7.5
Rekursive sammenhenger

7.5 Rekursive sammenhenger

Lær om rekursive formler, sammenhengen mellom rekursive og eksplisitte uttrykk, og berømte følger som Fibonacci.

50 min
19 oppgaver
Rekursiv formelFibonacci-følgenLineære rekursive sammenhenger av første ordenStabil og ustabil likevekt
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 19 oppgaver

Å definere følger steg for steg

Til nå har vi i hovedsak brukt eksplisitte formler for å beskrive følger: en formel som gir ana_n direkte som funksjon av nn. Men noen ganger er det mer naturlig å beskrive en følge ved å fortelle hvordan hvert ledd beregnes fra de(t) foregående. En slik beskrivelse kalles en rekursiv formel.

I en rekursiv definisjon trenger vi:
1. En startverdi (eller flere): a1=…a_1 = \ldots
2. En rekursiv sammenheng: an+1=f(an)a_{n+1} = f(a_n)

Rekursive modeller brukes mye i biologi, økonomi og informatikk.

Rekursiv formel

En rekursiv formel for en følge angir:
- Startverdi(er): a1a_1 (og eventuelt a2a_2, etc.)
- Rekursjonsrelasjon: En formel som uttrykker an+1a_{n+1} ved hjelp av ett eller flere foregående ledd

Eksempler:
- a1=3,an+1=an+5a_1 = 3, \quad a_{n+1} = a_n + 5 (aritmetisk følge med d=5d = 5)
- a1=2,an+1=3ana_1 = 2, \quad a_{n+1} = 3a_n (geometrisk følge med k=3k = 3)
- a1=1, a2=1,an+2=an+1+ana_1 = 1, \ a_2 = 1, \quad a_{n+2} = a_{n+1} + a_n (Fibonacci-følgen)

Sammenhengen mellom rekursiv og eksplisitt form

For aritmetiske og geometriske følger kan vi alltid finne en eksplisitt formel:

FølgetypeRekursiv formEksplisitt form
Aritmetiskan+1=an+da_{n+1} = a_n + dan=a1+(n−1)da_n = a_1 + (n-1)d
Geometriskan+1=k⋅ana_{n+1} = k \cdot a_nan=a1⋅kn−1a_n = a_1 \cdot k^{n-1}

For mer kompliserte rekursive sammenhenger er det ikke alltid mulig å finne en eksplisitt formel. Da må vi beregne leddene steg for steg.
✏️Fra rekursiv til eksplisitt formel

En følge er definert ved a1=7a_1 = 7 og an+1=an+4a_{n+1} = a_n + 4. Finn en eksplisitt formel for ana_n og beregn a50a_{50}.

Vi gjenkjenner dette som en aritmetisk følge med a1=7a_1 = 7 og d=4d = 4.

Eksplisitt formel:
an=7+(n−1)⋅4=4n+3a_n = 7 + (n-1) \cdot 4 = 4n + 3

Kontroll: a1=4⋅1+3=7a_1 = 4 \cdot 1 + 3 = 7, a2=4⋅2+3=11=7+4a_2 = 4 \cdot 2 + 3 = 11 = 7 + 4

Beregning:
a50=4⋅50+3=203a_{50} = 4 \cdot 50 + 3 = 203

Svar: an=4n+3a_n = 4n + 3 og a50=203a_{50} = 203

Fibonacci-følgen
Fibonacci-følgen er definert rekursivt ved:

F1=1,F2=1,Fn+2=Fn+1+FnF_1 = 1, \quad F_2 = 1, \quad F_{n+2} = F_{n+1} + F_n

De første leddene er: 1,1,2,3,5,8,13,21,34,55,89,144,…1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, 34, 55, 89, 144, \ldots

Fibonacci-følgen dukker opp i mange sammenhenger i naturen (bladstillinger, skjellmønstre, spiraler) og har den bemerkelsesverdig egenskapen at forholdet Fn+1Fn\displaystyle \frac{F_{n+1}}{F_n} nærmer seg det gylne snitt φ=1+52≈1,618\displaystyle \varphi = \frac{1 + \sqrt{5}}{2} \approx 1{,}618 når n→∞n \to \infty.

