9.2 Øvingseksamen 2 — full tredelt, tyngre (to programmeringsoppgaver)
Et tyngre sett med to programmeringsoppgaver, rekursjon i kodeforståelsen, og eksplisitte fullscore-krav på robusthet — nervecelle for toppkarakter.
Dette er det tyngste av de tre settene i boka, og det speiler et sett fra den tunge enden av arkivet: to programmeringsoppgaver i stedet for én, rekursjon i kodeforståelsen, og eksplisitte krav om robusthet der de siste prosentene ligger. Alt innholdet er nyskrevet for denne boka og er ikke offisielt.
Formen er den samme som alltid: én skriftlig skoleeksamen på 4 timer, 100 % av karakteren, karakter A–F, hjelpemiddelkode D — bare én bestemt, enkel kalkulator, ingen bøker og ingen maskin.
| Del | Innhold | Vekt | Tid |
|---|---|---|---|
| Oppgave 1 | Teori og flervalg — 20 spørsmål | 25 % | ~35 min |
| Oppgave 2 | Kodeforståelse — 6 deloppgaver | 18 % | ~35 min |
| Oppgave 3 | Programmering — øktloggen, tre deloppgaver | 22 % | ~55 min |
| Oppgave 4 | Programmering — ruteoversikten, fem deloppgaver | 35 % | ~85 min |
De fire timene: 10 minutter til å lese hele settet, 210 minutter på å svare, 20 minutter til slutt på gjennomlesing. Summen av oppgavetidene er 210 minutter, ikke 240 — differansen er lesingen og kontrollen, og med to programmeringsoppgaver er kontrollen verdt mer enn vanlig, fordi det er lett å svare på feil deloppgave når settet er langt.
To programmeringsoppgaver betyr at rekkefølgen er din. Oppgave 4 er verdt mest, men Oppgave 3 er kortest. En vanlig og god strategi er å ta teoridelen først (den er ferdig på 35 minutter og gir en fjerdedel av karakteren), deretter den korteste programmeringsoppgaven, og til slutt den store.
Robusthetskravene er markert i oppgaveteksten. Der det står at en funksjon skal tåle ukjent kolonnerekkefølge, tomme data eller gjentatte verdier, er det ikke pynt: det er de siste prosentene, og de er det som skiller en toppbesvarelse fra en god.
Metareglene: skriv kort hva du antar · svar kort og klart, uklare og for lange svar trekker ned · ingen minuspoeng på flervalg, så kryss alltid av · disponér tiden etter prosentvektingen.
Trenger du å dele settet over flere kvelder, er de naturlige pausepunktene mellom Oppgave 2 og Oppgave 3, og mellom de to programmeringsoppgavene. Fasitene er lange nok til at også de tåler en pause — det står en pausepunkt-markør midt i modellbesvarelsen til Oppgave 4.
C er en god og vanlig karakter. Riktig struktur belønnes selv med en indeksfeil, og flere korrekte løsninger sidestilles. Klarer du teoridelen og den ene programmeringsoppgaven godt, har du bestått med god margin — også om den andre bare er halvferdig.
Settet forutsetter hele boka, men fire kapitler er ekstra nære dette settet:
- kap. 5.2 — rekursjon, som står i to av kodeforståelsesoppgavene.
- kap. 6.2 — binærsøk, som er «fyll inn manglende kodelinje»-oppgaven her.
- kap. 7.6 — de fire robusthetskravene, som avgjør de siste prosentene i Oppgave 4.
- kap. 4.2 — lagring til binærfil, som er siste deloppgave i Oppgave 4.
Har du tatt kap. 9.1 først, kjenner du formen. Er dette ditt første hele sett, er det lurt å ta det andre veien: 9.1 er kalibrert som et typisk sett, dette er kalibrert som et tungt.
Klatresenteret som domene er nytt og brukes ikke andre steder i boka.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.