Læringsmål

Oversikt over læringsmål dekket i STV1100 Politisk teori

Kilde: Læringsmålene er utformet av Skolesaga på grunnlag av emnets eksamensoppgaver, sensorveiledninger og emnebeskrivelse. De er ikke institusjonens offisielle læringsutbyttebeskrivelser.

86 kompetansemål24 av 24 kapitler har kompetansemål

Alle kompetansemål

•gjenkjenne de fem eksamenssjangrene RED, SIT, SAM, ANV og HYB og disponere et sett etter dem
0.1Slik testes STV1100
•forklare eksamensformen og helhetsvurderingen uten poenggrenser
0.1Slik testes STV1100
•anvende mantraene «treff det sentrale poenget» og «gå rett på sak»
0.1Slik testes STV1100
•prioritere de to søylene Rawls og frihet ut fra temafrekvensen
0.1Slik testes STV1100
•bygge en redegjørelse (RED) etter firetrinns-oppskriften og treffe strukturen, ikke bare konklusjonen
0.2Redegjørelses- og sitattolkningshåndverket
•tolke sitatutdrag (SIT) etter firetrinns-oppskriften og behandle hvert utdrag
0.2Redegjørelses- og sitattolkningshåndverket
•bestemme et utdrags funksjon som premiss, intuisjon eller illustrasjon
0.2Redegjørelses- og sitattolkningshåndverket
•kalibrere et redegjørelses- eller sitattolkningssvar mot nivåene A, C og E
0.2Redegjørelses- og sitattolkningshåndverket
•bygge en sammenligning (SAM) med begge posisjoner presise og 2–4 eksplisitte dimensjoner
0.3Sammenligning, anvendelse og drøftingshybriden
•løse en anvendelsesoppgave (ANV) ved å bruke teorien på situasjonen, ikke bare gjengi den
0.3Sammenligning, anvendelse og drøftingshybriden
•skrive en drøftingshybrid (HYB) med solid redegjørelse og en kort, forbeholden pensumforankret vurdering
0.3Sammenligning, anvendelse og drøftingshybriden
•vise selvstendighet (Akse 4) gjennom egne sammenligningsdimensjoner innenfor raushetsterskelen
0.3Sammenligning, anvendelse og drøftingshybriden
•gjøre rede for Berlins skille mellom negativ og positiv frihet med presise kjernebegreper
1.1Isaiah Berlin — negativ og positiv frihet
•avgjøre hva som teller som forsettlig innblanding og dermed som negativ ufrihet
1.1Isaiah Berlin — negativ og positiv frihet
•forklare hvorfor Berlin problematiserer positiv frihet via skillet empirisk/«egentlig» selv
1.1Isaiah Berlin — negativ og positiv frihet
•anvende begrepene på den liberale despoten og se grensen for det negative frihetsbegrepet
1.1Isaiah Berlin — negativ og positiv frihet
•gjøre rede for Pettits frihet som ikke-dominans, med dominans som evne til ukontrollert innblanding
1.2Philip Pettit — frihet som ikke-dominans
•skille kontrollert fra ukontrollert innblanding og bruke barskap-nøkkelen og Odyssevs som illustrasjoner
1.2Philip Pettit — frihet som ikke-dominans
•skille non-vitiation fra dominans og forklare hvorfor (a)/(b) veier tyngre enn (c)/(d)
1.2Philip Pettit — frihet som ikke-dominans
•anvende ikke-dominans på den liberale despoten og kontrastere svaret mot Berlins
1.2Philip Pettit — frihet som ikke-dominans
•gjøre rede for ikke-dominans som statens hovedoppgave og hvorfor statsmakten selv må kontrolleres
1.3Pettit selvstendig — statens oppgave, borgerkontroll og velferd
•forklare hvorfor Pettit-kontroll er mer enn samtykke (bemyndigelsen kan trekkes tilbake)
