4.2 Dosert sving, spiralbane og drill (sjanger E)
Dosert sving med friksjon (Daytona) — drøft friksjonsretningen — og spiralbanen der bare `v cos θ` inngår i `v²/R`.
- dosert sving, altså en sving med sidefall, der du må dekomponere både normalkraften og friksjonen — og drøfte hvilken vei friksjonen peker. Det siste er der toppoengene ligger; regnestykket alene holder ikke;
- spiralbane, der bare den vannrette delen av farten inngår i . Bruker du hele farten, får du et svar som kan være halvannen gang for stort.
Andre halvdel av kapitlet er en sjangerdrill: én fast oppskrift for hele sjanger E og et gjennomregnet eksamenscase med margnotater om hvor poengene sitter, etterfulgt av oppgaver på eksamensnivå.
Prioritet: bør sitte. Kommer temaet, er de doserte og spiralformede variantene nesten alltid der de vanskeligste deloppgavene ligger.
Forkunnskaper — sist du var her
Kapitlet bygger direkte på kap. 4.1 og på kraftmodellene i kap. 3.2. Det du trenger, oppfrisket:
Newtons 2. lov i radiell retning — høyresiden er allerede kjent:
der positiv retning er inn mot sentrum, og summen går over de virkelige kreftene. Ingen «sentripetalkraft» tegnes inn som egen pil.
Statisk friksjon er en ulikhet:
Likhetstegnet gjelder bare i grensetilfellet, altså når du spør etter maksfarten eller minstefarten. Retningen på friksjonen må drøftes hver gang — den er ikke en egenskap ved vegen, men ved hvilken vei legemet er i ferd med å gli.
Den koniske pendelen fra kap. 4.1: . Den doserte svingen har nøyaktig samme struktur, bare med normalkraft i stedet for snordrag.
Fra matematikken trenger du grunnleggende trigonometri og Trigonometriske identiteter.
Notasjon i dette kapitlet: doseringsvinkelen (sidefallet) skrives , målt fra vannrett. Merk: brukes i Del 6 om vinkelakselerasjon — her i Del 4 betyr utelukkende banens helningsvinkel, og vinkelakselerasjon forekommer ikke i kapitlet. Spiralens stigningsvinkel skrives , målt fra vannrett. Baneradien er (målt vannrett fra spiralaksen), snordrag , omløpstid . Vi regner med .
Løkke 1 — den doserte svingen uten friksjon (~20 min)
Kjør av en motorvei i en lang sving, og legg merke til at vegbanen heller innover. Det er ikke tilfeldig: sidefallet gjør at normalkraften fra vegen får en komponent inn mot svingens sentrum. Da trenger ikke friksjonen gjøre hele jobben — og bilen holder svingen selv på glatt føre.
Vi starter med det reneste tilfellet: en sving som er dosert akkurat passe til farten, slik at det ikke trengs friksjon i det hele tatt.
En sving er dosert når vegbanen heller innover mot svingens sentrum med en vinkel målt fra vannrett.
Hensikten er at normalkraften — som alltid står vinkelrett på vegbanen — får en vannrett komponent rettet inn mot sentrum. Den komponenten kan levere sentripetalkraften uten hjelp fra friksjonen.
Doserte svinger finnes overalt der farten er høy og friksjonen usikker: motorveiavkjøringer, jernbanekurver, velodromer og ovalbaner for motorsport.
Den ideelle farten — utledningen du skal kunne
Steg 1 — velg akser. Her er den viktigste avgjørelsen i hele oppgaven: legg aksene vannrett og loddrett, ikke langs banen.
Intuisjon: akselerasjonen peker inn mot svingens sentrum, og det sentrum ligger vannrett fra bilen. Legger du aksene langs planet slik du gjorde på skråplanet, får du akselerasjonskomponenter i begge retninger og et rot av likninger.
Steg 2 — dekomponér normalkraften. står vinkelrett på vegbanen, som heller vinkelen . Da danner vinkelen med loddlinja:
Intuisjon: jo brattere sidefall, desto mer av normalkraften peker innover og desto mindre peker oppover. Ved er hele normalkraften loddrett — det er den flate svingen fra kap. 4.1.