📜Lineære rekursive sammenhenger av første orden
En lineær rekursiv sammenheng av første orden har formen:

an+1=p⋅an+qa_{n+1} = p \cdot a_n + q

der pp og qq er konstanter.

- Dersom q=0q = 0: geometrisk følge med k=pk = p
- Dersom p=1p = 1: aritmetisk følge med d=qd = q
- Generelt (p≠1p \neq 1): følgen har et likevektspunkt a∗=q1−p\displaystyle a^* = \frac{q}{1 - p}, og den eksplisitte formelen er:

an=(a1−a∗)⋅pn−1+a∗a_n = (a_1 - a^*) \cdot p^{n-1} + a^*

Følgen konvergerer mot a∗a^* dersom ∣p∣<1|p| < 1.

✏️Rekursiv modell: medisinering

En pasient tar 100 mg av et medikament daglig. Kroppen bryter ned 40%40\% av medikamentet i løpet av et døgn. La ana_n være mengden medisin i kroppen rett etter den nn-te dosen. Sett opp en rekursiv formel og finn den stabile mengden.

Rekursiv formel:
Etter en dag er 60%60\% av forrige mengde igjen, pluss ny dose:
a1=100,an+1=0,6⋅an+100a_1 = 100, \quad a_{n+1} = 0{,}6 \cdot a_n + 100

Beregn de første leddene:
- a1=100a_1 = 100
- a2=0,6⋅100+100=160a_2 = 0{,}6 \cdot 100 + 100 = 160
- a3=0,6⋅160+100=196a_3 = 0{,}6 \cdot 160 + 100 = 196
- a4=0,6⋅196+100=217,6a_4 = 0{,}6 \cdot 196 + 100 = 217{,}6

Likevektspunkt (stabil mengde):
a∗=q1−p=1001−0,6=1000,4=250 mga^* = \frac{q}{1 - p} = \frac{100}{1 - 0{,}6} = \frac{100}{0{,}4} = 250 \text{ mg}

Siden ∣p∣=0,6<1|p| = 0{,}6 < 1, konvergerer mengden mot 250 mg.

Eksplisitt formel:
an=(100−250)⋅0,6n−1+250=250−150⋅0,6n−1\begin{aligned} a_n &= (100 - 250) \cdot 0{,}6^{n-1} + 250 \\ &= 250 - 150 \cdot 0{,}6^{n-1} \end{aligned}

Svar: a1=100a_1 = 100, an+1=0,6⋅an+100a_{n+1} = 0{,}6 \cdot a_n + 100. Den stabile mengden er 250 mg.

Rekursive modeller i praksis

Rekursive modeller er kraftige verktøy for å beskrive systemer som utvikler seg over tid:

- Befolkningsmodeller: logistisk vekst Pn+1=Pn+r⋅Pn(1−PnK)\displaystyle P_{n+1} = P_n + r \cdot P_n \left(1 - \frac{P_n}{K}\right), der KK er bæreevnen
- Medisinering: Daglig dose med nedbrytning
- Økonomi: Lån med renter og avdrag: Rn+1=Rn⋅(1+r)−TR_{n+1} = R_n \cdot (1+r) - T
- Rekursive algoritmer: Mange algoritmer i informatikk er naturlig rekursive

En fordel med rekursive modeller er at de er lette å implementere i regneark eller programmering. Du trenger bare å kjenne startverdien og regelen for å beregne neste ledd.

