1.9

1.9 Potens- og eksponentialfunksjoner

Potensfunksjoner, eksponentialfunksjoner, vekstfaktor, halvering og dobling.

55 min
11 oppgaver
PotensfunksjonEksponentialfunksjonVekstfaktorHalveringDobling
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 11 oppgaver

Eksponentiell vekst og avtagning

Mange størrelser i virkeligheten vokser eller avtar med en fast prosentandel per tidsenhet, i stedet for et fast beløp per tidsenhet. Slik vekst kalles eksponentiell.

Eksempler på eksponentiell vekst/avtagning:
- Befolkningsvekst (f.eks. 1,2 % per år)
- Renter på sparekonto (f.eks. 3 % per år)
- Radioaktiv nedbryting (f.eks. halvering hvert 5730. år for karbon-14)
- Inflasjonseffekt (f.eks. 2,5 % per år)

Den viktigste forskjellen fra lineær vekst er at endringen er proporsjonal med nåværende verdi, ikke konstant.

Potensfunksjoner
En potensfunksjon har formen:

f(x)=a⋅xnf(x) = a \cdot x^n

der aa er en konstant og nn er eksponenten (kan være et hvilket som helst reelt tall).

Viktige potensfunksjoner:
- n=1n = 1: lineær funksjon (f(x)=axf(x) = ax)
- n=2n = 2: andregradsfunksjon (f(x)=ax2f(x) = ax^2)
- n=−1n = -1: omvendt proporsjonal (f(x)=ax\displaystyle f(x) = \frac{a}{x})
- n=12\displaystyle n = \frac{1}{2}: rotfunksjon (f(x)=axf(x) = a\sqrt{x})

I potensfunksjoner er variabelen grunntallet, mens i eksponentialfunksjoner er variabelen eksponenten.

Vekstfaktor
Når en størrelse endres med p%p\% per tidsenhet, er vekstfaktoren:

v=1+p100v = 1 + \frac{p}{100}

- Vekst (p>0p > 0): v>1v > 1. F.eks. 5 % økning gir v=1,05v = 1{,}05.
- Avtagning (p<0p < 0): 0<v<10 < v < 1. F.eks. 3 % nedgang gir v=0,97v = 0{,}97.

Etter nn tidsperioder med startverdi y0y_0 er verdien:

y(n)=y0⋅vny(n) = y_0 \cdot v^n

Eksponentialfunksjoner

En eksponentialfunksjon har formen:

f(x)=a⋅bx,a≠0,b>0,b≠1f(x) = a \cdot b^x, \quad a \neq 0, \quad b > 0, \quad b \neq 1

Her er:
- aa = startverdien (f(0)=af(0) = a)
- bb = vekstfaktoren (grunntallet)

For b>1b > 1 er funksjonen voksende (eksponentiell vekst).
For 0<b<10 < b < 1 er funksjonen avtagende (eksponentiell avtagning).

Viktige egenskaper:
- Grafen passerer alltid gjennom (0,a)(0, a)
- xx-aksen (y=0y = 0) er en horisontal asymptote
- Funksjonen er alltid positiv (når a>0a > 0) eller alltid negativ (når a<0a < 0)

📜Doblingstid og halveringstid
Doblingstid T2T_2: Tiden det tar for verdien å doble seg. Oppfyller vT2=2v^{T_2} = 2. Vi tar logaritmen (lg) på begge sider: T2⋅lg⁡v=lg⁡2T_2 \cdot \lg v = \lg 2, så

T2=lg⁡2lg⁡vT_2 = \frac{\lg 2}{\lg v}

Halveringstid T1/2T_{1/2}: Tiden det tar for verdien å halveres. Oppfyller vT1/2=12\displaystyle v^{T_{1/2}} = \frac{1}{2}:

T1/2=lg⁡12lg⁡v=−lg⁡2lg⁡vT_{1/2} = \frac{\lg \frac{1}{2}}{\lg v} = \frac{-\lg 2}{\lg v}

Tommelfingerregel: For lav prosentvis vekst (under ca. 15 %) gjelder tilnærmelsen T2≈70p\displaystyle T_2 \approx \frac{70}{p}, der pp er vekstraten i prosent.

