7.3
Uendelege geometriske rekkjer

7.3 Uendelege geometriske rekkjer

Lær om konvergens og divergens av følgjer og rekkjer, sum av uendeleg geometrisk rekkje, og praktiske bruksområde.

55 min
22 oppgaver
Konvergens og divergensSum av uendeleg geometrisk rekkjeKonvergens av følgjerGrenseverdiar av brøkfølgjerPeriodiske desimaltal
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 22 oppgaver

Kan ein uendeleg sum bli endeleg?

Eit av dei mest fascinerande resultata i matematikken er at vi kan leggje saman uendeleg mange tal og likevel få eit endeleg svar. Tenk deg at du går halvparten av vegen til ein vegg, deretter halvparten av den gjenståande avstanden, og så vidare. Du legg altså saman 12+14+18+⋯\displaystyle \frac{1}{2} + \frac{1}{4} + \frac{1}{8} + \cdots Intuitivt nærmar du deg veggen, og summen nærmar seg 11.

I dette kapittelet skal vi formalisere denne ideen og finne ut nøyaktig når ei uendeleg geometrisk rekkje har ein endeleg sum.

Konvergens og divergens
Ei uendeleg rekkje ∑n=1∞an=a1+a2+a3+⋯\sum_{n=1}^{\infty} a_n = a_1 + a_2 + a_3 + \cdots er konvergent dersom delsummane

Sn=a1+a2+⋯+anS_n = a_1 + a_2 + \cdots + a_n

nærmar seg ein bestemt verdi SS når n→∞n \to \infty. Vi skriv då:

∑n=1∞an=S\sum_{n=1}^{\infty} a_n = S

Dersom delsummane ikkje nærmar seg nokon bestemt verdi, er rekkja divergent.

📜Sum av uendeleg geometrisk rekkje
Ei uendeleg geometrisk rekkje med første ledd a1a_1 og kvotient kk konvergerer dersom ∣k∣<1|k| < 1, og summen er:

S=a11−kna˚r ∣k∣<1S = \frac{a_1}{1 - k} \quad \text{når } |k| < 1

Dersom ∣k∣≥1|k| \geq 1, divergerer rekkja.

Bevis: Vi startar med Sn=a1⋅kn−1k−1=a11−k(1−kn)\displaystyle S_n = a_1 \cdot \frac{k^n - 1}{k - 1} = \frac{a_1}{1-k}(1 - k^n).

Når ∣k∣<1|k| < 1, har vi kn→0k^n \to 0 når n→∞n \to \infty, slik at:
S=lim⁡n→∞Sn=a11−k(1−0)=a11−kS = \lim_{n \to \infty} S_n = \frac{a_1}{1-k}(1 - 0) = \frac{a_1}{1-k}

✏️Sum av uendeleg geometrisk rekkje

Avgjer om rekkja ∑n=0∞6⋅(13)n\displaystyle \sum_{n=0}^{\infty} 6 \cdot \left(\frac{1}{3}\right)^n konvergerer, og finn i så fall summen.

Vi identifiserer a1=6a_1 = 6 (leddet for n=0n=0) og k=13\displaystyle k = \frac{1}{3}.

Sidan ∣k∣=13<1\displaystyle |k| = \frac{1}{3} < 1, konvergerer rekkja.

S=a11−k=61−13=623=6⋅32=9S = \frac{a_1}{1 - k} = \frac{6}{1 - \frac{1}{3}} = \frac{6}{\frac{2}{3}} = 6 \cdot \frac{3}{2} = 9

Kontroll med delsummar:
- S1=6S_1 = 6
- S2=6+2=8S_2 = 6 + 2 = 8
- S3=8+23=8,6‾\displaystyle S_3 = 8 + \frac{2}{3} = 8{,}\overline{6}
- S4=8,6‾+29≈8,89\displaystyle S_4 = 8{,}\overline{6} + \frac{2}{9} \approx 8{,}89

Delsummane nærmar seg 99.

Svar: Rekkja konvergerer, og summen er 99.

Gjør dette i GeoGebra

Utforsk: Delsummar som nærmar seg summen av rekkja

Punkta viser delsummane SnS_n av den geometriske rekkja med a1=2a_1 = 2 og k=0,5k = 0{,}5. Delsummane nærmar seg grensa S=a11−k=4\displaystyle S = \frac{a_1}{1 - k} = 4 (stipla linje), men når henne aldri.

Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:

l1 = Sequence((n, 4 (1 - 0.5^n)), n, 1, 15)
g: y = 4
SetLineStyle(g, 2)
SetColor(g, "Red")

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)
Nødvendig vilkår for konvergens

Dersom rekkja ∑n=1∞an\sum_{n=1}^{\infty} a_n konvergerer, må an→0a_n \to 0 når n→∞n \to \infty.

Viktig: Vilkåret an→0a_n \to 0 er nødvendig, men ikkje tilstrekkeleg. Det tyder at an→0a_n \to 0 åleine ikkje garanterer konvergens.

Moteksempel: Den harmoniske rekkja 1+12+13+14+⋯\displaystyle 1 + \frac{1}{2} + \frac{1}{3} + \frac{1}{4} + \cdots divergerer sjølv om 1n→0\displaystyle \frac{1}{n} \to 0.

📜Konvergens og divergens av følgjer
Ei følgje {an}\{a_n\} konvergerer mot LL dersom ledda nærmar seg LL vilkårleg nært når nn veks utan grense. Vi skriv:
lim⁡n→∞an=L\lim_{n \to \infty} a_n = L

Ei følgje som ikkje konvergerer, seier vi divergerer.

Aritmetiske følgjer:
- Konvergerer berre dersom d=0d = 0 (konstant følgje).
- Divergerer for alle d≠0d \neq 0.

Geometriske følgjer:
- Konvergerer mot 00 dersom ∣k∣<1|k| < 1:
lim⁡n→∞a1⋅kn−1=0na˚r ∣k∣<1\lim_{n \to \infty} a_1 \cdot k^{n-1} = 0 \quad \text{når } |k| < 1
- Divergerer dersom ∣k∣>1|k| > 1.
- Er konstant dersom k=1k = 1.
- Alternerer mellom a1a_1 og −a1-a_1 utan å konvergere dersom k=−1k = -1.

Teknisk resultat for brøkfølgjer: For å finne grenseverdien av eit rasjonalt uttrykk i nn, deler vi teljar og nemnar på den høgaste potensen av nn som opptrer.

Periodiske desimaltal som rekkjer

Eit spennande bruksområde for uendelege geometriske rekkjer er å vise at periodiske desimaltal er rasjonale tal (brøkar).

Til dømes kan vi skrive 0,3‾=0,333…0{,}\overline{3} = 0{,}333\ldots som:

0,333…=310+3100+31000+⋯=3101−110=310910=39=130{,}333\ldots = \frac{3}{10} + \frac{3}{100} + \frac{3}{1000} + \cdots = \frac{\frac{3}{10}}{1 - \frac{1}{10}} = \frac{\frac{3}{10}}{\frac{9}{10}} = \frac{3}{9} = \frac{1}{3}

Dette stadfestar at 0,3‾=13\displaystyle 0{,}\overline{3} = \frac{1}{3}.

✏️Periodisk desimaltal som brøk

Skriv 0,27‾=0,272727…0{,}\overline{27} = 0{,}272727\ldots som ein brøk.

Vi skriv desimaltalet som ei uendeleg geometrisk rekkje:

0,272727…=27100+2710 000+271 000 000+⋯0{,}272727\ldots = \frac{27}{100} + \frac{27}{10\,000} + \frac{27}{1\,000\,000} + \cdots

Her er a1=27100\displaystyle a_1 = \frac{27}{100} og k=1100\displaystyle k = \frac{1}{100}.

S=271001−1100=2710099100=2799=311S = \frac{\frac{27}{100}}{1 - \frac{1}{100}} = \frac{\frac{27}{100}}{\frac{99}{100}} = \frac{27}{99} = \frac{3}{11}

Svar: 0,27‾=311\displaystyle 0{,}\overline{27} = \frac{3}{11}

Geometrisk rekkje med startindeks 0
Ei uendeleg geometrisk rekkje som startar med n=0n = 0 blir skriven:

∑n=0∞a⋅kn=a+ak+ak2+⋯=a1−kfor ∣k∣<1\sum_{n=0}^{\infty} a \cdot k^n = a + ak + ak^2 + \cdots = \frac{a}{1-k} \quad \text{for } |k| < 1

Merk at a=a1a = a_1 (det første leddet). Forma med startindeks 00 er den vanlegaste i teori og på eksamen.

✏️Praktisk bruk: sprettball

Ein ball blir sleppt frå 10 meters høgd. Kvar gong han treffer bakken, sprett han tilbake til 60%60\% av førre høgd. Finn den totale distansen ballen tilbakelegg.