✏️Logistisk vekst rekursivt og med program
En fiskebestand i et vann har bæreevne K=1000K = 1000 fisk. Bestanden modelleres med

Pn+1=Pn+0,5⋅Pn(1−Pn1000),P1=100P_{n+1} = P_n + 0{,}5 \cdot P_n \left(1 - \frac{P_n}{1000}\right), \qquad P_1 = 100

der PnP_n er antall fisk i år nn.

a) Regn ut P2P_2 og P3P_3.

b) Finn likevektene til modellen.

c) Lag et program som regner ut PnP_n for n≤15n \le 15, og beskriv utviklingen.

a)

P2=100+0,5⋅100⋅(1−1001000)=100+45=145\displaystyle P_2 = 100 + 0{,}5 \cdot 100 \cdot \left(1 - \frac{100}{1000}\right) = 100 + 45 = 145

P3=145+0,5⋅145⋅(1−1451000)≈145+62,0=207,0\displaystyle P_3 = 145 + 0{,}5 \cdot 145 \cdot \left(1 - \frac{145}{1000}\right) \approx 145 + 62{,}0 = 207{,}0

Svar: P2=145P_2 = 145 og P3≈207P_3 \approx 207

b)

Likevekt: P=P+0,5⋅P(1−P1000)\displaystyle P = P + 0{,}5 \cdot P \left(1 - \frac{P}{1000}\right)

0,5⋅P(1−P1000)=0\displaystyle 0{,}5 \cdot P \left(1 - \frac{P}{1000}\right) = 0

P=0∨P=1000P = 0 \quad \vee \quad P = 1000

Svar: Likevektene er P=0P = 0 og P=K=1000P = K = 1000.

c)

K = 1000  # bæreevne
# vekstrate ved liten bestand
r = 0.5
P = 100  # P_1
print(f"P_1 = {P:.1f}")
for n in range(2, 16):
    P = P + r * P * (1 - P / K)
    print(f"P_{n} = {P:.1f}")

Utskrift (utvalg):

nnPnP_n
1100,0
2145,0
3207,0
4289,1
5391,8
6511,0
8751,7
10910,5
12974,4
15996,7

Veksten er størst rundt Pn≈500P_n \approx 500 (halve bæreevnen) og avtar når bestanden nærmer seg 1000.
Svar: Bestanden vokser først raskt og flater så ut mot bæreevnen K=1000K = 1000. Etter 15 år er det ca. 997 fisk.
✏️Rekursiv modell: befolkningsvekst

En dyrepopulasjon vokser med 10%10\% per år, men det høstes 50 individer hvert år. Ved start er det 400 dyr. Sett opp en rekursiv modell og finn likevektspunktet.

Rekursiv formel:
a1=400,an+1=1,1⋅an−50a_1 = 400, \quad a_{n+1} = 1{,}1 \cdot a_n - 50

Her er p=1,1p = 1{,}1 og q=−50q = -50.

Likevektspunkt:
a∗=−501−1,1=−50−0,1=500a^* = \frac{-50}{1 - 1{,}1} = \frac{-50}{-0{,}1} = 500

Analyse: Siden ∣p∣=1,1>1|p| = 1{,}1 > 1, er likevektspunktet ustabilt:
- Dersom an>500a_n > 500: populasjonen vokser uten grense
- Dersom an<500a_n < 500: populasjonen avtar mot null

Sjekk med startverdien a1=400<500a_1 = 400 < 500:
- a2=1,1⋅400−50=390a_2 = 1{,}1 \cdot 400 - 50 = 390
- a3=1,1⋅390−50=379a_3 = 1{,}1 \cdot 390 - 50 = 379

Populasjonen avtar.

Svar: a1=400a_1 = 400, an+1=1,1⋅an−50a_{n+1} = 1{,}1 \cdot a_n - 50. Likevektspunktet er 500 dyr, og det er ustabilt: med færre enn 500 dyr dør bestanden ut.