✏️Eksempel 1: Befolkningsvekst

En by har 50 000 innbyggere og vokser med 2 % per år. a) Sett opp en modell for innbyggertallet etter tt år. b) Hvor mange innbyggere har byen etter 10 år? c) Finn doblingstiden.

Løsning:

a) Vekstfaktor: v=1+2100=1,02\displaystyle v = 1 + \frac{2}{100} = 1{,}02.

Modell: N(t)=50 000⋅1,02tN(t) = 50\,000 \cdot 1{,}02^t

b) Etter 10 år:
N(10)=50 000⋅1,0210≈50 000⋅1,2190≈60 950N(10) = 50\,000 \cdot 1{,}02^{10} \approx 50\,000 \cdot 1{,}2190 \approx 60\,950

Byen har ca. 60 950 innbyggere etter 10 år.

c) Doblingstid:
1,02T2=2⇒T2=lg⁡2lg⁡1,02≈0,30100,0086≈35 a˚r1{,}02^{T_2} = 2 \Rightarrow T_2 = \frac{\lg 2}{\lg 1{,}02} \approx \frac{0{,}3010}{0{,}0086} \approx 35 \text{ år}

Kontroll med tommelfingerregelen: T2≈702=35\displaystyle T_2 \approx \frac{70}{2} = 35 år.

Svar: a) N(t)=50 000⋅1,02tN(t) = 50\,000 \cdot 1{,}02^t b) ca. 60 950 innbyggere c) ca. 35 år

✏️Eksempel 2: Radioaktiv nedbryting

Et radioaktivt stoff har en halveringstid på 8 timer. Ved start er det 200 gram. a) Sett opp en modell for mengden etter tt timer. b) Hvor mye stoff er igjen etter 24 timer?

Løsning:

a) Etter en halveringstid (8 timer) er mengden halvert, altså v8=12\displaystyle v^8 = \frac{1}{2}.

Vekstfaktor per time: v=(12)1/8=2−1/8≈0,9170\displaystyle v = \left(\frac{1}{2}\right)^{1/8} = 2^{-1/8} \approx 0{,}9170

Modell: M(t)=200⋅0,9170tM(t) = 200 \cdot 0{,}9170^t

Alternativt: M(t)=200⋅(12)t/8\displaystyle M(t) = 200 \cdot \left(\frac{1}{2}\right)^{t/8}

b) Etter 24 timer:
M(24)=200⋅(12)24/8=200⋅(12)3=200⋅18=25 gram\begin{aligned} M(24) &= 200 \cdot \left(\frac{1}{2}\right)^{24/8} \\ &= 200 \cdot \left(\frac{1}{2}\right)^3 \\ &= 200 \cdot \frac{1}{8} \\ &= 25 \text{ gram} \end{aligned}

Svar: a) M(t)=200⋅(12)t/8≈200⋅0,9170t\displaystyle M(t) = 200 \cdot \left(\frac{1}{2}\right)^{t/8} \approx 200 \cdot 0{,}9170^t b) 25 gram (3 halveringstider)

Lineær vs. eksponentiell vekst

Lineær vekstEksponentiell vekst
Formelf(x)=ax+bf(x) = ax + bf(x)=a⋅bxf(x) = a \cdot b^x
EndringKonstant tillegg per stegKonstant faktor per steg
Differansef(x+1)−f(x)=af(x+1) - f(x) = af(x+1)−f(x)f(x+1) - f(x) varierer
Kvotientf(x+1)f(x)\displaystyle \frac{f(x+1)}{f(x)} variererf(x+1)f(x)=b\displaystyle \frac{f(x+1)}{f(x)} = b
GrafiskRett linjeKurve (vokser/avtar stadig raskere)

Hvordan gjenkjenne veksttype fra data:
- Dersom differansene f(x+1)−f(x)f(x+1) - f(x) er (tilnærmet) konstante, er veksten lineær.
- Dersom kvotientene f(x+1)f(x)\displaystyle \frac{f(x+1)}{f(x)} er (tilnærmet) konstante, er veksten eksponentiell.
✏️Eksempel 3: Lineær eller eksponentiell?

To spareplaner starter med 10 000 kr.

Plan A: Sparer 1 000 kr ekstra hvert år.
Plan B: Beloppet øker med 8 % per år.

Sammenlign verdiene etter 5, 10 og 20 år.

