9.1 Øvingseksamen 1 — full tredelt, moderat
Et komplett 4-timers sett etter den faste malen: teori-flervalg, kodeforståelse, og én programmeringsoppgave — med nyskrevet domene.
Dette er et komplett, nyskrevet eksamenssett bygd over den malen TDT4110 har fulgt hvert eneste år i arkivet 2014–2019. Det er ikke et gammelt sett fra NTNU, og det er ikke offisielt — det er skrevet for denne boka, med egne tall, egne navn og et domene du ikke har sett før.
Formen du skal øve på: én skriftlig skoleeksamen på 4 timer, som teller 100 % av karakteren. Karakterskala A–F. Hjelpemiddelkode D betyr at du bare får ha med deg én bestemt, enkel kalkulator — ingen bøker, ingen notater, ingen maskin. Du skriver altså all koden for hånd, uten at noe retter deg underveis.
Settet er tredelt, og prosentvektingen står oppgitt på hver deloppgave:
| Del | Innhold | Vekt | Tid |
|---|---|---|---|
| Oppgave 1 | Teori og flervalg — 20 spørsmål | 25 % | ~35 min |
| Oppgave 2 | Kodeforståelse — 6 deloppgaver | 17 % | ~35 min |
| Oppgave 3 | Programmering — én kjede med sju deloppgaver | 58 % | ~150 min |
De fire timene: 10 minutter til å lese hele settet før du begynner, 220 minutter på å svare, og 10 minutter til slutt på å lese gjennom det du har skrevet. Summen av de tre oppgavetidene er 220 minutter, ikke 240 — differansen er lesingen i starten og kontrollen på slutten, og begge er verdt tiden sin.
Metareglene sensor gjentar hvert år:
- Er oppgaveteksten ufullstendig, gjør en rimelig antakelse og skriv kort hva du antar.
- Svar kort og klart. Er svaret uklart eller lengre enn nødvendig, trekker det ned. Det gjelder særlig forklaringene i Oppgave 2.
- Det gis ingen minuspoeng på flervalg. Blankt og galt gir like mye, altså null, så kryss alltid av — også når du bare gjetter.
- Prosentvektingen er oppgitt nettopp for at du skal disponere tiden etter den. En deloppgave på 8 % av settet er verdt omtrent 20 minutter av de fire timene.
Ta settet i ett strekk hvis du kan. Da trener du også utholdenheten, som er en reell del av en firetimers eksamen. Trenger du å dele det opp, er et naturlig pausepunkt mellom Oppgave 2 og Oppgave 3 — men da bør du ta hele Oppgave 3 i én økt, siden deloppgavene bygger på hverandre.
Skriv for hånd. Dette settet er det første av tre, og minst ett av dem bør skrives på papir uten maskin. Det er en helt annen øvelse enn å skrive i en editor.
C er en god og vanlig karakter. Målet er ikke plettfri kode. Riktig overordnet struktur gir god uttelling selv med en indeksfeil eller et glemt kanttilfelle, og flere korrekte løsninger sidestilles — modellbesvarelsene sier eksplisitt hvor det finnes flere veier.
Dette settet forutsetter hele boka. Er du usikker på et ledd, er det raskere å repetere kapitlet enn å gjette:
- kap. 1.1 til kap. 1.4 — variabler, betingelser, løkker og innlesing fra tastatur.
- kap. 2.1 og kap. 2.2 — funksjoner, gjenbruk og hovedmeny.
- kap. 3.1 til kap. 3.6 — lister, tabeller, strenger, formatert utskrift, ordbøker og tupler.
- kap. 4.1 til kap. 4.3 — filinnlesing, lagring og unntakshåndtering.
- kap. 5.1 til kap. 5.3 — kodesporing, rekursjon og de to forklaringssjangrene.
- kap. 7.1 til kap. 7.7 — hele programmeringskjeden, ledd for ledd.
- kap. 8.1 til kap. 8.7 — teoridelen, som er en fjerdedel av settet.
Domenet i programmeringsoppgaven — et gårdsmosteri som tar imot epler — er nytt og brukes ikke noe annet sted i boka. Det er med vilje: innpakningen skal være ukjent, mens øvelsen bak skal kjennes igjen.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.