1.3Pettit selvstendig — statens oppgave, borgerkontroll og velferd
•anvende dominansbegrepet på privat veldedighet og skille velferd som rett fra veldedighet
1.3Pettit selvstendig — statens oppgave, borgerkontroll og velferd
•drøfte forbeholdent hva som skiller Pettits statsteori fra en ren kontraktteori
1.3Pettit selvstendig — statens oppgave, borgerkontroll og velferd
•treffe det sentrale poenget i frihetsoppgaver under tidspress (RED/SAM/ANV/SIT)
1.PPrøver til del 1: Frihet — Berlin, Pettit og republikanismen
•sammenligne Berlins negative frihet og Pettits ikke-dominans langs eksplisitte dimensjoner
1.PPrøver til del 1: Frihet — Berlin, Pettit og republikanismen
•anvende frihetsbegrepene på den liberale despoten og privat veldedighet
1.PPrøver til del 1: Frihet — Berlin, Pettit og republikanismen
•tolke og plassere frihetsutdrag ([A]–[C]) i riktig tenkers helhetlige argument
1.PPrøver til del 1: Frihet — Berlin, Pettit og republikanismen
•gjøre rede for Rawls' rettferdighet som rimelighet og hans kontraktteoretiske apparat
2.1Rawls I — utgangsposisjonen, uvitenhetssløret og maximin
•forklare utgangsposisjonen, uvitenhetssløret og hvordan sløret nøytraliserer trussel-fordelen
2.1Rawls I — utgangsposisjonen, uvitenhetssløret og maximin
•begrunne hvorfor maximin er rasjonelt under de tre vilkårene i utgangsposisjonen
2.1Rawls I — utgangsposisjonen, uvitenhetssløret og maximin
•tolke og plassere [A]–[E]-utdrag om Rawls i argumentets helhet
2.1Rawls I — utgangsposisjonen, uvitenhetssløret og maximin
•gjøre rede for Rawls' to rettferdighetsprinsipper og deres leksikalske prioritet
2.2Rawls II — de to prinsippene, primærgoder og kritikken
•forklare sosiale primærgoder og hvordan det naturlige og sosiale lotteriet begrunner forskjellsprinsippet
2.2Rawls II — de to prinsippene, primærgoder og kritikken
•skille presist mellom sjanselikhet (2a) og forskjellsprinsippet (2b)
2.2Rawls II — de to prinsippene, primærgoder og kritikken
•drøfte forbeholdent, med pensumforankret kritikk, hvor overbevisende forskjellsprinsippet er (HYB)
2.2Rawls II — de to prinsippene, primærgoder og kritikken
•gjøre rede for Lockes samfunnskontrakt som et faktisk, pågående samtykke med full informasjon
2.3Locke og kontrakten som pågående samtykke
•skille presist mellom uttrykkelig og stilltiende samtykke
2.3Locke og kontrakten som pågående samtykke
•sammenligne Lockes og Rawls' kontraktteori langs eksplisitte dimensjoner, særlig informasjonsbetingelsen
2.3Locke og kontrakten som pågående samtykke
•gjøre rede for Hume-kritikken av stilltiende samtykke og bruke den som drøftingsressurs
2.3Locke og kontrakten som pågående samtykke
•gjøre rede for Platons rettferdighetsbegrep i Staten som arbeidsdeling etter naturlige anlegg
2.4Platon — rettferdighet som arbeidsdeling i «Staten»
•skille de tre gruppene (produsenter, krigere, styrende) med oppgave og dyd
2.4Platon — rettferdighet som arbeidsdeling i «Staten»
•forklare hvordan argumentet bygges av deskriptive antagelser og normative premisser, og hvordan vokternes eiendomsløshet hindrer maktmisbruk
2.4Platon — rettferdighet som arbeidsdeling i «Staten»
•plassere Platon-siden i en sammenligning med Nussbaum (forskjell i anlegg vs. menneskelig likhet)