Løsning:

Plan A (lineær): A(t)=10 000+1 000tA(t) = 10\,000 + 1\,000t

Plan B (eksponentiell): B(t)=10 000⋅1,08tB(t) = 10\,000 \cdot 1{,}08^t

ÅrPlan APlan B
010 00010 000
515 00014 693
1020 00021 589
2030 00046 610

Konklusjon: Plan A er bedre de første årene, men Plan B tar igjen og vokser langt raskere over tid. Etter 20 år er Plan B mer enn 50 % høyere enn Plan A. Dette er virkningen av renters rente.
Svar: Plan A gir mest etter 5 år. Plan B gir mest etter 10 og 20 år.

Gjør dette i GeoGebra

Utforsk: Potensvekst mot eksponentiell vekst

Sammenlign potensfunksjonen f(x)=x2f(x) = x^2 med eksponentialfunksjonen g(x)=1,5xg(x) = 1{,}5^x. Zoom ut og se at eksponentialfunksjonen til slutt vokser forbi potensfunksjonen, uansett eksponent.

Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:

f(x) = x^2
g(x) = 1.5^x

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)
📝Oppgave 1.9.1

Finn vekstfaktoren.

a

En pris øker med 5 % per år.

b

En verdi synker med 12 % per år.

c

En investering gir 0,3 % rente per måned.

d

En populasjon reduseres med 25 % per tiår.

Løs oppgaven
📝Oppgave 1.9.2

Et maleri er verdsatt til 80 000 kr og verdien øker med 6 % per år.

a

Sett opp en modell for verdien V(t)V(t) etter tt år.

b

Hva er verdien etter 15 år?

c

Finn doblingstiden.

Løs oppgaven
📝Oppgave 1.9.3

En bil koster 350 000 kr ny og mister 15 % av verdien per år (verdiforringelse).

a

Sett opp en modell for bilens verdi V(t)V(t) etter tt år.

b

Hva er bilen verdt etter 5 år?

c

Etter hvor mange år er bilen verdt mindre enn 100 000 kr?

Løs oppgaven
📝Oppgave 1.9.4

Avgjør om tabellen viser lineær eller eksponentiell vekst, og finn funksjonsuttrykket.

a
xxf(x)f(x)
05
115
245
3135
4405
b
xxg(x)g(x)
08
114
220
326
432
Løs oppgaven
📝Oppgave 1.9.5

En bakteriekultur dobler seg hver 3. time. Ved start er det 500 bakterier.

a

Sett opp en modell N(t)N(t) for antall bakterier etter tt timer.

b

Hvor mange bakterier er det etter 12 timer?

c

Når er det 64 000 bakterier?

Løs oppgaven
📝Oppgave 1.9.6

Grafen til en eksponentialfunksjon f(x)=a⋅bxf(x) = a \cdot b^x går gjennom punktene (2,12)(2, 12) og (5,96)(5, 96). Finn aa og bb.

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Vekstfaktor: Ved p %p\,\% økning er vekstfaktoren 1+p100\displaystyle 1 + \frac{p}{100}, ved p %p\,\% nedgang er den 1−p100\displaystyle 1 - \frac{p}{100}.
- Eksponentialfunksjon: f(x)=a⋅bxf(x) = a \cdot b^x der aa er startverdien og bb er vekstfaktoren. Vekst når b>1b > 1, avtagning når 0<b<10 < b < 1.
- Doblingstid og halveringstid: Tiden det tar før verdien dobles eller halveres — den er konstant for eksponentiell endring.
- Lineær vs. eksponentiell vekst: Lineær vekst legger til samme beløp hver periode; eksponentiell vekst ganger med samme faktor. Eksponentiell vekst tar alltid igjen lineær vekst til slutt.

Nøkkelbegreper


BegrepForklaring
VekstfaktorTallet vi ganger med per periode
Eksponentialfunksjonf(x)=a⋅bxf(x) = a \cdot b^x
DoblingstidTid før verdien er doblet
HalveringstidTid før verdien er halvert

Viktige formler


- Vekstfaktor: b=1±p100\displaystyle b = 1 \pm \frac{p}{100}
- Eksponentialfunksjon: f(x)=a⋅bxf(x) = a \cdot b^x
- Verdi etter nn perioder: startverdi ⋅ bn\cdot\, b^n
Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.