Mestre rettskriving og formverk på nynorsk og unngå bokmålsformer.
Nynorsk - et eget språk
Nynorsk er ikke "dårlig bokmål" eller bokmål med andre endelser. Det er et eget skriftspråk med sin egen grammatikk, sine egne ord og sin egen stil.
Nynorskens bakgrunn:
Ivar Aasen skapte landsmål (senere nynorsk) på 1800-tallet basert på norske dialekter. Målet var et skriftspråk som lå nærmere folkemålet enn dansk-norsk.
Viktig å forstå:
- Nynorsk har andre ord enn bokmål
- Nynorsk har annen grammatikk
- Nynorsk er ikke "bokmål med a-endelser"
- God nynorsk krever å tenke nynorsk
I dette kapittelet lærer du:
- Nynorskens viktigste særtrekk
- De vanligste bokmålsfeilene på nynorsk
- Praktiske skriveråd for nynorsk
- Hvordan bygge nynorskkompetanse
Tips: Bruk Nynorskordboka (ordbok.uib.no) aktivt!
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Nynorsk | Norsk skriftspråk basert på norske dialekter |
| Landsmål | Nynorskens opprinnelige navn |
| Hunkjønn | Grammatisk kjønn (ei, -a) - obligatorisk i nynorsk |
| Kløyvd infinitiv | Å bruke både -e og -a i infinitiv |
| Nynorskordboka | Offisiell ordbok for nynorsk |
| Bokmålsord | Ord som ikke finnes i nynorsk |
| Dativ | Gammel kasusform som fortsatt finnes i dialekter |
| Sidemål | Den andre målformen i norskopplæringen |
1. Obligatorisk hunkjønn:
Nynorsk skiller alltid mellom hankjønn, hunkjønn og intetkjønn.
- ei bok - boka - bøker - bøkene
- ein gut - guten - gutar - gutane
- eit hus - huset - hus - husa
2. Verbbøyning:
Infinitiv: å kaste, å lese, å bu
Presens: kastar, les, bur
Preteritum: kasta, las, budde
Sterke verb:
- å skrive - skriv - skreiv - har skrive
- å finne - finn - fann - har funne
- å ta - tek - tok - har teke
3. A-infinitiv eller e-infinitiv:
Begge er tillatt: å kasta/å kaste
Velg én form og vær konsekvent.
4. Flertallsendelser:
- Hankjønn: -ar (gutar, bilar)
- Hunkjønn: -er (jenter, bøker)
- Intetkjønn: ofte ingen ending (hus, barn)
5. Adjektivbøyning:
- ein fin bil - eit fint hus - fine bilar
- Intetkjønn entall: -t
- Flertall og bestemt: -e
Bøy disse substantivene på nynorsk (ubest. ent. - best. ent. - ubest. fl. - best. fl.):
gut (hankjønn)
bok (hunkjønn)
hus (intetkjønn)
jente (hunkjønn)
Hva er korrekt flertallsform av "gut" på nynorsk?
Vanlige ord:
| Bokmål | Nynorsk |
|---|---|
| ikke | ikkje |
| meg, deg, seg | meg, deg, seg |
| noe, noen | noko, nokon |
| mye | mykje |
| bare | berre |
| hvilken | kva for ein |
| hver | kvar |
| også | òg / også |
| etter | etter |
| mellom | mellom |
| gjøre | gjere |
| spørre | spørje |
| fortelle | fortelje |
Spørreord:
| Bokmål | Nynorsk |
|---|---|
| hva | kva |
| hvem | kven |
| hvor | kvar |
| hvordan | korleis |
| hvorfor | kvifor |
Pronomen:
| Bokmål | Nynorsk |
|---|---|
| hun | ho |
| de (subjekt) | dei |
| dem | dei |
| vi | vi |
Husk: Disse ordene er ikke valgfrie - de MÅ brukes på nynorsk.
Skriv om til nynorsk:
"Hun vet ikke hva han gjør."
"Hvorfor kommer de ikke?"
"Noen har sagt noe."
"Hvor mye koster det?"
Hva er korrekt nynorsk for "Hun vet ikke"?
Kva er riktig nynorsk for "Hvordan har du det?"
