6.2 Lokalt vs. globalt — og drill
Når et lokalt resultat er globalt — og drill på hele Hesse-kjeden.
Sjangeren står i 10 av 16 sett i arkivet (63 %): 6 av 9 ordinære og 4 av 7 utsatte.
Det som skiller sjiktene her, er ett ord. Andrederiverttesten gir et lokalt svar. En kandidat som skriver «globalt minimum» uten å ha vist at betingelsene holder i hele definisjonsområdet, har konkludert sterkere enn regningen bærer. Sensorveiledningene er tydelige på dette punktet i to av settene i arkivet, og det er en typisk toppsjikt-markør.
Variantene som drilles her:
- Kvadratiske funksjoner der de andrederiverte er konstanter — der er lokalt og globalt det samme, og det kan sies med to setninger.
- Funksjoner med en tredjegradsterm der krumningen skifter — der er «lokalt» det sterkeste som kan sies.
- Funksjoner med flere kandidatpunkter av ulik type i samme oppgave.
- Å motbevise globalitet ved å oppgi ett eneste punkt med bedre funksjonsverdi.
- Økonomisk innramming — profitt, dekningsbidrag, kostnad.
Slik er kapitlet bygget: først teorien om lokalt mot globalt, så løsningsoppskriften i fire steg, så ett gjennomregnet eksamenscase med kommentarer om hvor poengene ligger, og deretter tolv oppgaver.
Tidsanslag: 55 minutter. Økta er delt med pausepunkter. Ta gjerne halvparten i dag og halvparten i morgen — men regn oppgavene for hånd.
Kilde for tallene: Skolesagas gjennomgang av 16 eksamenssett fra Økonomisk institutt, UiO (9 ordinære, 7 utsatte, V2018–H2025), hvorav 14 med offisiell sensorveiledning.
Du står i en grop i terrenget. Bakken stiger i alle retninger rundt deg, så du er lavere enn alt i nærheten. Men er du på det laveste punktet i hele landskapet? Det vet du ikke uten å se deg om — det kan ligge en dypere dal bak neste ås.
Det er nøyaktig forskjellen på lokalt og globalt, og Hesse-testen ser bare det som er i nærheten. Den regner ut krumningen i selve punktet, og krumningen der sier ingenting om hva som skjer langt unna.
Det finnes ett tilfelle der spørsmålet er avgjort med én gang: hvis flaten krummer samme vei overalt. Krummer den oppover i hele planet, kan det ikke ligge noen dypere dal noe sted, og det lokale minimumet er også det globale. Dette kapitlet handler om når du har lov til å si det — og hvordan du sier det slik at sensor ser at du vet forskjellen.
Et globalt minimum er alltid også et lokalt minimum, men ikke omvendt. Andrederiverttesten kan bare gi det lokale svaret, fordi den bare bruker informasjon fra selve punktet.
Merk ordet alle. Betingelsene skal ikke bare holde i kandidatpunktet, men i hvert eneste punkt i definisjonsområdet. Dette er den tovariable versjonen av kravet overalt fra kap. 4.1.
Legg merke til at kravet på er det samme som for konveks: . Det er fortegnet på som skiller de to, akkurat som i klassifiseringsregelen. Konkave funksjoner er de vanlige i økonomi: avtakende grenseutbytte gir nedadkrummende produkt- og nyttefunksjoner.
Slik brukes teoremet i praksis. Se på de generelle uttrykkene for og — altså uttrykkene før du setter inn kandidatpunktet. Er begge av riktig fortegn for alle og , gjelder konklusjonen globalt. Inneholder de eller på en måte som gjør at fortegnet kan snu, gjelder den bare lokalt.
Den enkleste og vanligste situasjonen: når alle tre andrederiverte er konstanter, er og de samme overalt, og et lokalt ekstrempunkt er automatisk globalt. Det gjelder alle andregradsfunksjoner i og .
Begge funksjonene under har et lokalt minimum. Avgjør i hvert tilfelle om minimumet også er globalt.
a) , med lokalt minimum i .
b) , med lokalt minimum i .
Alle tre er konstanter. De inneholder verken eller , så og i hvert eneste punkt i planet. Funksjonen er dermed konveks overalt, og
Kontroll av at punktet er riktig: gir ✓, og gir ✓. Verdien er .
b) Andrederiverte:
Her inneholder begge uttrykkene variablene. Se på : den er negativ så snart . Funksjonen er altså ikke konveks i hele planet, og teoremet gir ingen global konklusjon.
Og minimumet er faktisk ikke globalt. Det holder å finne ett punkt med lavere verdi enn :
Konklusjon: i punktet har et lokalt, men ikke globalt minimum. Det finnes punkter med lavere verdi — er ett av dem.