Steg 3 — skriv de to likningene. Uten friksjon virker bare og . Bilen beveger seg ikke opp eller ned, så loddrett akselerasjon er null:
Intuisjon: den ene likningen sier at bilen ikke synker gjennom vegen, den andre at den svinger. To likninger, to ukjente ( og ).
Steg 4 — del den nederste på den øverste. Da forsvinner både og :
Intuisjon: dette er nøyaktig samme uttrykk som for den koniske pendelen i kap. 4.1. Fysikken er den samme — en skrå kraft som både bærer og svinger — bare med normalkraft i stedet for snordrag.
Steg 5 — kontroller. Enheten: ✓. Grensen gir : en flat sving krever friksjon, ellers kan du ikke svinge i det hele tatt ✓. Grensen gir : en loddrett vegg må passeres uendelig fort, og da er det heller ikke noe igjen til å bære bilen ✓.
Uttrykket er uavhengig av massen: en fullastet lastebil og en motorsykkel har samme ideelle fart i samme sving.
Kjører du fortere enn dette, er normalkraftens vannrette komponent for liten, og friksjonen må hjelpe til nedover langs banen. Kjører du saktere, er den for stor, og friksjonen må virke oppover langs banen for å hindre at bilen sklir innover og ned.
Ved akkurat denne farten er den statiske friksjonen null — ikke fordi det ikke er friksjon i vegen, men fordi det ikke er noe for den å gjøre. Statisk friksjon er en ulikhet, og den leverer bare det som trengs.
Fartsgrensen som skiltes i en sving, er som regel satt lavere enn den ideelle farten, med sikkerhetsmargin for glatt føre.
Den er altså større enn tyngden, og forskjellen vokser med doseringsvinkelen. Dette er en av de vanligste feilene i sjangeren: å sette i en dosert sving. Bare i en helt flat sving er de to like.
Ved andre farter enn den ideelle må regnes ut fra den loddrette likningen med friksjonsleddet inkludert — da er den heller ikke .
En avkjøringssving på en motorveg har radius og er dosert med .
a) Finn den ideelle farten gjennom svingen.
b) En bil med masse kjører i akkurat denne farten. Hvor stor er normalkraften fra vegbanen?
c) Hvor stor er friksjonskraften i dette tilfellet?
a)
langs banen. Det er et plausibelt tall for en avkjøring, og det er nettopp poenget med doseringen: den er dimensjonert for den farten trafikken faktisk holder.
b) Fra den loddrette likningen:
rettet vinkelrett ut fra vegbanen. Tyngden er , så normalkraften er om lag større — akkurat som tilsier.
c) Null. Ved ideell fart er normalkraftens vannrette komponent akkurat lik , så det er ingenting igjen for friksjonen å bidra med. Statisk friksjon leverer bare det som kreves, og her kreves ingenting.
Kontroll: , og . De stemmer overens. ✓
b) Hvorfor inneholder ikke uttrykket bilens masse?
En jernbanekurve har radius og skal doseres slik at et tog i ikke gir sidekrefter mot skinnene.
a) Finn doseringsvinkelen.
b) Toget kjører i stedet med gjennom samme kurve. Hvilken vei må den vannrette kraften fra skinnene peke, og hvorfor?
c) Hva skjer med den nødvendige doseringsvinkelen om radien dobles ved samme fart?
Løkke 2 — dosert sving med friksjon (~25 min)
— naturlig pausepunkt —
I virkeligheten kjører ingen akkurat den ideelle farten. Da må friksjonen inn, og med den kommer spørsmålet som avgjør toppoengene: hvilken vei peker den?
Svaret er alltid det samme prinsippet fra kap. 3.2: friksjonen motsetter seg den bevegelsen som er i ferd med å skje. Så du må først spørre deg hvilken vei bilen ville glidd.
Retningen bestemmes av om farten er større eller mindre enn den ideelle:
- For fort (): normalkraftens innoverkomponent er for liten, bilen er i ferd med å skli opp og ut av svingen. Friksjonen peker da ned langs banen, altså innover og nedover.
- For sakte (): innoverkomponenten er for stor, bilen er i ferd med å skli ned og inn mot sentrum. Friksjonen peker da opp langs banen.
- Akkurat ideell fart: friksjonen er null.
Å skrive denne drøftingen ut i klartekst er det som skiller en full besvarelse fra en halv. Regnestykket er det samme; begrunnelsen er poengene.
