8.7 DRILL — Teori-flervalg (blandet)

Full flervalgsdrill på tvers av hele teoridelen, i eksamens format (~20 spørsmål med nære distraktorer), inkludert et kort «bør kjenne til»-tillegg om nyere pensum.

75 min

22 oppgaver

DRILLTeori-flervalg (blandet)

Din fremgang i kapitlet

0 / 22 oppgaver

Kapitlets plass i kurset

Bygger på

8.1Maskinvare og datamaskinens oppbygning

Brukes videre i

8.PPrøver til del 8: IT-teori — maskinvare, tall, nettverk og sikkerhet

Dette kapitlet er Oppgave 1 i miniatyr — og det er selve ferdigheten, ikke bare stoffet.

- Oppgave 1 er teori/flervalg og teller ~25 % av settet, med rundt 20 spørsmål. Den har vært der hvert eneste år 2014–2019, i samme form.
- Kapitlet dekker alle de seks teoriklyngene på tvers: maskinvare (~100 %), tallrepresentasjon (~100 %), nettverk (~90 %), sikkerhet (~80 %), komprimering og sampling (~80 %), systemutvikling (~50 %) — pluss algoritmekompleksitet (~40 %), som ikke har eget kapittel i Del 8.
- Sjangeren er A — teori-flervalg om datateknologi, altså «ett riktig alternativ av fire».
- Prioritet: må sitte — det høyeste av bokas tre nivåer («må sitte», «må kunne», «bør kjenne til»). Ikke fordi stoffet er vanskeligst, men fordi poengene er de billigste på hele settet: hvert spørsmål tar under et minutt og teller like mye som flere minutters koding.

Det viktigste avsnittet i hele boka om eksamensteknikk, kommer nå.

Fra og med 2015 finnes det ingen minuspoeng. Et galt kryss gir null. Blankt gir også null. Da er blankt aldri det beste valget — det er strengt dårligere enn å gjette, uansett hvor lite du vet.

Kryss alltid av. På hvert eneste spørsmål. Uten unntak.

Regner du på det: krysser du tilfeldig på 20 spørsmål, treffer du i snitt 5. Kan du eliminere ett alternativ på halvparten av dem, treffer du 6–7. Lar du fem stå blanke fordi du «ikke vet», gir du bort ett til to sikre poeng du hadde fått gratis. (Sittingen høsten 2014 trakk et halvt poeng for feil svar, og da var regnestykket et annet. Det er historikk.)

Kapitlet tar ~75 minutter og går i tre bolker med hvert sitt tidsanslag. Det tåler godt å deles over to økter — det naturlige skillet er etter det gjennomgåtte settet.

Om karakterer: C er en god og vanlig karakter i dette emnet. Full pott på teoridelen er ikke målet; å ta 15 av 20 i stedet for 11 av 20 er det, og det er en ren treningssak.

Forkunnskaper — «Sist du var her»

Dette kapitlet forutsetter kap. 8.1 til kap. 8.6. Du skal ikke måtte bla tilbake for å komme i gang, så her er de tre tingene som brukes aller mest, ferdig oppfrisket.

1. De tre tallene.

Størrelse	Verdi
Byte	8 bit
IPv4-adresse	32 bit
IPv6-adresse	128 bit
MAC-adresse	48 bit

Og toerpotensene:

2^{4}=16

2^{6}=64

2^{8}=256

2^{10}=1\,024

2^{16}=65\,536

2^{24}=16\,777\,216

.
2. De to formlene.

\text{byte} = \frac{\text{antall piksler} \times \text{bit per piksel}}{8} \qquad\text{(bildestørrelse — HUSK divisjonen)}

f_{\text{sampling}} \ge 2 \times f_{\text{maks}} \qquad\text{(Nyquist — minst DOBBELT)}

3. De to nøkkelradene.

Formål	Låses med	Låses opp med
Hemmelighold	mottakerens offentlige	mottakerens private
Signatur	avsenderens private	avsenderens offentlige

Sitter disse tre, har du grunnlaget for kanskje halvparten av spørsmålene på et reelt sett. Resten er begreper, og de driller vi nedenfor.

Ett tema til kommer i dette kapitlet som ikke har eget kapittel i Del 8: algoritmekompleksitet, altså hvor fort en algoritme vokser med datamengden. Det er belagt i ~40 % av settene, mest 2016–2017, og du får det du trenger av det i bolk 1 under. Hele behandlingen — algoritmebegrepet, pseudokode og Big-O — står i kap. 6.3; søkealgoritmene selv i kap. 6.2 og sorteringsalgoritmene i kap. 6.1.

