Tilbake
3.7

3.7 Drill: regresjonsoppgaven fra R-utskrift (sjanger H–K)

Den tunge storoppgaven trent ledd for ledd: fra R-utskrift til koeffisientinferens, R²/justert R², konfundering, diagnostikk og prediksjonsintervall — enkel og multippel regresjon.

80 min
10 oppgaver
Drillregresjonsoppgaven fra R-utskrift (sjanger H–K)
Din fremgang i kapitlet
0 / 10 oppgaver
Forkunnskaper: Dette drillkapitlet samler hele Del 3. Du bør ha vært innom minste kvadrater og inferens for stigningstallet i kap. 3.1, utskriftslesing i kap. 3.2, multippel regresjon med justert R2R^2 og konfundering i kap. 3.3, residualdiagnostikk i kap. 3.4, prediksjonsintervall i kap. 3.5 og (for én deloppgave) logistisk regresjon i kap. 3.6.

Alle nødvendige kvantiler legges — som på eksamen — rett i oppgavetekstene. R-utskriftene er rene teksttabeller: du skal lese dem, aldri skrive kode.

Sist du var her (nøkkelformlene du drar veksel på nå):

t value=EstimateStd. Error,KI: β^j±tdf,α/2se(β^j),df={n2enkelnk1multippel\texttt{t value}=\frac{\texttt{Estimate}}{\texttt{Std. Error}},\qquad \text{KI: }\hat\beta_j\pm t_{df,\,\alpha/2}\,se(\hat\beta_j),\qquad df=\begin{cases}n-2 & \text{enkel}\\ n-k-1 & \text{multippel}\end{cases}
Rjust2=1SSE/(nk1)SST/(n1),PI: y^0±tn2,α/2σ^1+1n+(x0xˉ)2SxxR^2_{\text{just}}=1-\frac{\text{SSE}/(n-k-1)}{\text{SST}/(n-1)},\qquad \text{PI: }\hat y_0\pm t_{n-2,\,\alpha/2}\,\hat\sigma\sqrt{1+\frac1n+\frac{(x_0-\bar x)^2}{S_{xx}}}

Alt i dette kapitlet er kombinasjoner av disse fire — pluss ord: tolkning i kontekst, konfunderingsargument og mønster-lesing av plott.

Løsningsoppskrift: syv trinn fra utskrift til full besvarelse

Hver regresjonsoppgave — uansett hvilke deloppgaver den stiller — er et utvalg av de samme syv trinnene. Kjør dem i rekkefølge:

Trinn 1 — Definer modellen og antakelsene. Skriv Yi=β0+β1xi1++βkxik+εiY_i=\beta_0+\beta_1x_{i1}+\dots+\beta_kx_{ik}+\varepsilon_i med uavhengige εiN(0,σ2)\varepsilon_i\sim N(0,\sigma^2). Navngi variablene i kontekst.

Trinn 2 — Les/utled koeffisientene og tolk i kontekst. Fra utskriften (Estimate) eller via minste kvadrater. Tolk ALLTID med enhet: «per enhet xx endres forventet yy med β^1\hat\beta_1 …» — i multippel modell: «… med de øvrige variablene holdt konstant».

Trinn 3 — Inferens for en koeffisient. t-test T=(β^jβj0)/se(β^j)T=(\hat\beta_j-\beta_j^0)/se(\hat\beta_j) og KI β^j±tdf,α/2se(β^j)\hat\beta_j\pm t_{df,\,\alpha/2}\,se(\hat\beta_j) — med riktig frihetsgrad: n2n-2 (enkel), nk1n-k-1 (multippel). Ved samlet spørsmål: F-testen (H0:H_0: alle helninger =0=0).

Trinn 4 — R2R^2 vs. justert R2R^2. Tolk R2R^2 som forklart andel. Ved modellvalg brukes ALLTID justert R2R^2R2R^2 øker automatisk for hver variabel som legges til.

Trinn 5 — Konfundering. Endrer en koeffisient seg fra enkel til multippel modell? Forklar: den nye variabelen er korrelert med både responsen og den gamle variabelen; i multippel modell måles effekten med den nye holdt konstant.

