3.9

3.9 Derivasjon, tangent og momentan vekstfart

Gjennomsnittleg og momentan vekstfart, definisjonen av den deriverte, derivasjonsreglane, tangentlikning og tolking av den deriverte i modellar og økonomi.

60 min
18 oppgaver
Gjennomsnittleg vekstfartMomentan vekstfartDen deriverteDerivasjonsreglarTangentlikningGrensekostnad
Din fremgang i kapitlet
0 / 18 oppgaver
Kapitlets plass i kurset

Vekstfart

Den deriverte f′(a)f'(a) måler kor fort ff endrar seg når x=ax = a. I S2 blir han brukt til å tolke modellar: kor fort ein bestand veks, kor fort ein temperatur søkk, og kva det kostar å produsere éi eining til. Kapittelet repeterer definisjonen og derivasjonsreglane og bruker dei på tangentar og momentan vekstfart i praktiske modellar.

Gjennomsnittleg vekstfart

Når xx aukar frå aa til bb, endrar funksjonsverdien seg med f(b)−f(a)f(b) - f(a). Endringa per eining er den gjennomsnittlege vekstfarten:

ΔyΔx=f(b)−f(a)b−a\frac{\Delta y}{\Delta x} = \frac{f(b) - f(a)}{b - a}

Dette er stigingstalet til sekanten, den rette linja gjennom punkta (a,f(a))(a, f(a)) og (b,f(b))(b, f(b)). Eininga er eininga til yy per eining til xx, til dømes meter per sekund eller kroner per eining.

✏️Gjennomsnittleg vekstfart
Ein ball blir kasta rett opp. Høgda etter tt sekund er

h(t)=−5t2+20t+1,5h(t) = -5t^2 + 20t + 1{,}5

meter.

a) Finn den gjennomsnittlege vekstfarten til hh dei to første sekunda.

b) Finn den gjennomsnittlege vekstfarten frå t=1t = 1 til t=2t = 2.

a)
h(0)=1,5h(0) = 1{,}5
h(2)=−5⋅4+20⋅2+1,5=21,5h(2) = -5 \cdot 4 + 20 \cdot 2 + 1{,}5 = 21{,}5
h(2)−h(0)2−0=21,5−1,52=10\dfrac{h(2) - h(0)}{2 - 0} = \dfrac{21{,}5 - 1{,}5}{2} = 10

Svar: Ballen stig i gjennomsnitt 10 meter per sekund dei to første sekunda.

b)
h(1)=−5+20+1,5=16,5h(1) = -5 + 20 + 1{,}5 = 16{,}5
h(2)−h(1)2−1=21,5−16,51=5\dfrac{h(2) - h(1)}{2 - 1} = \dfrac{21{,}5 - 16{,}5}{1} = 5

Svar: Frå t=1t = 1 til t=2t = 2 stig ballen i gjennomsnitt 5 meter per sekund.

Momentan vekstfart og den deriverte

For å finne vekstfarten i eitt tidspunkt lèt vi intervallet krympe. Den gjennomsnittlege vekstfarten til ballen frå t=1t = 1 til t=1+Δtt = 1 + \Delta t er

h(1+Δt)−h(1)Δt=−5(1+Δt)2+20(1+Δt)+1,5−16,5Δt=10Δt−5(Δt)2Δt=10−5Δt\begin{aligned} &\frac{h(1 + \Delta t) - h(1)}{\Delta t} \\ = {}&\frac{-5(1 + \Delta t)^2 + 20(1 + \Delta t) + 1{,}5 - 16{,}5}{\Delta t} \\ = {}&\frac{10\Delta t - 5(\Delta t)^2}{\Delta t} \\ = {}&10 - 5\Delta t \end{aligned}

Δt\Delta t110,10{,}10,010{,}010,0010{,}001
10−5Δt10 - 5\Delta t559,59{,}59,959{,}959,9959{,}995

Når Δt→0\Delta t \to 0, går den gjennomsnittlege vekstfarten mot 1010. Ballen stig med 10 meter per sekund i augneblinken t=1t = 1. Sekantane nærmar seg ei linje som rører ved grafen i punktet (1; 16,5)(1;\ 16{,}5), tangenten. Figuren under viser sekanten frå t=1t = 1 til t=2t = 2 og tangenten i t=1t = 1.
Den deriverte
Den deriverte av ff i x=ax = a er

f′(a)=lim⁡h→0f(a+h)−f(a)hf'(a) = \lim_{h \to 0} \frac{f(a + h) - f(a)}{h}

når grenseverdien finst. f′(a)f'(a) er den momentane vekstfarten til ff når x=ax = a, og stigingstalet til tangenten i punktet (a,f(a))(a, f(a)). Eininga er den same som for gjennomsnittleg vekstfart.

