Mestre rettskriving og formverk på bokmål med fokus på vanlige utfordringer.
Rettskriving på bokmål
Rettskriving handler om å skrive ordene riktig i henhold til gjeldende normer. God rettskriving gjør teksten lettere å lese og gir et profesjonelt inntrykk.
Hvorfor rettskriving er viktig:
- Gjør teksten lettere å forstå
- Viser respekt for leseren
- Gir godt inntrykk på eksamen og jobbsøknader
- Er del av vurderingskriteriene i norsk
Bokmålets valgfrihet:
Bokmål har mange valgfrie former. Du kan velge mellom ulike skrivemåter, men du bør være konsekvent i samme tekst.
Hjelpemidler:
- Ordbøker (Bokmålsordboka - ordbok.uib.no)
- Rettskrivningsprogrammer
- Språkrådets nettsider
I dette kapittelet lærer du:
- Valgfrie former i bokmål
- De vanligste rettskrivingsfeilene
- Tegnsettingsregler
- Hvordan bli en bedre rettskriver
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Rettskriving | Regler for hvordan ord skal skrives |
| Valgfri form | Skrivemåte som er valgfri innenfor normen |
| Konsekvent | Å holde seg til samme form gjennom teksten |
| Særskriving | Feil der sammensatte ord skrives i to ord |
| Tegnsetting | Regler for komma, punktum, osv. |
| Homofon | Ord som uttales likt, men skrives ulikt |
| Korrektur | Gjennomgang av tekst for å rette feil |
| Bokmålsordboka | Offisiell ordbok for bokmål |
Substantiv - bestemt form flertall:
- bøkene/bøker, hestene/hester, visene/viser
- -ene eller -er (mange hunkjønnsord og svake hankjønnsord)
Hunkjønn - valgfritt:
- ei/en bok, ei/en jente, ei/en dør
- Du kan velge om du bruker hunkjønn eller ikke
- Hvis du bruker hunkjønn: boka, jenta, døra
- Hvis du bruker hankjønn: boken, jenten, døren
Fortid av verb (preteritum):
- kastet/kasta, hoppet/hoppa, snakket/snakka
- -et eller -a for svake verb
Perfektum partisipp:
- har kastet/kasta, har snakket/snakka
Infinitiv:
- å kaste/å kasta, å være/å være
- De fleste holder seg til -e
Viktig regel:
Vær konsekvent i samme tekst!
Velg EN stil og hold deg til den:
- Enten: boka, jenta, kasta, hoppa (a-endelser)
- Eller: boken, jenten, kastet, hoppet (konservativt)
Tips: Finn din stil og vær konsekvent.
1. Feil i dobbeltkonsonant:
- ✗ takk → ✓ tak (verb: å ta)
- ✗ har kommet → ✓ har kommet (riktig)
- ✗ han sat → ✓ han satt
- Regel: Kort vokal = dobbelt konsonant
2. Sammenskriving vs. særskriving:
- ✗ is krem → ✓ iskrem
- ✗ fotball kamp → ✓ fotballkamp
- ✗ idag → ✓ i dag
- ✗ tilslutt → ✓ til slutt
- Sammensatte substantiv = ett ord
- Adverbiale uttrykk = ofte to ord
3. Da/når-feil:
- ✗ "Når jeg var liten..." → ✓ "Da jeg var liten..."
- Da = fortid, engangshendelse
- Når = nåtid/fremtid, gjentakelse
4. De/dem:
- De = subjekt ("De kom")
- Dem = objekt ("Jeg så dem")
- Test: Bytt ut med "vi/oss"
5. Sin/si/sitt vs. hans/hennes:
- "Per vasket bilen sin" (Per sin bil)
- "Per vasket bilen hans" (en annens bil)
6. Og/å:
- og = konjunksjon (eple og pære)
- å = infinitivsmerke (å gå)
Velg riktig form:
"(Da/Når) jeg var ti år, flyttet vi til Bergen."
"Jeg liker (og/å) svømme."
"(De/Dem) kom tidlig."
"Jeg så (de/dem) i går."
Hvilken setning er korrekt skrevet?
Forklar forskjellen mellom disse ordparene og lag en setning med hvert:
og / å
da / når
de / dem
7. Ikke/ikkje:
På bokmål: alltid "ikke" (ikkje er nynorsk)
8. Hvilket/hvilken:
- Hvilket = intetkjønn ("Hvilket hus?")
- Hvilken = hankjønn/hunkjønn ("Hvilken bok?")
