1.8

1.8 Andregradsfunksjonar og -likningar

Abc-formelen, diskriminant, toppunkt, faktorisering og optimalisering.

60 min
12 oppgaver
AndregradsfunksjonAbc-formelenDiskriminantToppunktFaktorisering
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 12 oppgaver

Andregradsfunksjonar

Ein andregradsfunksjon har forma:

f(x)=ax2+bx+c,a≠0f(x) = ax^2 + bx + c, \quad a \neq 0

Grafen til ein andregradsfunksjon er ein parabel:
- Dersom a>0a > 0, peikar parabelen oppover (botnpunkt).
- Dersom a<0a < 0, peikar parabelen nedover (toppunkt).

Andregradsfunksjonar blir mykje brukte i S1 til å modellere situasjonar der veksten ikkje er konstant, til dømes inntekter, areal og rørsle.

Andregradslikningar

Ei andregradslikning har den generelle forma:

ax2+bx+c=0,a≠0ax^2 + bx + c = 0, \quad a \neq 0

Løysingane til denne likninga blir kalla nullpunkta til funksjonen f(x)=ax2+bx+cf(x) = ax^2 + bx + c, og dei kan finnast ved hjelp av abc-formelen.

📜abc-formelen
Likninga ax2+bx+c=0ax^2 + bx + c = 0 har løysingane:

x=−b±b2−4ac2ax = \frac{-b \pm \sqrt{b^2 - 4ac}}{2a}

Utleiing: Vi fullstendiggjer kvadratet. Vi deler på aa og legg til (b2a)2\displaystyle \left(\frac{b}{2a}\right)^2 på begge sider:

ax2+bx+c=0ax^2 + bx + c = 0
x2+bax=−cax^2 + \frac{b}{a}x = -\frac{c}{a}
x2+bax+(b2a)2=(b2a)2−cax^2 + \frac{b}{a}x + \left(\frac{b}{2a}\right)^2 = \left(\frac{b}{2a}\right)^2 - \frac{c}{a}
(x+b2a)2=b2−4ac4a2\left(x + \frac{b}{2a}\right)^2 = \frac{b^2 - 4ac}{4a^2}
x+b2a=±b2−4ac2ax + \frac{b}{2a} = \pm \frac{\sqrt{b^2 - 4ac}}{2a}
x=−b±b2−4ac2ax = \frac{-b \pm \sqrt{b^2 - 4ac}}{2a}

Diskriminanten
Diskriminanten til andregradslikninga ax2+bx+c=0ax^2 + bx + c = 0 er definert som:

D=b2−4acD = b^2 - 4ac

Diskriminanten avgjer talet på løysingar:
- D>0D > 0: To ulike reelle løysingar (parabelen skjer xx-aksen i to punkt)
- D=0D = 0: Éi løysing (dobbeltrot, parabelen tangerer xx-aksen)
- D<0D < 0: Ingen reelle løysingar (parabelen skjer ikkje xx-aksen)

✏️Døme 1: Bruk av abc-formelen

Løys likninga 2x2−5x−3=02x^2 - 5x - 3 = 0.

Løysing:

Her er a=2a = 2, b=−5b = -5 og c=−3c = -3.

Diskriminanten:
D=(−5)2−4⋅2⋅(−3)=25+24=49D = (-5)^2 - 4 \cdot 2 \cdot (-3) = 25 + 24 = 49

Sidan D>0D > 0, har vi to løysingar:

x=−(−5)±492⋅2=5±74x = \frac{-(-5) \pm \sqrt{49}}{2 \cdot 2} = \frac{5 \pm 7}{4}

x1=5+74=3x2=5−74=−12x_1 = \frac{5 + 7}{4} = 3 \qquad x_2 = \frac{5 - 7}{4} = -\frac{1}{2}

Svar: x=3x = 3 eller x=−12\displaystyle x = -\frac{1}{2}.

Toppunkt, botnpunkt og symmetriakse
Toppunktet (eller botnpunktet) til parabelen f(x)=ax2+bx+cf(x) = ax^2 + bx + c har koordinatane:

xT=−b2a,yT=f(−b2a)=c−b24ax_T = -\frac{b}{2a}, \qquad y_T = f\left(-\frac{b}{2a}\right) = c - \frac{b^2}{4a}

Symmetriaksen er den vertikale linja x=xT=−b2a\displaystyle x = x_T = -\frac{b}{2a}. Parabelen er symmetrisk om denne linja.