Bolk 1 — Løsningsoppskriften for teori-flervalg (~15 min)

De fleste tror flervalg handler om å huske. Det gjør det delvis — men på et TDT4110-sett er alternativene laget slik at ren hukommelse ikke holder: tre av fire alternativer er som regel sanne eller nesten sanne påstander om datateknologi.

Det som avgjør er en arbeidsmåte. Den er kort, den er den samme hver gang, og den er verdt de femten minuttene.

📜Løsningsoppskriften: fem steg på under ett minutt

Steg 1 — Les hele spørsmålet, og let etter det avgrensende ordet.
Ord som «minst», «laveste», «hovedsakelig», «særegne», «mest» og «bare» avgjør hvilket av flere holdbare alternativer som er riktig. Stryk under dem.

Steg 2 — Les ALLE fire alternativene før du bestemmer deg.
Det første som ser riktig ut, er ofte «riktig, men ikke mest riktig». Å stoppe ved det første er den vanligste enkeltfeilen på hele oppgavetypen.

Steg 3 — Elimér.
Stryk det som strider mot en opplysning i selve spørsmålet, det som er vagt formulert («litt bedre», «noe raskere») og det som hører til et annet tema. Er du nede på to, har du doblet sjansen din uten å kunne noe mer.

Steg 4 — Finn det ene ordet eller tallet.
De to som står igjen, er som regel identiske bortsett fra ett ledd: «dobbelt» mot «like høy», «32» mot «128», «offentlige» mot «private», «sekvensiell» mot «iterativ». Da er spørsmålet ikke lenger om temaet — det er om det ene ordet.

Steg 5 — Kryss av. Alltid.
Er du usikker, kryss likevel og gå videre. Ingen minuspoeng betyr at et kryss aldri kan koste deg noe. Sett et lite merke i margen og kom tilbake hvis du får tid.

Regnespørsmål har et steg 4b: regn for hånd, skriv de tre linjene under hverandre på kladden, og sett ring rundt den siste. Alternativene er nesten alltid mellomresultatene fra din egen utregning, så «jeg kjenner igjen tallet» er ingen kontroll.

Tidsbudsjett: 20 spørsmål på ~35 minutter er under to minutter per spørsmål. De fleste tar 30 sekunder. Bruk overskuddet på de tre–fire tunge, ikke på å gruble over ett.

Nær distraktor

Et galt alternativ som er formulert så likt det riktige som mulig — samme setningsform, samme lengde, samme grad av presisjon — der bare ett ord eller ett tall er byttet ut. Eksempler fra bokas seks teoriklynger: Riktig Nær distraktor Nyquist: minst dobbelt så høy minst like høy IPv6 er 128 bit IPv6 er 32 bit Krypter med mottakerens offentlige nøkkel med avsenderens private nøkkel DDoS er distribuert DoS fra én maskin Vannfall er sekvensiell vannfall er iterativ Nære distraktorer er ikke felle­spørsmål i nedsettende forstand. De tester om du kan begrepet presist eller bare kjenner det igjen. Det er nettopp derfor gjenkjenning ikke holder, og hvorfor begrepslistene nederst i kapitlene 8.1-8.6 er verdt to gjennomlesninger.

Riktig	Nær distraktor
Nyquist: minst dobbelt så høy	minst like høy
IPv6 er 128 bit	IPv6 er 32 bit
Krypter med mottakerens offentlige nøkkel	med avsenderens private nøkkel
DDoS er distribuert	DoS fra én maskin
Vannfall er sekvensiell	vannfall er iterativ

«Mest riktig»-alternativet

I sjanger A er det alltid ett alternativ som skal krysses av — men flere kan være sanne påstander hver for seg. Det du leter etter, er det som svarer best på nettopp det spørsmålet som er stilt . Kjennetegnet på slike oppgaver er et avgrensende ord i spørsmålet: «hva er det særegne ved», «hva er hovedsvakheten », «hva er den laveste frekvensen». Eksempel: både «hver runde leverer noe som virker» og «hver runde starter med risikovurdering» er sanne om spiralmodellen. Spør oppgaven om det særegne, er bare den andre riktig — den første gjelder alle iterative modeller. Arbeidsmåten: når to alternativer begge virker riktige, gå tilbake til spørsmålet og finn ordet som avgrenser. Det står der alltid.

