Eksponentiell, logistisk og begrenset vekst i økonomiske sammenhenger.
Marknadslikevekt
I ein marknad vert prisen bestemt av samspelet mellom tilbod og etterspurnad. Etterspurnadsfunksjonen skildrar kor mykje forbrukarane ønskjer å kjøpe ved ulike prisar, medan tilbodsfunksjonen skildrar kor mykje produsentane ønskjer å tilby.
Marknadslikevekt oppstår der tilboden mengd er lik etterspurd mengd. Matematisk finn vi dette skjeringspunktet mellom tilbods- og etterspurnadskurvene.
Typisk form: der .
Tilbodsfunksjonen gjev prisen produsentane krev for å tilby mengda . Tilbodet er vanlegvis veksande: høgare pris gjev større tilboden mengd.
Typisk form: der .
Løysinga gjev likevektsmengda og likevektsprisen .
I likevekt er det ingen tendens til at prisen endrar seg:
- Dersom prisen er høgare enn : overskotstilbod (pris vert pressa ned)
- Dersom prisen er lågare enn : overskotsetterspurnad (pris vert pressa opp)
Etterspurnaden etter ei vare er gjeven ved og tilbodet er , der er pris i kroner og er talet på tusen einingar.
a) Finn likevektsmengda og likevektsprisen.
b) Kva skjer dersom prisen vert sett til 80 kroner?
b) Pris = 80 kr:
Etterspurd mengd: tusen einingar.
Tilboden mengd: tusen einingar.
Det er overskotstilbod på tusen einingar. Prisen er for høg og vil verte pressa nedover mot likevektsprisen.
Etterspurnadsfunksjonen (blå) og tilbodsfunksjonen (raud). Skjeringspunktet gjev likevektsmengd og likevektspris. Flytt på funksjonane og sjå korleis likevekta endrar seg.
Priselastisitet
Priselastisiteten måler kor følsam etterspurnaden er for prisendringar. Han fortel oss den prosentvise endringa i etterspurd mengd per prosent prisendring.
I S2 bruker vi den deriverte til å rekne ut priselastisiteten punktvis:
Sidan etterspurnaden vanlegvis er avtakande, er , og elastisiteten er negativ. Vi bruker ofte absoluttverdien .
Tolking av :
- : elastisk etterspurnad - prosentvis mengdeendring er større enn prosentvis prisendring. Prisauke gjev lågare inntekt.
- : einingselastisk - prosentvis mengdeendring er lik prosentvis prisendring. Inntekta er maksimal.
- : uelastisk etterspurnad - prosentvis mengdeendring er mindre enn prosentvis prisendring. Prisauke gjev høgare inntekt.
Totalinntekta er maksimal der .
Bevis: . .
Då er og .
Altså er nøyaktig i inntektsmaksimum.
Etterspurnaden etter ei vare er gjeven ved der er talet på einingar og er pris i kroner.
a) Rekn ut priselastisiteten når .
b) Er etterspurnaden elastisk eller uelastisk ved denne prisen?
c) For kva pris er totalinntekta maksimal?
Vi har .
Når : .
b) Tolking:
, altså er etterspurnaden uelastisk. Ein prisauke på 1 % gjev berre om lag 0,67 % nedgang i etterspurd mengd. Bedrifta kan auke inntekta ved å heve prisen.
c) Maksimal totalinntekt:
gjev: .
Alternativt: . .
Totalinntekta er maksimal ved pris 25 kroner, med einingar og kroner.
Avgifter og skatt
Når styresmaktene legg ei avgift kroner per eining på ei vare, endrar marknadslikevekta seg. Vi kan analysere dette matematisk.
Avgift på produsentane gjer at tilbodskurva skiftar oppover med :
Det nye likevektspunktet finn vi ved å løyse:
Viktig resultat: Avgifta vert delt mellom produsent og forbrukar. Kor mykje kvar ber avheng av elastisitetane. Den parten med mest uelastisk kurve ber størst del av avgifta.