9. Feil i verb:
- ✗ jeg synger → ✓ jeg synger
- ✗ jeg skriver → ✓ jeg skriver
- Husk samsvar: jeg er, han er, vi er
10. Stor/liten bokstav:
- Små: mandag, januar, norsk (språk), kristendom
- Store: Per, Oslo, Stortinget, Gud (gudsnavn)
11. Apostrof:
- ✗ Per's bil → ✓ Pers bil
- Norsk bruker ikke apostrof i genitiv
- Unntak: Når navnet slutter på s: "Hans' bil" eller "til Hans"
12. Preposisjoner:
- interessert i (ikke "interessert av")
- forskjellig fra (ikke "forskjellig enn")
- gift med (ikke "gift til")
13. Det/de:
- Det = entall, intetkjønn ("Det er fint")
- De = flertall ("De er fine")
Bruk ordboka når du er usikker!
Sett inn riktig tegn (komma, punktum, kolon):
"Han kom _ og hun gikk"
"Da han kom _ gikk hun"
"Vi trenger _ melk brød og ost"
Norske verb bøyes i fire former:
1. Infinitiv (å-form): å kaste, å lese, å gå
2. Presens (nåtid): kaster, leser, går
3. Preteritum (fortid): kastet, leste, gikk
4. Perfektum partisipp (har-form): har kastet, har lest, har gått
Svake verb (regelmessige):
| Gruppe | Infinitiv | Presens | Preteritum | Perf. part. |
|---|---|---|---|---|
| 1 | å kaste | kaster | kastet/kasta | kastet/kasta |
| 2 | å lese | leser | leste | lest |
| 3 | å leve | lever | levde | levd |
| 4 | å bo | bor | bodde | bodd |
Sterke verb (uregelmessige):
Sterke verb endrer vokal (vokalveksling):
- å skrive → skriver → skrev → har skrevet
- å finne → finner → fant → har funnet
- å ta → tar → tok → har tatt
- å gå → går → gikk → har gått
- å få → får → fikk → har fått
- å gi → gir → ga/gav → har gitt
Vanlige feil:
- ✗ "Jeg skrivde" → ✓ "Jeg skrev"
- ✗ "har gåt" → ✓ "har gått"
- ✗ "Han sat" → ✓ "Han satt"
- ✗ "Jeg har begynte" → ✓ "Jeg har begynt"
Tips: Lær de sterke verbene utenat!
Bøy disse verbene i alle fire former (infinitiv, presens, preteritum, perfektum):
å skrive
å sitte
å kaste
å finne
å leve
Hvilken setning har korrekt verbbøyning?
Bokmål har tre kjønn: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn.
Hankjønn (en):
| Ubestemt entall | Bestemt entall | Ubestemt flertall | Bestemt flertall |
|---|---|---|---|
| en stol | stolen | stoler | stolene |
| en gutt | gutten | gutter | guttene |
Hunkjønn (ei/en):
| Ubestemt entall | Bestemt entall | Ubestemt flertall | Bestemt flertall |
|---|---|---|---|
| ei/en bok | boka/boken | bøker | bøkene |
| ei/en jente | jenta/jenten | jenter | jentene |
Intetkjønn (et):
| Ubestemt entall | Bestemt entall | Ubestemt flertall | Bestemt flertall |
|---|---|---|---|
| et hus | huset | hus | husene/husa |
| et barn | barnet | barn | barna |
Hvordan vite kjønnet?
Det finnes ingen sikker regel, men noen tendenser:
- Levende vesener: ofte hankjønn (gutt, hund)
- Abstrakte begreper: ofte hunkjønn (tid, sol)
- Konkrete ting: ofte intetkjønn (bord, hus)
Huskeregler:
- Ord som slutter på -het, -else, -ning, -dom er hunkjønn
- Ord som slutter på -skap, -verk er intetkjønn
- Låneord fra engelsk er ofte hankjønn (en PC, en film)
Tips: Sjekk ordboka når du er usikker!
Bøy disse substantivene i alle fire former (ubestemt entall, bestemt entall, ubestemt flertall, bestemt flertall):
en bil (hankjønn)
ei/en bok (hunkjønn)
et bord (intetkjønn)
en lærer (hankjønn)
Hovedregel: Etter kort, trykksterk vokal kommer dobbeltkonsonant.