Maks- og minfart — utledningen du skal kunne
Steg 1 — sett opp likningene for maksfarten. Ved maksfart er bilen på nippet til å skli opp og ut, så friksjonen peker ned langs banen med sin største verdi . Dekomponér begge kreftene vannrett og loddrett:
Intuisjon: friksjonen peker skrått nedover langs banen. Den har derfor en komponent nedover (som trekker fra i den loddrette likningen) og en komponent innover (som legger til i den radielle). Begge fortegnene følger av retningsvalget, ikke av hukommelsen.
Steg 2 — del den radielle likningen på den loddrette. Både og forsvinner:
der siste form fås ved å dele teller og nevner på .
Intuisjon: uttrykket er den ideelle farten «pluss litt friksjon». Sett , og du får tilbake.
Steg 3 — minstefarten får du ved å snu friksjonen, altså erstatte med :
Intuisjon: nå hjelper friksjonen til med å holde bilen oppe i stedet for inne, og begge fortegnene snur.
Steg 4 — les av når uttrykkene gir mening. Er , blir telleren i negativ. Det betyr ikke at farten er imaginær: det betyr at friksjonen er sterk nok til å holde bilen på plass selv i ro, og at det da ikke finnes noen nedre fartsgrense. Skriv da og forklar hvorfor.
Uttrykket for har en tilsvarende begrensning: nevneren må være positiv. Er — svært bratt dosering og svært godt veigrep — finnes ingen øvre grense fra glidning i det hele tatt, og andre effekter (velting, dekkenes tåleevne) overtar.
Begge er uavhengige av massen, og begge inneholder den ideelle farten som -tilfellet. Rekkefølgen er alltid
og det er en billig kontroll å sjekke at tallene dine faktisk kommer i den rekkefølgen.
De to uttrykkene for maks- og minfart har hver sin gyldighetsbetingelse, og begge svarer til en fysisk situasjon:
- : friksjonen alene holder bilen på den skrå vegbanen, også når den står stille. Da finnes ingen nedre fartsgrense — sett .
- : dosering og veigrep er så kraftige at ingen fart gir utglidning. Da finnes ingen øvre grense fra denne modellen; andre mekanismer setter grensen i stedet.
Begge tilfellene er verdt å nevne når de oppstår. Å skrive «ingen løsning» der svaret er «ingen nedre grense», er en tolkningsfeil, ikke en regnefeil — og den er lett å unngå med én setning.
2. Å sette . I en dosert sving er ved ideell fart, og noe annet ved andre farter. gjelder bare på flat veg.
3. Å dekomponere langs planet. På skråplanet i kap. 3.2 la vi aksene langs og normalt på flaten, fordi akselerasjonen gikk langs flaten. Her går akselerasjonen vannrett inn mot sentrum, så aksene skal ligge vannrett og loddrett. Bytter du dette, ender du med akselerasjonskomponenter i begge likningene.
4. Å behandle friksjonen som fast . Statisk friksjon er en ulikhet (felle #12 — likhetstegn der det skulle stått ulikhet). Likhetstegnet gjelder bare når du spør etter en grense. Ved en oppgitt fart mellom og er friksjonen mindre enn taket, og da må du regne den ut fra likningene, ikke sette den til .
En ovalbane for motorsport har svinger med radius og en dosering på . Friksjonstallet mellom dekk og banedekke er på et regnvått løp.
a) Finn den ideelle farten.
b) Finn den største farten en bil kan holde uten å skli ut. Forklar hvilken vei friksjonen peker.
c) Finn den minste farten en bil kan holde uten å skli innover.
d) Kontroller svarene med et grensetilfelle.
Vi trenger og .
a)
Sensorblikk: her gis poeng for oppsettet med de to likningene, ikke bare for tallet. Skriv dem opp selv om du husker sluttformelen.
b) Retningsdrøftingen først: ved farter over den ideelle er normalkraftens innoverkomponent for liten til å levere . Bilen er da i ferd med å skli opp og ut av svingen, og siden friksjonen alltid motsetter seg den bevegelsen som er i ferd med å skje, peker den ned langs banen. Ved maksfarten er den på sitt tak, .
Deler vi den nederste på den øverste:
altså langs banen.
