8.5 Tegnsetting

Punktum avslutter en fullstendig setning.

Eksempler:
- "Han gikk hjem."
- "Boken var spennende."
- "Det regner ute."

Husk:
- Punktum etter forkortelser: f.eks., bl.a., osv.
- IKKE punktum etter overskrifter
- IKKE punktum etter tall i lister (1, 2, 3 - ikke 1., 2., 3. hvis det ikke er oppramsingsliste)

---

Spørsmålstegn (?)

Brukes etter direkte spørsmål.

Eksempler:
- "Kommer du i morgen?"
- "Hva heter du?"
- "Er det sant?"

Husk:
- IKKE spørsmålstegn etter indirekte spørsmål: "Hun lurte på om han kom." (punktum)
- Retoriske spørsmål har spørsmålstegn: "Er ikke det rart?"

---

Utropstegn (!)

Uttrykker sterke følelser, ordre eller utrop.

Eksempler:
- "Stopp!"
- "For en fantastisk dag!"
- "Kom deg vekk herfra!"

Husk:
- Bruk utropstegn med måte - for mange gjør teksten slitsom å lese
- Aldri mer enn ett utropstegn (!!! er feil)

1. Komma ved oppramsing:
Sett komma mellom ledd i en oppramsing.

Eksempler:
- "Jeg kjøpte epler, bananer, appelsiner og druer."
- "Han er snill, morsom og klok."
- "Vi leste, spiste og sov."

Husk: IKKE komma foran "og" i norsk (i motsetning til engelsk).

---

2. Komma ved leddsetninger:
I norsk er det valgfritt å sette komma foran leddsetninger (setninger innledet av subjunksjoner som at, fordi, hvis, når, da, mens, selv om, osv.).

Med komma:
- "Jeg kommer, hvis det ikke regner."
- "Hun visste, at han hadde rett."
- "De gikk hjem, fordi det var sent."

Uten komma (like riktig):
- "Jeg kommer hvis det ikke regner."
- "Hun visste at han hadde rett."
- "De gikk hjem fordi det var sent."

Tips: Bruk komma der det letter lesingen eller hindrer misforståelse. Vær konsekvent i din egen tekst.

Når leddsetningen kommer FØRST, settes vanligvis komma:
- "Hvis det regner, blir jeg hjemme."
- "Da han kom hjem, var alle gått."

---

3. Komma ved innskudd:
Sett komma rundt innskutte ledd.

Eksempler:
- "Kari, som er min beste venn, kommer i morgen."
- "Han var, tross alt, en god mann."
- "Mannen, ifølge vitner, løp sin vei."

Eksempler:
- "Kari, kan du hjelpe meg?"
- "Ja, det kan jeg."
- "Nei, det tror jeg ikke."
- "Hei, hvordan går det?"

---

5. Komma ved motsatte ledd:
Sett komma mellom ledd som står i motsetning til hverandre.

Eksempler:
- "Hun ville gå, men han ville bli."
- "Det var ikke deg, det var meg."
- "Jo flere vi er sammen, jo gladere blir vi."

---

6. Komma foran sideordnende konjunksjoner med nytt subjekt:
Sett komma foran "og", "eller", "men", "for" når det kommer ny setning med nytt subjekt.

Eksempler:
- "Han gikk hjem, og hun ble igjen." (to subjekter: han, hun)
- "Vil du ha kaffe, eller foretrekker du te?" (du = samme subjekt, men spørsmål)

Men IKKE:
- "Han gikk hjem og la seg." (samme subjekt: han)
- "Hun lo og gråt." (samme subjekt: hun)

---

7. Komma ved datering og adresse:

Eksempler:
- "Oslo, 15. mars 2024"
- "Storgata 15, 0123 Oslo"

Kolon introduserer noe som utdyper eller forklarer det som kom før.

Brukes til:

1. Før oppramsing:
- "Jeg trenger: mel, egg og melk."
- "Ta med følgende: sovepose, liggeunderlag og telt."

2. Før forklaring eller utdyping:
- "Han skjønte én ting: dette var ikke hans feil."
- "Resultatet var klart: de hadde vunnet."

3. Før direkte tale:
- Han sa: "Jeg kommer snart."
- Læreren spurte: "Har alle forstått?"

4. I klokkeslett:
- 14:30, 09:00

---

Semikolon (;)

Semikolon er et skilletegn som er sterkere enn komma, men svakere enn punktum.

Brukes til:

1. Mellom selvstendige, men nært beslektede setninger:
- "Han var trett; likevel fortsatte han."
- "Solen skinte; fuglene sang."

2. I komplekse oppramsinger (der leddene selv inneholder komma):
- "På møtet var Oslo, med 5 delegater; Bergen, med 3 delegater; og Trondheim, med 2 delegater."

Tips: Semikolon brukes sjelden i moderne norsk. Når du er i tvil, bruk punktum eller komma i stedet.

Tankestreken er lengre enn bindestreken og har andre funksjoner.

Brukes til:

1. Innskudd (som alternativ til komma eller parentes):
- "Mannen – som for øvrig var ganske høy – gikk forbi."
- "Vi reiste – mot alle odds – til månen."