Trinn 6 — Diagnostikk i mønstre. Residual mot tilpasset (kurvatur → ikke-linearitet), scale-location (trend → heteroskedastisitet), QQ-plott (avvik fra linje → ikke-normalitet). Aldri bare «ser greit ut» — nevn mønsteret du ser eller ikke ser.

Trinn 7 — Prediksjon. KI for forventet respons vs. prediksjonsintervall for ny observasjon — PI har «1+1+» under rota og er alltid bredere. Kommenter alltid om x0x_0 ligger i dataområdet (ekstrapolering).

Kjede-regelen: står du fast på ett ledd, bruk oppgitt mellomresultat og gå videre — et blankt deltrinn sperrer aldri resten av kjeden.

Trinn-velgeren (hvor i utskriften finner du hva):

Du trengerSted i utskriftenRegel
β^j\hat\beta_jEstimate-kolonnentolk i kontekst, med enhet
se(β^j)se(\hat\beta_j)Std. Error-kolonnentil t-test og KI
t-test av βj=0\beta_j=0t value / Pr(>|t|)forkast når P-verdi <α<\alpha
test av βj=c (c0)\beta_j=c\ (c\ne 0)må regnes selvT=(β^jc)/seT=(\hat\beta_j-c)/se
σ^\hat\sigma og dfdfResidual standard error-linjadf=n2df=n-2 eller nk1n-k-1
forklart andelMultiple R-squaredtolkning, ikke modellvalg
modellvalgAdjusted R-squaredstørst justert R2R^2 vinner
samlet testF-statistic-linjaH0:β1==βk=0H_0:\beta_1=\dots=\beta_k=0

I enkel regresjon er F-testen og t-testen for stigningstallet samme test: F=T2F=T^2.
✏️Gjennomregnet eksamenscase: forbruk, vekt og motorvolum med sensor-margnotater

For n=30n=30 bilmodeller er drivstofforbruket yy (liter per 100 km) regressert på vekt x1x_1 (tonn), og deretter på vekt og motorvolum x2x_2 (liter). Vektene i utvalget ligger mellom 0,9 og 2,1 tonn, med xˉ1=1,4\bar x_1=1{,}4 og Sx1x1=4,5S_{x_1x_1}=4{,}5.

Modell 1 (enkel):

Coefficients:
            Estimate  Std. Error  t value  Pr(>|t|)
(Intercept)   2.1000      0.3424    6.134  1.28e-06
vekt          3.2000      0.2357   13.576  7.68e-14
---
Residual standard error: 0.5 on 28 degrees of freedom
Multiple R-squared:  0.8681,   Adjusted R-squared:  0.8634
F-statistic: 184.3 on 1 and 28 DF,  p-value: 7.68e-14

Modell 2 (multippel):

Coefficients:
            Estimate  Std. Error  t value  Pr(>|t|)
(Intercept)   1.7500      0.5200    3.365   0.00231
vekt          2.5300      0.3400    7.441  5.27e-08
volum         0.9500      0.4100    2.317   0.02832
---
Residual standard error: 0.463 on 27 degrees of freedom
Multiple R-squared:  0.891,    Adjusted R-squared:  0.8829
F-statistic: 110.4 on 2 and 27 DF,  p-value: 1.01e-13

a) Tolk vekt-koeffisienten i modell 1 i kontekst.
b) Test i modell 1 om vekt har effekt, og gi et 95 %-KI for stigningstallet. Bruk t28,0,025=2,048t_{28,\,0{,}025}=2{,}048.
c) Hvilken modell foretrekker du, og hvorfor?
d) Vekt-koeffisienten falt fra 3,20 til 2,53 da volum kom inn. Forklar.
e) Residualplottene for modell 2 viser: ingen kurvatur i residual-mot-tilpasset, flat scale-location, QQ-punkter nær linja. Vurder antakelsene.
f) Bruk modell 1 til et 95 % prediksjonsintervall for forbruket til en NY bil på 1,6 tonn, og sammenlign med KI-et for forventet forbruk ved samme vekt.