Eliminasjon

Å stryke alternativer du kan utelukke, før du prøver å finne det riktige. Tre typer alternativer kan strykes uten faktakunnskap i det hele tatt: - De som strider mot en opplysning i spørsmålet. Står det «systemet består alle tester», kan ikke svaret være «koden inneholder feil». - De som er vagt formulert. «Noe raskere», «litt bedre», «tømmes langsommere» — reelle fasitalternativer påstår noe presist. - De som hører til et annet tema. Et spørsmål om kanalkoding besvares ikke av et alternativ om kryptering. Gevinsten er matematisk: fra fire til to alternativer går sjansen din fra 25 % til 50 %. På 20 spørsmål er det flere poeng.

Regelen «kryss alltid av»

0{,}25

Regnespørsmål i teoridelen

2^{n}

Tidsbudsjett på teoridelen

Teoridelen er ~25 % av et 4-timers sett. Det svarer til rundt 35 minutter for 20 spørsmål, altså under to minutter per spørsmål. I praksis går det raskere: de fleste begrepsspørsmålene tar 20-40 sekunder, og regnespørsmålene tar to-tre minutter. Overskuddet skal brukes på programmeringsoppgaven, som er 50-60 % av settet. Prosentvektingen står oppgitt på settet, og den skal styre tidsbruken din. Å bruke ti minutter på ett teorispørsmål verdt drøyt én prosent, mens en programmeringsdeloppgave verdt åtte prosent står urørt, er den dyreste disponeringsfeilen som finnes. Anbefalt rekkefølge: ta teoridelen først, raskt og uten å gruble. Den varmer opp, den gir sikre poeng tidlig, og den etterlater hele hodet ditt til kodingen.

Algoritme

En algoritme er en presis, endelig oppskrift som løser et problem: et bestemt antall steg, entydige hver for seg, som alltid gir et resultat. Tre krav ligger i definisjonen, og de spørres om: - Entydig: hvert steg skal være til å utføre uten tolkning. - Endelig: oppskriften må terminere, altså faktisk ta slutt. - Generell: den skal virke for alle gyldige inndata, ikke bare for ett eksempel. En algoritme er uavhengig av programmeringsspråk. Den kan skrives i pseudokode — et strukturert blandingsspråk mellom norsk og kode, laget for å leses av mennesker og ikke kjøres av maskiner. Definisjonen står her i kortform, slik at du kan lese Del 8 uten å ha lest Del 6. Vil du ha den gjennomgått med eksempler og pseudokodeøvelser, står den i kap. 6.3 .

Kjøretidskompleksitet (Big-O)

n

Notasjon	Navn	Eksempel	Dobles $n$ , blir arbeidet
$O(1)$	konstant	slå opp på en kjent plass	uendret
$O(\log n)$	logaritmisk	binærsøk i sortert liste	ett steg mer
$O(n)$	lineær	sekvensielt søk gjennom alt	dobbelt
$O(n^{2})$	kvadratisk	boblesortering	firedobbelt

Bolk 2 — Et gjennomgått «typisk sett» (~25 min)

Nå går vi gjennom ti spørsmål slik de kunne stått på et reelt sett, med begrunnelse for hvorfor det riktige er riktig og hvorfor hver nære distraktor er gal.

Les dem som en demonstrasjon av arbeidsmåten, ikke som ti fakta. Poenget er ikke svarene — det er hvordan man kommer fram til dem.

Prøv gjerne å svare selv før du leser løsningen. Det er den beste bruken av disse 25 minuttene.

✏️Eksempel 1: Gjennomgått sett, spørsmål 1–5

1. Hvilken del av prosessoren utfører aritmetiske og logiske operasjoner?
- a) Kontrollenheten
- b) ALU-en
- c) Programtelleren
- d) Cachen

2. Hvor mange ulike verdier kan lagres i 10 bit?
- a) 20
- b) 100
- c) 512
- d) 1 024

3. Hvor mange bit er en IPv4-adresse?
- a) 32
- b) 48
- c) 64
- d) 128

4. Hvilken nøkkel bruker du når du krypterer en melding til en mottaker?
- a) Avsenderens private
- b) Avsenderens offentlige
- c) Mottakerens offentlige
- d) Mottakerens private

5. Hvilket format bruker komprimering med tap?
- a) PNG
- b) JPEG
- c) ZIP
- d) GIF

1 — Riktig svar: b)

ALU-en er den aritmetisk-logiske enheten; den utfører, men bestemmer ingenting. Kontrollenheten er den nære distraktoren — den styrer hvilken operasjon som skal gjøres, men regner ikke selv. Programtelleren holder en adresse, og cachen holder kopier av data.