1. Pronomen:
- ✗ "ikke" → ✓ "ikkje"
- ✗ "hun" → ✓ "ho"
- ✗ "noe" → ✓ "noko"
- ✗ "noen" → ✓ "nokon"
- ✗ "mye" → ✓ "mykje"
2. Spørreord:
- ✗ "hva" → ✓ "kva"
- ✗ "hvem" → ✓ "kven"
- ✗ "hvor" → ✓ "kvar"
- ✗ "hvordan" → ✓ "korleis"
- ✗ "hvorfor" → ✓ "kvifor"
3. Verbbøyning:
- ✗ "han kommer" → ✓ "han kjem"
- ✗ "de gjør" → ✓ "dei gjer"
- ✗ "jeg vet" → ✓ "eg veit"
- ✗ "har gjort" → ✓ "har gjort/gjert"
4. Substantivbøyning:
- ✗ "bøkene" → ✓ "bøkene"
- ✗ "gutene" → ✓ "gutane"
- ✗ "husene" → ✓ "husa"
5. Bokmålsord:
- ✗ "derfor" → ✓ "difor"
- ✗ "bare" → ✓ "berre"
- ✗ "aldri" → ✓ "aldri" (lik)
- ✗ "sammen" → ✓ "saman"
Finn og rett bokmålsfeilene:
"Jeg vet ikke hva hun gjør."
"De kom ikke fordi det regnet mye."
"Hvorfor sa han ikke noe?"
Omset desse setningane til nynorsk:
"De tar bussen til skolen hver dag."
"Hun gjør leksene sine før hun går ut."
"Hva synes du om filmen vi så i går?"
"De visste ikke hvorfor han ikke kom."
1. Bruk nynorskordboka:
Slå opp ord du er usikker på. Ordbok.uib.no har både bokmåls- og nynorskordbok.
2. Les nynorsk:
Jo mer du leser, jo bedre blir du. Les:
- NRK Nynorsk
- Dag og Tid (avis)
- Nynorske bøker
- Framtida.no
3. Lær deg de vanligste ordene:
Lag en liste over ord du ofte bruker, og lær dem på nynorsk.
4. Tenk nynorsk - ikke oversett:
Ikke skriv på bokmål og "oversett". Prøv å tenke direkte på nynorsk.
5. Bruk dialekten din:
Hvis du har en dialekt som ligger nær nynorsk, bruk det som støtte.
6. Skriv mye:
Øvelse gjør mester. Skriv dagbok, meldinger eller sosiale medier på nynorsk.
7. Sjekk de vanligste feilene:
Før du leverer, sjekk at du har:
- ikkje (ikke "ikke")
- kva, kven, kvar, korleis, kvifor
- ho (ikke "hun")
- noko, nokon, mykje
8. Vær konsekvent:
Velg former og hold deg til dem gjennom hele teksten.
Nynorsk har valgfrihet mellom a-endingar og e-endingar i flere tilfelle. Du kan velje, men må vere konsekvent.
1. Infinitiv:
Du kan velje mellom -a og -e:
- å kaste / å kasta
- å lese / å lesa
- å skrive / å skriva
Tips: Velg EIN form og hald deg til den gjennom heile teksten.
2. Svake verb i preteritum:
- kasta / kaste (fortid av å kaste)
- hoppa / hoppe (fortid av å hoppe)
3. Hunkjønnsord i bestemt form:
- boka / boki (eldre form)
- jenta / jenti (eldre form)
Anbefaling: Bruk a-endingar, dei er vanlegast.
4. Sterke verb - perfektum partisipp:
- har skrive / har skrevet
- har funne / har funnet
- har teke / har tatt
Anbefaling: Bruk dei tradisjonelle formene (skrive, funne, teke).
Kva er vanlegast?
A-infinitiv (å kasta) er den mest utbreidde forma i dialektane og blir ofte sett på som meir "ekte" nynorsk. E-infinitiv (å kaste) ligg nærare bokmål.
Strategiar:
- Kjennslebasert: Velg det som føles naturleg
- Dialektbasert: Bruk former frå eigen dialekt
- Tradisjonelt: Velg a-former for "sterkare" nynorsk
Kva betyr det å velje mellom a-infinitiv og e-infinitiv i nynorsk?