a) Trinn 1–2. Modell: Yi=β0+β1xi1+εiY_i=\beta_0+\beta_1x_{i1}+\varepsilon_i, εiN(0,σ2)\varepsilon_i\sim N(0,\sigma^2) uavhengige. β^1=3,20\hat\beta_1=3{,}20: per ekstra tonn bilvekt øker forventet forbruk med estimert 3,20 l/100 km. Sensor-margnotat: tolkning uten enhet («forbruket øker med 3,2») gir trekk.

b) Trinn 3. H0:β1=0H_0:\beta_1=0 mot Ha:β10H_a:\beta_1\ne 0. Fra utskriften: T=3,2000/0,2357=13,58T=3{,}2000/0{,}2357=13{,}58 og Pr(>|t|) =7,71014<0,05=7{,}7\cdot 10^{-14}<0{,}05: forkast — vekt har klar effekt. KI: 3,20±2,0480,2357=3,20±0,483=[2,72, 3,68]3{,}20\pm 2{,}048\cdot 0{,}2357=3{,}20\pm 0{,}483=[2{,}72,\ 3{,}68]. Sensor-margnotat: df er n2=28n-2=28 — hentes rett fra «on 28 degrees of freedom»-linja; n1=29n-1=29 her er den klassiske feilen.

c) Trinn 4. Modellvalg gjøres med justert R2R^2: 0,88290{,}8829 (modell 2) mot 0,86340{,}8634 (modell 1) — modell 2 foretrekkes. I tillegg er volum-koeffisienten signifikant (0,028<0,050{,}028<0{,}05). Sensor-margnotat: å sammenligne Multiple R-squared (0,891 mot 0,868) gir ikke uttelling — den øker uansett når en variabel legges til.

d) Trinn 5 — konfundering. Tyngre biler har som regel større motor, så vekt og volum er positivt korrelert, og volum påvirker forbruket. I modell 1 fanger vekt-koeffisienten derfor også noe av volum-effekten. I modell 2 måles vekt-effekten med volum holdt konstant — den rendyrkede vekt-effekten er mindre (2,53).

e) Trinn 6. Ingen kurvatur → lineariteten står; flat scale-location → konstant varians (homoskedastisitet) er forenlig med data; QQ nær linja → normalantakelsen er rimelig. Antakelsene virker oppfylt — konklusjonen begrunnes i mønstrene, ikke med et rent «ser greit ut». Sensor-margnotat: navngi hvilket plott som sjekker hva.

f) Trinn 7. y^0=2,10+3,201,6=7,22\hat y_0=2{,}10+3{,}20\cdot 1{,}6=7{,}22. Med σ^=0,5\hat\sigma=0{,}5, n=30n=30, xˉ=1,4\bar x=1{,}4, Sxx=4,5S_{xx}=4{,}5:
1n+(x0xˉ)2Sxx=130+0,224,5=0,0422.\frac1n+\frac{(x_0-\bar x)^2}{S_{xx}}=\frac1{30}+\frac{0{,}2^2}{4{,}5}=0{,}0422.
KI for forventet forbruk: 7,22±2,0480,50,0422=7,22±0,21=[7,01, 7,43]7{,}22\pm 2{,}048\cdot 0{,}5\sqrt{0{,}0422}=7{,}22\pm 0{,}21=[7{,}01,\ 7{,}43].
PI for ny bil: 7,22±2,0480,51+0,0422=7,22±1,05=[6,17, 8,27]7{,}22\pm 2{,}048\cdot 0{,}5\sqrt{1+0{,}0422}=7{,}22\pm 1{,}05=[6{,}17,\ 8{,}27].
PI-et er mye bredere: den nye bilens eget støyledd ε0\varepsilon_0 kommer i tillegg («1+1+» under rota). x0=1,6x_0=1{,}6 ligger trygt i dataområdet [0,9, 2,1], så ingen ekstrapoleringsfare. Sensor-margnotat: KI/PI-forvekslingen er den vanligste feilen i sjanger K — pek eksplisitt på «1+1+».