✏️Den deriverte frå definisjonen

Bruk definisjonen til å finne f′(x)f'(x) når f(x)=x2−3xf(x) = x^2 - 3x.

f(x+h)−f(x)=(x+h)2−3(x+h)−(x2−3x)f(x + h) - f(x) = (x + h)^2 - 3(x + h) - (x^2 - 3x)
=x2+2xh+h2−3x−3h−x2+3x= x^2 + 2xh + h^2 - 3x - 3h - x^2 + 3x
=2xh+h2−3h= 2xh + h^2 - 3h

f(x+h)−f(x)h=2xh+h2−3hh=2x+h−3\dfrac{f(x + h) - f(x)}{h} = \dfrac{2xh + h^2 - 3h}{h} = 2x + h - 3

f′(x)=lim⁡h→0(2x+h−3)=2x−3f'(x) = \lim\limits_{h \to 0} (2x + h - 3) = 2x - 3

Svar: f′(x)=2x−3f'(x) = 2x - 3

Derivasjonsreglane

Med definisjonen kan vi vise at (x2)′=2x(x^2)' = 2x og (x3)′=3x2(x^3)' = 3x^2 (oppgåve 2). For positive heile tal nn gir same rekning (xn)′=n xn−1(x^n)' = n\,x^{n-1}. Regelen gjeld for alle reelle eksponentar rr, til dømes

(1x)′=(x−1)′=−x−2=−1x2(x)′=(x12)′=12x−12=12x\begin{aligned} &\left(\frac{1}{x}\right)' = (x^{-1})' = -x^{-2} = -\frac{1}{x^2} \\ &(\sqrt{x})' = \left(x^{\frac{1}{2}}\right)' = \frac{1}{2}x^{-\frac{1}{2}} = \frac{1}{2\sqrt{x}} \end{aligned}

Produktregelen følgjer av definisjonen. Vi legg til og trekkjer frå u(x) v(x+h)u(x)\,v(x + h) i teljaren:

u(x+h)v(x+h)−u(x)v(x)h=u(x+h)−u(x)h⋅v(x+h)+u(x)⋅v(x+h)−v(x)h\begin{aligned} &\frac{u(x+h)v(x+h) - u(x)v(x)}{h} \\ = {}&\frac{u(x+h) - u(x)}{h} \cdot v(x+h) + u(x) \cdot \frac{v(x+h) - v(x)}{h} \end{aligned}

Når h→0h \to 0, går den første brøken mot u′(x)u'(x), v(x+h)v(x + h) mot v(x)v(x) og den siste brøken mot v′(x)v'(x):

(u⋅v)′=u′⋅v+u⋅v′(u \cdot v)' = u' \cdot v + u \cdot v'

Kjerneregelen gjeld for samansette funksjonar g(u(x))g(u(x)): ei lita endring Δx\Delta x gir endringa Δu≈u′(x) Δx\Delta u \approx u'(x)\,\Delta x i kjernen og dermed Δg≈g′(u) Δu≈g′(u) u′(x) Δx\Delta g \approx g'(u)\,\Delta u \approx g'(u)\,u'(x)\,\Delta x. Brøkregelen følgjer av produktregelen og kjerneregelen (oppgåve 5). Den deriverte av exe^x og ln⁡x\ln x er utleidd i kapittel 3.6.

📜Derivasjonsreglane
FunksjonDerivert
cc (konstant)00
xrx^rr xr−1r\,x^{r-1}
exe^xexe^x
ekxe^{kx}k ekxk\,e^{kx}
axa^xaxln⁡aa^x \ln a
ln⁡x\ln x1x\dfrac{1}{x}

(c⋅f)′=c⋅f′(f+g)′=f′+g′(c \cdot f)' = c \cdot f' \qquad (f + g)' = f' + g'
(u⋅v)′=u′v+uv′(uv)′=u′v−uv′v2(u \cdot v)' = u'v + uv' \qquad \left(\frac{u}{v}\right)' = \frac{u'v - uv'}{v^2}
(g(u(x)))′=g′(u)⋅u′(x)\big(g(u(x))\big)' = g'(u) \cdot u'(x)
✏️Bruke derivasjonsreglane

Deriver funksjonane.

