3.6
Avansert funksjonsanalyse

3.6 Avansert funksjonsanalyse

Derivasjon av eksponential- og logaritmefunksjonar, likningar med eˣ og ln x, og fullstendig drøfting av funksjonar som kombinerer polynom, eksponential og logaritme.

50 min
23 oppgaver
Derivasjon av eksponential- og logaritmefunksjonarLikningar med e^x og ln xFullstendig drøfting
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 23 oppgaver
Kapitlets plass i kurset

Eksponential- og logaritmefunksjonar i S2

I S2 møter vi funksjonar som kombinerer polynom, eksponentialfunksjonar og logaritmar, til dømes (x2−2x)e−x(x^2 - 2x)e^{-x} og x2ln⁡xx^2 \ln x. For å drøfte dei må vi kunne derivere exe^x og ln⁡x\ln x, bruke kjerneregelen, produktregelen og brøkregelen saman, og løyse likningar der exe^x eller ln⁡x\ln x inngår.

Kapittelet byrjar med derivasjonsreglane og likningane, og går deretter over til fullstendig drøfting.

Den deriverte av exe^x

Talet e≈2,718e \approx 2{,}718 er valt slik at grafen til exe^x har stigingstal 11 i punktet (0,1)(0, 1). Det betyr at

lim⁡h→0eh−1h=1\lim_{h \to 0} \frac{e^h - 1}{h} = 1

hh0,10{,}10,010{,}010,0010{,}001
eh−1h\dfrac{e^h - 1}{h}1,05171{,}05171,00501{,}00501,00051{,}0005

Med definisjonen av den deriverte får vi
(ex)′=lim⁡h→0ex+h−exh=lim⁡h→0ex(eh−1)h=ex⋅lim⁡h→0eh−1h=ex⋅1=ex\begin{aligned} (e^x)' &= \lim_{h \to 0} \frac{e^{x+h} - e^x}{h} \\ &= \lim_{h \to 0} \frac{e^x(e^h - 1)}{h} \\ &= e^x \cdot \lim_{h \to 0} \frac{e^h - 1}{h} \\ &= e^x \cdot 1 = e^x \end{aligned}

exe^x er altså sin eigen deriverte. Med kjerneregelen, der u=g(x)u = g(x) er kjernen, blir

(eg(x))′=eg(x)⋅g′(x),for eksempel(ekx)′=k ekx\left(e^{g(x)}\right)' = e^{g(x)} \cdot g'(x), \qquad \text{for eksempel} \quad \left(e^{kx}\right)' = k\,e^{kx}

Ein eksponentialfunksjon med eit anna grunntal blir skriven om med a=eln⁡aa = e^{\ln a}:

ax=(eln⁡a)x=exln⁡a⇒(ax)′=exln⁡a⋅ln⁡a=axln⁡aa^x = \left(e^{\ln a}\right)^x = e^{x \ln a} \quad \Rightarrow \quad (a^x)' = e^{x \ln a} \cdot \ln a = a^x \ln a

Den deriverte av ln⁡x\ln x

ln⁡x\ln x er talet vi må opphøgje ee i for å få xx, så eln⁡x=xe^{\ln x} = x for alle x>0x > 0. Vi deriverer begge sider, venstresida med kjerneregelen:

eln⁡x⋅(ln⁡x)′=1e^{\ln x} \cdot (\ln x)' = 1

x⋅(ln⁡x)′=1x \cdot (\ln x)' = 1

(ln⁡x)′=1x(\ln x)' = \frac{1}{x}

Med kjerneregelen blir

(ln⁡g(x))′=1g(x)⋅g′(x)=g′(x)g(x),g(x)>0\left(\ln g(x)\right)' = \frac{1}{g(x)} \cdot g'(x) = \frac{g'(x)}{g(x)}, \qquad g(x) > 0

📜Derivasjonsregler for eksponential- og logaritmefunksjonar

Reglane følgjer av (ex)′=ex(e^x)' = e^x, (ln⁡x)′=1x(\ln x)' = \dfrac{1}{x} og kjerneregelen.