Drill: ti a–f-kjeder på eksamensnivå

Oppgavene under ruller gjennom sjanger H, I, J og K — enkle og multiple modeller om hverandre, alle med R-utskrift. Kjør syvtrinnsoppskriften hver gang. To oppgaver er merket «(krevende)», og helt sist ligger en kald oppgave uten hint, der fasiten bare er en momentliste — som generalprøve.

📝Oppgave 1
(Sjanger H — enkel regresjon fra utskrift.) Månedlig husleie yy (i tusen kroner) er regressert på areal xx (m²) for n=25n=25 leiligheter (areal 30–85 m²):

Coefficients:
            Estimate  Std. Error  t value  Pr(>|t|)
(Intercept)   3.4900     0.52200    6.685  8.06e-07
areal         0.0820     0.00919    8.920  6.30e-09
---
Residual standard error: 0.65 on 23 degrees of freedom
Multiple R-squared:  0.7758,   Adjusted R-squared:  0.766
F-statistic: 79.57 on 1 and 23 DF,  p-value: 6.30e-09

a) Tolk stigningstallet i kontekst.
b) Verifiser t value for areal.
c) Er arealeffekten signifikant på 5 %-nivå?
d) Gi et 95 %-KI for β1\beta_1. Bruk t23,0,025=2,069t_{23,\,0{,}025}=2{,}069.
e) Angi σ^\hat\sigma og frihetsgradene, og forklar hvor nn kan leses ut.
f) Tolk Multiple R-squared.

📝Oppgave 2
(Sjanger H — minste kvadrater for hånd, deretter inferens.) For n=12n=12 målinger av tørketid yy (minutter) mot temperatur xx (°C) er det oppgitt: xˉ=5\bar x=5, yˉ=20\bar y=20, Sxy=(xixˉ)(yiyˉ)=90S_{xy}=\sum(x_i-\bar x)(y_i-\bar y)=90, Sxx=(xixˉ)2=40S_{xx}=\sum(x_i-\bar x)^2=40 og SSE=50\text{SSE}=50.

a) Finn minste kvadraters estimater β^1\hat\beta_1 og β^0\hat\beta_0.
b) Estimer σ\sigma med riktige frihetsgrader.
c) Test H0:β1=0H_0:\beta_1=0 mot Ha:β10H_a:\beta_1\ne 0 på 5 %-nivå. Bruk t10,0,025=2,228t_{10,\,0{,}025}=2{,}228 og at P(T10>6,36)0,00004P(T_{10}>6{,}36)\approx 0{,}00004.

📝Oppgave 3
(Sjanger K — prediksjon.) Strekkfasthet yy (MPa) mot herdetid xx (døgn) for n=20n=20 prøver (herdetid 4–16 døgn, xˉ=10\bar x=10, Sxx=250S_{xx}=250):

Coefficients:
            Estimate  Std. Error  t value  Pr(>|t|)
(Intercept)   4.0000     1.61000    2.485    0.0230
tid           1.8000     0.15179   11.859  6.11e-10
---
Residual standard error: 2.4 on 18 degrees of freedom
Multiple R-squared:  0.8865,   Adjusted R-squared:  0.8802

Bruk t18,0,025=2,101t_{18,\,0{,}025}=2{,}101.

a) Angi et 95 %-KI for forventet strekkfasthet ved x0=12x_0=12 døgn.
b) Angi et 95 % prediksjonsintervall for en NY prøve ved x0=12x_0=12, og forklar hvorfor det er bredere.
c) En kollega vil predikere ved x0=25x_0=25 døgn. Regn ut prediksjonsintervallet og forklar hvorfor det ikke bør brukes.