Stabil og ustabil likevekt

For rekursjonen an+1=p⋅an+qa_{n+1} = p \cdot a_n + q med likevektspunkt a∗=q1−p\displaystyle a^* = \frac{q}{1-p}:

- Stabil likevekt (∣p∣<1|p| < 1): Følgen konvergerer mot a∗a^* uansett startverdi. Små avvik fra a∗a^* dempes ut.
- Ustabil likevekt (∣p∣>1|p| > 1): Små avvik fra a∗a^* forsterkes. Følgen divergerer fra a∗a^*.
- Grensetilfelle (∣p∣=1|p| = 1): Aritmetisk følge (ingen likevekt) eller oscillasjon.

📜Binets formel for Fibonacci-tall (fordypning)
Det nn-te Fibonacci-tallet kan uttrykkes eksplisitt:

Fn=15[(1+52)n−(1−52)n]=φn−ψn5F_n = \frac{1}{\sqrt{5}}\left[\left(\frac{1+\sqrt{5}}{2}\right)^n - \left(\frac{1-\sqrt{5}}{2}\right)^n\right] = \frac{\varphi^n - \psi^n}{\sqrt{5}}

der φ=1+52≈1,618\displaystyle \varphi = \frac{1+\sqrt{5}}{2} \approx 1{,}618 (det gylne snitt) og ψ=1−52≈−0,618\displaystyle \psi = \frac{1-\sqrt{5}}{2} \approx -0{,}618.

Siden ∣ψ∣<1|\psi| < 1, er ψn→0\psi^n \to 0, slik at Fn≈φn5\displaystyle F_n \approx \frac{\varphi^n}{\sqrt{5}} for store nn.

📝Oppgave 1

Løs oppgavene:

a

Finn de fem første leddene i følgen gitt ved a1=2a_1 = 2, an+1=3an−1a_{n+1} = 3a_n - 1.

b

Er følgen i a) aritmetisk eller geometrisk?

📝Oppgave 2

Løs oppgavene:

a

Skriv opp en rekursiv formel for den aritmetiske følgen 10,16,22,28,…10, 16, 22, 28, \ldots

b

Skriv opp en rekursiv formel for den geometriske følgen 3,12,48,192,…3, 12, 48, 192, \ldots

📝Oppgave 3

Løs oppgavene:

a

Finn de ti første Fibonacci-tallene.

b

Beregn forholdet Fn+1Fn\displaystyle \frac{F_{n+1}}{F_n} for n=5,6,7,8,9n = 5, 6, 7, 8, 9 og observer at det nærmer seg det gylne snitt.

📝Oppgave 4

Løs oppgavene:

a

En følge er gitt ved a1=5a_1 = 5, an+1=0,5⋅an+3a_{n+1} = 0{,}5 \cdot a_n + 3. Beregn a2a_2, a3a_3, a4a_4 og a5a_5.

b

Finn likevektspunktet og forklar hva som skjer med følgen.

Løs oppgaven
📝Oppgave 5

Løs oppgavene:

a

Finn en eksplisitt formel for følgen a1=10a_1 = 10, an+1=0,8⋅an+4a_{n+1} = 0{,}8 \cdot a_n + 4.

b

Beregn lim⁡n→∞an\lim_{n \to \infty} a_n.

Løs oppgaven
📝Oppgave 6

Løs oppgavene:

a

Et vannbasseng inneholder 1000 liter. Hver dag fjernes 20%20\% av vannet og det tilsettes 150 liter ferskt vann. Sett opp en rekursiv modell.

b

Finn den stabile vannmengden i bassenget.

c

Finn en eksplisitt formel for ana_n og beregn a10a_{10}.

Løs oppgaven
📝Oppgave 7

Løs oppgavene:

a

En følge er gitt ved a1=200a_1 = 200, an+1=1,05⋅an−20a_{n+1} = 1{,}05 \cdot a_n - 20. Finn likevektspunktet.

b

Er likevekten stabil? Begrunn svaret.