f(x)f(x)f′(x)f'(x)
exe^xexe^x
ekxe^{kx}k ekxk\,e^{kx}
eg(x)e^{g(x)}g′(x) eg(x)g'(x)\,e^{g(x)}
axa^xaxln⁡aa^x \ln a
ln⁡x\ln x1x\dfrac{1}{x}
ln⁡g(x)\ln g(x)g′(x)g(x)\dfrac{g'(x)}{g(x)}

✏️Derivere eksponential- og logaritmefunksjonar

Deriver funksjonane.

a) f(x)=3e2xf(x) = 3e^{2x}

b) g(x)=e−0,5x2g(x) = e^{-0{,}5x^2}

c) h(x)=ln⁡(x2+1)h(x) = \ln(x^2 + 1)

d) k(x)=5⋅1,08xk(x) = 5 \cdot 1{,}08^x

e) m(x)=x e−xm(x) = x\,e^{-x}

a)
f′(x)=3⋅2e2x=6e2xf'(x) = 3 \cdot 2e^{2x} = 6e^{2x}

b)
Kjernen er u=−0,5x2u = -0{,}5x^2, så u′=−xu' = -x.
g′(x)=e−0,5x2⋅(−x)=−x e−0,5x2g'(x) = e^{-0{,}5x^2} \cdot (-x) = -x\,e^{-0{,}5x^2}

c)
Kjernen er u=x2+1u = x^2 + 1, så u′=2xu' = 2x.
h′(x)=2xx2+1h'(x) = \dfrac{2x}{x^2 + 1}

d)
k′(x)=5⋅1,08x⋅ln⁡1,08k'(x) = 5 \cdot 1{,}08^x \cdot \ln 1{,}08

e)
Produktregelen:
m′(x)=1⋅e−x+x⋅(−e−x)=e−x(1−x)m'(x) = 1 \cdot e^{-x} + x \cdot (-e^{-x}) = e^{-x}(1 - x)

Svar: a) 6e2x6e^{2x} b) −x e−0,5x2-x\,e^{-0{,}5x^2} c) 2xx2+1\dfrac{2x}{x^2 + 1} d) 5⋅1,08xln⁡1,085 \cdot 1{,}08^x \ln 1{,}08 e) e−x(1−x)e^{-x}(1 - x)

Likningar med exe^x og ln⁡x\ln x

exe^x og ln⁡x\ln x er omvende funksjonar: ln⁡(ex)=x\ln(e^x) = x og eln⁡x=xe^{\ln x} = x. Det gir to framgangsmåtar:

- exe^x åleine på éi side: ta ln⁡\ln av begge sider.
- ln⁡x\ln x åleine på éi side: opphøg ee i begge sider.

Står exe^x i fleire ledd, kan vi ofte setje u=exu = e^x og få ei andregradslikning. Står exe^x som faktor i eit produkt som er lik null, bruker vi at ex>0e^x > 0 for alle xx, så den andre faktoren må vere null.

Ei logaritmelikning krev at alle uttrykk inne i ln⁡\ln er positive. Kontroller kvar løysing mot dette kravet.

✏️Eksponentiallikningar

Løys likningane.

a) ex=5e^x = 5

b) 3e0,2x=123e^{0{,}2x} = 12

c) e2x−3ex+2=0e^{2x} - 3e^x + 2 = 0

a)
ex=5e^x = 5
ln⁡(ex)=ln⁡5\ln(e^x) = \ln 5
x=ln⁡5≈1,61x = \ln 5 \approx 1{,}61

b)
3e0,2x=123e^{0{,}2x} = 12
e0,2x=4e^{0{,}2x} = 4
0,2x=ln⁡40{,}2x = \ln 4
x=5ln⁡4≈6,93x = 5\ln 4 \approx 6{,}93

c)
Vi set u=exu = e^x, slik at e2x=(ex)2=u2e^{2x} = (e^x)^2 = u^2.
u2−3u+2=0u^2 - 3u + 2 = 0
(u−1)(u−2)=0(u - 1)(u - 2) = 0
u=1u = 1 eller u=2u = 2
ex=1e^x = 1 gir x=0x = 0, og ex=2e^x = 2 gir x=ln⁡2x = \ln 2.