📝Oppgave 4
(Sjanger I — multippel regresjon fra utskrift.) Boligpris yy (mill. kr) mot areal x1x_1 (m²) og alder x2x_2 (år) for et utvalg boliger:

Coefficients:
            Estimate  Std. Error  t value  Pr(>|t|)
(Intercept)   1.2000      0.3500    3.429   0.00211
areal         0.0280      0.0060    4.667  8.84e-05
alder        -0.0150      0.0070   -2.143   0.04205
---
Residual standard error: 0.31 on 25 degrees of freedom
Multiple R-squared:  0.712,    Adjusted R-squared:  0.689
F-statistic: 30.90 on 2 and 25 DF,  p-value: 1.75e-07

a) Hvor mange boliger er med, og hvordan ser du det?
b) Tolk alder-koeffisienten i kontekst.
c) Gi et 95 %-KI for alder-koeffisienten. Bruk t25,0,025=2,060t_{25,\,0{,}025}=2{,}060.
d) Hvilken hypotese tester F-linja, og hva konkluderer du?

📝Oppgave 5
(Sjanger I — konfundering.) Timelønn yy (kr) er først regressert på utdanningslengde x1x_1 (år), deretter på utdanning og yrkeserfaring x2x_2 (år). Nøkkeltall:

Modell A (enkel):    utdanning  42.0  (Std. Error 6.0)
                     Adjusted R-squared: 0.41
Modell B (multippel): utdanning  28.0  (Std. Error 7.0)
                      erfaring   15.0  (Std. Error 4.0)
                      Adjusted R-squared: 0.55

a) Utdanningskoeffisienten falt fra 42 til 28. Gi konfunderingsforklaringen.
b) Hvilken modell foretrekkes, og med hvilket kriterium?
c) Under hvilken betingelse ville koeffisienten IKKE endret seg fra A til B?

📝Oppgave 6
(Sjanger J — diagnostikk.) For en enkel regresjon av avlingsmengde mot gjødselmengde viser residualplottene:

- Residual mot tilpasset: tydelig omvendt U-form (parabel) — positive residualer i midten, negative i begge ender.
- Scale-location: omtrent flat trend.
- QQ-plott: punktene følger linja godt.

a) Hva sjekker hvert av de tre plottene?
b) Hvilken antakelse er brutt her, og hva betyr mønsteret faglig?
c) Foreslå en konkret modellutvidelse, og forklar hvorfor konklusjoner fra den lineære modellen er upålitelige.

📝Oppgave 7
(Krevende — sjanger I: F mot t ved kollineære prediktorer.) Salget yy er regressert på annonsering i to kanaler, x1x_1 og x2x_2, som er sterkt korrelerte (r=0,93r=0{,}93), for n=24n=24 uker:

Coefficients:
            Estimate  Std. Error  t value  Pr(>|t|)
(Intercept)   5.1000      1.9000    2.684    0.0139
kanal1        0.8400      0.6400    1.312    0.2035
kanal2        0.7100      0.6800    1.044    0.3083
---
Residual standard error: 3.4 on 21 degrees of freedom
Multiple R-squared:  0.706,    Adjusted R-squared:  0.678
F-statistic: 25.21 on 2 and 21 DF,  p-value: 2.62e-06

a) Ingen av kanal-koeffisientene er signifikante, men F-testen er sterkt signifikant. Forklar hvordan dette henger sammen.
b) Betyr t-resultatene at annonsering er uten verdi? Formuler den korrekte, betingede tolkningen.
c) Hva ville du gjort videre med modellen?

📝Oppgave 8
(Sjanger H — test mot en annen verdi enn null.) Et måleinstrument kalibreres mot en referanse; ved perfekt kalibrering er stigningstallet 1. Regresjon av instrumentverdi mot referanseverdi for n=32n=32 prøver:

Coefficients:
            Estimate  Std. Error  t value  Pr(>|t|)
(Intercept)   0.3100      0.4200    0.738    0.4662
referanse     0.9140      0.0380   24.053   < 2e-16
---
Residual standard error: 1.02 on 30 degrees of freedom

a) Forklar hvorfor Pr(>|t|)-kolonnen IKKE besvarer kalibreringsspørsmålet.
b) Test H0:β1=1H_0:\beta_1=1 mot Ha:β11H_a:\beta_1\ne 1 på 5 %-nivå. Bruk t30,0,025=2,042t_{30,\,0{,}025}=2{,}042 og P(T30>2,26)0,0155P(T_{30}>2{,}26)\approx 0{,}0155.
c) Kryssjekk med et 95 %-KI for β1\beta_1.