Eksempler:
- Kort vokal + dobbelt: takk, fett, vinn, buss, hall
- Lang vokal + enkel: tak (taket), fet (feit), vin, hal
Slik hører du forskjell:
- "takk" (kort a) vs. "tak" (lang a)
- "sett" (kort e) vs. "set" (lang e)
- "full" (kort u) vs. "ful" (lang u)
Vanlige feil:
1. Verb i preteritum:
- ✗ "han sat" → ✓ "han satt" (å sitte)
- "de viste" (fortid av vise) - riktig
- "de visste" (fortid av vite) - riktig med -ss-
2. Adjektiv:
- "det var fint" (riktig)
- "han er dum" (riktig - lang u)
- "det var vått" (riktig - kort å)
3. Verb vs. substantiv:
- "å ta" (verb) vs. "takk" (substantiv)
- "å si" (verb) vs. "sinn" (substantiv)
Praktisk test:
Les ordet høyt. Er vokalen kort? → Dobbeltkonsonant
Er vokalen lang? → Enkel konsonant
Rett dobbeltkonsonant-feilene i disse setningene:
"Han sat på stolen og vente på bussen."
"Hun har alldri vært i Frankrike før."
"De svømte i det kalde vanet hele sommeren."
Hovedregel: Sammensatte substantiv skrives i ETT ord på norsk.
Eksempler:
- fotball + kamp = fotballkamp
- skole + sekk = skolesekk
- is + krem = iskrem
- sykkel + sti = sykkelsti
Særskrivingsfeil (vanlig feil!):
- ✗ "fotball kamp" → ✓ "fotballkamp"
- ✗ "is krem" → ✓ "iskrem"
- ✗ "skole sekk" → ✓ "skolesekk"
- ✗ "dør klokke" → ✓ "dørklokke"
Binde-s og binde-e:
Noen sammensatte ord har en s eller e mellom leddene:
Med -s-:
- arbeids + dag = arbeidsdag
- livs + glede = livsglede
- kvalitets + sikring = kvalitetssikring
Med -e-:
- gutte + rom = gutterom
- jente + navn = jentenavn
- barne + hage = barnehage
Ord som SKAL være to ord:
Adverbiale uttrykk skrives ofte i to ord:
- i dag (ikke "idag")
- i morgen (ikke "imorgen")
- til slutt (ikke "tilslutt")
- i stedet (ikke "istedet")
- i forveien (ikke "iforveien")
Test: Kan du sette "en/ei/et" foran?
- "en fotballkamp" → ett ord ✓
- "en i dag" → gir ikke mening → to ord ✓
Rett opp særskrivingsfeilene:
"Fotball kampen ble avlyst."
"Jeg kjøpte en is krem."
"Skole sekken var tung."
"Vi møttes iforveien."
Hvilken av disse er en særskrivingsfeil?
Hvilken av disse sammensetningene er FEIL skrevet?
Finn og rett feilene i denne teksten:
"Når jeg var liten likte jeg og lese bøker. Per's favoritt var detektiv historier, og dem var spennenede. Idag leser jeg fremdeles mye men det er vanskelig og finne tid."
1. "Når jeg var liten" → "Da jeg var liten"
- "Da" for fortid, engangshendelse
2. "og lese" → "å lese"
- Infinitivsmerke, ikke konjunksjon
3. "Per's" → "Pers"
- Ingen apostrof i norsk genitiv
4. "detektiv historier" → "detektivhistorier"
- Sammenskriving
5. "dem var" → "de var"
- "De" som subjekt
6. "spennenede" → "spennende"
- Skrivefeil
7. "Idag" → "I dag"
- To ord
8. "og finne" → "å finne"
- Infinitivsmerke
Rettet tekst:
"Da jeg var liten, likte jeg å lese bøker. Pers favoritt var detektivhistorier, og de var spennende. I dag leser jeg fremdeles mye, men det er vanskelig å finne tid."
Avgjør om disse ordene er riktig skrevet, og forklar reglene:
1. "Han sat og vente på bussen."
2. "fotball kamp"
3. "Han tok takkene fra bordet."
4. "i dag" vs. "idag"
FEIL: "sat" og "vente"
RIKTIG: "Han satt og ventet på bussen."
Forklaring:
- "satt" (preteritum av "å sitte") har kort vokal, derfor dobbelt t
- "ventet" (preteritum av "å vente") har -et endelse i preteritum
Huskeregel: Kort vokal = dobbeltkonsonant
---
2. "fotball kamp"
FEIL: Særskriving
RIKTIG: "fotballkamp"
Forklaring:
- Sammensatte substantiv skrives i ETT ord på norsk
- Test: "en fotballkamp" fungerer → ett ord
---
3. "Han tok takkene fra bordet."
RIKTIG eller FEIL? Avhenger av betydning!