Svar: a) x=ln⁡5≈1,61x = \ln 5 \approx 1{,}61 b) x=5ln⁡4≈6,93x = 5\ln 4 \approx 6{,}93 c) x=0x = 0 eller x=ln⁡2≈0,69x = \ln 2 \approx 0{,}69

✏️Logaritmelikningar

Løys likningane.

a) ln⁡x=2\ln x = 2

b) ln⁡(x+1)+ln⁡(x−1)=ln⁡3\ln(x + 1) + \ln(x - 1) = \ln 3

c) (ln⁡x)2−ln⁡x−2=0(\ln x)^2 - \ln x - 2 = 0

a)
ln⁡x=2\ln x = 2
eln⁡x=e2e^{\ln x} = e^2
x=e2≈7,39x = e^2 \approx 7{,}39

b)
Krav: x+1>0x + 1 > 0 og x−1>0x - 1 > 0, altså x>1x > 1.
ln⁡((x+1)(x−1))=ln⁡3\ln\big((x + 1)(x - 1)\big) = \ln 3
x2−1=3x^2 - 1 = 3
x2=4x^2 = 4
x=2x = 2 eller x=−2x = -2
x=−2x = -2 oppfyller ikkje kravet x>1x > 1.

c)
Vi set u=ln⁡xu = \ln x.
u2−u−2=0u^2 - u - 2 = 0
(u−2)(u+1)=0(u - 2)(u + 1) = 0
u=2u = 2 eller u=−1u = -1
ln⁡x=2\ln x = 2 gir x=e2x = e^2, og ln⁡x=−1\ln x = -1 gir x=e−1x = e^{-1}.

Svar: a) x=e2≈7,39x = e^2 \approx 7{,}39 b) x=2x = 2 c) x=e2≈7,39x = e^2 \approx 7{,}39 eller x=e−1≈0,37x = e^{-1} \approx 0{,}37

✏️Når exe^x er ein faktor

a) Løys likninga xex−2ex=0x e^x - 2e^x = 0.

b) Talet på besøkjande på ein nettside tt veker etter lansering er modellert ved N(t)=200t e−0,1tN(t) = 200t\,e^{-0{,}1t}. Finn når talet besøkjande er størst, og kor mange besøkjande det er då.

a)
ex(x−2)=0e^x(x - 2) = 0
Sidan ex>0e^x > 0 for alle xx, må x−2=0x - 2 = 0.
x=2x = 2

b)
N′(t)=200e−0,1t+200t⋅(−0,1)e−0,1t=200e−0,1t(1−0,1t)N'(t) = 200e^{-0{,}1t} + 200t \cdot (-0{,}1)e^{-0{,}1t} = 200e^{-0{,}1t}(1 - 0{,}1t)
N′(t)=0N'(t) = 0 gir 1−0,1t=01 - 0{,}1t = 0, altså t=10t = 10.
N′(t)>0N'(t) > 0 for t<10t < 10 og N′(t)<0N'(t) < 0 for t>10t > 10, så t=10t = 10 gir eit toppunkt.
N(10)=200⋅10⋅e−1≈736N(10) = 200 \cdot 10 \cdot e^{-1} \approx 736

Svar: a) x=2x = 2 b) Talet er størst etter 10 veker, med omtrent 736 besøkjande.

Drøfting av samansette funksjonar

f(x)=P(x)⋅eg(x)f(x) = P(x) \cdot e^{g(x)} (polynom gonger eksponentialfunksjon)
- Produktregelen og kjerneregelen
- Faktoriser ut eg(x)e^{g(x)}, som aldri er null
- Nullpunkta til f′f' blir bestemt av den andre faktoren

f(x)=P(x)eg(x)f(x) = \dfrac{P(x)}{e^{g(x)}} (polynom delt på eksponentialfunksjon)
- Skriv om til f(x)=P(x)⋅e−g(x)f(x) = P(x) \cdot e^{-g(x)} og bruk produktregelen, eller bruk brøkregelen

f(x)=ln⁡g(x)f(x) = \ln g(x)
- f′(x)=g′(x)g(x)f'(x) = \dfrac{g'(x)}{g(x)}
- Definisjonsmengd: g(x)>0g(x) > 0

f(x)=xaln⁡xf(x) = x^a \ln x
- Produktregelen
- Sjå på grenseverdien når x→0+x \to 0^+

✏️Drøfting av polynomisk-eksponentiell funksjon

Gjennomfør ei fullstendig funksjonsdrøfting av f(x)=(x2−2x)⋅e−xf(x) = (x^2 - 2x) \cdot e^{-x}.