2. Opphold eller brudd i setningen:
- "Han ville si noe, men –"
- "Jeg trodde at – nei, glem det."

3. I replikker (dialogstrek):
- – Hva gjør du? spurte hun.
- – Ingenting, svarte han.

4. Mellom tall og steder:
- "Toget Oslo–Bergen"
- "Åpent 09:00–17:00"
- "Perioden 1990–2000"

---

Bindestrek (-)

Bindestreken er kortere og binder ord sammen.

Brukes til:

1. Sammensatte ord:
- "IT-avdeling"
- "New York-tur"
- " 1990-tallet"

2. Ved orddeling ved linjeskift:
- "innbyt-
telse"

3. Ved forkortelser og tall i ord:
- "17-åring"
- "2-etasjes"
- "PC-en"

Husk: IKKE mellomrom rundt bindestrek, MEN mellomrom rundt tankestrek.

Brukes for å markere sitater, direkte tale og titler.

Typer anførselstegn:
- «Fransk/norsk stil» - vanligst i bøker og aviser
- "Engelsk stil" - vanlig i digitale tekster

1. Direkte tale og sitater:
- Hun sa: «Jeg kommer snart.»
- «Dette er uakseptabelt», sa han.
- Ifølge rapporten er situasjonen «kritisk».

2. Titler på artikler, dikt, noveller:
- Diktet «Du må ikke sove» av Arnulf Øverland
- Artikkelen «Norges fremtid» i Aftenposten

3. Ord brukt i spesiell betydning eller ironisk:
- Han var en «ekspert» på området.
- Denne «løsningen» skapte bare nye problemer.

---

Sitatpraksis:

Korte sitater (under 3 linjer):
Innarbeides i teksten med anførselstegn.
- Som Ibsen skriver: «Man skal aldri ha sine bukser på når man går ut for å kjempe for frihet og sannhet.»

Lange sitater (over 3 linjer):
Settes som eget avsnitt med innrykk, uten anførselstegn.

Sitat i sitat:
Bruk motsatt type anførselstegn.
- Han sa: «Da hun ropte 'Stopp!', snudde alle seg.»

I norsk brukes apostrof SJELDEN. Her er de viktigste reglene:

1. Genitiv av navn som slutter på s, x eller z:
- "Marx' teorier"
- "Jens' bil" (men også mulig: "Jens sin bil")
- "Xerxes' hær"

2. Ved utelatelse av bokstaver (sjelden):
- "ha'kke" (har ikke) - i dialog/dialekt
- "gi'kke" (gir ikke)

IKKE apostrof ved:
- Vanlig genitiv: "Karins bok" (IKKE "Karin's bok")
- Flertall: "PCer" (IKKE "PC'er")
- Tiår: "1980-tallet" eller "80-tallet" (IKKE "80'tallet")

---

Forkortelser:

Med punktum:
- f.eks. (for eksempel)
- bl.a. (blant annet)
- m.m. (med mer)
- osv. (og så videre)
- dvs. (det vil si)
- ca. (cirka)
- jf. (jamfør)
- nr. (nummer)
- mfl. (med flere)

Uten punktum:
- mrd (milliarder)
- km (kilometer)
- kr (kroner)
- kg (kilogram)
- NATO, FN, EU (akronymer)

Tips: Bruk forkortelser sparsomt i løpende tekst. Skriv gjerne ut hele ordet for bedre flyt.

1. Komma mellom subjekt og verbal:
- ✗ "Per, gikk hjem." (aldri komma mellom subjekt og verbal)
- ✓ "Per gikk hjem."

2. Komma foran "og" i oppramsing (engelsk påvirkning):
- ✗ "epler, pærer, og bananer"
- ✓ "epler, pærer og bananer"

3. Manglende komma foran "og" med nytt subjekt:
- ✗ "Han gikk hjem og hun ble igjen."
- ✓ "Han gikk hjem, og hun ble igjen."

4. Komma etter "men" i stedet for foran:
- ✗ "Han kom men, han gikk snart."
- ✓ "Han kom, men han gikk snart."

5. Manglende komma rundt innskudd:
- ✗ "Bilen som var rød sto parkert."
- ✓ "Bilen, som var rød, sto parkert." (hvis det er innskudd)

6. Feil ved tiltale:
- ✗ "Per kom hit!"
- ✓ "Per, kom hit!" (komma ved tiltale)

Huskeregel: Komma = naturlig pause. Men ikke alle pauser er komma!

KOLON (:) brukes når:

1. Det som kommer etter forklarer eller utdyper:
- "Han forsto én ting: dette var alvor."

2. Før oppramsing:
- "Ta med: sovepose, liggeunderlag og telt."

3. Før direkte tale/sitat:
- Hun sa: "Jeg kommer snart."

4. I klokkeslett:
- kl. 14:30

---

SEMIKOLON (;) brukes når:

1. To nært beslektede setninger som kunne stått alene:
- "Solen skinte; fuglene sang."
- "Han var trett; likevel fortsatte han."

2. I komplekse oppramsinger (der leddene har komma):
- "Oslo, 5 delegater; Bergen, 3 delegater."

---

Hovedforskjellen:
- Kolon = "nemlig" / forklaring følger
- Semikolon = pause mellom likeverdige deler

Tips: Er du usikker? Bruk punktum i stedet for semikolon!