Sensorblikk: setningen om friksjonsretningen er selvstendig poenggivende. Uten den er besvarelsen ufullstendig, uansett hvor riktig tallet er.
— naturlig pausepunkt —
c) Ved farter under den ideelle er innoverkomponenten for stor, og bilen er i ferd med å skli ned og inn. Friksjonen peker da opp langs banen, og de to fortegnene snur:
altså . Her er , så uttrykket gir en reell nedre grense: doseringen er så bratt at en bil som kjører for sakte, faktisk sklir innover.
d) Kontroller. Først rekkefølgen: ✓ — maksfarten er størst og minstefarten minst, slik den må være.
Så grensetilfellet : begge uttrykkene går mot . Uten friksjon finnes bare én mulig fart ✓.
Og (flat bane): , som er akkurat resultatet for en flat sving fra kap. 4.1, mens telleren i blir negativ — det finnes ingen nedre grense på flat veg ✓.
En avkjøringssving har radius , dosering og tørt asfaltdekke med .
a) Finn den ideelle farten.
b) Finn maksfarten, og oppgi den i .
c) Finnes det en minstefart her? Begrunn svaret.
En bil med masse kjører med gjennom en sving med radius og dosering .
a) Er farten større eller mindre enn den ideelle? Hvilken vei peker friksjonen?
b) Finn normalkraften og friksjonskraften ved denne farten.
c) Hvor stort må friksjonstallet minst være?
Løkke 3 — spiralbanen (~15 min)
En korketrekker i en berg-og-dal-bane, en spiralformet avkjøringsrampe i et parkeringshus, en vannsklie som snor seg rundt en søyle: dette er spiralbaner, eller helikser.
Her er det én ting som må sitte, og den er hele oppgaven: det er bare den vannrette delen av farten som krummer banen. Den loddrette delen bærer legemet opp eller ned, men bidrar ikke til sirkelbevegelsen.
En bane som følger overflaten av en tenkt sylinder: legemet går rundt en loddrett akse samtidig som det stiger eller synker jevnt.
To størrelser beskriver banen: radien , målt vannrett fra aksen, og stigningsvinkelen , som er vinkelen mellom banen og vannrett. En gir en vanlig vannrett sirkel; store gir en bratt, tett spiral.
Sett ovenfra ser bevegelsen ut som en ren sirkel med radius — og det er nettopp den projeksjonen som avgjør sentripetalakselerasjonen.
Den loddrette fartskomponenten er konstant og bidrar ikke: den endrer hverken retning eller størrelse så lenge stigningen er jevn.
Bruker du hele farten i stedet, får du et svar som er ganger for stort. Ved er det nesten for mye — nok til å ødelegge hele deloppgaven.
Hvorfor bare den vannrette delen teller
Steg 1. Del hastigheten i to: én komponent i det vannrette planet, , og én langs aksen, .
Intuisjon: de to er uavhengige, akkurat som - og -bevegelsen i et skrått kast (se kap. 2.2).
Steg 2. Se på bevegelsen ovenfra. Da forsvinner den loddrette delen helt, og det du ser, er en ren sirkelbevegelse med radius og fart .
Intuisjon: skyggen av legemet på bakken går i sirkel. Det er skyggen som svinger, og akselerasjonen inn mot aksen er nøyaktig skyggens akselerasjon.
Steg 3. Er stigningen jevn, er konstant, og den bidrar derfor ingenting til akselerasjonen:
Intuisjon: en konstant fartskomponent er per definisjon uten akselerasjon.
Steg 4 — kontroller. Ved (ingen stigning) gir uttrykket , den vanlige sirkelen ✓. Ved (loddrett opp) går : banen er da en rett loddrett linje og krummer ikke ✓.
Er stigningen oppgitt som en høyde per omdreining, , finner du vinkelen fra geometrien: én omdreining tilbakelegger vannrett og loddrett, så .
Pass på hvilken vinkel oppgaven oppgir. Noen tekster måler vinkelen fra aksen i stedet for fra vannrett; da bytter sinus og cosinus plass. Skriv alltid ned hvilken konvensjon du bruker.
Samtidig er resultanten vannrett lik , rettet inn mot aksen.
Det gir det samme likningsparet som i en dosert sving: én likning for at legemet ikke faller, én for at det svinger. Er den loddrette farten derimot økende — for eksempel en kloss som akselererer nedover en spiralsklie — må den loddrette akselerasjonen inn i likningen.