Vi kan skrive funksjonen på toppunktform (fullstendig kvadrat):

f(x)=a(x−xT)2+yTf(x) = a(x - x_T)^2 + y_T

Toppunktforma gjer det enkelt å lese av toppunkt, symmetrilinje og om parabelen har eit maksimum eller minimum.

✏️Døme 2: Finn toppunkt og skisser graf

Gitt f(x)=−x2+6x−5f(x) = -x^2 + 6x - 5. Finn toppunkt, nullpunkt, symmetriakse og skisser grafen.

Løysing:

Toppunkt: a=−1a = -1, b=6b = 6, c=−5c = -5.

xT=−62⋅(−1)=3x_T = -\frac{6}{2 \cdot (-1)} = 3
yT=f(3)=−9+18−5=4y_T = f(3) = -9 + 18 - 5 = 4

Toppunktet er (3,4)(3, 4). Symmetriaksen er x=3x = 3.

Nullpunkt: −x2+6x−5=0⇒x2−6x+5=0-x^2 + 6x - 5 = 0 \Rightarrow x^2 - 6x + 5 = 0

D=36−20=16D = 36 - 20 = 16
x=6±42⇒x1=5,x2=1x = \frac{6 \pm 4}{2} \Rightarrow x_1 = 5, \quad x_2 = 1

Toppunktform: f(x)=−(x−3)2+4f(x) = -(x - 3)^2 + 4

Grafen: Parabelen peikar nedover (a=−1<0a = -1 < 0), har toppunkt i (3,4)(3, 4) og kryssar xx-aksen i (1,0)(1, 0) og (5,0)(5, 0). yy-akseskjering: f(0)=−5f(0) = -5.

Parabelen f(x) = −x² + 6x − 5 med toppunkt (3, 4), nullpunkt (1, 0) og (5, 0), skjering med y-aksen i (0, −5) og stipla symmetriakse x = 3.

Svar: Toppunkt (3,4)(3, 4), nullpunkt x=1x = 1 og x=5x = 5, symmetriakse x=3x = 3.

Gjør dette i GeoGebra

Utforsk: Andregradsfunksjonen

Parabelen f(x)=x2−2x−3f(x) = x^2 - 2x - 3 med nullpunkt og toppunkt/botnpunkt markert. Endre koeffisientane og sjå korleis nullpunkta og ekstremalpunktet flyttar seg.

Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:

f(x) = x^2 - 2x - 3
Nullpunkt(f)
E = Ekstremalpunkt(f)

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)

Faktorisering av andregradsuttrykk

Når vi kjenner nullpunkta x1x_1 og x2x_2, kan vi faktorisere:

ax2+bx+c=a(x−x1)(x−x2)ax^2 + bx + c = a(x - x_1)(x - x_2)

Spesialtilfelle:
- Dobbeltrot (D=0D = 0): ax2+bx+c=a(x−x1)2ax^2 + bx + c = a(x - x_1)^2
- Ingen reelle nullpunkt (D<0D < 0): uttrykket kan ikkje faktoriserast over dei reelle tala

Faktorisering er nyttig for å løyse ulikskapar, forenkle brøkuttrykk og forstå korleis grafen oppfører seg.

✏️Døme 3: Optimalisering

Ein bonde har 120 meter gjerde og vil lage ei rektangulær innhegning langs ein vegg (slik at berre tre sider treng gjerde). Finn dimensjonane som gir størst mogleg areal.

Løysing:

Lat xx = lengda på dei to sidene vinkelrett på veggen, og yy = lengda langs veggen.

Vilkår: 2x+y=120⇒y=120−2x2x + y = 120 \Rightarrow y = 120 - 2x

Areal: A(x)=x⋅y=x(120−2x)=120x−2x2A(x) = x \cdot y = x(120 - 2x) = 120x - 2x^2

Dette er ein andregradsfunksjon med a=−2<0a = -2 < 0, så han har eit maksimum.