a) f(x)=3x4−2x2+5f(x) = 3x^4 - 2x^2 + 5

b) g(x)=4xg(x) = \dfrac{4}{x}

c) h(x)=6xh(x) = 6\sqrt{x}

d) k(x)=x2e3xk(x) = x^2 e^{3x}

e) m(x)=2xx+1m(x) = \dfrac{2x}{x + 1}

f) n(x)=(x2+3)5n(x) = (x^2 + 3)^5

g) p(x)=ln⁡(4x+1)p(x) = \ln(4x + 1)

a)
f′(x)=12x3−4xf'(x) = 12x^3 - 4x

b)
g(x)=4x−1g(x) = 4x^{-1}
g′(x)=−4x−2=−4x2g'(x) = -4x^{-2} = -\dfrac{4}{x^2}

c)
h(x)=6x12\displaystyle h(x) = 6x^{\frac{1}{2}}
h′(x)=6⋅12x−12=3x\displaystyle h'(x) = 6 \cdot \dfrac{1}{2}x^{-\frac{1}{2}} = \dfrac{3}{\sqrt{x}}

d)
Produktregelen:
k′(x)=2x⋅e3x+x2⋅3e3x=x(3x+2)e3xk'(x) = 2x \cdot e^{3x} + x^2 \cdot 3e^{3x} = x(3x + 2)e^{3x}

e)
Brøkregelen:
m′(x)=2(x+1)−2x⋅1(x+1)2=2(x+1)2m'(x) = \dfrac{2(x + 1) - 2x \cdot 1}{(x + 1)^2} = \dfrac{2}{(x + 1)^2}

f)
Kjernen er u=x2+3u = x^2 + 3, så u′=2xu' = 2x.
n′(x)=5(x2+3)4⋅2x=10x(x2+3)4n'(x) = 5(x^2 + 3)^4 \cdot 2x = 10x(x^2 + 3)^4

g)
Kjernen er u=4x+1u = 4x + 1, så u′=4u' = 4.
p′(x)=14x+1⋅4=44x+1p'(x) = \dfrac{1}{4x + 1} \cdot 4 = \dfrac{4}{4x + 1}

Svar: a) 12x3−4x12x^3 - 4x b) −4x2-\dfrac{4}{x^2} c) 3x\dfrac{3}{\sqrt{x}} d) x(3x+2)e3xx(3x + 2)e^{3x} e) 2(x+1)2\dfrac{2}{(x + 1)^2} f) 10x(x2+3)410x(x^2 + 3)^4 g) 44x+1\dfrac{4}{4x + 1}

Tangentlikning

Ei rett linje med stigingstal kk gjennom punktet (x1,y1)(x_1, y_1) har likninga y−y1=k(x−x1)y - y_1 = k(x - x_1). Tangenten i punktet (a,f(a))(a, f(a)) har stigingstal k=f′(a)k = f'(a):

y−f(a)=f′(a)(x−a)y - f(a) = f'(a)(x - a)

I GeoGebra teiknar Tangent(1, f) tangenten til ff i x=1x = 1 og viser likninga i algebrafeltet.

✏️Tangentlikning

Funksjonen ff er gitt ved f(x)=x3−3x2+2f(x) = x^3 - 3x^2 + 2.

a) Finn likninga for tangenten til grafen til ff i x=1x = 1.

b) Finn punkta på grafen der tangenten er horisontal.

a)
f(1)=1−3+2=0f(1) = 1 - 3 + 2 = 0
f′(x)=3x2−6xf'(x) = 3x^2 - 6x
f′(1)=3−6=−3f'(1) = 3 - 6 = -3
y−0=−3(x−1)y - 0 = -3(x - 1)
y=−3x+3y = -3x + 3

Svar: y=−3x+3y = -3x + 3

b)
f′(x)=0f'(x) = 0
3x2−6x=03x^2 - 6x = 0
3x(x−2)=03x(x - 2) = 0
x=0∨x=2x = 0 \quad \vee \quad x = 2
f(0)=2f(0) = 2
f(2)=8−12+2=−2f(2) = 8 - 12 + 2 = -2

Svar: Tangenten er horisontal i (0,2)(0, 2) og (2,−2)(2, -2).

✏️Momentan vekstfart i ein modell
Ein kopp kaffi blir sett på eit bord. Temperaturen etter tt minutt er

T(t)=20+70e−0,08tT(t) = 20 + 70e^{-0{,}08t}

gradar celsius.

a) Finn T′(5)T'(5). Kva tyder svaret?

b) Finn den gjennomsnittlege vekstfarten til TT dei fem første minutta.

c) Når søkk temperaturen med 1 °C per minutt?

a)
T′(t)=70⋅(−0,08)e−0,08t=−5,6e−0,08tT'(t) = 70 \cdot (-0{,}08)e^{-0{,}08t} = -5{,}6e^{-0{,}08t}
T′(5)=−5,6e−0,4≈−3,75T'(5) = -5{,}6e^{-0{,}4} \approx -3{,}75

