6.4 Minste kvadraters metode og normallikningene
Minste kvadraters løsning av et overbestemt system via normallikningene AᵀA x̂=Aᵀb, koblingen til ortogonal projeksjon, og anvendelsen: tilpasse en rett linje eller kurve til datapunkter.
- Du får typisk et overbestemt system (flere likninger enn ukjente) og skal finne den som gjør feilen minst mulig, eller en rett linje/kurve som best passer noen datapunkter.
- Sensor vil at du navngir normallikningene og setter opp og riktig — der ligger de fleste poengene.
Karakterskilleren: sett opp og korrekt, skriv normallikningene ved navn, og gi eksakt svar (brøk, aldri desimal). Ser du at er projeksjonen av ned på , har du hele kapitlet i én setning.
Kapitlet er en økt på ~55 min: løkke 1 (normallikningene, ~20 min) → løkke 2 (kurvetilpasning, ~20 min) → løkke 3 (entydighet og residual, ~15 min).
- kap. 6.3 — ortogonal projeksjon: minste kvadrater er projeksjon ned på kolonnerommet.
- kap. 2.2 — matriseprodukt, transponert og invers matrise, som du trenger for å løse normallikningene.
- kap. 3.3 — lineær uavhengighet og kolonnerom, som bærer entydighetsbetingelsen.
Sist du var her (nøkkelformler):
Den beste tilnærmingen til i et underrom er projeksjonen (beste tilnærmingssetning) — det er nettopp dette minste kvadrater utnytter.
Løkke 1 — Normallikningene (~20 min)
Ofte har vi flere likninger enn ukjente: mer data enn parametre. Da har vanligvis ingen løsning — ingen treffer alle likningene samtidig. I stedet leter vi etter den som gjør feilen minst mulig. Det er dette som er «minste kvadrater»: vi minimerer summen av de kvadrerte avvikene.
Nøkkelidéen: løper gjennom hele kolonnerommet når varierer. Den vektoren i som ligger nærmest , er projeksjonen . Så vi skal finne med — og det gir en overraskende enkel likning.
Slike systemer har som regel ingen eksakt løsning — det finnes ingen som treffer alle radene samtidig. I stedet ser vi etter den som gjør venstresiden nærmest høyresiden .
Navnet «minste kvadrater» kommer av at er en sum av kvadrerte avvik; å minimere normen er det samme som å minimere denne summen.
Dette er hovedverktøyet: enhver løsning av normallikningene er en minste kvadraters løsning av , og omvendt. Navngi dem alltid i besvarelsen.
Hvorfor akkurat normallikningene?
Feilvektoren skal stå ortogonalt på — det er nettopp det som kjennetegner projeksjonen. At en vektor står ortogonalt på hele kolonnerommet betyr at den ligger i (kap. 6.3). Altså:
> Intuisjon: hver rad i er en kolonne i ; at produktet er null betyr at feilen er ortogonal på hver kolonne — altså på hele .
Ganger vi ut, får vi , som nettopp er normallikningene .
> Intuisjon: vi har byttet et uløselig -system mot et løsbart -system. Prisen er at vi løser det «på nærmeste hold», ikke eksakt.
Element er prikkproduktet av kolonne og kolonne i . Den er liten og grei å regne med selv når har mange rader.
Normallikningene er da
Trekker vi rad 2 fra rad 1: . Innsatt i rad 2: . Altså
Feilen: , så , og
Sluttsvar: med minste-kvadraters-feil .
(Innstegsoppgave — sjanger I.) La og . Sett opp og løs normallikningene .
Finn minste kvadraters løsningen av med , .
Løkke 2 — Kurvetilpasning (~20 min)
Den vanligste innpakningen av sjangeren er å tilpasse en kurve til datapunkter. Vi har målepunkter og ønsker den rette linja — eller parabelen — som passer best. Trikset er å skrive «best passer» som et minste kvadraters problem og så bruke normallikningene.
blir minst mulig. Dette er et minste kvadraters problem for de ukjente koeffisientene .
Designmatrisen koder hvordan hvert datapunkt avhenger av de ukjente koeffisientene.
De ukjente koeffisientene samles i vektoren , og kurvetilpasningen er da minste kvadraters løsningen av .
Den rette linja som best tilpasser datapunktene ved minste kvadrater. Koeffisientene er minste kvadraters løsningen av med designmatrisen og . Her er skjæringspunktet med -aksen og stigningstallet.
Finn den rette linja som best tilpasser punktene ved minste kvadrater.
Normallikningene :
Løs: fra rad 1 er , fra rad 2 . Gang rad 1 med og rad 2 med : og ; subtraher: . Da .
Regresjonslinja: .