2.4Platon — rettferdighet som arbeidsdeling i «Staten»
•gjøre rede for Nussbaums kapabilitetstilnærming og skille kapabilitet fra funksjon
2.5Nussbaum — kapabilitetstilnærmingen og sosial rettferdighet
•forklare sosial rettferdighet som at alle har de artsbestemte kapabilitetene på plass over en terskel
2.5Nussbaum — kapabilitetstilnærmingen og sosial rettferdighet
•holde universalisme og pluralisme presist fra hverandre og se spenningen mellom dem
2.5Nussbaum — kapabilitetstilnærmingen og sosial rettferdighet
•sammenligne Nussbaum og Platon langs eksplisitte dimensjoner (menneskelig likhet vs. forskjell i anlegg)
2.5Nussbaum — kapabilitetstilnærmingen og sosial rettferdighet
•gjøre rede for Walzers communal provision som en kulturbestemt fellesbeslutning om velferdens omfang
2.6Walzer — velferd som kulturbestemt fellesbeslutning
•forklare hvorfor Walzer er en pluralistisk, sfære-basert fordelingsteoretiker og ikke en ren relativist
2.6Walzer — velferd som kulturbestemt fellesbeslutning
•sammenligne Rawls og Walzer langs eksplisitte dimensjoner (universelt vs. kulturbestemt)
2.6Walzer — velferd som kulturbestemt fellesbeslutning
•bruke Walzers communal provision til å belyse Pettits skille mellom velferd som rettighet og veldedighet
2.6Walzer — velferd som kulturbestemt fellesbeslutning
•gjøre rede for Rawls' rettferdighetsteori og treffe det sentrale poenget (utgangsposisjon + uvitenhetsslør)
2.PPrøver til del 2: Rettferdighet og den sosiale kontrakten
•tolke og plassere fire Rawls-utdrag i argumentets helhet uten å hoppe over noen (SIT)
2.PPrøver til del 2: Rettferdighet og den sosiale kontrakten
•sammenligne Rawls og Locke langs eksplisitte dimensjoner med informasjonsbetingelsen som presis akse, og bruke Hume-kritikken
2.PPrøver til del 2: Rettferdighet og den sosiale kontrakten
•sammenligne Platon og Nussbaum og redegjøre for Walzers communal provision som kontrast til Rawls
2.PPrøver til del 2: Rettferdighet og den sosiale kontrakten
•gjøre rede for skillet mellom klok (instrumentelt rasjonell) og etisk akseptabel politikk hos Machiavelli
3.1Machiavelli — klok vs. etisk politikk i «Fyrsten»
•forklare vekslingen mellom rendyrket konsekvensialisme og et deontologisk innslag i «Fyrsten»
3.1Machiavelli — klok vs. etisk politikk i «Fyrsten»
•skille politisk fra generell amoralisme og tolke «Fyrsten»-utdrag om grusomhet, løftebrudd og virtù/Fortuna
3.1Machiavelli — klok vs. etisk politikk i «Fyrsten»
•gjøre rede for Mills tre sannhetsargumenter for ytringsfrihet og holde dem presist atskilt
3.2Mill om ytringsfrihet — og Brison-kritikken
•forklare og anvende skadeprinsippet og skille skade fra anstøt
3.2Mill om ytringsfrihet — og Brison-kritikken
•drøfte Mills sannhetsoptimisme forbeholdent i lys av Brisons pensumforankrede kritikk (HYB)
3.2Mill om ytringsfrihet — og Brison-kritikken
•gjøre rede for Dworkins legitimitetsargument mot og Waldrons menneskeverd-argument for hatytringslovgivning
3.3Dworkin vs. Waldron — hatytringslovgivning
•sammenligne de to posisjonene langs eksplisitte dimensjoner (legitimitet vs. menneskeverd)
3.3Dworkin vs. Waldron — hatytringslovgivning
