3.9

3.9 Derivasjon, tangent og momentan vekstfart

Gjennomsnittlig og momentan vekstfart, definisjonen av den deriverte, derivasjonsreglene, tangentlikning og tolkning av den deriverte i modeller og økonomi.

60 min
18 oppgaver
Gjennomsnittlig vekstfartMomentan vekstfartDen deriverteDerivasjonsreglerTangentlikningGrensekostnad
Din fremgang i kapitlet
0 / 18 oppgaver
Kapitlets plass i kurset

Vekstfart

Den deriverte f′(a)f'(a) måler hvor fort ff endrer seg når x=ax = a. I S2 brukes den til å tolke modeller: hvor fort en bestand vokser, hvor fort en temperatur synker, og hva det koster å produsere én enhet til. Kapitlet repeterer definisjonen og derivasjonsreglene og bruker dem på tangenter og momentan vekstfart i praktiske modeller.

Gjennomsnittlig vekstfart

Når xx øker fra aa til bb, endrer funksjonsverdien seg med f(b)−f(a)f(b) - f(a). Endringen per enhet er den gjennomsnittlige vekstfarten:

ΔyΔx=f(b)−f(a)b−a\frac{\Delta y}{\Delta x} = \frac{f(b) - f(a)}{b - a}

Dette er stigningstallet til sekanten, den rette linja gjennom punktene (a,f(a))(a, f(a)) og (b,f(b))(b, f(b)). Enheten er enheten til yy per enhet til xx, for eksempel meter per sekund eller kroner per enhet.

✏️Gjennomsnittlig vekstfart
En ball kastes rett opp. Høyden etter tt sekunder er

h(t)=−5t2+20t+1,5h(t) = -5t^2 + 20t + 1{,}5

meter.

a) Finn den gjennomsnittlige vekstfarten til hh de to første sekundene.

b) Finn den gjennomsnittlige vekstfarten fra t=1t = 1 til t=2t = 2.

a)
h(0)=1,5h(0) = 1{,}5
h(2)=−5⋅4+20⋅2+1,5=21,5h(2) = -5 \cdot 4 + 20 \cdot 2 + 1{,}5 = 21{,}5
h(2)−h(0)2−0=21,5−1,52=10\dfrac{h(2) - h(0)}{2 - 0} = \dfrac{21{,}5 - 1{,}5}{2} = 10

Svar: Ballen stiger i gjennomsnitt 10 meter per sekund de to første sekundene.

b)
h(1)=−5+20+1,5=16,5h(1) = -5 + 20 + 1{,}5 = 16{,}5
h(2)−h(1)2−1=21,5−16,51=5\dfrac{h(2) - h(1)}{2 - 1} = \dfrac{21{,}5 - 16{,}5}{1} = 5

Svar: Fra t=1t = 1 til t=2t = 2 stiger ballen i gjennomsnitt 5 meter per sekund.

Momentan vekstfart og den deriverte

For å finne vekstfarten i ett tidspunkt lar vi intervallet krympe. Den gjennomsnittlige vekstfarten til ballen fra t=1t = 1 til t=1+Δtt = 1 + \Delta t er

h(1+Δt)−h(1)Δt=−5(1+Δt)2+20(1+Δt)+1,5−16,5Δt=10Δt−5(Δt)2Δt=10−5Δt\begin{aligned} &\frac{h(1 + \Delta t) - h(1)}{\Delta t} \\ = {}&\frac{-5(1 + \Delta t)^2 + 20(1 + \Delta t) + 1{,}5 - 16{,}5}{\Delta t} \\ = {}&\frac{10\Delta t - 5(\Delta t)^2}{\Delta t} \\ = {}&10 - 5\Delta t \end{aligned}

Δt\Delta t110,10{,}10,010{,}010,0010{,}001
10−5Δt10 - 5\Delta t559,59{,}59,959{,}959,9959{,}995

Når Δt→0\Delta t \to 0, går den gjennomsnittlige vekstfarten mot 1010. Ballen stiger med 10 meter per sekund i øyeblikket t=1t = 1. Sekantene nærmer seg en linje som berører grafen i punktet (1; 16,5)(1;\ 16{,}5), tangenten. Figuren under viser sekanten fra t=1t = 1 til t=2t = 2 og tangenten i t=1t = 1.
Den deriverte
Den deriverte av ff i x=ax = a er

f′(a)=lim⁡h→0f(a+h)−f(a)hf'(a) = \lim_{h \to 0} \frac{f(a + h) - f(a)}{h}

når grenseverdien finnes. f′(a)f'(a) er den momentane vekstfarten til ff når x=ax = a, og stigningstallet til tangenten i punktet (a,f(a))(a, f(a)). Enheten er den samme som for gjennomsnittlig vekstfart.