En vogn kjører gjennom en korketrekker i en berg-og-dal-bane. Spiralen har radius og stigningsvinkel fra vannrett, og farten langs banen er .
a) Finn den vannrette og den loddrette fartskomponenten.
b) Finn sentripetalakselerasjonen inn mot spiralaksen, og oppgi den i antall .
c) Hvor stor feil ville du fått om du satte hele farten inn i ?
a)
Kontroll: ✓ — komponentene summerer seg tilbake til farten langs banen.
b)
rettet vannrett inn mot spiralaksen. Delt på : , altså om lag — en kraftig, men fullt realistisk belastning i en korketrekker.
c) Med hele farten:
Det er , altså nesten for stort. Forholdet er nøyaktig — feilen er systematisk, ikke tilfeldig, og vokser raskt med stigningsvinkelen.
En vannsklie snor seg i en spiral rundt en søyle. Radien er og banen danner med vannrett. En badegjest med masse har farten langs sklia.
a) Finn sentripetalakselerasjonen inn mot søyla.
b) Hvor stor vannrett kraft må sklieveggen levere?
c) Hvor mange prosent for stor ville akselerasjonen blitt om du hadde brukt hele farten?
Løkke 4 — drill: én oppskrift for hele sjanger E (~15 min)
— naturlig pausepunkt —
Resten av kapitlet er ren trening. Alle variantene du har møtt — flat sving, dosert sving, konisk pendel, loop, spiral — løses med samme fem steg. Lær oppskriften, og du slipper å kjenne igjen oppgaven; du kan bare kjøre prosedyren.
2. Tegn frilegemediagrammet. Bare virkelige krefter, alle navngitt. Ingen «sentripetalkraft», ingen kraft utover.
3. Skriv de to likningene. Én i radiell retning med høyresiden , og én i retningen der akselerasjonen er null (som regel loddrett):
4. Drøft friksjon og kontakt. Hvilken vei ville legemet glidd? Er friksjonen på sitt tak , eller er den en ukjent størrelse? Kan normalkraften bli null? Dette steget er der poengene ligger — skriv drøftingen ut i ord.
5. Løs, kontroller, oppgi. Del gjerne den ene likningen på den andre for å bli kvitt og . Sjekk enheten, sjekk minst ett grensetilfelle, og oppgi hvert svar med enhet og retning.
En innendørs sykkelbane (velodrom) har svinger med radius og en dosering på . Friksjonstallet mellom dekk og bane er . En rytter med sykkel har samlet masse .
a) Finn den farten der rytteren ikke trenger friksjon i det hele tatt, og finn normalkraften ved denne farten.
b) Finn den største og den minste farten rytteren kan holde i svingen.
c) Kontroller svarene.
Sensorblikk: dette valget er verdt å skrive ned. Kandidater som legger aksene langs banen — som på et skråplan — ender med akselerasjonskomponenter i begge likningene og mister oversikten.
Steg 2 — frilegemediagram. Tre krefter virker på rytteren: normalkraften vinkelrett ut fra banen, den statiske friksjonen langs banen, og tyngden nedover. Se figuren i løkke 1 — den er tegnet for nettopp denne situasjonen.
Steg 3–5, deloppgave a). Ved ideell fart er friksjonen null:
rettet vinkelrett ut fra banedekket. Det er ganger tyngden — merk hvor mye hardere rytteren presses mot banen enn på flat mark.
Sensorblikk: normalkraften kan finnes uten farten, rett fra den loddrette likningen. Det er en «billig» deloppgave — ta den selv om resten stopper opp.
— naturlig pausepunkt —
Steg 4, deloppgave b) — drøftingen. Over den ideelle farten er rytteren i ferd med å skli opp og ut, så friksjonen peker ned langs banen. Under den ideelle farten er hun i ferd med å skli ned og inn, og friksjonen peker opp langs banen. I begge grensetilfellene er friksjonen på sitt tak, .
Rytteren må altså holde seg mellom og langs banen for ikke å gli. Det er nettopp derfor en velodrom må sykles fort: kjører du for sakte i den bratte delen, sklir du ned.
Sensorblikk: retningsdrøftingen i steg 4 er selvstendig poenggivende. Tall uten den setningen gir sjelden full uttelling.
c) Kontroller.