•forklare hvordan Waldron både bygger på og bryter med Mills skadeprinsipp
3.3Dworkin vs. Waldron — hatytringslovgivning
•treffe det sentrale poenget i RED-, SIT-, HYB- og SAM-oppgaver om Machiavelli, Mill og Dworkin/Waldron under tidspress
3.PPrøver til del 3: Autoritet, makt og moral i politikken
•tolke «Fyrsten»-utdrag og vise vekslingen konsekvensialisme↔deontologisk innslag (behandle alle utdrag)
3.PPrøver til del 3: Autoritet, makt og moral i politikken
•sammenligne Dworkin og Waldron langs eksplisitte dimensjoner og drøfte Mill mot Brison forbeholdent
3.PPrøver til del 3: Autoritet, makt og moral i politikken
•bygge et redegjørelsessvar (RED) etter firetrinnsoppskriften som treffer det sentrale poenget
4.1Sjangertrening I — redegjørelse og sitattolkning
•tolke sitatutdrag (SIT) ved å identifisere funksjon (premiss/intuisjon/illustrasjon) og plassere hvert i argumentets helhet
4.1Sjangertrening I — redegjørelse og sitattolkning
•behandle alle oppgitte utdrag i en [A]–[E]-oppgave og holde nabobegreper presist fra hverandre
4.1Sjangertrening I — redegjørelse og sitattolkning
•bygge et sammenligningssvar (SAM) med begge posisjoner presise og 2–4 eksplisitte dimensjoner
4.2Sjangertrening II — sammenligning, anvendelse og drøftingshybrid
•anvende en tenkers begrepsapparat på en konkret situasjon (ANV) i stedet for å gjengi teorien generelt
4.2Sjangertrening II — sammenligning, anvendelse og drøftingshybrid
•bygge en redegjør+drøft-hybrid (HYB) med forankret innvending og forbeholden vurdering
4.2Sjangertrening II — sammenligning, anvendelse og drøftingshybrid
•gjenkjenne de ti typiske feilene som varsellamper mens man skriver
4.3Feilvaksine og karakterkalibrering
•bruke de fire vurderingsaksene til å kalibrere et svar mot A/C/E ved helhetsvurdering
4.3Feilvaksine og karakterkalibrering
•forklare hvorfor «kort + korrekt = fullgodt» og hvordan helhetsvurderingen (ingen poenggrenser) fungerer
4.3Feilvaksine og karakterkalibrering
•se konkret hva som skiller en A-besvarelse fra en C-besvarelse på Rawls, frihet og sammenligning
4.4Modellbesvarelser — Rawls, frihet og sammenligning
•bruke de fire vurderingsaksene (sensorblikket) til å diagnostisere egne svar
4.4Modellbesvarelser — Rawls, frihet og sammenligning
•treffe det sentrale poenget og legge til det subtile ekstra i en modellbesvarelse
4.4Modellbesvarelser — Rawls, frihet og sammenligning
•besvare komplette øvingseksamener i de tre valgstrukturene (to obligatoriske; velg 3 av 4; én oppgave (a)–(c))
4.5Øvingseksamener i eksamensform
•disponere fire timer og velge oppgaver strategisk der man treffer det sentrale poenget sikrest
4.5Øvingseksamener i eksamensform
•bruke tre-nivå-momentlister (E/C/A) og «sentralt poeng» til å vurdere egne øvingsbesvarelser
4.5Øvingseksamener i eksamensform
•gjenkjenne og besvare alle fem eksamenssjangrene (RED/SIT/SAM/ANV/HYB) under tidspress
4.PPrøver til del 4: Eksamenstrening
•bruke tre-nivå-momentlister (E/C/A) og «sentralt poeng» til å vurdere egne prøvesvar
4.PPrøver til del 4: Eksamenstrening
•disponere en miniatyr-øvingseksamen i (a)–(c)-format med selvstendighetstesten i sammenligningsdelen
4.PPrøver til del 4: Eksamenstrening