I ein marknad er etterspurnaden og tilbodet , der er i kroner og i tusen einingar.
a) Finn likevektspris og likevektsmengd utan avgift.
b) Staten innfører ei avgift på 15 kroner per eining. Finn ny likevektsmengd og dei prisane forbrukaren og produsenten betaler/mottek.
b) Med avgift kr:
Ny tilbodskurve:
Ny likevekt:
Forbrukarpris: kr (forbrukaren betaler 5 kr meir enn før)
Produsentpris: kr (produsenten mottek 10 kr mindre enn før)
Avgifta på 15 kr vert delt slik: forbrukaren ber 5 kr og produsenten ber 10 kr. Produsenten ber meir fordi tilbodskurva er brattare (meir uelastisk i dette tilfellet).
Mengda søkk frå 30 til 25 tusen einingar.
Løys oppgåvene:
Etterspurnaden er og tilbodet er . Finn likevektsmengda og likevektsprisen.
Kva er overskotstilbodet dersom prisen vert sett til 60 kr?
Løys oppgåvene:
Etterspurnaden er og tilbodet er . Finn likevekt.
Dersom prisen vert sett til 40 kr, er det overskotstilbod eller overskotsetterspurnad?
Løys oppgåvene:
Etterspurnaden er . Rekn ut priselastisiteten når .
For kva pris er etterspurnaden einingselastisk?
Løys oppgåvene:
Forklar med eigne ord kva det tyder at etterspurnaden er elastisk.
Gje eit døme på ei vare med uelastisk etterspurnad og forklar kvifor.
Løys oppgåvene:
Etterspurnaden er og tilbodet er . Staten innfører ei avgift på 20 kr per eining. Finn ny likevekt.
Kor mykje av avgifta vert boren av forbrukaren og kor mykje av produsenten?
Løys oppgåvene:
Etterspurnaden er . Totalinntekta er . Vis at og finn prisen som gjev størst inntekt.
Vis at ved denne prisen.
Løys oppgåvene:
Etterspurnaden etter ei vare er . Finn priselastisiteten som funksjon av .
For kva er etterspurnaden einingselastisk? Finn tilhøyrande pris.
Løys oppgåvene:
Etterspurnaden er og tilbodet er . Ei avgift på kroner vert innført. Finn den nye likevektsmengda som funksjon av .
Avgiftsinntekta til staten er . Finn avgifta som maksimerer inntekta til staten.
Løys oppgåvene:
Etterspurnaden er og tilbodet er . Finn likevektsmengda.
Finn likevektsprisen og rekn ut priselastisiteten i likevektspunktet.
Løys oppgåvene:
For ein lineær etterspurnadsfunksjon , vis at priselastisiteten er .
Vis at etterspurnaden er elastisk () for og uelastisk for .
Løys oppgåvene:
Tilbodet er og etterspurnaden er . Ei avgift vert innført. Rekn ut dødvektstapet (effektivitetstapet), altså den tapte handelen målt som areal av trekanten mellom gammal og ny likevekt.
Løys oppgåvene:
Ei bedrift har etterspurnad . Vis at inntekta til bedrifta aukar ved prisauke dersom , og at inntekta søkk ved prisauke dersom .
Løys oppgåvene:
Ei vare har etterspurnad . Vis at priselastisiteten er konstant og lik for alle prisar.
Kva tyder det at ei vare har konstant priselastisitet lik ?
Oppsummering
Marknadslikevekt: Set og løys for (likevektsmengd) og (likevektspris).
Priselastisitet:
- : elastisk (mengda er prisfølsam)
- : einingselastisk (totalinntekt er maksimal)
- : uelastisk (mengda er lite prisfølsam)
Avgifter: Skiftar tilbodskurva oppover med . Ny likevekt: . Avgifta vert delt mellom forbrukar og produsent avhengig av elastisitetane.
Tommelfingerregel: Den parten med mest uelastisk kurve ber størst del av avgifta.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