✏️Den deriverte fra definisjonen

Bruk definisjonen til å finne f′(x)f'(x) når f(x)=x2−3xf(x) = x^2 - 3x.

f(x+h)−f(x)=(x+h)2−3(x+h)−(x2−3x)f(x + h) - f(x) = (x + h)^2 - 3(x + h) - (x^2 - 3x)
=x2+2xh+h2−3x−3h−x2+3x= x^2 + 2xh + h^2 - 3x - 3h - x^2 + 3x
=2xh+h2−3h= 2xh + h^2 - 3h

f(x+h)−f(x)h=2xh+h2−3hh=2x+h−3\dfrac{f(x + h) - f(x)}{h} = \dfrac{2xh + h^2 - 3h}{h} = 2x + h - 3

f′(x)=lim⁡h→0(2x+h−3)=2x−3f'(x) = \lim\limits_{h \to 0} (2x + h - 3) = 2x - 3

Svar: f′(x)=2x−3f'(x) = 2x - 3

Derivasjonsreglene

Med definisjonen kan vi vise at (x2)′=2x(x^2)' = 2x og (x3)′=3x2(x^3)' = 3x^2 (oppgave 2). For positive hele tall nn gir samme regning (xn)′=n xn−1(x^n)' = n\,x^{n-1}. Regelen gjelder for alle reelle eksponenter rr, for eksempel

(1x)′=(x−1)′=−x−2=−1x2(x)′=(x12)′=12x−12=12x\begin{aligned} &\left(\frac{1}{x}\right)' = (x^{-1})' = -x^{-2} = -\frac{1}{x^2} \\ &(\sqrt{x})' = \left(x^{\frac{1}{2}}\right)' = \frac{1}{2}x^{-\frac{1}{2}} = \frac{1}{2\sqrt{x}} \end{aligned}

Produktregelen følger av definisjonen. Vi legger til og trekker fra u(x) v(x+h)u(x)\,v(x + h) i telleren:

u(x+h)v(x+h)−u(x)v(x)h=u(x+h)−u(x)h⋅v(x+h)+u(x)⋅v(x+h)−v(x)h\begin{aligned} &\frac{u(x+h)v(x+h) - u(x)v(x)}{h} \\ = {}&\frac{u(x+h) - u(x)}{h} \cdot v(x+h) + u(x) \cdot \frac{v(x+h) - v(x)}{h} \end{aligned}

Når h→0h \to 0, går den første brøken mot u′(x)u'(x), v(x+h)v(x + h) mot v(x)v(x) og den siste brøken mot v′(x)v'(x):

(u⋅v)′=u′⋅v+u⋅v′(u \cdot v)' = u' \cdot v + u \cdot v'

Kjerneregelen gjelder for sammensatte funksjoner g(u(x))g(u(x)): en liten endring Δx\Delta x gir endringen Δu≈u′(x) Δx\Delta u \approx u'(x)\,\Delta x i kjernen og dermed Δg≈g′(u) Δu≈g′(u) u′(x) Δx\Delta g \approx g'(u)\,\Delta u \approx g'(u)\,u'(x)\,\Delta x. Brøkregelen følger av produktregelen og kjerneregelen (oppgave 5). Den deriverte av exe^x og ln⁡x\ln x er utledet i kapittel 3.6.

📜Derivasjonsreglene
FunksjonDerivert
cc (konstant)00
xrx^rr xr−1r\,x^{r-1}
exe^xexe^x
ekxe^{kx}k ekxk\,e^{kx}
axa^xaxln⁡aa^x \ln a
ln⁡x\ln x1x\dfrac{1}{x}

(c⋅f)′=c⋅f′(f+g)′=f′+g′(c \cdot f)' = c \cdot f' \qquad (f + g)' = f' + g'
(u⋅v)′=u′v+uv′(uv)′=u′v−uv′v2(u \cdot v)' = u'v + uv' \qquad \left(\frac{u}{v}\right)' = \frac{u'v - uv'}{v^2}
(g(u(x)))′=g′(u)⋅u′(x)\big(g(u(x))\big)' = g'(u) \cdot u'(x)
✏️Bruke derivasjonsreglene

Deriver funksjonene.