Df=RD_f = \mathbb{R}

Nullpunkt:
(x2−2x)e−x=0(x^2 - 2x)e^{-x} = 0
Sidan e−x>0e^{-x} > 0: x(x−2)=0x(x - 2) = 0
x=0x = 0 eller x=2x = 2

Asymptotar:
f(x)=x2−2xex→0f(x) = \dfrac{x^2 - 2x}{e^x} \to 0 når x→∞x \to \infty, så y=0y = 0 er horisontal asymptote mot høgre.
f(x)→∞f(x) \to \infty når x→−∞x \to -\infty.

Den deriverte:
f′(x)=(2x−2)e−x+(x2−2x)(−e−x)=e−x(−x2+4x−2)\begin{aligned} f'(x) &= (2x - 2)e^{-x} + (x^2 - 2x)(-e^{-x}) \\ &= e^{-x}(-x^2 + 4x - 2) \end{aligned}
f′(x)=0f'(x) = 0 gir x2−4x+2=0x^2 - 4x + 2 = 0, altså x=2−2≈0,59x = 2 - \sqrt{2} \approx 0{,}59 eller x=2+2≈3,41x = 2 + \sqrt{2} \approx 3{,}41.
f′(x)>0f'(x) > 0 for 2−2<x<2+22 - \sqrt{2} < x < 2 + \sqrt{2} og f′(x)<0f'(x) < 0 ellers.

f(2−2)=(2−22)e2−2≈−0,46f(2 - \sqrt{2}) = (2 - 2\sqrt{2})e^{\sqrt{2} - 2} \approx -0{,}46
f(2+2)=(2+22)e−2−2≈0,16f(2 + \sqrt{2}) = (2 + 2\sqrt{2})e^{-2 - \sqrt{2}} \approx 0{,}16

Den dobbeltderiverte:
f′′(x)=e−x(x2−6x+6)f''(x) = e^{-x}(x^2 - 6x + 6)
f′′(x)=0f''(x) = 0 gir x=3−3≈1,27x = 3 - \sqrt{3} \approx 1{,}27 eller x=3+3≈4,73x = 3 + \sqrt{3} \approx 4{,}73, og f′′f'' skiftar forteikn i begge.
f(3−3)≈−0,26f(3 - \sqrt{3}) \approx -0{,}26 og f(3+3)≈0,11f(3 + \sqrt{3}) \approx 0{,}11

Svar: Nullpunkt x=0x = 0 og x=2x = 2. Botnpunkt ≈(0,59; −0,46)\approx (0{,}59;\ -0{,}46) og toppunkt ≈(3,41; 0,16)\approx (3{,}41;\ 0{,}16). Vendepunkt ≈(1,27; −0,26)\approx (1{,}27;\ -0{,}26) og ≈(4,73; 0,11)\approx (4{,}73;\ 0{,}11). Horisontal asymptote y=0y = 0 mot høgre.

✏️Drøfting av logaritmisk funksjon

Drøft f(x)=x−ln⁡xf(x) = x - \ln x for x>0x > 0.

Df=⟨0,→⟩D_f = \langle 0, \rightarrow \rangle

Grenseverdiar:
Når x→0+x \to 0^+, går ln⁡x→−∞\ln x \to -\infty, så f(x)→∞f(x) \to \infty.
Når x→∞x \to \infty, veks xx mykje raskare enn ln⁡x\ln x, så f(x)→∞f(x) \to \infty.