Svar: Etter 5 minutt søkk temperaturen med om lag 3,75 °C per minutt.

b)
T(0)=20+70=90T(0) = 20 + 70 = 90
T(5)=20+70e−0,4≈66,92T(5) = 20 + 70e^{-0{,}4} \approx 66{,}92
T(5)−T(0)5−0≈66,92−905≈−4,62\dfrac{T(5) - T(0)}{5 - 0} \approx \dfrac{66{,}92 - 90}{5} \approx -4{,}62

Svar: Dei fem første minutta søkk temperaturen i gjennomsnitt med 4,62 °C per minutt.

c)
T′(t)=−1T'(t) = -1
−5,6e−0,08t=−1-5{,}6e^{-0{,}08t} = -1
e−0,08t=15,6e^{-0{,}08t} = \dfrac{1}{5{,}6}
−0,08t=−ln⁡5,6-0{,}08t = -\ln 5{,}6
t=ln⁡5,60,08≈21,5t = \dfrac{\ln 5{,}6}{0{,}08} \approx 21{,}5

Svar: Etter om lag 21,5 minutt søkk temperaturen med 1 °C per minutt.

✏️Samanlikne vekstfarten i to modellar
Talet på fisk i to innsjøar er gitt ved modellane

f(t)=500e0,03tg(t)=200e0,06tf(t) = 500e^{0{,}03t} \qquad g(t) = 200e^{0{,}06t}

der tt er talet på år etter 2025.

a) Finn f′(10)f'(10) og g′(10)g'(10). Kva tyder svara?

b) Frå kva tidspunkt veks bestanden i den andre innsjøen raskast?

a)
I inntastingsfeltet i GeoGebra:
f(t) = 500 e^(0.03 t)
g(t) = 200 e^(0.06 t)
f'(10) gir 20,2520{,}25
g'(10) gir 21,8721{,}87

For hand:
f′(t)=500⋅0,03e0,03t=15e0,03tf'(t) = 500 \cdot 0{,}03e^{0{,}03t} = 15e^{0{,}03t}
g′(t)=200⋅0,06e0,06t=12e0,06tg'(t) = 200 \cdot 0{,}06e^{0{,}06t} = 12e^{0{,}06t}
f′(10)=15e0,3≈20,25f'(10) = 15e^{0{,}3} \approx 20{,}25
g′(10)=12e0,6≈21,87g'(10) = 12e^{0{,}6} \approx 21{,}87

Svar: I 2035 veks bestanden i den første innsjøen med om lag 20 fisk per år og i den andre med om lag 22 fisk per år.

b)
Løs(g'(t) = f'(t)) gir t≈7,44t \approx 7{,}44

For hand:
12e0,06t=15e0,03t12e^{0{,}06t} = 15e^{0{,}03t}
e0,03t=1,25e^{0{,}03t} = 1{,}25
t=ln⁡1,250,03≈7,44t = \dfrac{\ln 1{,}25}{0{,}03} \approx 7{,}44

g′(t)f′(t)=0,8e0,03t\dfrac{g'(t)}{f'(t)} = 0{,}8e^{0{,}03t} veks, så g′(t)>f′(t)g'(t) > f'(t) for t>7,44t > 7{,}44.

Svar: Frå om lag 7,4 år etter 2025, altså i løpet av 2032, veks bestanden i den andre innsjøen raskast.

Momentan vekstfart i økonomi

Er K(x)K(x) kostnaden ved å produsere xx einingar, er grensekostnaden K′(x)K'(x) den momentane vekstfarten til kostnaden, målt i kroner per eining. Sekanten over eitt steg gir

K′(x)≈K(x+1)−K(x)1=K(x+1)−K(x)K'(x) \approx \frac{K(x + 1) - K(x)}{1} = K(x + 1) - K(x)

Grensekostnaden er derfor om lag det det kostar å produsere éi eining til. På same måten er grenseinntekta I′(x)I'(x) om lag auken i inntekta når salet aukar med éi eining. Les vi av ein graf, er grensekostnaden stigingstalet til tangenten i punktet.

📝Oppgave 1

Funksjonen ff er gitt ved f(x)=x2+2xf(x) = x^2 + 2x.

a

Finn den gjennomsnittlege vekstfarten til ff frå x=1x = 1 til x=4x = 4.

b

Finn den gjennomsnittlege vekstfarten til ff frå x=0x = 0 til x=2x = 2.