📝Oppgave 9
(Krevende — full a–f-kjede med konfundering og ekstrapolering.) Daglig sykkelutleie yy (i hundre sykler) mot temperatur x1x_1 (°C) og nedbør x2x_2 (mm) for n=35n=35 dager (temperatur 5–28 °C):

Modell A (bare temperatur):

Coefficients:
            Estimate  Std. Error  t value  Pr(>|t|)
temp          1.4200      0.1800    7.889  4.27e-09
---
Residual standard error: 2.32 on 33 degrees of freedom
Multiple R-squared:  0.658,    Adjusted R-squared:  0.6476

Modell B (temperatur + nedbør):

Coefficients:
            Estimate  Std. Error  t value  Pr(>|t|)
(Intercept)   8.2000      2.1000    3.905   0.00046
temp          1.2100      0.1600    7.562  1.30e-08
nedbor       -0.6500      0.2100   -3.095   0.00407
---
Residual standard error: 2.05 on 32 degrees of freedom
Multiple R-squared:  0.741,    Adjusted R-squared:  0.7248
F-statistic: 45.78 on 2 and 32 DF,  p-value: 4.10e-10

a) Tolk temp-koeffisienten i modell B i kontekst.
b) Test på 5 %-nivå om nedbør har effekt gitt temperatur, med alle ledd i konklusjonen.
c) Gi et 95 %-KI for nedbør-koeffisienten. Bruk t32,0,025=2,037t_{32,\,0{,}025}=2{,}037.
d) Velg modell med begrunnelse.
e) Temp-koeffisienten endret seg fra 1,42 til 1,21. Forklar mekanismen.
f) En festivalarrangør vil bruke modell B ved 35 °C. Kommenter.

📝Oppgave 10
(Kald oppgave — fasit som momentliste, ingen hint.) Avling yy (kg per rute) mot gjødselmengde xx (kg per dekar) for n=15n=15 forsøksruter (gjødsel 20–60, xˉ=40\bar x=40, Sxx=3000S_{xx}=3000):

Coefficients:
            Estimate  Std. Error  t value  Pr(>|t|)
(Intercept)  13.2000     1.00700   13.109  7.19e-09
gjodsel       0.1200     0.02373    5.056  0.000220
---
Residual standard error: 1.3 on 13 degrees of freedom
Multiple R-squared:  0.6629,   Adjusted R-squared:  0.6369
F-statistic: 25.56 on 1 and 13 DF,  p-value: 0.000220

Bruk t13,0,025=2,160t_{13,\,0{,}025}=2{,}160.

a) Tolk stigningstallet i kontekst.
b) Test på 5 %-nivå om gjødsel har effekt, og verifiser t value.
c) Gi et 95 %-KI for β1\beta_1.
d) Angi σ^\hat\sigma, frihetsgradene og sammenhengen mellom F og t her.
e) Gi et 95 % prediksjonsintervall for en NY rute med x0=50x_0=50, og kommenter dataområdet.

Begrepsbank

Flashcard-/repetisjonsstoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget gjelder kjernestoffet. Syvtrinnsoppskriften og støttebegrepene, samlet for eksamensrepetisjon.
Syvtrinns-regresjonsoppskriften

Den faste kjeden i enhver regresjonsoppgave: (1) modell + antakelser; (2) koeffisienter + tolkning i kontekst; (3) t-test/KI med riktig df (evt. F-test); (4) R2R^2 vs. justert R2R^2; (5) konfundering; (6) diagnostikk i mønstre; (7) prediksjon med KI/PI-skillet og ekstrapoleringssjekk.

Modell og antakelser (trinn 1)

Startpunktet for full uttelling: Yi=β0+β1xi1++βkxik+εiY_i=\beta_0+\beta_1x_{i1}+\dots+\beta_kx_{ik}+\varepsilon_i med uavhengige εiN(0,σ2)\varepsilon_i\sim N(0,\sigma^2). Antakelsene (linearitet, konstant varians, normalitet, uavhengighet) er nettopp det diagnostikken i trinn 6 etterprøver.