Nedover: Ballen fell 10 m, deretter 10⋅0,6=610 \cdot 0{,}6 = 6 m, deretter 6⋅0,6=3,66 \cdot 0{,}6 = 3{,}6 m, osv.

Oppover: Ballen sprett opp 66 m, deretter 3,63{,}6 m, osv.

Total distanse nedover: 10+6+3,6+⋯=101−0,6=100,4=25\displaystyle 10 + 6 + 3{,}6 + \cdots = \frac{10}{1 - 0{,}6} = \frac{10}{0{,}4} = 25 m

Total distanse oppover: 6+3,6+⋯=61−0,6=60,4=15\displaystyle 6 + 3{,}6 + \cdots = \frac{6}{1 - 0{,}6} = \frac{6}{0{,}4} = 15 m

Total distanse: 25+15=4025 + 15 = 40 m.

Alternativt: Total =10+2(6+3,6+⋯ )=10+2⋅15=40= 10 + 2(6 + 3{,}6 + \cdots) = 10 + 2 \cdot 15 = 40 m.

Svar: Ballen tilbakelegg til saman 40 m.

Konvergensvilkåret i praksis

Vilkåret ∣k∣<1|k| < 1 tyder at kvart ledd er mindre enn det føregåande i absoluttverdi. Ledda blir stadig mindre og bidreg mindre og mindre til summen.

For ∣k∣≥1|k| \geq 1 veks ledda (eller held seg like store), og summen veks utan grense:
- k=1k = 1: a+a+a+⋯→∞a + a + a + \cdots \to \infty
- k=−1k = -1: a−a+a−a+⋯a - a + a - a + \cdots oscillerer (alternerer utan å nærme seg ein verdi)
- ∣k∣>1|k| > 1: ledda veks i absoluttverdi, rekkja divergerer

📝Oppgave 1

Løys oppgåvene:

a

Avgjer om rekkja ∑n=0∞(23)n\displaystyle \sum_{n=0}^{\infty} \left(\frac{2}{3}\right)^n konvergerer. Finn i så fall summen.

b

Avgjer om rekkja ∑n=1∞3⋅1,5n\sum_{n=1}^{\infty} 3 \cdot 1{,}5^n konvergerer.

Løs oppgaven
📝Oppgave 2

Løys oppgåvene:

a

Finn summen av 8+4+2+1+12+⋯\displaystyle 8 + 4 + 2 + 1 + \frac{1}{2} + \cdots

b

Finn summen av 12−4+43−49+⋯\displaystyle 12 - 4 + \frac{4}{3} - \frac{4}{9} + \cdots

Løs oppgaven
📝Oppgave 3

Løys oppgåvene:

a

Skriv 0,5‾=0,555…0{,}\overline{5} = 0{,}555\ldots som ein brøk.

b

Skriv 0,12‾=0,121212…0{,}\overline{12} = 0{,}121212\ldots som ein brøk.

Løs oppgaven
📝Oppgave 4

Løys oppgåvene:

a

Finn summen av ∑n=1∞10⋅0,2n\sum_{n=1}^{\infty} 10 \cdot 0{,}2^n.

b

Finn summen av ∑n=0∞54n\displaystyle \sum_{n=0}^{\infty} \frac{5}{4^n}.

Løs oppgaven
📝Oppgave 5

Løys oppgåvene:

a

Ei uendeleg geometrisk rekkje har a1=12a_1 = 12 og sum S=18S = 18. Finn kk.

b

Finn a2a_2 og a3a_3 for rekkja i a).

Løs oppgaven
📝Oppgave 6

Løys oppgåvene:

a

For kva verdiar av xx konvergerer rekkja ∑n=0∞xn\sum_{n=0}^{\infty} x^n?

b

For kva verdiar av xx konvergerer rekkja ∑n=0∞(x−13)n\displaystyle \sum_{n=0}^{\infty} \left(\frac{x-1}{3}\right)^n?

📝Oppgave 7

Løys oppgåvene:

a

Ein ball blir sleppt frå 5 meters høgd og sprett tilbake til 70%70\% av førre høgd kvar gong. Finn den totale distansen ballen tilbakelegg.

Løs oppgaven
📝Oppgave 8

Løys oppgåvene:

a

Vis at 0,9‾=0,999…=10{,}\overline{9} = 0{,}999\ldots = 1.

📝Oppgave 9

Løys oppgåvene:

a

I ei uendeleg geometrisk rekkje er summen dobbelt så stor som det første leddet. Finn kk.