Tid: 15 sekunder. Dette er et rent gjengivelsesspørsmål.

2 — Riktig svar: d)

$2^{10} = 1\,024$ . Distraktorene er de tre klassiske regnefeilene: 20 er $10 \times 2$ , 100 er $10^{2}$ , og 512 er $2^{9}$ — én potens for kort.

Tid: 20 sekunder. Skriv rekka 2, 4, 8, 16, 32, 64, 128, 256, 512, 1024 og tell til ti hvis du er i tvil.

3 — Riktig svar: a)

IPv4 er 32 bit, altså fire byte skrevet som fire tall fra 0 til 255. Alternativet 128 er IPv6 og er den faste forvekslingen; 48 er MAC-adressen. Legg merke til at tre av de fire alternativene er ekte bitbredder fra dette temaet — det er ingen tilfeldighet.

Tid: 10 sekunder, hvis du har lært 32 og 128 som et par.

4 — Riktig svar: c)

Hemmelighold bruker mottakerens offentlige nøkkel. Avsenderens private nøkkel er riktig svar på spørsmålet om signering og er den farligste distraktoren, fordi påstanden er sann i en annen sammenheng. Mottakerens private nøkkel har du ikke, og avsenderens offentlige kan ingen dekryptere med.

Tid: 20 sekunder. Ta valgene ett om gangen: først hvem sin nøkkel, så hvilken av de to.

5 — Riktig svar: b)

JPEG er ett av de tre formatene med tap (JPEG, MP3, MPEG). De tre andre alternativene er alle tapsløse.

Tid: 10 sekunder. Her er tre av fire fra samme kategori — det gjør spørsmålet lett så snart du kan listen.

Sensorblikket på de fem første: til sammen tok de under halvannet minutt, og alle fem er ren gjengivelse. Slik ser omtrent halvparten av et teorisett ut. Det er dette som gjør Oppgave 1 til den billigste delen av eksamen — og som gjør det dyrt å ikke ha lest Del 8.

✏️Eksempel 2: Gjennomgått sett, spørsmål 6–10

6. Et ukomprimert bilde er

200 \times 100

piksler med 24 bit per piksel. Hvor mange byte trengs?
- a) 20 000
- b) 480 000
- c) 4 800
- d) 60 000

7. Ifølge Nyquist-regelen må samplingsfrekvensen være minst …
- a) dobbelt så høy som høyeste frekvens
- b) like høy som høyeste frekvens
- c) fire ganger høyeste frekvens
- d) halvparten av høyeste frekvens

8. Hvilken prosessmodell har sekvensielle faser der man ikke går tilbake?
- a) Spiralmodellen
- b) Inkrementell utvikling
- c) Vannfallsmodellen
- d) Smidig utvikling

9. Hva er kjøretidskompleksiteten til binærsøk?
- a) $O(1)$
- b) $O(\log n)$ på sortert liste
- c) $O(n)$
- d) $O(n^{2})$

10. Hva er forskjellen på DoS og DDoS?
- a) DoS er distribuert, DDoS kommer fra én maskin
- b) DoS stjeler data, DDoS gjør tjenesten utilgjengelig
- c) DoS rammer nett, DDoS rammer databaser
- d) DDoS er distribuert, DoS kommer fra én kilde

6 — Riktig svar: d)

Snarveien: 24 bit er 3 byte per piksel.

$200 \times 100 = 20\,000 \text{ piksler}$
$20\,000 \times 3 = 60\,000 \text{ byte}$

Legg merke til hva de tre andre er: 20 000 er antall piksler, 480 000 er svaret i bit, og 4 800 er $200 \times 24$ med høyden glemt. Alle tre er tall du ser på din egen kladd underveis. Sett ring rundt siste linje.

Tid: 90 sekunder. Dette er det dyreste spørsmålet på siden, og det eneste som virkelig krever kladdepapir.