- "takkene" (flere takk) = riktig hvis han tok mange takkebrev
- "takene" (flere tak på hus) = riktig hvis han tok takmateriale
- "takkene" (pigger på sko) = riktig i denne betydningen
Forklaring: "takk" (kort a) og "tak" (lang a) er forskjellige ord
---
4. "i dag" vs. "idag"
RIKTIG: "i dag" (to ord)
Forklaring:
- Adverbiale uttrykk med preposisjon skrives ofte i to ord
- Test: "en i dag" gir ikke mening → to ord
- Andre eksempler: i morgen, til slutt, i forveien
Sett inn riktig form (de/dem, og/å):
1. "__ kom sent til festen, men _ hadde det gøy likevel."
2. "Hun likte _ spise is _ drikke brus."
3. "Vi så _ på torget. __ vinket til oss."
Forklaring:
- Første "de": SUBJEKT i setningen "De kom sent" → de
- Andre "de": SUBJEKT i setningen "de hadde det gøy" → de
Test: Bytt ut med "vi/oss":
- "Vi kom sent" ✓ → de (subjekt)
- "Vi hadde det gøy" ✓ → de (subjekt)
---
2. "Hun likte å spise is og drikke brus."
Forklaring:
- Første "å": Infinitivsmerke før verbet "spise" → å
- "og": Binder sammen to likeverdige ledd (spise og drikke) → og
Test for og/å:
- Kan du bytte ut med "og deretter"? "spise og deretter drikke" ✓ → og
- Kan du bytte ut med "for å"? "Hun likte for å spise" ✓ → å
---
3. "Vi så dem på torget. De vinket til oss."
Forklaring:
- "dem": OBJEKT for verbet "så" → dem
- "De": SUBJEKT i ny setning → De
Test: Bytt ut med "vi/oss":
- "Vi så oss" (objekt) → dem
- "Vi vinket" (subjekt) → De
Finn og rett feilene i disse setningene:
"Ole's hund løpte over veien."
"Når jeg kommer hjem, skal jeg og spise."
"Dem likte boken som var spennenede."
Rett alle feilene i denne teksten og forklar hver feil:
"Når Per var liten bodde han i et lite hus. Per's mor jobbet på et syke hus. Dem hadde det bra selv om dem ikke hadde mye penger. Idag er Per blitt stor og han liker og tenke tilbake på barndommen sin."
Skriv et avsnitt (100-150 ord) om et selvvalgt tema. Fokuser på riktig rettskriving og tegnsetting.
Lag en «rettskrivingsguide» (300-400 ord) for medelever der du forklarer de fem vanligste rettskrivingsfeilene på bokmål. Inkluder eksempler og tips for å unngå feilene.
Finn en tekst du har skrevet tidligere (f.eks. en innlevering). Gå gjennom den systematisk og rett alle rettskrivings- og tegnsettingsfeil. Skriv en kort refleksjon (100-150 ord) om hvilke feil du finner mest, og hva du kan gjøre for å forbedre deg.
Oppsummering av kapittel 8.3
Hovedpunkter:
- Bokmål har stor valgfrihet mellom former, men du må være konsekvent
- Dobbeltkonsonant kommer etter kort, trykksterk vokal
- Sammensatte substantiv skrives i ETT ord (fotballkamp, ikke fotball kamp)
- Da brukes om fortid/engangshendelser, når om nåtid/gjentakelse
- De er subjekt, dem er objekt (test med vi/oss)
Sentrale begreper:
- Valgfri form: Skrivemåter som begge er riktige (boka/boken, kastet/kasta)
- Særskriving: Feil der sammensatte ord skrives i to ord
- Dobbeltkonsonant: Kort vokal = dobbelt konsonant (takk vs. tak)
- Homofon: Ord som uttales likt men skrives ulikt (og/å)
- Konsekvent: Å holde seg til samme valg gjennom hele teksten
Tips for eksamen:
- Bruk Bokmålsordboka (ordbok.uib.no) når du er usikker
- Les korrektur baklengs for å oppdage skrivefeil
- Særskriving er en vanlig feil - sammensatte substantiv er ETT ord
- Lær de sterke verbene utenat (skrive-skrev-skrevet, finne-fant-funnet)
- Husk: og er konjunksjon, å er infinitivsmerke
- 8.4 Rettskriving nynorsk – Lær rettskriving på sidemålet
- 8.5 Tegnsetting – Kombiner med riktig tegnsetting
- 8.1 Setningsanalyse – Forstå grammatikken bak reglene
- 5.4 Skriveprosess og revisjon – Sjekk rettskriving i revisjon
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.