Løsning av lineære og andregradsulikheter med fortegnsskjema.
Når kravet ikke er et likhetstegn
Du planlegger en lansering. Du må selge minst 200 enheter for å dekke kostnadene, men leverandøren kan levere maks 800 enheter. Hvor mange skal du bestille? Dette er en ulikhet – ikke en likning.
Mens en likning krever at to størrelser er nøyaktig like, beskriver en ulikhet at den ene er større enn, mindre enn, eller forskjellig fra den andre. Ulikhetene styrer det aller meste av økonomiske beslutninger:
- Budsjettrestriksjoner:
- Kapasitetsgrenser:
- Lovkrav: av balansen
- Lønnsomhetskrav:
I dette kapittelet lærer du å løse førstegradsulikheter, å skrive løsningen som intervaller på tallinjen, og å bruke ulikheter til å finne for eksempel hvilket prisintervall som gir overskudd.
For to uttrykk og bruker vi:
| Tegn | Betydning | Eksempel |
|---|---|---|
| er mindre enn | ||
| er mindre enn eller lik | ||
| er større enn | ||
| er større enn eller lik |
Streng ulikhet ( og ) inkluderer ikke endepunktet. Ikke-streng ulikhet ( og ) inkluderer endepunktet.
der , og er konstanter og . Løsningsmengden er vanligvis et intervall av reelle tall.
Løsningen på en ulikhet er ofte et intervall. Vi bruker to ekvivalente skrivemåter:
| Ulikhet | Intervall (parentes) | Intervall (vinkel) |
|---|---|---|
Regler:
- Hakeparentes eller : endepunktet er med i løsningsmengden.
- Rund parentes eller , eller vinkelparentes eller : endepunktet er ikke med.
- Mot skal det alltid være rund/vinkelparentes (uendelig er ikke et tall man kan inkludere).
1. Addisjon og subtraksjon: Du kan legge til eller trekke fra det samme på begge sider uten å endre tegnet.
2. Multiplikasjon/divisjon med positivt tall: Tegnet beholdes.
3. Multiplikasjon/divisjon med negativt tall: Tegnet snur.
Dette gjelder også for , og .
Dette er den feilen som oftest gjør at en ellers riktig løsning blir feil. Eksempel:
Sjekk: For er . Riktig! For er , som ikke er . Det viser at løsningen må være .
Enkle ulikheter (uten tegnskifte)
Når koeffisienten foran er positiv etter at vi har samlet -leddene på én side, løser vi ulikheten akkurat som en likning.
Løs ulikhetene:
a)
b)
Løsningsmengde:
---
b)
Løsningsmengde:
Linjen ligger under linjen til venstre for skjæringspunktet. Det er nettopp her ulikheten er oppfylt. Endre koeffisientene og se hvordan løsningsmengden endrer seg.
Ulikheter med tegnskifte
Når vi ganger eller deler en ulikhet med et negativt tall, må vi snu ulikhetstegnet.
Hvorfor må vi snu? Tenk på tallinjen. Hvis , så er til venstre for . Når vi ganger begge med , bytter tallene side: er nå til høyre for , altså . Multiplikasjon med et negativt tall speilvender tallene om null, og dermed snur også ulikhetsretningen.
Løs ulikheten .
Løsningsmengde:
Sjekk: Velg (som er ): . ✓ Velg (som ikke er i løsningen): , og er ikke . ✓
Løs ulikheten .
Løsningsmengde:
Løs ulikheten .
Deler med , så tegnet snur:
Løsningsmengde:
Alternativt kunne vi flyttet til høyre side i stedet, da hadde vi unngått tegnskifte:
Samme svar – men ofte enklere å samle slik at koeffisienten foran blir positiv.
Hvis du har -ledd på begge sider, samler du dem helst på den siden som gir positiv koeffisient foran . Da slipper du å tenke på tegnskifte. I praksis betyr det: flytt -leddet med den minste (mest negative) koeffisienten over til motsatt side.