Hjelpeverb:
| Bokmål | Nynorsk infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum |
|---|---|---|---|---|
| å være | å vere/vera | er | var | har vore |
| å ha | å ha | har | hadde | har hatt |
| å bli | å bli/verte | blir/vert | vart/blei | har vorte/blitt |
| å kunne | å kunne/kunna | kan | kunne | har kunna |
| å ville | å vilje/ville | vil | ville | har vilja |
| å skulle | å skulle/skulla | skal | skulle | har skulla |
Vanlege sterke verb:
| Bokmål | Nynorsk infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum |
|---|---|---|---|---|
| å komme | å kome/koma | kjem | kom | har kome |
| å ta | å ta | tek | tok | har teke |
| å gå | å gå | går | gjekk | har gått |
| å se | å sjå | ser | såg | har sett |
| å gi | å gje/gi | gjev/gir | gav | har gjeve/gitt |
| å stå | å stå | står | stod | har stått |
| å få | å få | får | fekk | har fått |
Særleg viktige forskjellar:
- "kommer" → "kjem" (ikkje "kommer"!)
- "ser" → "ser" (same på begge målformer)
- "gjør" → "gjer" (ikkje "gjør"!)
- "tar" → "tek" (ikkje "tar"!)
Tips: Desse verba er obligatoriske å kunne - dei kan ikkje oversettast direkte frå bokmål!
Bøy disse verbene på nynorsk (infinitiv - presens - preteritum - perfektum):
å kome (komme)
å skrive
å gjere (gjøre)
å vite (vite)
Bøy desse verba på nynorsk (infinitiv - presens - preteritum - perfektum):
å vere
å ta
å sjå
å gje/gi
Oversett denne teksten til korrekt nynorsk:
"Hun visste ikke hva hun skulle gjøre. Noen hadde fortalt henne at det var farlig, men hun ville gå dit allikevel. Hvorfor var det så vanskelig?"
Ord som må endres:
- Hun → Ho
- visste → visste/visste
- ikke → ikkje
- hva → kva
- skulle → skulle
- gjøre → gjere
- Noen → Nokon
- fortalt → fortalt/fortald
- henne → henne
- det var → det var
- ville → ville
- gå → gå
- dit → dit
- allikevel → likevel
- Hvorfor → Kvifor
- vanskelig → vanskeleg
Nynorsk versjon:
"Ho visste ikkje kva ho skulle gjere. Nokon hadde fortalt henne at det var farleg, men ho ville gå dit likevel. Kvifor var det så vanskeleg?"
Merknader:
- "allikevel" → "likevel" (vanlegare på nynorsk)
- "farlig/vanskelig" → "farleg/vanskeleg" (typisk nynorsk)
- Alle pronomen og spørjeord er endra
Bøy desse verba på nynorsk og vis forskjellen frå bokmål:
1. å komme
2. å ta
3. å gjøre
4. å se
| Form | Bokmål | Nynorsk |
|---|---|---|
| Infinitiv | å komme | å kome/koma |
| Presens | kommer | kjem |
| Preteritum | kom | kom |
| Perfektum | har kommet | har kome |
VIKTIG: "kjem" i presens - dette er ein obligatorisk nynorskform!
---
2. å ta
| Form | Bokmål | Nynorsk |
|---|---|---|
| Infinitiv | å ta | å ta |
| Presens | tar | tek |
| Preteritum | tok | tok |
| Perfektum | har tatt | har teke |
VIKTIG: "tek" i presens og "teke" i perfektum - obligatoriske former!
---
3. å gjøre → å gjere
| Form | Bokmål | Nynorsk |
|---|---|---|
| Infinitiv | å gjøre | å gjere |
| Presens | gjør | gjer |
| Preteritum | gjorde | gjorde |
| Perfektum | har gjort | har gjort |
VIKTIG: "gjere" og "gjer" - ikkje "gjøre/gjør"!
---
4. å se → å sjå
| Form | Bokmål | Nynorsk |
|---|---|---|
| Infinitiv | å se | å sjå |
| Presens | ser | ser |
| Preteritum | så | såg |
| Perfektum | har sett | har sett |
VIKTIG: Infinitiv er "sjå", og preteritum er "såg" (ikkje "så")!
Finn alle bokmålsfeila i denne teksten og rett dei:
"Når hun kom hjem, visste hun ikke hva hun skulle gjøre. Noe hadde skjedd, men hun forsto ikke hvorfor. De som var der, sa ikke noe."