Den deriverte:
f′(x)=1−1x=x−1xf'(x) = 1 - \dfrac{1}{x} = \dfrac{x - 1}{x}
f′(x)=0f'(x) = 0 gir x=1x = 1.
f′(x)<0f'(x) < 0 for 0<x<10 < x < 1 og f′(x)>0f'(x) > 0 for x>1x > 1.
f(1)=1−ln⁡1=1f(1) = 1 - \ln 1 = 1

Den dobbeltderiverte:
f′′(x)=1x2>0f''(x) = \dfrac{1}{x^2} > 0 for alle x>0x > 0, så grafen vender den hole sida opp, og det er ingen vendepunkt.

Nullpunkt: Den minste verdien er f(1)=1>0f(1) = 1 > 0, så ff har ingen nullpunkt.

Svar: Botnpunkt (1,1)(1, 1), ingen nullpunkt og ingen vendepunkt. ff minkar for 0<x<10 < x < 1 og veks for x>1x > 1.

✏️Drøfting av samansett funksjon med brøk

Drøft f(x)=ln⁡xx\displaystyle f(x) = \frac{\ln x}{x} for x>0x > 0.

Df=⟨0,→⟩D_f = \langle 0, \rightarrow \rangle

Nullpunkt: ln⁡x=0\ln x = 0 gir x=1x = 1.
f(x)<0f(x) < 0 for 0<x<10 < x < 1 og f(x)>0f(x) > 0 for x>1x > 1.

Grenseverdiar:
Når x→0+x \to 0^+, går teljaren mot −∞-\infty og nemnaren mot 0+0^+, så f(x)→−∞f(x) \to -\infty.
Når x→∞x \to \infty, veks xx mykje raskare enn ln⁡x\ln x, så f(x)→0f(x) \to 0. Linja y=0y = 0 er horisontal asymptote mot høgre.

Den deriverte (brøkregelen):
f′(x)=1x⋅x−ln⁡x⋅1x2=1−ln⁡xx2f'(x) = \frac{\frac{1}{x} \cdot x - \ln x \cdot 1}{x^2} = \frac{1 - \ln x}{x^2}
f′(x)=0f'(x) = 0 gir ln⁡x=1\ln x = 1, altså x=ex = e.
f′(x)>0f'(x) > 0 for 0<x<e0 < x < e og f′(x)<0f'(x) < 0 for x>ex > e.
f(e)=1e≈0,37f(e) = \dfrac{1}{e} \approx 0{,}37

Den dobbeltderiverte:
f′′(x)=−1x⋅x2−(1−ln⁡x)⋅2xx4=2ln⁡x−3x3f''(x) = \frac{-\frac{1}{x} \cdot x^2 - (1 - \ln x) \cdot 2x}{x^4} = \frac{2\ln x - 3}{x^3}
f′′(x)=0f''(x) = 0 gir ln⁡x=32\ln x = \dfrac{3}{2}, altså x=e3/2≈4,48x = e^{3/2} \approx 4{,}48, og f′′f'' skiftar forteikn der.
f(e3/2)=32e3/2≈0,33f(e^{3/2}) = \dfrac{3}{2e^{3/2}} \approx 0{,}33

Svar: Nullpunkt x=1x = 1, toppunkt (e,1e)≈(2,72; 0,37)\displaystyle \left(e, \frac{1}{e}\right) \approx (2{,}72;\ 0{,}37), vendepunkt ≈(4,48; 0,33)\approx (4{,}48;\ 0{,}33) og horisontal asymptote y=0y = 0 mot høgre.

✏️Fullstendig drøfting av eksamensnær oppgåve

Drøft f(x)=x2ln⁡xf(x) = x^2 \ln x for x>0x > 0.

Df=⟨0,→⟩D_f = \langle 0, \rightarrow \rangle

Nullpunkt: x2>0x^2 > 0 for x>0x > 0, så ln⁡x=0\ln x = 0, altså x=1x = 1.
f(x)<0f(x) < 0 for 0<x<10 < x < 1 og f(x)>0f(x) > 0 for x>1x > 1.

Grenseverdiar: x2ln⁡x→0x^2 \ln x \to 0 når x→0+x \to 0^+, og f(x)→∞f(x) \to \infty når x→∞x \to \infty.

