimot entydig — ikke gjør alt ubestemt for sikkerhets skyld.

— naturlig pausepunkt —

Løkke 2 — Kronesvekkelse: sjokket som treffer to relasjoner (~20 min)

Sjokk 2: Krona svekkes ($Z^E$ opp)

Dette er det mest krevende standardsjokket, og det er stilt to ganger. Grunnen til at det er krevende: impulsen treffer både IS og RR, og de to skiftene trekker produksjonen i motsatt retning.

Steg 1–2. Hendelsen kan ha tre kilder — høyere utenlandsk rente $i^F$, høyere forventet langsiktskurs $E^e$ (svekket tillit til norsk økonomi eller eksportevne), eller høyere risikopremie på kroner. Alle tre er $Z^E$ opp, og alle tre treffer IS og RR.

Steg 3. IS skifter mot høyre (bedret konkurranseevne løfter nettoeksporten), og RR skifter opp (banken svarer på dyrere importvarer og økt aktivitet).

Figur i ord: $Y$ vannrett, $i$ loddrett. IS$_0$ og RR$_0$ krysser i $A$. IS skifter mot høyre til IS$_1$; RR skifter opp til RR$_1$. Den nye likevekten $B$ ligger entydig høyere enn $A$, men kan ligge til høyre eller til venstre for $A$ — tegn gjerne to alternative $B$-punkter (ett på hver side) med stiplede hjelpelinjer, slik at ubestemtheten er synlig i figuren.

Steg 4 — mekanismen. Svakere krone gjør norske varer billigere for utlendinger og importvarer dyrere for oss: nettoeksporten stiger og aktiviteten trekkes opp. Samtidig stiger konsumprisveksten fordi importvarer utgjør en del av konsumkorgen, og aktivitetsøkningen gir prispress også på norske varer. Sentralbanken svarer med å heve renta — både fordi kursimpulsen er inflasjonsdrivende ($g_E$-leddet) og fordi gapet øker ($g_Y$-leddet). Renteøkningen demper aktiviteten og trekker samtidig krona delvis tilbake.

Steg 5 og 6 — resultatene, med fortegn:

- Renta stiger entydig. Uansett hvor svakt eller sterkt banken reagerer på selve kursimpulsen, går renta opp: reagerer den direkte på kursen, kommer oppgangen derfra; reagerer den ikke, kommer den av at aktiviteten og dermed gapet stiger. Dette er et av de få helt entydige fortegnene i sjangeren.
- Produksjonen er ubestemt. Konkurranseevnegevinsten trekker opp; renteøkningen trekker ned. Utfallet avhenger av hvor kraftig sentralbanken reagerer på kursimpulsen. Betingelsen kan skrives helt ut, og det er verdt å gjøre på eksamen: produksjonen stiger hvis og bare hvis

$$g_E < \frac{a_2}{c_2 + b_2 + a_2\kappa}.$$

Les den slik: venstresiden er hvor mange rentepunkter banken legger på per enhet kursimpuls, og høyresiden er hvor mange rentepunkter som nøyaktig spiser opp konkurranseevnegevinsten — nemlig kursgevinsten $a_2$ delt på hva én renteenhet trekker ut gjennom de tre kanalene. Er banken lite kursorientert (liten $g_E$), stiger produksjonen; er den sterkt kursorientert, faller den. Å skrive ubestemtheten som en ulikhet framfor som «det avhenger av» er den skarpeste måten å flagge et fortegn i denne sjangeren.
- Valutakursen: krona ender svakere enn før — det var jo impulsen — men svekkelsen er mindre enn den ville vært uten renteresponsen. Bare i det ekstreme tilfellet der banken reagerer meget kraftig på kursimpulser, kan renteøkningen mer enn oppveie impulsen. Nevn dempingen; ikke påstå at krona ender sterkere.
- Konsumprisveksten stiger entydig, fordi importvarer blir dyrere målt i kroner. Dette er den direkte kanalen, og den er rask.
- Prisveksten på norske varer er ubestemt, fordi den går gjennom Phillips-kurven og dermed avhenger av om produksjonen steg eller falt. Dette skillet er eksplisitt etterspurt på eksamen, og det er feil #4 i bokas feilregister å blande de to.
- Konsum og investeringer trekkes ned av høyere rente. Inntektseffekten er ubestemt, siden produksjonen er ubestemt. Faller produksjonen, faller begge entydig; stiger den, er fortegnet ubestemt.
- Ledigheten følger produksjonen og er dermed også ubestemt.

— naturlig pausepunkt —

Løkke 3 — Etterspørselsfall, og hva renteresponsen faktisk gjør (~15 min)

Sjokk 3: Privat etterspørsel faller ($Z^D$ ned)

Steg 1–3. Bedriftene blir pessimistiske og utsetter investeringer, eller husholdningene blir forsiktige og øker sparingen. Begge er $Z^D$ ned. Bare IS treffes, og den skifter mot venstre. Ny likevekt har lavere produksjon og lavere rente.

