2.3 Drill: den egendefinerte og «eksotiske» tettheten (sjanger C)
Standardtreningen i kontinuerlig sannsynlighet: fra oppgitt tetthet til normering, CDF, median og momenter — og beredskapen mot et ukjent fordelingsnavn.
Dette kalles sjanger C i boka: du får servert en tetthet (eller CDF, eller MGF) for en fordeling med et ukjent eller uvant navn, og skal håndtere den med de helt vanlige teknikkene fra kap. 2.1–2.2. Poenget med drillen: et ukjent fordelingsnavn skal ikke skremme. Oppgaven gir deg alltid det du trenger — tetthet, momentformel eller integralet — og resten er standardregning.
Dette er et drillkapittel: kort teori (én løsningsoppskrift), ett gjennomregnet eksamenscase med sensornotater, og deretter mange oppgaver over ulike fordelingsfamilier. Prioritet: høyeste som standardtrening.
Sist du var her — de tre grepene du bruker mest:
- Normering: bestemmer konstanten.
- Median: løs (potens-, log- eller andregradslikning).
- Momenter: , ofte via gammaintegralet.
Nye fordelingsnavn (Laplace, Pareto, Rayleigh, Weibull, lognormal) forklares der de dukker opp — du trenger ikke ha sett dem før.
Løsningsoppskriften for sjanger C
Møter du en oppgitt tetthet (kjent eller ukjent fordelingsnavn), kjør denne faste algoritmen — den løser praktisk talt hver sjanger C-oppgave:
1. Normer. Er tettheten gitt «proporsjonal med» noe, finn konstanten av . Er allerede komplett, hopp over — men sjekk gjerne at den integrerer til 1.
2. Utled . Integrer tettheten fra bunnen av støtten: . Skriv den stykkevis — 0 under støtten, formel på støtten, 1 over. (For fordelinger definert ved halen, som Pareto/Weibull, er det ofte lettere å regne direkte.)
3. Regn sannsynligheter fra : , , og betingede via definisjonen.
4. Median og kvantiler: løs (og ). Dette blir en potenslikning (Pareto), logaritmelikning (Weibull/Rayleigh) eller andregradslikning — regn nøyaktig.
5. Momenter: , , . Bruk gammaintegralet og -reglene fra kap. 2.2 der integranden har form .
6. Pek fremover: kvantilfunksjonen er råstoffet i inversjonsmetoden for simulering (kap. 7.1), og en passende potens- eller logaritmetransformasjon gjør ofte den eksotiske fordelingen om til en eksponensial/gamma (kap. 4.3) — nøkkelen til estimering senere.
a) Vis at er en gyldig tetthet og finn fordelingsfunksjonen .
b) Finn medianinntekten.
c) Finn forventet inntekt .
d) Vis at er kjikvadratfordelt, og angi frihetsgradene.
Stykkevis: for og for . At og bekrefter at tettheten er gyldig. Sensornotat: her holder det å vise .
b) Sensornotat: median = løs , ikke .
Med , : tusen kroner.
c) Sensornotat: her kreves for at integralet konvergerer — nevn betingelsen.
For går den øvre grensen mot 0, og
Merk: — fordelingen er høyreskjev (rike-halen drar snittet opp).
d) Sensornotat: dette er A-differensiatoren — bruk CDF-metoden. La . Siden er . For :
Sett inn : , så
Det er fordelingsfunksjonen til en eksponensial med forventning 2, altså . (2 frihetsgrader). Sensornotat: nettopp denne transformasjonen er broen til den eksakte pivotalen for i Del 6.
> — naturlig pausepunkt — nå har du sett hele oppskriften på ett case. Under følger drilloppgavene.
En variabel har tetthet for og 0 ellers.
a) Finn .
b) Finn på støtten og medianen.
For tettheten på (fra oppgave 1), finn .
Laplace-fordelingen (dobbelt-eksponensial) har tetthet for alle reelle , med .
a) Forklar hvorfor medianen er 0.
b) Finn .
Bølgehøyden (meter) er Rayleigh-fordelt med tetthet , , med .
a) Utled .
b) Finn medianen.
c) Finn .
Levetiden (timer) til en komponent er Weibull-fordelt med , , med formparameter og skala .
a) Vis at .
b) Finn medianlevetiden.
c) Finn .
Alkoholforbruket (liter per år) er lognormalfordelt: med og . Da er , der er standardnormal fordelingsfunksjon.
a) Finn medianen.
b) Finn (bruk ).
Formuen (millioner) er Pareto-fordelt med , , med og .
a) Finn og medianen.
b) Finn .
Inntekten er Pareto-fordelt med kjent minsteinntekt og ukjent formparameter : , .
a) Vis at er eksponensialfordelt, og angi forventningen.
b) Bruk dette til å vise at .
For en Weibull-variabel med ( kjent), vis at er eksponensialfordelt med forventning 1, og finn deretter medianen til .
En stykkevis tetthet er for og 0 ellers.
a) Finn .
b) Finn , og forklar hvorfor svaret er 1 uten å regne (symmetri).
- Glemme normering før du regner videre på en «proporsjonal med»-tetthet — da blir , median og momenter alle skalert feil.
- Slurve med stykkevis . For Pareto/Weibull er det ofte lettest å regne halen direkte, men husk at under støtten.
- Median-algebra. Potenslikning (Pareto: ), logaritmelikning (Weibull/Rayleigh: ) og andregrad — regn nøyaktig, ikke på øyemål.
- La ukjent fordelingsnavn skremme til gjetting. Navnet er uvesentlig — kjør oppskriften. Oppgaven gir alltid tettheten/CDF/integralet du trenger.
- Glemme konvergensbetingelsen i momentene: Pareto har endelig forventning bare for og endelig varians bare for — nevn betingelsen.
Oppskriftskort — flashcards
Flashcard-/repetisjonsstoff — hopp trygt over ved førstegangslesing. Formel- og oppskriftskort for sjanger C, til rask oppslag under drilling.
Oppgitt tetthet: (1) normer (), (2) utled stykkevis , (3) regn -er fra , (4) median/kvantil ved , (5) momenter ved integrasjon/gammaintegralet, (6) pek fremover (, transformasjon til gamma).
Er : over støtten. Alltid første steg ved «proporsjonal med». Uten riktig blir alt etterpå galt.
Løs — aldri . Typiske former: potens (), logaritme (), andregrad.
For Pareto er eksponensial med rate , og . Broen til den eksakte pivotalen for (Del 6).
For Weibull er eksponensial med forventning 1 (rate 1). Potenstransformasjonen fjerner formparameteren — grepet i kap. 4.3.
Tunge haler har ikke alltid endelige momenter: Pareto har endelig bare for , endelig for . Sjekk at integralet konvergerer før du oppgir et tall.
Et uvant navn skal ikke skremme. Oppgaven gir tetthet/CDF/MGF. Kjør oppskriften (normer → → → median → momenter). Navnet er bare en etikett; teknikkene er de vanlige.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.