a) f(x)=3x4−2x2+5f(x) = 3x^4 - 2x^2 + 5

b) g(x)=4xg(x) = \dfrac{4}{x}

c) h(x)=6xh(x) = 6\sqrt{x}

d) k(x)=x2e3xk(x) = x^2 e^{3x}

e) m(x)=2xx+1m(x) = \dfrac{2x}{x + 1}

f) n(x)=(x2+3)5n(x) = (x^2 + 3)^5

g) p(x)=ln⁡(4x+1)p(x) = \ln(4x + 1)

a)
f′(x)=12x3−4xf'(x) = 12x^3 - 4x

b)
g(x)=4x−1g(x) = 4x^{-1}
g′(x)=−4x−2=−4x2g'(x) = -4x^{-2} = -\dfrac{4}{x^2}

c)
h(x)=6x12\displaystyle h(x) = 6x^{\frac{1}{2}}
h′(x)=6⋅12x−12=3x\displaystyle h'(x) = 6 \cdot \dfrac{1}{2}x^{-\frac{1}{2}} = \dfrac{3}{\sqrt{x}}

d)
Produktregelen:
k′(x)=2x⋅e3x+x2⋅3e3x=x(3x+2)e3xk'(x) = 2x \cdot e^{3x} + x^2 \cdot 3e^{3x} = x(3x + 2)e^{3x}

e)
Brøkregelen:
m′(x)=2(x+1)−2x⋅1(x+1)2=2(x+1)2m'(x) = \dfrac{2(x + 1) - 2x \cdot 1}{(x + 1)^2} = \dfrac{2}{(x + 1)^2}

f)
Kjernen er u=x2+3u = x^2 + 3, så u′=2xu' = 2x.
n′(x)=5(x2+3)4⋅2x=10x(x2+3)4n'(x) = 5(x^2 + 3)^4 \cdot 2x = 10x(x^2 + 3)^4

g)
Kjernen er u=4x+1u = 4x + 1, så u′=4u' = 4.
p′(x)=14x+1⋅4=44x+1p'(x) = \dfrac{1}{4x + 1} \cdot 4 = \dfrac{4}{4x + 1}

Svar: a) 12x3−4x12x^3 - 4x b) −4x2-\dfrac{4}{x^2} c) 3x\dfrac{3}{\sqrt{x}} d) x(3x+2)e3xx(3x + 2)e^{3x} e) 2(x+1)2\dfrac{2}{(x + 1)^2} f) 10x(x2+3)410x(x^2 + 3)^4 g) 44x+1\dfrac{4}{4x + 1}

Tangentlikning

En rett linje med stigningstall kk gjennom punktet (x1,y1)(x_1, y_1) har likningen y−y1=k(x−x1)y - y_1 = k(x - x_1). Tangenten i punktet (a,f(a))(a, f(a)) har stigningstall k=f′(a)k = f'(a):

y−f(a)=f′(a)(x−a)y - f(a) = f'(a)(x - a)

I GeoGebra tegner Tangent(1, f) tangenten til ff i x=1x = 1 og viser likningen i algebrafeltet.

✏️Tangentlikning

Funksjonen ff er gitt ved f(x)=x3−3x2+2f(x) = x^3 - 3x^2 + 2.

a) Finn likningen for tangenten til grafen til ff i x=1x = 1.

b) Finn punktene på grafen der tangenten er horisontal.

a)
f(1)=1−3+2=0f(1) = 1 - 3 + 2 = 0
f′(x)=3x2−6xf'(x) = 3x^2 - 6x
f′(1)=3−6=−3f'(1) = 3 - 6 = -3
y−0=−3(x−1)y - 0 = -3(x - 1)
y=−3x+3y = -3x + 3

Svar: y=−3x+3y = -3x + 3

b)
f′(x)=0f'(x) = 0
3x2−6x=03x^2 - 6x = 0
3x(x−2)=03x(x - 2) = 0
x=0∨x=2x = 0 \quad \vee \quad x = 2
f(0)=2f(0) = 2
f(2)=8−12+2=−2f(2) = 8 - 12 + 2 = -2

Svar: Tangenten er horisontal i (0,2)(0, 2) og (2,−2)(2, -2).

✏️Momentan vekstfart i en modell
En kopp kaffe settes på et bord. Temperaturen etter tt minutter er

T(t)=20+70e−0,08tT(t) = 20 + 70e^{-0{,}08t}

grader celsius.

a) Finn T′(5)T'(5). Hva betyr svaret?

b) Finn den gjennomsnittlige vekstfarten til TT de fem første minuttene.

c) Når synker temperaturen med 1 °C per minutt?

a)
T′(t)=70⋅(−0,08)e−0,08t=−5,6e−0,08tT'(t) = 70 \cdot (-0{,}08)e^{-0{,}08t} = -5{,}6e^{-0{,}08t}
T′(5)=−5,6e−0,4≈−3,75T'(5) = -5{,}6e^{-0{,}4} \approx -3{,}75