Løs ulikhetene. Husk å snu tegnet når du ganger eller deler med et negativt tall.
Doble ulikheter
Noen ganger har vi en variabel som skal være mellom to verdier, for eksempel
Dette er en dobbel ulikhet og betyr at samtidig er og . Vi løser ved å utføre samme operasjon på alle tre delene.
Løs den doble ulikheten .
Løsningsmengde:
Merk at venstre endepunkt er med (lukket hake) fordi ulikheten der er , mens høyre endepunkt ikke er med (rund parentes) fordi ulikheten er streng .
Hvis dobbel-ulikheten er , blir det etter :
Andregradsulikheter og fortegnsskjema
Overskuddet til en bedrift er ofte et andregradsuttrykk i pris eller mengde. Spørsmålet «for hvilke verdier er overskuddet positivt?» er da en andregradsulikhet av typen
For å løse en slik ulikhet:
1. Flytt alt til én side slik at den andre er null.
2. Faktoriser uttrykket: , der og er nullpunktene.
3. Sett opp et fortegnsskjema med én linje per faktor.
4. Les av løsningen fra produktraden.
En grundigere gjennomgang av fortegnsskjema kommer i kapittel 2.5. Her bruker vi det som verktøy.
For hvilke er ?
Nullpunktene er og .
Steg 2: Fortegnsskjema.
Løsningsmengde:
Legg merke til at vi får to intervaller, forent med ("eller").
der er antall solgte enheter (i tusen). For hvilke salgsnivåer går bedriften med overskudd, dvs. ?
Steg 1: Faktoriser. Først ganger vi med for å få positiv koeffisient. Husk å snu tegnet:
Sum/produkt: to tall med sum og produkt . Dette er og :
Steg 2: Fortegnsskjema.
Det gir .
Svar: Bedriften går med overskudd når salget er mellom og enheter. Break-even-punktene er ved og , og maksimalt overskudd ligger midt imellom (ved ).
Løsningsmengde:
Rasjonale ulikheter (kort innføring)
Når står i nevneren, må vi være forsiktige. Det vanligste eksempelet er . Det er fristende å gange med og få , men det er feil – for kan være negativ.
I stedet bruker vi fortegnsskjema. Husk:
- er negativ når .
- er udefinert ved (markeres med et hull).
- er positiv når .
En fyldigere behandling av rasjonale ulikheter kommer i kapittel 2.5.
Mer generelt: For å løse en rasjonal ulikhet flytter du alt til én side slik at du får
og setter opp fortegnsskjema over teller og nevner.
Løs ulikheten .
Vi har allerede formen .
Nullpunkter: teller er null ved , og nevner er null (udefinert) ved .
Vi vil ha . Det skjer der produktraden er eller .
- : produkt er . ✓
- : udefinert. Ikke med i løsningen.
- : produkt er . ✗
- : produkt er . Med i løsningen (siden ulikheten er ).
- : produkt er . ✓
Løsningsmengde:
Legg merke til at får rund parentes (udefinert), mens får hakeparentes.
Anvendelse: budsjettrestriksjon og lønnsomhetsområde
Ulikheter er språket for restriksjoner i økonomi. En budsjettrestriksjon sier at de samlede kostnadene ikke kan overstige budsjettet. En kapasitetsbetingelse sier at produksjonen ikke kan overstige maksimal kapasitet.
En bedrift produserer to varer, enheter av vare A og enheter av vare B. Vare A koster 2 kr per enhet å produsere, vare B koster 3 kr per enhet, og samlede produksjonskostnader kan ikke overstige 100 kr. I tillegg kan ikke antallet være negativt.
Skriv opp ulikhetene som beskriver de tillatte produksjonsmengdene.
Ikke-negativitet:
De tre ulikhetene tilsammen definerer et mulighetsområde i -planet. Geometrisk er dette en trekant med hjørner , og .
Dette er starten på lineær programmering, der vi finner de tillatte kombinasjonene som maksimerer for eksempel dekningsbidraget.