Vil du se hvor det bærer: langs linja er , som går mot når vokser. Funksjonen har ingen minste verdi i det hele tatt.
Sammenligningen. To lokale minimumspunkter, funnet med nøyaktig samme test. Det som skiller dem, er om andrederiverte-uttrykkene beholder fortegnet sitt utenfor punktet.
Dette er et fullgodt argument, og det er kort. Fremgangsmåten er å se hvilket ledd som kan dra funksjonen nedover, og velge et punkt der det leddet dominerer — typisk der har feil fortegn. Merk at dette er lovlig fordi du motbeviser en påstand: ett moteksempel avgjør. Motsatt vei — å «bevise» globalitet ved å sette inn tallverdier — er derimot feil #1, altså å bruke innsetting der et argument om hele området kreves (kap. 4.3).
Løsningsoppskriften — fire steg
Denne rekkefølgen dekker alle variantene av sjangeren. Følg den fra topp til bunn.
Steg 1 — alle kandidatpunkter. Regn ut og , sett begge lik null, og løs systemet. Faktoriser i stedet for å dele, og ta med begge røtter når en betingelse er kvadratisk. Kontroller hvert punkt ved å sette det tilbake i begge betingelsene.
Steg 2 — de tre andreordens partiellderiverte. Finn , og som generelle uttrykk, ikke som tall. Youngs teorem gjør at du bare trenger én kryssderivert.
Steg 3 — og klassifisering i hvert punkt. Skriv først det generelle uttrykket
og sett så inn hvert kandidatpunkt for seg. Bruk regelen: gir sadelpunkt; med gir lokalt minimum; med gir lokalt maksimum; betyr at testen ikke gir svar.
Steg 4 — lokalt eller globalt? Se på de generelle uttrykkene fra steg 3:
- Er alle tre andrederiverte konstanter, gjelder klassifiseringen i hele planet, og du kan skrive «globalt».
- Beholder og fortegnet for alle og , gjelder den også globalt — si hvorfor.
- Kan fortegnet snu, skriv «lokalt», og oppgi gjerne ett punkt med bedre funksjonsverdi som viser at det ikke er globalt.
Avslutt alltid med en verbal konklusjonssetning som sier hvilke punkter som er hva, med funksjonsverdiene.
og avgjør om et eventuelt ekstrempunkt er lokalt eller globalt.
> Her ligger de første poengene. Sensor gir uttelling for korrekt oppsett av systemet uansett hva som skjer videre. Skriv derfor alltid begge betingelsene ned, nummerert, før du begynner å løse.
Sett inn i FOB (1):
> Legg merke til faktoriseringen. Hadde vi delt likningen på , ville vi fått alene og mistet punktet helt. Det er den vanligste enkeltfeilen i steg 1.
Med blir kandidatpunktene
Kontroll: i er ✓ og ✓.
Steg 2 — andreordens partiellderiverte.
Kontroll med Youngs teorem: ✓ — samme svar.
Steg 3 — og klassifisering.
> Merk at kryssleddet kvadreres. Fortegnet på forsvinner, og . Skriver du her, får du og feil klassifisering i begge punktene.
I :
I :
Verdien er
Steg 4 — lokalt eller globalt?
Se på det generelle uttrykket . Det er negativt for alle , så funksjonen er ikke konveks i hele planet. Teoremet gir dermed ingen global konklusjon, og «lokalt» er det sterkeste vi har vist.
Og det er faktisk ikke globalt. Langs linja er
som går mot når . Konkret er
> Denne setningen er verdt et poeng eller to. Å oppgi ett punkt med lavere verdi er et fullgodt bevis for at minimumet ikke er globalt, og det tar tre linjer.
Verbal konklusjon: funksjonen har et sadelpunkt i og et lokalt minimum i med verdi . Minimumet er ikke globalt: funksjonen har ingen minste verdi, siden når .
Hver av oppgavene under er bygget for å utløse minst én av disse.
1. Å skrive «globalt» der bare «lokalt» er vist. Sjekk alltid steg 4 før du formulerer konklusjonen. Er eller et uttrykk som inneholder eller , må du undersøke om fortegnet kan snu.
2. Å miste et kandidatpunkt. To kilder: å dele på en faktor i stedet for å faktorisere, og å skrive bare den positive roten når en betingelse gir .
3. Fortegnsfeil i . Kryssleddet skal kvadreres og trekkes fra. Dette er en variant av feil #12 — fortegns- og faktorfeil i partiellderiverte av produkter og kvotienter, og kontrollen er at aldri skal avhenge av fortegnet på .