Toppunkt:
xT=−1202⋅(−2)=30x_T = -\frac{120}{2 \cdot (-2)} = 30

y=120−2⋅30=60y = 120 - 2 \cdot 30 = 60

Amax⁡=30⋅60=1800A_{\max} = 30 \cdot 60 = 1800

Svar: Innhegninga bør ha sider 3030 m og 6060 m langs veggen, noko som gir eit areal på 18001800 m2^2.

📝Oppgave 1.8.1

Løys andregradslikningane med abc-formelen.

a
x2−5x+6=0x^2 - 5x + 6 = 0
b
2x2+3x−2=02x^2 + 3x - 2 = 0
c
x2+4x+4=0x^2 + 4x + 4 = 0
d
3x2−x−4=03x^2 - x - 4 = 0
Løs oppgaven
📝Oppgave 1.8.2

Bruk diskriminanten til å avgjere kor mange løysingar likninga har (utan å løyse henne).

a
3x2−2x+5=03x^2 - 2x + 5 = 0
b
4x2−12x+9=04x^2 - 12x + 9 = 0
c
x2+x−6=0x^2 + x - 6 = 0
d
5x2+2x+1=05x^2 + 2x + 1 = 0
Løs oppgaven
📝Oppgave 1.8.3

Gitt f(x)=x2−8x+12f(x) = x^2 - 8x + 12.

a

Finn nullpunkta til ff.

b

Finn toppunktet (botnpunktet) til parabelen.

c

Skriv f(x)f(x) på toppunktform.

d

Faktoriser f(x)f(x).

Løs oppgaven
📝Oppgave 1.8.4

Ei bedrift sel xx einingar av eit produkt til prisen p(x)=500−2xp(x) = 500 - 2x kr per eining. Produksjonskostnaden per eining er 100 kr, og faste kostnader er 10 000 kr.

a

Finn inntektsfunksjonen I(x)=x⋅p(x)I(x) = x \cdot p(x).

b

Finn kostnadsfunksjonen K(x)K(x).

c

Finn overskotsfunksjonen O(x)=I(x)−K(x)O(x) = I(x) - K(x).

d

Finn det talet på einingar som gir størst overskot, og rekn ut overskotet.

Løs oppgaven
📝Oppgave 1.8.5

For kva verdi av kk har likninga x2−6x+k=0x^2 - 6x + k = 0 nøyaktig éi løysing?

📝Oppgave 1.8.6

Ein ball blir kasta opp frå bakken med ein startfart på 20 m/s. Høgda etter tt sekund er gitt ved h(t)=20t−5t2h(t) = 20t - 5t^2.

a

Når er ballen på 15 meters høgd?

b

Finn den maksimale høgda.

c

Når treffer ballen bakken igjen?

Løs oppgaven

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Andregradsfunksjon: f(x)=ax2+bx+cf(x) = ax^2 + bx + c har ein parabel som graf. Han vender den hole sida opp når a>0a > 0 og ned når a<0a < 0.
- abc-formelen: Løyser ax2+bx+c=0ax^2 + bx + c = 0. Diskriminanten b2−4acb^2 - 4ac avgjer talet på løysingar: to viss positiv, éi viss null, ingen viss negativ.
- Toppunkt/botnpunkt: Ligg på symmetriaksen x=−b2ax = -\dfrac{b}{2a}.
- Faktorisering: ax2+bx+c=a(x−x1)(x−x2)ax^2 + bx + c = a(x - x_1)(x - x_2) der x1x_1 og x2x_2 er nullpunkta.

Nøkkelomgrep


OmgrepForklaring
ParabelGrafen til ein andregradsfunksjon
Diskriminantb2−4acb^2 - 4ac — avgjer talet på reelle løysingar
SymmetriakseVertikal linje x=−b2a\displaystyle x = -\frac{b}{2a} gjennom topp-/botnpunktet
Nullpunktxx-verdi der grafen kryssar xx-aksen

Viktige formlar


- abc-formelen: x=−b±b2−4ac2ax = \dfrac{-b \pm \sqrt{b^2 - 4ac}}{2a}
- Symmetriakse: x=−b2ax = -\dfrac{b}{2a}
- Faktorisering: ax2+bx+c=a(x−x1)(x−x2)ax^2 + bx + c = a(x - x_1)(x - x_2)
Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 6 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.