7 — Riktig svar: a)

Minst dobbelt. De fire alternativene er identiske bortsett fra ett tallord, og det er hele oppgaven. «Like høy» er den vanligste feilen; «halvparten» er regelen brukt feil vei — halvparten av samplingsfrekvensen er den høyeste frekvensen du kan gjengi, ikke kravet til samplingen.

Tid: 10 sekunder. Enten kan du det, eller så kan du det ikke — men kryss uansett av.

8 — Riktig svar: c)

Vannfallet renner én vei. De tre andre er alle iterative, hver på sin måte, og det er nettopp derfor de er gode distraktorer.

Tid: 15 sekunder. Sorter alternativene i «gjentar seg» og «gjentar seg ikke» — én står alene.

9 — Riktig svar: b)

Binærsøk halverer søkeområdet hver runde, altså $O(\log n)$ — men bare på en sortert liste, og det er derfor alternativet nevner forutsetningen. $O(n)$ er sekvensielt søk, $O(n^{2})$ er boblesortering, og $O(1)$ ville betydd at søket ikke ble tyngre uansett hvor mange elementer lista har.

Tid: 20 sekunder. Merk at fasiten her er det eneste alternativet som nevner forutsetningen — det er et signal, ikke en tilfeldighet.

10 — Riktig svar: d)

Den ekstra D-en står for distribuert: mange kaprede maskiner i et botnett. Alternativet som snur de to er den nære distraktoren. De to andre påstår at DoS stjeler data eller at de to rammer ulike systemtyper — begge deler er galt, og begge kan strykes uten å kunne temaet, fordi begge angrepene handler om tilgjengelighet.

Tid: 20 sekunder.

— naturlig pausepunkt om du deler kapitlet over to økter —

Sensorblikket på hele settet: ti spørsmål på rundt fire minutter, med ett som krevde regning. Overført til 20 spørsmål er det godt innenfor de ~35 minuttene teoridelen er verdt. Det er den rytmen du skal ha på eksamen — og resten av kapitlet er trening på nettopp den.

Typiske feil på teoridelen

De fem feilene som koster mest, i rekkefølge etter hvor mye de koster.

1. Å la et spørsmål stå blankt. Det er ingen minuspoeng fra og med 2015, så blankt er et sikkert null der et kryss er minst 25 %. Dette er ikke en kunnskapsfeil, men den er den dyreste av alle, og den er gratis å slutte med.

2. Feilkode #11 — å forveksle nære alternativer. De faste parene: Nyquist «dobbelt» mot «like høy», IPv4 32 mot IPv6 128, mottakerens offentlige mot avsenderens private nøkkel, DoS mot DDoS, phishing mot pharming, vannfall mot spiral, tapsløs mot med tap, sliding window mot stop-and-go, ALU mot kontrollenhet.

3. Feilkode #12 — regnefeil. Glemt divisjonen på 8 i bildestørrelse og lydstørrelse, $2^{n}$ blandet med $2 \times n$ , gruppert fra venstre i stedet for fra høyre ved hex-konvertering, delt i stedet for ganget i Nyquist.

4. Å stoppe ved det første som ser riktig ut. Flere alternativer kan være sanne. Det avgrensende ordet i spørsmålet — «særegne», «hovedsakelig», «laveste», «minst» — avgjør hvilket som er «mest riktig».

5. Å bruke for lang tid på ett spørsmål. Hvert teorispørsmål er verdt drøyt én prosent av settet. En programmeringsdeloppgave er verdt fem til ti. Kryss av, sett et merke i margen, gå videre.

Bolk 3 — Drillen: 22 spørsmål i eksamensrekkefølge (~35 min)

Nå er det din tur. Spørsmålene under følger den rekkefølgen temaene har på et typisk sett: maskinvare og tallrepresentasjon først, deretter nettverk og sikkerhet, så komprimering og sampling, og til slutt systemutvikling og algoritmer.

Slik gjør du det:

1. Ta hele bolken i ett strekk, med klokka, uten å slå opp. Sett av 35 minutter.
2. Skriv svarene på et ark — a, b, c eller d — og kryss av på alle 22, også der du ikke vet.
3. Først når alle er besvart, leser du fasitene.

Fasitene forklarer hver nære distraktor, ikke bare hvorfor svaret er riktig. Det er der læringen ligger.

📝Oppgave 1

(Innstegsoppgave, sjanger A — teori-flervalg: ett riktig alternativ av fire.) I hvilket steg av fetch-execute-syklusen tolkes instruksjonen?