- Rekkefølge: ✓.
- Gyldighet: , så uttrykket for er gyldig; og , så det finnes en reell nedre grense ✓.
- Grensetilfelle: setter vi , faller begge uttrykkene sammen med den ideelle farten ✓.
- Enheter: alle farter i , kreftene i newton ✓.
En dosert sving har radius og skal kunne kjøres i uten friksjon.
a) Finn doseringsvinkelen.
b) Hvor stor blir normalkraften på en bil med masse ved denne farten?
c) Hvor stor sentripetalakselerasjon har bilen, i antall ?
To biler kjører gjennom samme doserte sving, den ene dobbelt så tung som den andre, med samme fart.
a) Hvilken av dem trenger størst friksjonskraft? Begrunn.
b) Hvilken av dem trenger størst friksjonstall? Begrunn.
c) Hva forteller dette om hvorfor fartsgrenser i svinger er de samme for personbil og lastebil?
En kule henger i en snor fra taket i en buss og danner en vinkel ut fra loddlinja når bussen kjører jevnt gjennom en sving med radius .
a) Hvilken vei henger kula — inn mot eller ut fra svingens sentrum? Begrunn.
b) Finn bussens fart.
c) En passasjer sier at kula «kastes utover». Forklar hva som egentlig skjer.
En fjellveg har en dosert sving med radius og dosering . Om vinteren faller friksjonstallet til .
a) Finn den ideelle farten og maksfarten. Drøft friksjonsretningen i begge tilfellene.
b) Finnes det en minstefart? Begrunn.
c) Skiltet fartsgrense er . Er den forsvarlig på vinterføre?
d) Kontroller uttrykket for i to grensetilfeller.
En spiralformet nedkjøringsrampe i et parkeringshus har radius og synker per omdreining.
a) Finn stigningsvinkelen til rampen.
b) En bil kjører rampen med konstant fart langs banen. Finn sentripetalakselerasjonen.
c) Hvor lang tid bruker bilen på én omdreining, og hvor mye synker den per sekund?
d) Hvor stort friksjonstall kreves minst dersom rampen ikke er dosert?
En liten kule svinges i en vertikal sirkel med radius i enden av en snor. I toppunktet er farten , og kula har masse .
a) Finn snordraget i toppunktet.
b) Hvor mye må farten reduseres før snora blir slakk?
c) Hva skjer med kula i det øyeblikket snora blir slakk?
En bil kjører gjennom en dosert sving med akkurat den ideelle farten. Sjåføren øker så farten litt.
a) Forklar uten regning hva som skjer med normalkraften, og hvorfor.
b) Vis ved regning at normalkraften faktisk øker, ved å bruke uttrykket som gjelder når friksjonen peker ned langs banen.
c) Forklar hvorfor det er en øvre grense for hvor mye farten kan økes, selv om normalkraften vokser.
En besvarelse løser en dosert sving slik: «Aksene legges langs og normalt på vegbanen, som på et skråplan. Da er , og friksjonskraften langs planet er .»
a) Hvorfor er aksevalget uheldig her?
b) Hvorfor er galt i denne situasjonen?
c) Hva blir riktig oppsett?
Begrepsbank
Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.
På en flat sving er normalkraften loddrett og har ingen komponent inn mot sentrum. Friksjonen må derfor levere hele sentripetalkraften alene, og maksfarten er .
På en dosert sving bidrar normalkraften med innover. Friksjonen trenger bare å dekke differansen, og både maksfarten og sikkerheten øker.
Den flate svingen er grensetilfellet av den doserte: setter du inn i -uttrykket, får du nøyaktig tilbake.
De to situasjonene ser ulike ut, men gir identiske likninger:
| Konisk pendel | Dosert sving (ideell fart) | |
|---|---|---|
| Skrå kraft | snordraget | normalkraften |
| Loddrett | ||
| Radielt | ||
| Resultat |
Kjenner du igjen dette mønsteret — én skrå kraft som både bærer og svinger — har du løst begge oppgavetypene med én gang.
Legg aksene vannrett og loddrett, ikke langs banen.
Begrunnelsen er enkel: akselerasjonen peker vannrett inn mot svingens sentrum. Med vannrette og loddrette akser får du én likning med akselerasjon () og én uten (). Med akser langs banen får akselerasjonen komponenter i begge, og du må dekomponere den også.