Svar: Etter 5 minutter synker temperaturen med omtrent 3,75 °C per minutt.

b)
T(0)=20+70=90T(0) = 20 + 70 = 90
T(5)=20+70e−0,4≈66,92T(5) = 20 + 70e^{-0{,}4} \approx 66{,}92
T(5)−T(0)5−0≈66,92−905≈−4,62\dfrac{T(5) - T(0)}{5 - 0} \approx \dfrac{66{,}92 - 90}{5} \approx -4{,}62

Svar: De fem første minuttene synker temperaturen i gjennomsnitt med 4,62 °C per minutt.

c)
T′(t)=−1T'(t) = -1
−5,6e−0,08t=−1-5{,}6e^{-0{,}08t} = -1
e−0,08t=15,6e^{-0{,}08t} = \dfrac{1}{5{,}6}
−0,08t=−ln⁡5,6-0{,}08t = -\ln 5{,}6
t=ln⁡5,60,08≈21,5t = \dfrac{\ln 5{,}6}{0{,}08} \approx 21{,}5

Svar: Etter omtrent 21,5 minutter synker temperaturen med 1 °C per minutt.

✏️Sammenlikne vekstfarten i to modeller
Antall fisk i to innsjøer er gitt ved modellene

f(t)=500e0,03tg(t)=200e0,06tf(t) = 500e^{0{,}03t} \qquad g(t) = 200e^{0{,}06t}

der tt er antall år etter 2025.

a) Finn f′(10)f'(10) og g′(10)g'(10). Hva betyr svarene?

b) Fra hvilket tidspunkt vokser bestanden i den andre innsjøen raskest?

a)
I inntastingsfeltet i GeoGebra:
f(t) = 500 e^(0.03 t)
g(t) = 200 e^(0.06 t)
f'(10) gir 20,2520{,}25
g'(10) gir 21,8721{,}87

For hånd:
f′(t)=500⋅0,03e0,03t=15e0,03tf'(t) = 500 \cdot 0{,}03e^{0{,}03t} = 15e^{0{,}03t}
g′(t)=200⋅0,06e0,06t=12e0,06tg'(t) = 200 \cdot 0{,}06e^{0{,}06t} = 12e^{0{,}06t}
f′(10)=15e0,3≈20,25f'(10) = 15e^{0{,}3} \approx 20{,}25
g′(10)=12e0,6≈21,87g'(10) = 12e^{0{,}6} \approx 21{,}87

Svar: I 2035 vokser bestanden i den første innsjøen med omtrent 20 fisk per år og i den andre med omtrent 22 fisk per år.

b)
Løs(g'(t) = f'(t)) gir t≈7,44t \approx 7{,}44

For hånd:
12e0,06t=15e0,03t12e^{0{,}06t} = 15e^{0{,}03t}
e0,03t=1,25e^{0{,}03t} = 1{,}25
t=ln⁡1,250,03≈7,44t = \dfrac{\ln 1{,}25}{0{,}03} \approx 7{,}44

g′(t)f′(t)=0,8e0,03t\dfrac{g'(t)}{f'(t)} = 0{,}8e^{0{,}03t} vokser, så g′(t)>f′(t)g'(t) > f'(t) for t>7,44t > 7{,}44.

Svar: Fra omtrent 7,4 år etter 2025, altså i løpet av 2032, vokser bestanden i den andre innsjøen raskest.

Momentan vekstfart i økonomi

Er K(x)K(x) kostnaden ved å produsere xx enheter, er grensekostnaden K′(x)K'(x) den momentane vekstfarten til kostnaden, målt i kroner per enhet. Sekanten over ett steg gir

K′(x)≈K(x+1)−K(x)1=K(x+1)−K(x)K'(x) \approx \frac{K(x + 1) - K(x)}{1} = K(x + 1) - K(x)

Grensekostnaden er derfor omtrent det det koster å produsere én enhet til. På samme måte er grenseinntekten I′(x)I'(x) omtrent økningen i inntekten når salget øker med én enhet. Leser vi av en graf, er grensekostnaden stigningstallet til tangenten i punktet.

📝Oppgave 1

Funksjonen ff er gitt ved f(x)=x2+2xf(x) = x^2 + 2x.

a

Finn den gjennomsnittlige vekstfarten til ff fra x=1x = 1 til x=4x = 4.

b

Finn den gjennomsnittlige vekstfarten til ff fra x=0x = 0 til x=2x = 2.