- a) I dekodesteget, som er steg 2 av fem
- b) I hentesteget, som er steg 1 av fem
- c) I operandhentingen, som er steg 3 av fem
- d) I utføringssteget, som er steg 4 av fem

📝Oppgave 2

Sjanger A

Hvilken av disse lagringstypene mister innholdet når strømmen forsvinner?

- a) SSD, som lagrer i flash-brikker uten bevegelige deler
- b) RAM, som holdes oppe elektrisk mens maskinen står på
- c) Harddisk, som lagrer magnetisk på roterende plater
- d) ROM, som inneholder maskinens oppstartskode

📝Oppgave 3

Sjanger A

Hva sier Moores lov?

- a) At klokkehastigheten dobles omtrent hvert annet år
- b) At antall transistorer dobles omtrent hvert eneste år
- c) At antall transistorer på en brikke dobles omtrent hvert annet år
- d) At prisen på lagringsplass halveres omtrent hvert annet år

📝Oppgave 4

Sjanger A

Hvor mange bit trengs som et minimum for å kode 500 ulike symboler?

- a) 8 bit
- b) 10 bit
- c) 500 bit
- d) 9 bit

📝Oppgave 5

Sjanger A

Hva er $10011100_{2}$ i desimaltall?

- a) 156
- b) 148
- c) 188
- d) 158

📝Oppgave 6

Eksamensnivå, sjanger A

Et ukomprimert bilde er $320 \times 240$ piksler med 24 bit per piksel. Hvor mange byte trengs?

- a) 76 800 byte
- b) 230 400 byte
- c) 1 843 200 byte
- d) 7 680 byte

📝Oppgave 7

Sjanger A

Hvilket tallområde dekker 8 bit tolket som fortegnet heltall i toer-komplement?

- a) $-127$ til $127$
- b) $-128$ til $128$
- c) $-128$ til $127$
- d) $0$ til $255$

📝Oppgave 8

Sjanger A

Hvilken påstand om tegnkoding er riktig?

- a) ASCII bruker 16 bit, mens Unicode bruker 8 bit per tegn
- b) Både ASCII og Unicode bruker nøyaktig 8 bit per tegn
- c) Utvidet ASCII bruker 16 bit, Unicode fra 1 til 4 byte
- d) Utvidet ASCII bruker 8 bit, Unicode fra 1 til 4 byte

📝Oppgave 9

Sjanger A

Hvor mange bit er en IPv6-adresse?

- a) 128 bit
- b) 32 bit
- c) 64 bit
- d) 256 bit

📝Oppgave 10

Sjanger A

Hvilket lag i TCP/IP-stakken sørger for at hele meldingen kommer fram i riktig rekkefølge?

- a) Applikasjonslaget
- b) Transportlaget
- c) Internettlaget
- d) Lenkelaget

📝Oppgave 11

Sjanger A

Hva skiller en MAC-adresse fra en IP-adresse?

- a) MAC-adressen tildeles av internettleverandøren ved oppkobling
- b) MAC-adressen brukes til ruting mellom nett, IP-adressen lokalt
- c) MAC-adressen er fast i maskinvaren, IP-adressen følger nettet
- d) MAC-adressen er 32 bit, mens IP-adressen alltid er 128 bit

📝Oppgave 12

Sjanger A

Hva er forskjellen på stop-and-go og sliding window?

- a) Stop-and-go sender flere pakker først, sliding window venter etter hver
- b) Stop-and-go retter feil, mens sliding window bare oppdager dem
- c) Stop-and-go krever sekvensnumre, mens sliding window klarer seg uten
- d) Stop-and-go venter på ACK etter hver pakke, sliding window sender flere

📝Oppgave 13

Sjanger A

Du skal sende en kryptert melding til en mottaker. Hvilken nøkkel krypterer?

- a) Mottakerens offentlige nøkkel
- b) Avsenderens private nøkkel
- c) Mottakerens private nøkkel
- d) Avsenderens offentlige nøkkel

📝Oppgave 14

Sjanger A

Hva er riktig om hashing?

- a) Hashen kan dekrypteres tilbake til dataene med riktig nøkkel
- b) Hashen er enveis og kan ikke regnes tilbake til dataene
- c) Hashen blir like lang som dataene som ble hashet inn
- d) Hashen endres bare litt når ett tegn i dataene endres

📝Oppgave 15

Sjanger A

En nettbutikk oversvømmes av trafikk fra tusenvis av ulike maskiner og blir utilgjengelig. Hva er dette?