Feilen (residual): , så og . Sluttsvar: .
Finn den rette linja som best tilpasser ved minste kvadrater.
Problemet er fremdeles lineært i de ukjente , så normallikningene gjelder uendret.
Finn parabelen som best tilpasser .
Normallikningene :
Midterste likning er frittstående: . De to andre: og . Gang første med : ; subtraher fra andre: . Da .
Sluttsvar: . (Til kontroll: minste-kvadraters-feilen er .)
Finn regresjonslinja for punktene .
Løkke 3 — Entydighet, residual og bevis-broen (~15 min)
To spørsmål gjenstår: når er minste kvadraters løsningen entydig, og hvordan måler vi hvor god tilnærmingen er? Begge henger på matrisen .
Denne står per konstruksjon ortogonalt på . Komponentene er de enkelte avvikene (residualene) i hvert datapunkt.
Er den , hadde systemet en eksakt løsning. Jo mindre den er, desto bedre passer modellen. Husk kvadratrota.
Derfor er det punktet i som ligger nærmest , og residualen ligger i .
Er kolonnene lineært avhengige (rangdefekt), er singulær og løsningsmengden affin — uendelig mange minste kvadraters løsninger, men alle gir samme prediksjon .
I praksis løser vi likevel normallikningene med eliminasjon i stedet for å regne ut inversen.
Alle disse gir samme prediksjon .
Dette er grunnen til at normallikningene alltid har (minst) én løsning.
La (merk: kolonne 3 kolonne 1 kolonne 2) og . Finn alle minste kvadraters løsninger av .
Radreduksjon (rad 3 rad 1 rad 2 gir en nullrad) fører til systemet
Med fri:
> Merk: alle disse gir samme prediksjon . Retningsvektoren er nettopp .
Sluttsvar: den affine mengden over.
(Bevis-sjanger.) La være en -matrise. a) Vis at er symmetrisk. b) Vis at , og bruk dette til å forklare at er inverterbar når kolonnene i er lineært uavhengige.
- Feil oppsett av og fra datapunktene. For en linje er raden og -komponenten — ikke omvendt. En feil her forplanter seg til hele svaret.
- Regnefeil i . Element er prikkproduktet av kolonne og . Kontroller mot osv.
- Antar entydig løsning ved rangdefekt. Er kolonnene avhengige, er singulær og løsningen affin — ikke gjett på ett svar.
- Forveksler residual og løsning. er koeffisientene; er feilen. Minste-kvadraters-feilen er lengden — glem ikke kvadratrota.
- Bruker ikke normallikningene ved navn. Sensor vil se eksplisitt. Å hoppe rett til svaret koster uttelling.
Begrepsbank — flere kort til repetisjon
Flashcard-/repetisjonsstoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget over gjelder kjernestoffet. Kortene under samler resultatene fra kapitlet i kompakt form.
Kravet som avgjør entydighet: kolonnene er lineært uavhengige når bare har løsningen , dvs. . Nettopp da er inverterbar og minste kvadraters løsningen entydig.
Når kolonnene i er lineært uavhengige, er ikke bare positiv semidefinit, men positiv definit: for alle . En positiv definit matrise er inverterbar, som sikrer den entydige løsningen.
Dette er broen mellom «kolonnene uavhengige» og « inverterbar»: har trivielt nullrom, har det også, og en kvadratisk matrise med trivielt nullrom er inverterbar.
Det er denne likheten som gjør normallikningene til det de er: at residualen står i betyr .
Den tilpassede vektoren — modellens «beste gjetning» på . Den er lik projeksjonen og er entydig selv om ikke er det (ved rangdefekt gir alle løsningene samme ).
Hjørnesteinen fra kap. 6.3, brukt her: blant alle vektorer i er den som ligger nærmest . Derfor minimerer minste kvadraters løsningen .
Har faktisk en eksakt løsning (systemet er konsistent), så er den løsningen også minste kvadraters løsning, og feilen er . Minste kvadrater generaliserer altså vanlig løsning til det overbestemte tilfellet.
Høyresiden i normallikningene, . Komponent er prikkproduktet av kolonne i med . For kurvetilpasning er dette summene og (og for parabel).
Oppgavesett (eksamensnivå, stigende)
Blandet drill av hele sjangeren. Gjør dem uten fasit først; alle svar er eksakte brøker.
Finn minste kvadraters løsningen av med , , og oppgi minste-kvadraters-feilen.
Finn den rette linja som best tilpasser .
Finn parabelen som best tilpasser ved minste kvadrater.
(Kald bank — ingen hint.) La ha lineært uavhengige kolonner, og la være minste kvadraters løsningen av . Vis at residualen oppfyller , og forklar geometrisk hva dette betyr.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.