Kapitler med kompetansemål

0Eksamenskart, redegjørelse og sitattolkning

0.1Slik testes STV1100
  • gjenkjenne de fem eksamenssjangrene RED, SIT, SAM, ANV og HYB og disponere et sett etter dem
  • forklare eksamensformen og helhetsvurderingen uten poenggrenser
  • anvende mantraene «treff det sentrale poenget» og «gå rett på sak»
  • prioritere de to søylene Rawls og frihet ut fra temafrekvensen
0.2Redegjørelses- og sitattolkningshåndverket
  • bygge en redegjørelse (RED) etter firetrinns-oppskriften og treffe strukturen, ikke bare konklusjonen
  • tolke sitatutdrag (SIT) etter firetrinns-oppskriften og behandle hvert utdrag
  • bestemme et utdrags funksjon som premiss, intuisjon eller illustrasjon
  • kalibrere et redegjørelses- eller sitattolkningssvar mot nivåene A, C og E
0.3Sammenligning, anvendelse og drøftingshybriden
  • bygge en sammenligning (SAM) med begge posisjoner presise og 2–4 eksplisitte dimensjoner
  • løse en anvendelsesoppgave (ANV) ved å bruke teorien på situasjonen, ikke bare gjengi den
  • skrive en drøftingshybrid (HYB) med solid redegjørelse og en kort, forbeholden pensumforankret vurdering
  • vise selvstendighet (Akse 4) gjennom egne sammenligningsdimensjoner innenfor raushetsterskelen

1Frihet — Berlin, Pettit og republikanismen

1.1Isaiah Berlin — negativ og positiv frihet
  • gjøre rede for Berlins skille mellom negativ og positiv frihet med presise kjernebegreper
  • avgjøre hva som teller som forsettlig innblanding og dermed som negativ ufrihet
  • forklare hvorfor Berlin problematiserer positiv frihet via skillet empirisk/«egentlig» selv
  • anvende begrepene på den liberale despoten og se grensen for det negative frihetsbegrepet
1.2Philip Pettit — frihet som ikke-dominans
  • gjøre rede for Pettits frihet som ikke-dominans, med dominans som evne til ukontrollert innblanding
  • skille kontrollert fra ukontrollert innblanding og bruke barskap-nøkkelen og Odyssevs som illustrasjoner
  • skille non-vitiation fra dominans og forklare hvorfor (a)/(b) veier tyngre enn (c)/(d)
  • anvende ikke-dominans på den liberale despoten og kontrastere svaret mot Berlins
1.3Pettit selvstendig — statens oppgave, borgerkontroll og velferd
  • gjøre rede for ikke-dominans som statens hovedoppgave og hvorfor statsmakten selv må kontrolleres
  • forklare hvorfor Pettit-kontroll er mer enn samtykke (bemyndigelsen kan trekkes tilbake)
  • anvende dominansbegrepet på privat veldedighet og skille velferd som rett fra veldedighet
  • drøfte forbeholdent hva som skiller Pettits statsteori fra en ren kontraktteori
1.PPrøver til del 1: Frihet — Berlin, Pettit og republikanismen
  • treffe det sentrale poenget i frihetsoppgaver under tidspress (RED/SAM/ANV/SIT)
  • sammenligne Berlins negative frihet og Pettits ikke-dominans langs eksplisitte dimensjoner
  • anvende frihetsbegrepene på den liberale despoten og privat veldedighet
  • tolke og plassere frihetsutdrag ([A]–[C]) i riktig tenkers helhetlige argument