4. Å glemme når . Da vet du at punktet er et ekstrempunkt, men ikke hvilket. Halvt svar gir halv uttelling.
5. Å «bevise» globalitet ved innsetting. Å regne ut i noen få punkter og se at ingen er lavere, viser ingenting — det er feil #1, altså å erstatte et argument om hele området med tallsjekk. Motsatt vei er lovlig: ett punkt med lavere verdi motbeviser globalitet.
Et sjette punkt som ikke er en feil, men en vane: sett kandidatpunktet tilbake i begge førsteordensbetingelsene. Det tar tjue sekunder og fanger nesten alle algebrafeil.
Drilloppgavene
Tolv oppgaver som roterer variantene. De første er rene gjennomkjøringer av oppskriften; de siste har flere kandidatpunkter og globalitetsspørsmål med hale.
Oppgave 1–4 (~14 min): konstante andrederiverte — der lokalt og globalt faller sammen.
Oppgave 5–8 (~15 min): variable andrederiverte, flere kandidatpunkter.
Oppgave 9–12 (~16 min): eksamensnivå med globalitetsargument og økonomisk innramming.
Regn dem for hånd, og les fasiten som sensor: er alle kandidatpunkter med, er regnet i hvert punkt, og står det riktig ord — «lokalt» eller «globalt» — i konklusjonen?
og avgjør om resultatet er lokalt eller globalt.
og avgjør om resultatet er lokalt eller globalt.
og avgjør om resultatet er lokalt eller globalt.
Har funksjonen noe minimum?
— naturlig pausepunkt —
og avgjør om et eventuelt minimum er globalt.
og avgjør om det lokale minimumet er globalt.
Avgjør om påstandene er sanne eller usanne, og begrunn hver av dem.
a) «Hvis og i et stasjonærpunkt, er punktet et globalt minimum.»
b) «Hvis alle tre andreordens partiellderiverte er konstanter og , , har funksjonen et globalt maksimum i sitt stasjonærpunkt.»
c) «Ett punkt med lavere funksjonsverdi enn kandidatpunktet er nok til å vise at et minimum ikke er globalt.»
— naturlig pausepunkt —
der og er antall avganger per uke på hver rute.
a) Finn den kostnadsminimerende kombinasjonen.
b) Vis at minimumet er globalt.
c) Hva er den laveste ukekostnaden?
og avgjør om det lokale maksimumet er globalt.
og avgjør om maksimumsverdien er global.
der er et reelt tall.
a) Vis at har et stasjonærpunkt bare når , og finn punktet.
b) For hvilke er punktet et globalt minimum? For hvilke er det et sadelpunkt?
c) Regn ut , og funksjonsverdien for .
Begrepsbank
Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.
Steg 4 er det steget flest hopper over, og det er nettopp det som skiller sjiktene. Bruk tjue sekunder på å se om andrederiverte-uttrykkene inneholder variablene.
Det skjer for alle andregradsfunksjoner i og . Da er én setning nok: «de andrederiverte er konstanter, så og har samme fortegn overalt, og resultatet er globalt.»
Det avgjørende ordet er alle. Betingelsene skal gjelde i hele definisjonsområdet, ikke bare i kandidatpunktet — der holder de allerede.
Merk at kravet på er det samme som for konveks. Det er fortegnet på som skiller de to, akkurat som i klassifiseringsregelen.
En påstand som gjelder «for alle punkter» faller på ett eneste punkt. Se hvilket ledd som kan dra funksjonen nedover — typisk der har feil fortegn — og velg et punkt der det leddet dominerer.
Dette er feil #1 — å erstatte et argument om hele området med tallsjekk. Et globalt utsagn krever et argument som dekker alle punkter: konveksitet, konkavitet, eller en ulikhet du kan vise gjelder overalt.
Er eller et uttrykk som inneholder eller , må du undersøke om det kan bytte fortegn. Kan det, gjelder klassifiseringen bare lokalt.
Deler du på , forsvinner løsningen og med den et helt kandidatpunkt. Samme regel gjelder når har en felles faktor: ta den ut, ikke del den bort.
Funksjonen har altså et sadelpunkt i origo, selv om den krummer oppover langs begge akseretninger. Det er nettopp derfor determinanten trengs.
Skriv derfor konklusjonen om verdien og list opp alle punktene der den nås. Å skrive «det globale maksimumspunktet» i bestemt form når det er to, er upresist.
Et indre ekstrempunkt må være stasjonært. Er alle stasjonærpunktene sadelpunkter, har funksjonen verken maksimum eller minimum i det indre — og det skal stå i svaret, ikke skjules.
Dette er en ren språkregel, og den koster ingenting å følge. Å konkludere sterkere enn regningen bærer, er noe sensor merker seg.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.