Dette er forskjellen fra skråplanet i kap. 3.2, der akselerasjonen gikk langs flaten og aksene derfor skulle dreies.
Bredden på vinduet vokser med friksjonstallet: jo bedre veigrep, desto større spillerom. Ved krymper vinduet til det ene punktet .
Rekkefølgen gjelder alltid, og er en gratis kontroll på om tallene dine er rimelige.
Friksjonsvinkelen fra kap. 3.2 avgjør om det finnes en minstefart:
- Er , altså , holder friksjonen kjøretøyet på plass også i ro. Da er .
- Er , sklir kjøretøyet innover hvis det går for sakte, og det finnes en reell minstefart.
Sammenhengen er den samme hvilebetingelsen som for en kloss på et skråplan — bare brukt på en vegbane.
Merk skillet: er spiralens radius målt vannrett fra aksen, mens er banens virkelige krumningsradius i rommet. For en heliks er de ikke like — den virkelige krumningsradien er , altså større enn .
Regner du med den vannrette projeksjonen, som vi gjør her, bruker du og den vannrette farten . Regner du i stedet med banens fulle fart , må du bruke . Begge veier gir samme svar — de to formene er den samme likningen — men du må ikke blande dem.
Se etter disse i oppgaveteksten:
- «sving», «rundkjøring», «kurve», «radius » — flat eller dosert sving;
- «dosert», «sidefall», «hellende banedekke», «velodrom», «ovalbane» — dosert sving;
- «loop», «sløyfe», «vertikal sirkel», «bøtte i en snor» — vertikal sirkel med kontaktbetingelse;
- «spiral», «korketrekker», «heliks», «stiger per omdreining» — spiralbane;
- «henger i en snor og går i sirkel» — konisk pendel.
Alle fem løses med den samme femstegs oppskriften. Det som skiller dem, er hvilken kraft som spiller hovedrollen, og om det finnes en kontaktbetingelse.
Tre grunner, alle med samme fysiske rot:
- Sikkerhet på glatt føre. Uten dosering forsvinner hele sentripetalkraften når friksjonen svikter. Med dosering er en del av den levert av normalkraften, som ikke avhenger av veigrepet.
- Komfort. Ved ideell fart kjenner passasjerene bare en forsterket «loddrett» kraft gjennom setet, ingen sidekraft.
- Slitasje. I jernbanekurver reduserer doseringen sidekreftene mot den ytre skinnen, som ellers slites raskt.
Prisen er at doseringen er dimensjonert for én fart. Trafikk som går mye saktere eller fortere enn den, får friksjonen i arbeid igjen.
Fire raske sjekker før du leverer:
- : både og skal gå mot .
- : skal gå mot , formelen for en flat sving.
- Rekkefølge: .
- Normalkraften: ved ideell fart skal være større enn . Får du noe mindre, har du sannsynligvis brukt skråplanformelen.
Hver av dem tar under et halvt minutt og fanger de fleste fortegns- og formelforvekslingene.
Omregningen er ren definisjon av tangens:
Et sidefall på svarer altså til . Legg merke til at det er — ikke vinkelen selv — som er proporsjonal med prosenttallet, og det er også som går rett inn i formlene.
Modellene i dette kapitlet behandler kjøretøyet som en punktmasse, og forutsier derfor bare når det glir. Et høyt og smalt kjøretøy kan i stedet velte før det glir.
Hvilken av de to som skjer først, avgjøres av forholdet mellom sporvidde og tyngdepunktshøyde på den ene siden og friksjonstallet på den andre. Er friksjonstallet høyt nok, når kjøretøyet veltegrensen først.
Velting krever kraftmoment og behandles i Del 6 om rotasjon og stive legemer. I sirkeloppgavene her holder det å nevne forbeholdet: svaret gjelder glidning, ikke velting. Å si det er en av de billigste måtene å vise at du kjenner modellens grenser.
Løsningen av likningsparet gir da
der positiv betyr at friksjonen peker ned langs banen. Blir negativ, peker den opp langs banen — regnestykket retter altså opp en feil retningsantakelse av seg selv, så lenge du sier hvilken retning du regnet positivt.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av den aktuelle utdanningsinstitusjonen. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.