Løs oppgaven
📝Oppgave 8

Løs oppgavene:

a

Vis at summen av to påfølgende Fibonacci-tall Fn+Fn+1F_n + F_{n+1} gir det neste Fibonacci-tallet Fn+2F_{n+2}.

b

(Fordypning) Vis at F1+F2+F3+⋯+Fn=Fn+2−1F_1 + F_2 + F_3 + \cdots + F_n = F_{n+2} - 1.

📝Oppgave 9

Løs oppgavene:

a

Restgjelden på et annuitetslån kan beskrives rekursivt: R0=LR_0 = L, Rn+1=Rn⋅(1+r)−TR_{n+1} = R_n \cdot (1+r) - T. Vis at dette er en lineær rekursjon av formen an+1=p⋅an+qa_{n+1} = p \cdot a_n + q og finn likevektspunktet.

Løs oppgaven
📝Oppgave 10

Løs oppgavene:

a

En fiskepopulasjon modelleres med P1=500P_1 = 500, Pn+1=1,15⋅Pn−80P_{n+1} = 1{,}15 \cdot P_n - 80. Finn likevektspunktet og avgjør om det er stabilt.

b

Hvor mange fisk må høstes årlig (i stedet for 80) for at en startpopulasjon på 500 fisk skal være i likevekt?

Løs oppgaven
📝Oppgave 11

Løs oppgavene:

a

(Fordypning) Bruk Binets formel til å beregne F10F_{10} og sjekk svaret mot den rekursive beregningen.

Løs oppgaven
📝Oppgave 12

Løs oppgavene:

a

En epidemimodell er gitt ved Sn+1=Sn−0,001⋅Sn⋅InS_{n+1} = S_n - 0{,}001 \cdot S_n \cdot I_n og In+1=In+0,001⋅Sn⋅In−0,1⋅InI_{n+1} = I_n + 0{,}001 \cdot S_n \cdot I_n - 0{,}1 \cdot I_n, der SnS_n er antall mottakelige og InI_n er antall smittede. Med S1=990S_1 = 990 og I1=10I_1 = 10, beregn S2S_2, I2I_2, S3S_3 og I3I_3.

📝Oppgave 13

Løs oppgavene:

a

La a1=ca_1 = c og an+1=p⋅an+qa_{n+1} = p \cdot a_n + q. Vis at den eksplisitte formelen er an=(c−a∗)⋅pn−1+a∗a_n = (c - a^*) \cdot p^{n-1} + a^* der a∗=q1−p\displaystyle a^* = \frac{q}{1-p} for p≠1p \neq 1.

📝Oppgave 14

Løs oppgavene:

a

Tårnene i Hanoi: med nn skiver, er minimum antall trekk gitt ved T1=1T_1 = 1, Tn+1=2Tn+1T_{n+1} = 2T_n + 1. Finn de fem første leddene.

b

Finn en eksplisitt formel for TnT_n.

Løs oppgaven

Oppsummering

Rekursiv formel: Definerer an+1a_{n+1} ut fra ana_n (og eventuelt an−1a_{n-1}, ...).

Lineær rekursjon: an+1=p⋅an+qa_{n+1} = p \cdot a_n + q
- Likevektspunkt: a∗=q1−p\displaystyle a^* = \frac{q}{1-p} (for p≠1p \neq 1)
- Eksplisitt: an=(a1−a∗)⋅pn−1+a∗a_n = (a_1 - a^*) \cdot p^{n-1} + a^*
- Stabil likevekt: ∣p∣<1|p| < 1

Fibonacci-følgen: Fn+2=Fn+1+FnF_{n+2} = F_{n+1} + F_n, F1=F2=1F_1 = F_2 = 1
- Forholdet Fn+1/Fn→φ≈1,618F_{n+1}/F_n \to \varphi \approx 1{,}618

Bruksområder: Medisinering, befolkningsmodeller, økonomi (lån), algoritmer. Rekursive modeller er ideelle for implementering i regneark og programmering.

Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.