- a) Et phishing-angrep mot butikkens ansatte
- b) Et wiretapping-angrep mot butikkens trafikk
- c) Et DDoS-angrep fra et botnett av kaprede maskiner
- d) Et buffer overflow-angrep mot butikkens tjener

📝Oppgave 16

Sjanger A

Hvilket av disse formatene er tapsløst?

- a) JPEG
- b) MP3
- c) MPEG
- d) PNG

📝Oppgave 17

Sjanger A

Et lydsignal har frekvenser opp til 15 kHz. Hva er den laveste samplingsfrekvensen som kan brukes?

- a) 30 kHz
- b) 15 kHz
- c) 7,5 kHz
- d) 60 kHz

📝Oppgave 18

Sjanger A

Hva skjer hvis et signal samples med for lav frekvens?

- a) Fila blir større, siden feilene må lagres i tillegg
- b) Høye frekvenser gjengis som lavere frekvenser som ikke fantes
- c) Signalet blir bare litt mer utydelig, men ellers riktig
- d) Samplingen avbrytes av seg selv når grensen er nådd

📝Oppgave 19

Sjanger A

Hvilken prosessmodell er kjennetegnet ved sekvensielle faser der man ikke går tilbake?

- a) Spiralmodellen
- b) Inkrementell utvikling
- c) Vannfallsmodellen
- d) Smidig utvikling

📝Oppgave 20

Sjanger A

Hva er kjøretidskompleksiteten til boblesortering?

- a) $O(1)$
- b) $O(\log n)$
- c) $O(n)$
- d) $O(n^{2})$

📝Oppgave 21

Eksamensnivå, sjanger A

Hvilken påstand om binærsøk er riktig?

- a) Binærsøk er $O(\log n)$ , men forutsetter at lista er sortert
- b) Binærsøk er $O(\log n)$ og virker på lister i vilkårlig rekkefølge
- c) Binærsøk er $O(n)$ , men er raskere enn sekvensielt søk i praksis
- d) Binærsøk er $O(1)$ , siden det halverer søkeområdet hver runde

📝Oppgave 22

Sjanger A

Hva er forskjellen på sampling og modulasjon?

- a) Sampling gjør signalet sendbart, modulasjon gjør analogt til digitalt
- b) Sampling gjør analogt til digitalt, modulasjon gjør signalet sendbart
- c) Sampling komprimerer signalet, modulasjon pakker det ut ved mottak
- d) Sampling gjelder lyd, mens modulasjon bare gjelder for video

Nå som alle 22 er besvart og fasitene lest: her er hva tallet ditt betyr, og hva du gjør videre.

Riktige	Hva det betyr	Hva du gjør
18–22	Teoridelen sitter	Ta den interaktive quizen for vedlikehold, og bruk tiden på Del 7 i stedet
13–17	Godt nok til en solid karakter	Gå tilbake til de to–tre kapitlene der feilene samlet seg
8–12	Grunnlaget er der, presisjonen ikke	Les begrepslistene i 8.1–8.6 om igjen, og ta drillen på nytt om noen dager
under 8	Les kapitlene før du driller mer	Start med kap. 8.1 og kap. 8.2 — de er de to tyngste

Se på hvilke feil du gjorde, ikke bare hvor mange. De faller nesten alltid i én av to grupper:
- Presisjonsfeil (feilkode #11): du kjente begrepet, men valgte den nære distraktoren. Motgiften er begrepslistene nederst i hvert kapittel — de er skrevet nettopp for dette, med det avgjørende ordet uthevet.
- Regnefeil (feilkode #12): du kunne metoden, men mistet et steg. Motgiften er kladdevanen: steg under hverandre, ring rundt det siste, og spørsmålet «bit eller byte?».
Og det ene som ikke er en kunnskapsfeil: krysset du av på alle 22? Gjorde du ikke det, er det den første tingen å endre. Det er ingen minuspoeng, og et blankt felt er et sikkert null.
Om karakterer: C er en god og vanlig karakter i dette emnet. 13 av 20 på teoridelen er et helt greit resultat, og det er langt mer verdt å bruke resten av tiden på programmeringsoppgaven enn å jage de siste to teoripoengene.

Bør kjenne til — nyere pensum

Begreps- og enhetsliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.