2Rettferdighet og den sosiale kontrakten

2.1Rawls I — utgangsposisjonen, uvitenhetssløret og maximin
  • gjøre rede for Rawls' rettferdighet som rimelighet og hans kontraktteoretiske apparat
  • forklare utgangsposisjonen, uvitenhetssløret og hvordan sløret nøytraliserer trussel-fordelen
  • begrunne hvorfor maximin er rasjonelt under de tre vilkårene i utgangsposisjonen
  • tolke og plassere [A]–[E]-utdrag om Rawls i argumentets helhet
2.2Rawls II — de to prinsippene, primærgoder og kritikken
  • gjøre rede for Rawls' to rettferdighetsprinsipper og deres leksikalske prioritet
  • forklare sosiale primærgoder og hvordan det naturlige og sosiale lotteriet begrunner forskjellsprinsippet
  • skille presist mellom sjanselikhet (2a) og forskjellsprinsippet (2b)
  • drøfte forbeholdent, med pensumforankret kritikk, hvor overbevisende forskjellsprinsippet er (HYB)
2.3Locke og kontrakten som pågående samtykke
  • gjøre rede for Lockes samfunnskontrakt som et faktisk, pågående samtykke med full informasjon
  • skille presist mellom uttrykkelig og stilltiende samtykke
  • sammenligne Lockes og Rawls' kontraktteori langs eksplisitte dimensjoner, særlig informasjonsbetingelsen
  • gjøre rede for Hume-kritikken av stilltiende samtykke og bruke den som drøftingsressurs
2.4Platon — rettferdighet som arbeidsdeling i «Staten»
  • gjøre rede for Platons rettferdighetsbegrep i Staten som arbeidsdeling etter naturlige anlegg
  • skille de tre gruppene (produsenter, krigere, styrende) med oppgave og dyd
  • forklare hvordan argumentet bygges av deskriptive antagelser og normative premisser, og hvordan vokternes eiendomsløshet hindrer maktmisbruk
  • plassere Platon-siden i en sammenligning med Nussbaum (forskjell i anlegg vs. menneskelig likhet)
2.5Nussbaum — kapabilitetstilnærmingen og sosial rettferdighet
  • gjøre rede for Nussbaums kapabilitetstilnærming og skille kapabilitet fra funksjon
  • forklare sosial rettferdighet som at alle har de artsbestemte kapabilitetene på plass over en terskel
  • holde universalisme og pluralisme presist fra hverandre og se spenningen mellom dem
  • sammenligne Nussbaum og Platon langs eksplisitte dimensjoner (menneskelig likhet vs. forskjell i anlegg)
2.6Walzer — velferd som kulturbestemt fellesbeslutning
  • gjøre rede for Walzers communal provision som en kulturbestemt fellesbeslutning om velferdens omfang
  • forklare hvorfor Walzer er en pluralistisk, sfære-basert fordelingsteoretiker og ikke en ren relativist
  • sammenligne Rawls og Walzer langs eksplisitte dimensjoner (universelt vs. kulturbestemt)
  • bruke Walzers communal provision til å belyse Pettits skille mellom velferd som rettighet og veldedighet
2.PPrøver til del 2: Rettferdighet og den sosiale kontrakten
  • gjøre rede for Rawls' rettferdighetsteori og treffe det sentrale poenget (utgangsposisjon + uvitenhetsslør)
  • tolke og plassere fire Rawls-utdrag i argumentets helhet uten å hoppe over noen (SIT)
  • sammenligne Rawls og Locke langs eksplisitte dimensjoner med informasjonsbetingelsen som presis akse, og bruke Hume-kritikken
  • sammenligne Platon og Nussbaum og redegjøre for Walzers communal provision som kontrast til Rawls

