1.9 Potens- og eksponentialfunksjoner
Potensfunksjoner, eksponentialfunksjoner, vekstfaktor, halvering og dobling.
Eksponentiell vekst og avtagning
Mange størrelser i virkeligheten vokser eller avtar med en fast prosentandel per tidsenhet, i stedet for et fast beløp per tidsenhet. Slik vekst kalles eksponentiell.
Eksempler på eksponentiell vekst/avtagning:
- Befolkningsvekst (f.eks. 1,2 % per år)
- Renter på sparekonto (f.eks. 3 % per år)
- Radioaktiv nedbryting (f.eks. halvering hvert 5730. år for karbon-14)
- Inflasjonseffekt (f.eks. 2,5 % per år)
Den viktigste forskjellen fra lineær vekst er at endringen er proporsjonal med nåværende verdi, ikke konstant.
der er en konstant og er eksponenten (kan være et hvilket som helst reelt tall).
Viktige potensfunksjoner:
- : lineær funksjon ()
- : kvadratisk funksjon ()
- : omvendt proporsjonal ()
- : rotfunksjon ()
I potensfunksjoner er variabelen grunntallet, mens i eksponentialfunksjoner er variabelen eksponenten.
- Vekst (): . F.eks. 5 % økning gir .
- Avtagning (): . F.eks. 3 % nedgang gir .
Etter tidsperioder med startverdi er verdien:
Eksponentialfunksjoner
En eksponentialfunksjon har formen:
Her er:
- = startverdien ()
- = vekstfaktoren (grunntallet)
For er funksjonen voksende (eksponentiell vekst).
For er funksjonen avtagende (eksponentiell avtagning).
Viktige egenskaper:
- Grafen passerer alltid gjennom
- -aksen () er en horisontal asymptote
- Funksjonen er alltid positiv (når ) eller alltid negativ (når )
Halveringstid : Tiden det tar for verdien å halveres. Oppfyller :
Tommelfingerregel: For lav prosentvis vekst (under ca. 15 %) gjelder tilnærmelsen , der er vekstraten i prosent.
En by har 50 000 innbyggere og vokser med 2 % per år. a) Sett opp en modell for innbyggertallet etter år. b) Hvor mange innbyggere har byen etter 10 år? c) Finn doblingstiden.
a) Vekstfaktor: .
Modell:
b) Etter 10 år:
Byen har ca. 60 950 innbyggere etter 10 år.
c) Doblingstid:
Tommelfingerregel: år. ✓
Et radioaktivt stoff har en halveringstid på 8 timer. Ved start er det 200 gram. a) Sett opp en modell for mengden etter timer. b) Hvor mye stoff er igjen etter 24 timer?
a) Etter en halveringstid (8 timer) er mengden halvert, altså .
Vekstfaktor per time:
Modell:
Alternativt:
b) Etter 24 timer:
Det er 25 gram igjen etter 24 timer (3 halveringstider).
Lineær vs. eksponentiell vekst
| Lineær vekst | Eksponentiell vekst | |
|---|---|---|
| Formel | ||
| Endring | Konstant tillegg per steg | Konstant faktor per steg |
| Differanse | varierer | |
| Kvotient | varierer | |
| Grafisk | Rett linje | Kurve (vokser/avtar stadig raskere) |
Hvordan gjenkjenne veksttype fra data:
- Dersom differansene er (tilnærmet) konstante, er veksten lineær.
- Dersom kvotientene er (tilnærmet) konstante, er veksten eksponentiell.
To spareplaner starter med 10 000 kr.
Plan A: Sparer 1 000 kr ekstra hvert år.
Plan B: Beloppet øker med 8 % per år.
Sammenlign verdiene etter 5, 10 og 20 år.
Plan A (lineær):
Plan B (eksponentiell):
| År | Plan A | Plan B |
|---|---|---|
| 0 | 10 000 | 10 000 |
| 5 | 15 000 | 14 693 |
| 10 | 20 000 | 21 589 |
| 20 | 30 000 | 46 610 |
Konklusjon: Plan A er bedre de første årene, men Plan B tar igjen og vokser langt raskere over tid. Etter 20 år er Plan B mer enn 50 % høyere enn Plan A. Dette illustrerer "rentes rente"-effekten.
Sammenlign potensfunksjonen med eksponentialfunksjonen . Zoom ut og se at eksponentialfunksjonen til slutt vokser forbi potensfunksjonen, uansett eksponent.
Når du skal avgjore om data følger lineær eller eksponentiell vekst, beregn både differanser og kvotienter. Er differansene konstante? Da er veksten lineær. Er kvotientene konstante? Da er veksten eksponentiell.
Finn vekstfaktoren.
En pris øker med 5 % per år.
En verdi synker med 12 % per år.
En investering gir 0,3 % rente per måned.
En populasjon reduseres med 25 % per tiår.
Et maleri er verdsatt til 80 000 kr og verdien øker med 6 % per år.
Sett opp en modell for verdien etter år.
Hva er verdien etter 15 år?
Finn doblingstiden.
En bil koster 350 000 kr ny og mister 15 % av verdien per år (verdiforringelse).
Sett opp en modell for bilens verdi etter år.
Hva er bilen verdt etter 5 år?
Etter hvor mange år er bilen verdt mindre enn 100 000 kr?
Avgjor om tabellen viser lineær eller eksponentiell vekst, og finn funksjonsuttrykket.
| 0 | 1 | 2 | 3 | 4 | |
|---|---|---|---|---|---|
| 5 | 15 | 45 | 135 | 405 |
| 0 | 1 | 2 | 3 | 4 | |
|---|---|---|---|---|---|
| 8 | 14 | 20 | 26 | 32 |
En bakteriekultur dobler seg hver 3. time. Ved start er det 500 bakterier.
Sett opp en modell for antall bakterier etter timer.
Hvor mange bakterier er det etter 12 timer?
Når er det 64 000 bakterier?
Grafen til en eksponentialfunksjon går gjennom punktene og . Finn og .
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Vekstfaktor: Ved økning er vekstfaktoren , ved nedgang er den .
- Eksponentialfunksjon: der er startverdien og er vekstfaktoren. Vekst når , avtagning når .
- Doblingstid og halveringstid: Tiden det tar før verdien dobles eller halveres — den er konstant for eksponentiell endring.
- Lineær vs. eksponentiell vekst: Lineær vekst legger til samme beløp hver periode; eksponentiell vekst ganger med samme faktor. Eksponentiell vekst tar alltid igjen lineær vekst til slutt.
Nøkkelbegreper
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Vekstfaktor | Tallet vi ganger med per periode |
| Eksponentialfunksjon | |
| Doblingstid | Tid før verdien er doblet |
| Halveringstid | Tid før verdien er halvert |
Viktige formler
- Vekstfaktor:
- Eksponentialfunksjon:
- Verdi etter perioder: startverdi
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.