Etterspørselen etter en vare er , der er pris og er antall solgte enheter. Variable kostnader er 20 kr per enhet, og faste kostnader er 200 kr.
For hvilke priser går bedriften med overskudd?
Kostnad:
Overskudd:
Vi løser :
Med abc-formelen:
Det gir og .
Siden parabelen vender oppover, er den negativ mellom nullpunktene.
Svar: Bedriften går med overskudd når prisen er mellom ca. 23,82 kr og 46,18 kr per enhet. I tillegg må selvsagt for at etterspørselen . Begge break-even-prisene ligger innenfor dette intervallet.
Anvend: budsjett og kapasitet.
En student har et månedsbudsjett på 8000 kr. Husleie er 5500 kr, og resten skal dekke mat og fritid. Hvor mye kan studenten bruke på mat og fritid og fortsatt holde seg innenfor budsjettet? Sett opp og løs en ulikhet.
En fabrikk har kapasitet på 800 enheter per uke. Forhåndsbestillinger er på 200 enheter. La være antall enheter som produseres utover forhåndsbestillingene. Sett opp og løs en ulikhet for tillatte verdier av .
En bedrift selger varer for kr stykket og har dekningsbidrag . For hvilke priser er dekningsbidraget positivt? Sett opp og løs ulikheten.
Break-even-intervall: For hvilke produksjonsnivåer er overskuddet positivt?
"Jeg deler begge sider med og får ."
a) Forklar hva som er feil i resonnementet.
b) Hva er riktig løsning?
c) Sjekk svaret ditt ved å prøve én verdi i og én verdi utenfor løsningsmengden.
a) Forklar, uten å bruke formler, hvorfor du må snu ulikhetstegnet når du ganger en ulikhet med et negativt tall. Bruk gjerne et konkret talleksempel og tallinjen.
b) En bedrift har overskudd . Uten å regne ut break-even-punktene eksplisitt, argumenter geometrisk for at det finnes nøyaktig to break-even-punkter, og forklar hva det betyr for overskuddsintervallet.
Regneregler:
1. Legg til/trekk fra samme tall på begge sider tegnet beholdes.
2. Gang/del med positivt tall tegnet beholdes.
3. Gang/del med negativt tall tegnet snur.
Intervallnotasjon:
- – endepunktene er med.
- eller – endepunktene er ikke med.
- Mot : alltid rund/vinkelparentes.
Doble ulikheter (): utfør samme operasjon på alle tre deler. Snur tegnet, så snur det på begge sider.
Andregradsulikheter:
1. Samle alt på én side.
2. Faktoriser: .
3. Sett opp fortegnsskjema.
4. Les av løsningen.
Rasjonale ulikheter: Aldri gang begge sider med et uttrykk som inneholder . Flytt alt til én side og bruk fortegnsskjema. Husk at nevner gir hull (udefinert).
Anvendelser i økonomi:
- Budsjettrestriksjon: .
- Kapasitetsgrense: .
- Lønnsomhetsområde: , der er overskuddsfunksjonen.
- Break-even-intervall: området mellom de to nullpunktene til en andregrads overskuddsfunksjon.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Ulikheter: Bruker tegnene og har ofte et intervall som løsning.
- Regneregler: Tegnet beholdes ved addisjon/subtraksjon, men snus når du ganger eller deler med et negativt tall.
- Andregradsulikheter: Løses med fortegnsskjema ut fra nullpunktene.
- Anvendelse: Ulikheter beskriver restriksjoner og lønnsomhetsområder i økonomi.
Viktige formler
- Gang/del med negativt tall snu ulikhetstegnet.
Nøkkelbegreper
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Ulikhet | Uttrykk med |
| Tegnskifte | Snu tegnet ved negativ multiplikasjon |
| Fortegnsskjema | Verktøy for andregradsulikheter |
| Intervall | Løsningsmengden til en ulikhet |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Handelshøyskolen BI. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.