Figur i ord: Samme akser. IS$_0$ skifter mot venstre til IS$_1$, ny krysning $B$ nede til venstre for $A$, med stiplede hjelpelinjer til aksene og loddrett stiplet linje ved $Y^n$.

Steg 4–5 — panseret opp: produksjonen faller, renta faller, krona svekkes (lavere rente gir høyere $E$), nettoeksporten stiger (svakere krone, og lavere inntekt gir mindre import), ledigheten stiger, og inflasjonen faller siden gapet blir negativt. Konsum og investeringer: inntektseffekten trekker ned, rentekuttet trekker opp — ubestemt, speilvendt av sjokk 1.

Steg 6 — presiseringen som gir uttelling. Renteresponsen demper fallet, den nøytraliserer det ikke. Formelt: $\Delta Y/\Delta Z^D = m/\left[1+m(c_2+b_2+a_2\kappa)g_Y/Y^n\right]$ er strengt positiv, aldri null, så lenge bankens respons $g_Y$ er endelig. Å skrive at «sentralbanken motvirker sjokket, så produksjonen er uendret» er feil: da hadde banken måttet reagere uendelig kraftig.

Intuisjon: banken reagerer bare på gapet som faktisk oppstår. Skulle den fjernet fallet helt, måtte den kuttet renta på grunnlag av et gap som aldri ble til.

Løkke 4 — Prissjokk ute: to virkninger, motsatt vei (~20 min)

Sjokk 4: Prisene stiger internasjonalt

Dette sjokket er stilt en gang, og det er det som krever mest presisjon i forutsetningene. Grunnen er at et prisløft ute virker på to ting samtidig, og at de to virker motsatt vei på produksjonen.

Virkning 1 — konkurranseevnen bedres. Når prisene ute stiger mens norske priser er som de var, blir norske varer relativt billigere. Eksporten stiger, importen blir mindre attraktiv, og etterspørselen etter norske varer øker. I modellen virker dette som en positiv etterspørselsimpuls: IS skifter mot høyre. (I bokas notasjon måler $Z^\pi$ prisveksten på norske varer relativt til utenlandske. Et prisløft ute er derfor en negativ $Z^\pi$-impuls i IS-relasjonen, og negativt fortegn på et negativt tall gir positivt bidrag til $Y$. Si eksplisitt at du bruker denne tolkningen, og hold den gjennom analysen.)

Virkning 2 — importert prisvekst. Importvarer blir dyrere i kroner, så konsumprisveksten stiger. Banken reagerer: RR skifter opp.

Figur i ord: $Y$ vannrett, $i$ loddrett. IS$_0$ og RR$_0$ krysser i $A$. IS skifter mot høyre til IS$_1$, RR skifter opp til RR$_1$. Ny likevekt $B$ ligger entydig høyere enn $A$; horisontalt kan den ligge på begge sider, så tegn to alternative $B$-punkter med stiplede hjelpelinjer.

Resultatene:

- Renta stiger entydig. Både etterspørselsimpulsen (via gapet) og prisimpulsen (via $g_\pi$-leddet) trekker renta opp. Ingen av dem trekker ned.
- Krona styrker seg, siden $E = Z^E - \kappa i$ og renta har steget. Legg merke til kontrasten mot sjokk 2: der var det kursen som var impulsen; her er kursen en følge av renteresponsen.
- Produksjonen er ubestemt. Konkurranseevnegevinsten trekker opp, renteøkningen ned. Er banken streng nok på inflasjonen (stor $g_\pi$), kan produksjonen falle. Dette er kjernen i sensorens målkonflikt-poeng.
- Konsumprisveksten stiger — importvarene er dyrere i utenlandsk valuta, men den sterkere krona demper gjennomslaget i kroner, så nettovirkningen på importleddet avhenger av hvor mye renta og kursen beveget seg. Selve prisimpulsen er positiv, og det er derfor banken reagerer.
- Prisveksten på norske varer avhenger av produksjonen og er dermed ubestemt.
- Konsum og investeringer trekkes ned av høyere rente; inntektseffekten er ubestemt siden produksjonen er ubestemt.

Målkonflikten. Dette er det ene av bokas standardsjokk der de to hensynene i mandatet peker hver sin vei: inflasjonen stiger, og en kraftig renteøkning som demper prisveksten, kan samtidig sende produksjonen ned. Ved rene etterspørselssjokk finnes ingen slik konflikt. Å påpeke forskjellen er et presisjonspoeng som koster én setning.

Begrepsbank

Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.