Løs oppgaven
📝Oppgave 2

Bruk definisjonen av den deriverte.

a

Finn f′(x)f'(x) når f(x)=3x2f(x) = 3x^2.

b

Finn f′(x)f'(x) når f(x)=x2−4xf(x) = x^2 - 4x.

c

Vis at (x3)′=3x2(x^3)' = 3x^2.

Løs oppgaven
📝Oppgave 3

Deriver funksjonene.

a
f(x)=4x3−2x2+7f(x) = 4x^3 - 2x^2 + 7
b
g(x)=5xg(x) = \dfrac{5}{x}
c
h(x)=2xh(x) = 2\sqrt{x}
d
k(x)=3e2x−xk(x) = 3e^{2x} - x
Løs oppgaven
📝Oppgave 4

Deriver funksjonene.

a
f(x)=x2exf(x) = x^2 e^x
b
g(x)=2x+1x−3g(x) = \dfrac{2x + 1}{x - 3}
c
h(x)=(x2+1)4h(x) = (x^2 + 1)^4
d
k(x)=xln⁡xk(x) = x \ln x
Løs oppgaven
📝Oppgave 5
Skriv uv=u⋅v−1\dfrac{u}{v} = u \cdot v^{-1} og bruk produktregelen og kjerneregelen til å vise brøkregelen

(uv)′=u′v−uv′v2\left(\frac{u}{v}\right)' = \frac{u'v - uv'}{v^2}

a

Vis brøkregelen.

📝Oppgave 6

Funksjonen ff er gitt ved f(x)=x3−2xf(x) = x^3 - 2x.

a

Finn likningen for tangenten til grafen til ff i x=2x = 2.

📝Oppgave 7

Finn likningen for tangenten.

a
f(x)=2ln⁡xf(x) = 2\ln x i x=1x = 1
b
g(x)=xe−xg(x) = x e^{-x} i x=0x = 0
📝Oppgave 8

Funksjonen ff er gitt ved f(x)=x3−3x2+1f(x) = x^3 - 3x^2 + 1.

a

Finn punktene på grafen der tangenten har stigningstall 99.

b

Finn likningene for de to tangentene.

📝Oppgave 9
En flaske brus settes i kjøleskapet. Temperaturen etter tt minutter er

T(t)=4+18e−0,15tT(t) = 4 + 18e^{-0{,}15t}

grader celsius.

a

Finn T′(10)T'(10). Hva betyr svaret?

b

Finn den gjennomsnittlige vekstfarten til TT de ti første minuttene.

c

Når synker temperaturen med 1 °C per minutt?

Løs oppgaven
📝Oppgave 10
Kostnaden ved å produsere xx enheter av en vare er

K(x)=0,02x2+40x+5000K(x) = 0{,}02x^2 + 40x + 5000

kroner.

a

Finn grensekostnaden K′(100)K'(100). Hva betyr svaret?

b

Regn ut K(101)−K(100)K(101) - K(100) og sammenlikn med svaret i a).

c

For en annen vare går tangenten til kostnadsgrafen i x=40x = 40 gjennom punktene (0,600)(0, 600) og (40,1840)(40, 1840). Finn grensekostnaden ved 40 enheter.

Løs oppgaven
📝Oppgave 11

Funksjonen ff er gitt ved f(x)=x2f(x) = x^2. Finn likningene for tangentene til grafen som går gjennom punktet (1,−3)(1, -3).

a

Finn tangentene.

📝Oppgave 12

Vis at tangenten til grafen til f(x)=exf(x) = e^x i x=ax = a skjærer xx-aksen i x=a−1x = a - 1.

a

Vis påstanden.

📝Oppgave 13

En tangent til grafen til f(x)=ln⁡xf(x) = \ln x går gjennom origo. Finn tangeringspunktet og likningen for tangenten.

a

Finn tangeringspunktet og tangenten.

Oppsummering

- Gjennomsnittlig vekstfart fra aa til bb: f(b)−f(a)b−a\dfrac{f(b) - f(a)}{b - a}, stigningstallet til sekanten.
- Momentan vekstfart: f′(a)=lim⁡h→0f(a+h)−f(a)hf'(a) = \lim\limits_{h \to 0} \dfrac{f(a + h) - f(a)}{h}, stigningstallet til tangenten.
- Tangenten i (a,f(a))(a, f(a)): y−f(a)=f′(a)(x−a)y - f(a) = f'(a)(x - a).
- Produktregelen, brøkregelen og kjerneregelen gjør det mulig å derivere sammensatte modeller.
- Svar på tolkningsspørsmål med enhet og retning: «øker med … per …» eller «synker med … per …».
- Grensekostnaden K′(x)K'(x) er omtrent kostnaden ved å produsere én enhet til.

Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.