Løs oppgaven
📝Oppgave 10

Løys oppgåvene:

a

Finn ∑n=0∞2n+3n6n\displaystyle \sum_{n=0}^{\infty} \frac{2^n + 3^n}{6^n}.

Løs oppgaven
📝Oppgave 11

Løys oppgåvene:

a

Summen av ei uendeleg geometrisk rekkje er 2020, og summen av dei tre første ledda er 1919. Finn a1a_1 og kk.

📝Oppgave 12

Løys oppgåvene:

a

Ein pendel svingar 4040 cm i første sving, og kvar sving er 95%95\% av den førre. Finn den totale distansen pendelen tilbakelegg.

b

Kor mange heile svingingar gjennomfører pendelen før den totale distansen overstig 700 cm?

Løs oppgaven
📝Oppgave 13

Løys oppgåvene:

a

Vis at ∑n=1∞1n(n+1)=1\displaystyle \sum_{n=1}^{\infty} \frac{1}{n(n+1)} = 1. (Hint: skriv 1n(n+1)=1n−1n+1\displaystyle \frac{1}{n(n+1)} = \frac{1}{n} - \frac{1}{n+1}.)

📝Oppgave 14

Løys oppgåvene:

a

Eit medisinpreparat har ei halveringstid på 6 timar. Ein pasient tek 200200 mg kvar 6. time. Finn den totale mengda medisin i kroppen rett etter den nn-te dosen.

b

Kva er den stabile mengda medisin i kroppen på lang sikt (rett etter ein dose)?

Løs oppgaven
📝Oppgave 15

Konvergens og grenseverdiar

a

Avgjer om dei følgjande følgjene konvergerer eller divergerer. Finn eventuell grenseverdi.

(i) an=5n−32n+1a_n = \dfrac{5n - 3}{2n + 1}

(ii) an=4⋅(−0,8)na_n = 4 \cdot (-0{,}8)^n

(iii) an=3n2+nn+1a_n = \dfrac{3n^2 + n}{n + 1}

b

Ei rekursiv følgje er gitt ved a1=8a_1 = 8, an+1=an+42\displaystyle a_{n+1} = \frac{a_n + 4}{2}. Rekn ut dei seks første ledda og finn grenseverdien analytisk ved å setje L=L+42\displaystyle L = \frac{L+4}{2}.

c

Vis at dersom bn=an−4b_n = a_n - 4 (der {an}\{a_n\} er følgja frå b), så er {bn}\{b_n\} geometrisk med k=12\displaystyle k = \frac{1}{2}. Bruk dette til å bevise at an→4a_n \to 4.

Løs oppgaven
📝Oppgave 16

Anvend problemløysing

a

Ein bank tilbyr 4 % nominell rente per år. Du set inn 25 000 kr. Set opp ein eksplisitt formel for beløpet ana_n etter nn år, og finn beløpet etter 15 år.

b

Eit selskap betaler ut 10 000 kr i dividende kvart år. Du diskonterer framtidige utbetalingar med ei rente på 8 % per år. Kva er nåverdien av alle framtidige utbetalingar? (Hint: uendeleg geometrisk rekkje med a1=10 0001,08\displaystyle a_1 = \frac{10\,000}{1{,}08} og k=11,08\displaystyle k = \frac{1}{1{,}08}.)

c

Ein ball blir sleppt frå 5 meters høgd. For kvart hopp returnerer ballen til 35\displaystyle \frac{3}{5} av førre høgd. Finn den totale distansen ballen legg bak seg (opp og ned) over uendeleg mange hopp.

Løs oppgaven

Oppsummering

Konvergens: Ei uendeleg rekkje konvergerer dersom delsummane nærmar seg ein bestemt verdi.

Sum av uendeleg geometrisk rekkje:
S=a11−kfor ∣k∣<1S = \frac{a_1}{1-k} \quad \text{for } |k| < 1

Konvergensvilkår: ∣k∣<1|k| < 1 (ledda må avta mot null).

Nyttige resultat:
- Nødvendig vilkår for konvergens: an→0a_n \to 0
- Ei følgje konvergerer når ledda nærmar seg ein grenseverdi; for brøkuttrykk i nn deler vi teljar og nemnar på høgaste potens av nn
- Periodiske desimaltal kan skrivast som brøkar ved hjelp av geometriske rekkjer
- Praktiske bruksområde: sprettball, medisin, pendel, økonomi

Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 6 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.