Tolkning i kontekst (trinn 2)

Sensorkravet for koeffisienter: tallfest MED enhet, og i multippel modell alltid med forbeholdet «med de øvrige variablene holdt konstant». En naken tallverdi uten kontekst gir ikke full uttelling.

t-test for én koeffisient (trinn 3)

Observatoren T=(β^jβj0)/se(β^j)tdfT=(\hat\beta_j-\beta_j^0)/se(\hat\beta_j)\sim t_{df} under H0H_0. Utskriftens t value og Pr(>|t|) gjelder nullverdien 0; mot enhver annen nullverdi må TT regnes selv.

KI fra utskriften

Konfidensintervallet bygges rett fra kolonnene: Estimate ± tdf,α/2\pm\ t_{df,\,\alpha/2}\cdot Std. Error, med df fra Residual standard error-linja. Dualitet: nullverdier utenfor intervallet forkastes av den tosidige testen.

F-testen for samlet signifikans

F-statistic-linja tester H0:β1==βk=0H_0:\beta_1=\dots=\beta_k=0 — at ingen av prediktorene har effekt. I enkel regresjon er F=T2F=T^2, så F- og t-testen er samme test der.

Frihetsgrad-velgeren i regresjon

df =n2=n-2 i enkel regresjon (to parametere estimert), nk1n-k-1 i multippel med kk prediktorer. Leses direkte av «on … degrees of freedom»; feil df straffes hardt.

R2R^2 vs. justert R2R^2 (trinn 4)
R2=1SSE/SSTR^2=1-\text{SSE}/\text{SST} øker ALLTID når en variabel legges til; justert R2=1SSE/(nk1)SST/(n1)R^2=1-\dfrac{\text{SSE}/(n-k-1)}{\text{SST}/(n-1)} straffer for antall prediktorer og er derfor modellvalgskriteriet.
Konfundering (trinn 5)

At en koeffisient endrer seg når en korrelert variabel legges til: uten den nye variabelen fanger den gamle koeffisienten også noe av dens effekt. Med ukorrelerte (ortogonale) prediktorer skjer ingen endring.

De tre diagnostikkplottene (trinn 6)

Residual mot tilpasset → linearitet (kurvatur = feil form); scale-location → konstant varians (trend = heteroskedastisitet); QQ-plott → normalitet (avvik fra linja). Tolkes alltid i MØNSTRE, aldri «ser greit ut».

KI for forventet respons

Intervallet for μYx0\mu_{Y\mid x_0}: y^0±tn2,α/2σ^1n+(x0xˉ)2Sxx\hat y_0\pm t_{n-2,\,\alpha/2}\,\hat\sigma\sqrt{\dfrac1n+\dfrac{(x_0-\bar x)^2}{S_{xx}}} — usikkerheten i selve linja ved x0x_0.

Prediksjonsintervall («1+1+»)

Intervallet for en NY observasjon ved x0x_0: samme formel med 1+1n+(x0xˉ)2Sxx\sqrt{1+\dfrac1n+\dfrac{(x_0-\bar x)^2}{S_{xx}}}. «1+1+»-leddet er den nye observasjonens eget støyledd ε0\varepsilon_0 — derfor alltid bredere enn KI-et.

Ekstrapoleringssjekken (trinn 7)

Før enhver prediksjon: ligger x0x_0 i dataområdet? Utenfor er lineariteten udokumentert og intervallene eser ut med (x0xˉ)2(x_0-\bar x)^2 — prediksjonen skal frarådes eller rapporteres med kraftig forbehold.

Ikke-signifikant er ikke uviktig

En t-test i multippel modell er betinget på de øvrige variablene: «ikke signifikant» betyr «ingen påvisbar tilleggseffekt», ikke «uten verdi». Ved kollineære prediktorer kan alle t-tester være svake selv om F-testen er sterk.

Kjede-regelen (oppgitt mellomresultat)

Eksamens a–f-kjeder er bygget slik at ett blankt deltrinn ikke sperrer resten: bruk det oppgitte mellomresultatet og regn videre. Å stoppe helt ved første hinder er den dyreste strategifeilen i storoppgaven.

Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.