3.9 Derivasjon, tangent og momentan vekstfart
Gjennomsnittleg og momentan vekstfart, definisjonen av den deriverte, derivasjonsreglane, tangentlikning og tolking av den deriverte i modellar og økonomi.
Vekstfart
Den deriverte måler kor fort endrar seg når . I S2 blir han brukt til å tolke modellar: kor fort ein bestand veks, kor fort ein temperatur søkk, og kva det kostar å produsere éi eining til. Kapittelet repeterer definisjonen og derivasjonsreglane og bruker dei på tangentar og momentan vekstfart i praktiske modellar.
Gjennomsnittleg vekstfart
Når aukar frå til , endrar funksjonsverdien seg med . Endringa per eining er den gjennomsnittlege vekstfarten:
Dette er stigingstalet til sekanten, den rette linja gjennom punkta og . Eininga er eininga til per eining til , til dømes meter per sekund eller kroner per eining.
meter.
a) Finn den gjennomsnittlege vekstfarten til dei to første sekunda.
b) Finn den gjennomsnittlege vekstfarten frå til .
a)
Svar: Ballen stig i gjennomsnitt 10 meter per sekund dei to første sekunda.
b)
Svar: Frå til stig ballen i gjennomsnitt 5 meter per sekund.
Momentan vekstfart og den deriverte
For å finne vekstfarten i eitt tidspunkt lèt vi intervallet krympe. Den gjennomsnittlege vekstfarten til ballen frå til er
Når , går den gjennomsnittlege vekstfarten mot . Ballen stig med 10 meter per sekund i augneblinken . Sekantane nærmar seg ei linje som rører ved grafen i punktet , tangenten. Figuren under viser sekanten frå til og tangenten i .
når grenseverdien finst. er den momentane vekstfarten til når , og stigingstalet til tangenten i punktet . Eininga er den same som for gjennomsnittleg vekstfart.
Bruk definisjonen til å finne når .
Svar:
Derivasjonsreglane
Med definisjonen kan vi vise at og (oppgåve 2). For positive heile tal gir same rekning . Regelen gjeld for alle reelle eksponentar , til dømes
Produktregelen følgjer av definisjonen. Vi legg til og trekkjer frå i teljaren:
Når , går den første brøken mot , mot og den siste brøken mot :
Kjerneregelen gjeld for samansette funksjonar : ei lita endring gir endringa i kjernen og dermed . Brøkregelen følgjer av produktregelen og kjerneregelen (oppgåve 5). Den deriverte av og er utleidd i kapittel 3.6.
| Funksjon | Derivert |
|---|---|
| (konstant) | |
Deriver funksjonane.
a)
b)
c)
d)
e)
f)
g)
a)
b)
c)
d)
Produktregelen:
e)
Brøkregelen:
f)
Kjernen er , så .
g)
Kjernen er , så .
Svar: a) b) c) d) e) f) g)
Tangentlikning
Ei rett linje med stigingstal gjennom punktet har likninga . Tangenten i punktet har stigingstal :
I GeoGebra teiknar Tangent(1, f) tangenten til i og viser likninga i algebrafeltet.
Funksjonen er gitt ved .
a) Finn likninga for tangenten til grafen til i .
b) Finn punkta på grafen der tangenten er horisontal.
a)
Svar:
b)
Svar: Tangenten er horisontal i og .
gradar celsius.
a) Finn . Kva tyder svaret?
b) Finn den gjennomsnittlege vekstfarten til dei fem første minutta.
c) Når søkk temperaturen med 1 °C per minutt?
a)
Svar: Etter 5 minutt søkk temperaturen med om lag 3,75 °C per minutt.
b)
Svar: Dei fem første minutta søkk temperaturen i gjennomsnitt med 4,62 °C per minutt.
c)
Svar: Etter om lag 21,5 minutt søkk temperaturen med 1 °C per minutt.
der er talet på år etter 2025.
a) Finn og . Kva tyder svara?
b) Frå kva tidspunkt veks bestanden i den andre innsjøen raskast?
a)
I inntastingsfeltet i GeoGebra:f(t) = 500 e^(0.03 t)g(t) = 200 e^(0.06 t)f'(10) gir g'(10) gir
For hand:
Svar: I 2035 veks bestanden i den første innsjøen med om lag 20 fisk per år og i den andre med om lag 22 fisk per år.
b)Løs(g'(t) = f'(t)) gir
For hand:
veks, så for .
Svar: Frå om lag 7,4 år etter 2025, altså i løpet av 2032, veks bestanden i den andre innsjøen raskast.
Momentan vekstfart i økonomi
Er kostnaden ved å produsere einingar, er grensekostnaden den momentane vekstfarten til kostnaden, målt i kroner per eining. Sekanten over eitt steg gir
Grensekostnaden er derfor om lag det det kostar å produsere éi eining til. På same måten er grenseinntekta om lag auken i inntekta når salet aukar med éi eining. Les vi av ein graf, er grensekostnaden stigingstalet til tangenten i punktet.
- Gjennomsnittleg vekstfart gjeld eit intervall, momentan vekstfart eitt punkt. «Frå … til …» tyder gjennomsnitt; «i …» eller «etter …» tyder momentan vekstfart.
- er stigingstalet, ikkje funksjonsverdien. Tangentlikninga treng både og .
- Ei tolking skal ha eining og retning: «temperaturen søkk med 3,75 °C per minutt», ikkje berre .
Funksjonen er gitt ved .
Finn den gjennomsnittlege vekstfarten til frå til .
Finn den gjennomsnittlege vekstfarten til frå til .
Vis brøkregelen.
Funksjonen er gitt ved .
Finn likninga for tangenten til grafen til i .
Finn likninga for tangenten.
Funksjonen er gitt ved .
Finn punkta på grafen der tangenten har stigingstal .
Finn likningane for dei to tangentane.
gradar celsius.
Finn . Kva tyder svaret?
Finn den gjennomsnittlege vekstfarten til dei ti første minutta.
Når søkk temperaturen med 1 °C per minutt?
kroner.
Finn grensekostnaden . Kva tyder svaret?
Rekn ut og samanlikn med svaret i a).
For ei anna vare går tangenten til kostnadsgrafen i gjennom punkta og . Finn grensekostnaden ved 40 einingar.
Funksjonen er gitt ved . Finn likningane for tangentane til grafen som går gjennom punktet .
Finn tangentane.
Vis at tangenten til grafen til i skjer -aksen i .
Vis påstanden.
Ein tangent til grafen til går gjennom origo. Finn tangeringspunktet og likninga for tangenten.
Finn tangeringspunktet og tangenten.
Oppsummering
- Gjennomsnittleg vekstfart frå til : , stigingstalet til sekanten.
- Momentan vekstfart: , stigingstalet til tangenten.
- Tangenten i : .
- Produktregelen, brøkregelen og kjerneregelen gjer det mogleg å derivere samansette modellar.
- Svar på tolkingsspørsmål med eining og retning: «aukar med … per …» eller «søkk med … per …».
- Grensekostnaden er om lag kostnaden ved å produsere éi eining til.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.