3Autoritet, makt og moral i politikken

3.1Machiavelli — klok vs. etisk politikk i «Fyrsten»
  • gjøre rede for skillet mellom klok (instrumentelt rasjonell) og etisk akseptabel politikk hos Machiavelli
  • forklare vekslingen mellom rendyrket konsekvensialisme og et deontologisk innslag i «Fyrsten»
  • skille politisk fra generell amoralisme og tolke «Fyrsten»-utdrag om grusomhet, løftebrudd og virtù/Fortuna
3.2Mill om ytringsfrihet — og Brison-kritikken
  • gjøre rede for Mills tre sannhetsargumenter for ytringsfrihet og holde dem presist atskilt
  • forklare og anvende skadeprinsippet og skille skade fra anstøt
  • drøfte Mills sannhetsoptimisme forbeholdent i lys av Brisons pensumforankrede kritikk (HYB)
3.3Dworkin vs. Waldron — hatytringslovgivning
  • gjøre rede for Dworkins legitimitetsargument mot og Waldrons menneskeverd-argument for hatytringslovgivning
  • sammenligne de to posisjonene langs eksplisitte dimensjoner (legitimitet vs. menneskeverd)
  • forklare hvordan Waldron både bygger på og bryter med Mills skadeprinsipp
3.PPrøver til del 3: Autoritet, makt og moral i politikken
  • treffe det sentrale poenget i RED-, SIT-, HYB- og SAM-oppgaver om Machiavelli, Mill og Dworkin/Waldron under tidspress
  • tolke «Fyrsten»-utdrag og vise vekslingen konsekvensialisme↔deontologisk innslag (behandle alle utdrag)
  • sammenligne Dworkin og Waldron langs eksplisitte dimensjoner og drøfte Mill mot Brison forbeholdent

4Eksamenstrening

4.1Sjangertrening I — redegjørelse og sitattolkning
  • bygge et redegjørelsessvar (RED) etter firetrinnsoppskriften som treffer det sentrale poenget
  • tolke sitatutdrag (SIT) ved å identifisere funksjon (premiss/intuisjon/illustrasjon) og plassere hvert i argumentets helhet
  • behandle alle oppgitte utdrag i en [A]–[E]-oppgave og holde nabobegreper presist fra hverandre
4.2Sjangertrening II — sammenligning, anvendelse og drøftingshybrid
  • bygge et sammenligningssvar (SAM) med begge posisjoner presise og 2–4 eksplisitte dimensjoner
  • anvende en tenkers begrepsapparat på en konkret situasjon (ANV) i stedet for å gjengi teorien generelt
  • bygge en redegjør+drøft-hybrid (HYB) med forankret innvending og forbeholden vurdering
4.3Feilvaksine og karakterkalibrering
  • gjenkjenne de ti typiske feilene som varsellamper mens man skriver
  • bruke de fire vurderingsaksene til å kalibrere et svar mot A/C/E ved helhetsvurdering
  • forklare hvorfor «kort + korrekt = fullgodt» og hvordan helhetsvurderingen (ingen poenggrenser) fungerer
4.4Modellbesvarelser — Rawls, frihet og sammenligning
  • se konkret hva som skiller en A-besvarelse fra en C-besvarelse på Rawls, frihet og sammenligning
  • bruke de fire vurderingsaksene (sensorblikket) til å diagnostisere egne svar
  • treffe det sentrale poenget og legge til det subtile ekstra i en modellbesvarelse
4.5Øvingseksamener i eksamensform
  • besvare komplette øvingseksamener i de tre valgstrukturene (to obligatoriske; velg 3 av 4; én oppgave (a)–(c))
  • disponere fire timer og velge oppgaver strategisk der man treffer det sentrale poenget sikrest
  • bruke tre-nivå-momentlister (E/C/A) og «sentralt poeng» til å vurdere egne øvingsbesvarelser
4.PPrøver til del 4: Eksamenstrening
  • gjenkjenne og besvare alle fem eksamenssjangrene (RED/SIT/SAM/ANV/HYB) under tidspress
  • bruke tre-nivå-momentlister (E/C/A) og «sentralt poeng» til å vurdere egne prøvesvar
  • disponere en miniatyr-øvingseksamen i (a)–(c)-format med selvstendighetstesten i sammenligningsdelen
Tilbake til STV1100 Politisk teori