Setning 1: "Når hun kom hjem, visste hun ikke hva hun skulle gjøre."
- "hun" → "ho" (3 gonger)
- "ikke" → "ikkje"
- "hva" → "kva"
- "gjøre" → "gjere"
Retta: "Når ho kom heim, visste ho ikkje kva ho skulle gjere."
---
Setning 2: "Noe hadde skjedd, men hun forsto ikke hvorfor."
- "Noe" → "Noko"
- "hun" → "ho"
- "forsto" → "forstod" (eller "skjøna")
- "ikke" → "ikkje"
- "hvorfor" → "kvifor"
Retta: "Noko hadde hendt, men ho forstod ikkje kvifor."
---
Setning 3: "De som var der, sa ikke noe."
- "De" → "Dei"
- "ikke" → "ikkje"
- "noe" → "noko"
Retta: "Dei som var der, sa ikkje noko."
---
Fullstendig retta tekst:
"Når ho kom heim, visste ho ikkje kva ho skulle gjere. Noko hadde hendt, men ho forstod ikkje kvifor. Dei som var der, sa ikkje noko."
Sjekkliste for nynorsk:
- [ ] ikkje (ikkje "ikke")
- [ ] kva, kven, kvar, korleis, kvifor
- [ ] ho (ikkje "hun")
- [ ] noko, nokon, mykje
- [ ] dei (ikkje "de")
- [ ] kjem, tek, gjer, ser
Les primærteksten «Nordmannen» av Ivar Aasen. Identifiser minst fem ord eller uttrykk som skiller seg fra moderne nynorsk, og forklar forskjellene.
Les utdraget fra Garborgs «Haugtussa». Skriv en kort analyse (100-150 ord) av språket. Hva kjennetegner Garborgs nynorsk?
Skriv et kort avsnitt (100-150 ord) på nynorsk om en hobby eller interesse du har.
Skriv ein kort tekst (150-200 ord) på nynorsk om temaet "Min favorittaktivitet". Pass på å bruke riktige nynorskformer og unngå bokmålsord.
Skriv en sammenhengende tekst (250-350 ord) på nynorsk om temaet «Kva betyr språk for identitet?». Bruk gjerne eksempler fra nynorskens historie eller din egen erfaring.
Drøft (på bokmål eller nynorsk, 400-500 ord): Bør alle norske elever lære å skrive både bokmål og nynorsk? Bruk argumenter fra språkhistorie, identitet og praktiske hensyn.
Oppsummering av kapittel 8.4
Hovedpunkter:
- Nynorsk er et eget språk med egen grammatikk, ikke "bokmål med a-endelser"
- Hunkjønn er obligatorisk i nynorsk (ei bok - boka)
- Mange ord er helt forskjellige: ikkje, kva, kven, kvar, korleis, kvifor, ho, noko, mykje
- A-infinitiv og e-infinitiv er begge tillatt, men vær konsekvent
- Les nynorsk aktivt for å bli bedre - Nynorskordboka er din beste venn
Sentrale begreper:
- Obligatorisk hunkjønn: Nynorsk skiller alltid mellom de tre kjønnene
- A-infinitiv/e-infinitiv: Valgfrihet mellom å kasta/å kaste
- Bokmålsord: Ord som ikke finnes i nynorsk (f.eks. "ikke", "hva", "hun")
- Kløyvd infinitiv: Å bruke både -e og -a i infinitiv etter bestemte regler
- Sidemål: Den andre målformen i norskopplæringen
Tips for eksamen:
- Sjekk alltid disse ordene: ikkje, kva, kven, kvar, korleis, kvifor, ho, noko, mykje, berre
- Bruk Nynorskordboka aktivt (ordbok.uib.no)
- Tenk nynorsk fra starten - ikke skriv på bokmål og "oversett"
- Velg former (a- eller e-infinitiv) og hold deg til dem gjennom hele teksten
- Les nynorske tekster jevnlig for å bli tryggere på språket
- 8.3 Rettskriving bokmål – Sammenlign med bokmålsregler
- 4.3 Nynorsk og bokmål – Forstå forskjellene mellom målformene
- 8.5 Tegnsetting – Tegnsetting er lik på begge målformer
- 5.4 Skriveprosess og revisjon – Sjekk nynorsk i revisjon
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.