Den deriverte (produktregelen):
f′(x)=2xln⁡x+x2⋅1x=x(2ln⁡x+1)f'(x) = 2x \ln x + x^2 \cdot \frac{1}{x} = x(2\ln x + 1)
f′(x)=0f'(x) = 0 for x>0x > 0 gir ln⁡x=−12\ln x = -\dfrac{1}{2}, altså x=e−1/2≈0,607x = e^{-1/2} \approx 0{,}607.
f′(x)<0f'(x) < 0 for 0<x<e−1/20 < x < e^{-1/2} og f′(x)>0f'(x) > 0 for x>e−1/2x > e^{-1/2}.
f(e−1/2)=e−1⋅(−12)=−12e≈−0,184f(e^{-1/2}) = e^{-1} \cdot \left(-\dfrac{1}{2}\right) = -\dfrac{1}{2e} \approx -0{,}184

Den dobbeltderiverte:
f′′(x)=2ln⁡x+2x⋅1x+1=2ln⁡x+3f''(x) = 2\ln x + 2x \cdot \frac{1}{x} + 1 = 2\ln x + 3
f′′(x)=0f''(x) = 0 gir x=e−3/2≈0,223x = e^{-3/2} \approx 0{,}223, og f′′f'' skiftar forteikn der.
f(e−3/2)=e−3⋅(−32)=−32e3≈−0,075f(e^{-3/2}) = e^{-3} \cdot \left(-\dfrac{3}{2}\right) = -\dfrac{3}{2e^3} \approx -0{,}075

Svar: Nullpunkt x=1x = 1, botnpunkt (e−1/2,−12e)≈(0,607; −0,184)\displaystyle \left(e^{-1/2}, -\frac{1}{2e}\right) \approx (0{,}607;\ -0{,}184) og vendepunkt ≈(0,223; −0,075)\approx (0{,}223;\ -0{,}075).

📝Oppgave 1

Deriver funksjonane.

a
f(x)=4e3xf(x) = 4e^{3x}
b
g(x)=ex2−1g(x) = e^{x^2 - 1}
c
h(x)=ln⁡(3x+2)h(x) = \ln(3x + 2)
d
k(x)=2xk(x) = 2^x
📝Oppgave 2

Løys likningane. Oppgi eksakt svar og svar med to desimalar.

a
ex=10e^x = 10
b
2e0,5x=142e^{0{,}5x} = 14
c
ln⁡x=3\ln x = 3
d
3ln⁡x−1=53\ln x - 1 = 5
Løs oppgaven
📝Oppgave 3

Løys likningane.

a
e2x−5ex+6=0e^{2x} - 5e^x + 6 = 0
b
ln⁡x+ln⁡(x+2)=ln⁡8\ln x + \ln(x + 2) = \ln 8
c
(x2−4)e−x=0(x^2 - 4)e^{-x} = 0
Løs oppgaven
📝Oppgave 4

Vis derivasjonsreglane.

a

Vis at (xneax)′=eax(nxn−1+axn)\left(x^n e^{ax}\right)' = e^{ax}\left(n x^{n-1} + a x^n\right).

b

Vis at (xaln⁡x)′=xa−1(aln⁡x+1)\left(x^a \ln x\right)' = x^{a-1}(a \ln x + 1) for x>0x > 0.

c

Vis at (ln⁡(kx))′=1x\left(\ln(kx)\right)' = \dfrac{1}{x} for k>0k > 0 og x>0x > 0, og forklar kvifor svaret ikkje er avhengig av kk.

📝Oppgave 5

Løys oppgåvene:

a

Deriver f(x)=x2e−xf(x) = x^2 e^{-x}.

b

Deriver g(x)=ln⁡(x2+1)g(x) = \ln(x^2 + 1).

Løs oppgaven
📝Oppgave 6

Løys oppgåvene:

a

Deriver f(x)=(x+1)e2xf(x) = (x+1)e^{2x}.

b

Deriver g(x)=xln⁡x−xg(x) = x \ln x - x.

Løs oppgaven
📝Oppgave 7

Løys oppgåvene:

a

Finn nullpunkt, ekstremalpunkt og asymptotar til f(x)=(x−1)e−xf(x) = (x - 1)e^{-x}.