Løs oppgaven
📝Oppgave 2

Bruk definisjonen av den deriverte.

a

Finn f′(x)f'(x) når f(x)=3x2f(x) = 3x^2.

b

Finn f′(x)f'(x) når f(x)=x2−4xf(x) = x^2 - 4x.

c

Vis at (x3)′=3x2(x^3)' = 3x^2.

Løs oppgaven
📝Oppgave 3

Deriver funksjonane.

a
f(x)=4x3−2x2+7f(x) = 4x^3 - 2x^2 + 7
b
g(x)=5xg(x) = \dfrac{5}{x}
c
h(x)=2xh(x) = 2\sqrt{x}
d
k(x)=3e2x−xk(x) = 3e^{2x} - x
Løs oppgaven
📝Oppgave 4

Deriver funksjonane.

a
f(x)=x2exf(x) = x^2 e^x
b
g(x)=2x+1x−3g(x) = \dfrac{2x + 1}{x - 3}
c
h(x)=(x2+1)4h(x) = (x^2 + 1)^4
d
k(x)=xln⁡xk(x) = x \ln x
Løs oppgaven
📝Oppgave 5
Skriv uv=u⋅v−1\dfrac{u}{v} = u \cdot v^{-1} og bruk produktregelen og kjerneregelen til å vise brøkregelen

(uv)′=u′v−uv′v2\left(\frac{u}{v}\right)' = \frac{u'v - uv'}{v^2}

a

Vis brøkregelen.

📝Oppgave 6

Funksjonen ff er gitt ved f(x)=x3−2xf(x) = x^3 - 2x.

a

Finn likninga for tangenten til grafen til ff i x=2x = 2.

📝Oppgave 7

Finn likninga for tangenten.

a
f(x)=2ln⁡xf(x) = 2\ln x i x=1x = 1
b
g(x)=xe−xg(x) = x e^{-x} i x=0x = 0
📝Oppgave 8

Funksjonen ff er gitt ved f(x)=x3−3x2+1f(x) = x^3 - 3x^2 + 1.

a

Finn punkta på grafen der tangenten har stigingstal 99.

b

Finn likningane for dei to tangentane.

📝Oppgave 9
Ei flaske brus blir sett i kjøleskapet. Temperaturen etter tt minutt er

T(t)=4+18e−0,15tT(t) = 4 + 18e^{-0{,}15t}

gradar celsius.

a

Finn T′(10)T'(10). Kva tyder svaret?

b

Finn den gjennomsnittlege vekstfarten til TT dei ti første minutta.

c

Når søkk temperaturen med 1 °C per minutt?

Løs oppgaven
📝Oppgave 10
Kostnaden ved å produsere xx einingar av ei vare er

K(x)=0,02x2+40x+5000K(x) = 0{,}02x^2 + 40x + 5000

kroner.

a

Finn grensekostnaden K′(100)K'(100). Kva tyder svaret?

b

Rekn ut K(101)−K(100)K(101) - K(100) og samanlikn med svaret i a).

c

For ei anna vare går tangenten til kostnadsgrafen i x=40x = 40 gjennom punkta (0,600)(0, 600) og (40,1840)(40, 1840). Finn grensekostnaden ved 40 einingar.

Løs oppgaven
📝Oppgave 11

Funksjonen ff er gitt ved f(x)=x2f(x) = x^2. Finn likningane for tangentane til grafen som går gjennom punktet (1,−3)(1, -3).

a

Finn tangentane.

📝Oppgave 12

Vis at tangenten til grafen til f(x)=exf(x) = e^x i x=ax = a skjer xx-aksen i x=a−1x = a - 1.

a

Vis påstanden.

📝Oppgave 13

Ein tangent til grafen til f(x)=ln⁡xf(x) = \ln x går gjennom origo. Finn tangeringspunktet og likninga for tangenten.

a

Finn tangeringspunktet og tangenten.

Oppsummering

- Gjennomsnittleg vekstfart frå aa til bb: f(b)−f(a)b−a\dfrac{f(b) - f(a)}{b - a}, stigingstalet til sekanten.
- Momentan vekstfart: f′(a)=lim⁡h→0f(a+h)−f(a)hf'(a) = \lim\limits_{h \to 0} \dfrac{f(a + h) - f(a)}{h}, stigingstalet til tangenten.
- Tangenten i (a,f(a))(a, f(a)): y−f(a)=f′(a)(x−a)y - f(a) = f'(a)(x - a).
- Produktregelen, brøkregelen og kjerneregelen gjer det mogleg å derivere samansette modellar.
- Svar på tolkingsspørsmål med eining og retning: «aukar med … per …» eller «søkk med … per …».
- Grensekostnaden K′(x)K'(x) er om lag kostnaden ved å produsere éi eining til.

Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.