📝Oppgave 8

Løys oppgåvene:

a

Finn definisjonsmengda til f(x)=ln⁡(4−x2)f(x) = \ln(4 - x^2).

b

Deriver f(x)=ln⁡(4−x2)f(x) = \ln(4 - x^2) og finn eventuelle stasjonære punkt.

📝Oppgave 9

Løys oppgåvene:

a

Gjennomfør ei fullstendig drøfting av f(x)=xe−x2f(x) = xe^{-x^2}.

📝Oppgave 10

Løys oppgåvene:

a

Drøft f(x)=x2e−xf(x) = x^2 e^{-x} for x≥0x \geq 0. Finn ekstremalpunkt, vendepunkt og asymptote.

📝Oppgave 11

Løys oppgåvene:

a

Drøft f(x)=exx\displaystyle f(x) = \frac{e^x}{x} for x>0x > 0. Finn botnpunkt og avgjer om ff har vendepunkt.

📝Oppgave 12

Løys oppgåvene:

a

Vis at f(x)=x−ln⁡x≥1f(x) = x - \ln x \geq 1 for alle x>0x > 0.

b

Bruk resultatet til å vise at ln⁡x≤x−1\ln x \leq x - 1 for alle x>0x > 0.

📝Oppgave 13

Løys oppgåvene:

a

Gjennomfør ei fullstendig drøfting av f(x)=(1−x2)exf(x) = (1 - x^2)e^x.

📝Oppgave 14

Løys oppgåvene:

a

Drøft f(x)=ln⁡xx2\displaystyle f(x) = \frac{\ln x}{x^2} for x>0x > 0. Finn toppunkt og vendepunkt.

📝Oppgave 15

Løys oppgåvene:

a

Drøft f(x)=ex−exf(x) = e^x - ex fullstendig. Vis at f(x)≥0f(x) \geq 0 for alle xx.

📝Oppgave 16

Løys oppgåvene:

a

Drøft f(x)=x⋅2−xf(x) = x \cdot 2^{-x} for x≥0x \geq 0. Skriv om til naturleg eksponentialfunksjon og finn toppunkt.

📝Oppgave 17

Løys oppgåvene:

a

Finn tangentlinja til f(x)=x⋅exf(x) = x \cdot e^x i punktet der x=0x = 0.

b

Finn tangentlinja til g(x)=ln⁡(x2+1)g(x) = \ln(x^2 + 1) i punktet der x=1x = 1.

Løs oppgaven
📝Oppgave 18

Løys oppgåvene:

a

Funksjonen f(x)=ax2ebxf(x) = ax^2 e^{bx} har toppunkt i (2,4e−2)(2, 4e^{-2}). Bestem aa og bb.

Oppsummering

- (ex)′=ex(e^x)' = e^x, (ln⁡x)′=1x(\ln x)' = \dfrac{1}{x}, og med kjerneregelen (eg(x))′=g′(x)eg(x)\left(e^{g(x)}\right)' = g'(x)e^{g(x)} og (ln⁡g(x))′=g′(x)g(x)\left(\ln g(x)\right)' = \dfrac{g'(x)}{g(x)}.
- Likningar: exe^x åleine gir x=ln⁡(…)x = \ln(\ldots); ln⁡x\ln x åleine gir x=e(…)x = e^{(\ldots)}. Sett u=exu = e^x eller u=ln⁡xu = \ln x når uttrykket står i fleire ledd.
- eg(x)>0e^{g(x)} > 0 for alle xx, så nullpunkta til ff og f′f' blir bestemt av dei andre faktorane.
- ln⁡x\ln x er berre definert for x>0x > 0. Kontroller alle løysingar av logaritmelikningar.
- Grenseverdiar: exe^x veks raskare enn kvar potens av xx, og kvar positiv potens av xx veks raskare enn ln⁡x\ln x. Difor går xae−x→0x^a e^{-x} \to 0 når x→∞x \to \infty, og xaln⁡x→0x^a \ln x \to 0 når x→0+x \to 0^+ (a>0a > 0).

Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.