5.1
Vektorar i tre dimensjonar

5.1 Vektorar i tre dimensjonar

Introduksjon til romvektorar og koordinatar.

50 min
15 oppgaver
RomkoordinatarVektorKomponentarLengd
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 15 oppgaver
Kapitlets plass i kurset

Frå planet til rommet

I R1 lærte du om vektorar i planet, altså i to dimensjonar. No skal vi utvide dette til tre dimensjonar - rommet vi lever i.

Mange praktiske problem krev at vi arbeider i tre dimensjonar:
- Fly og dronar som rører seg i luftrommet
- Krefter som verkar på konstruksjonar i alle retningar
- Molekyl og krystallstrukturar i kjemi
- Grafikk i dataspel og animasjonsfilmar
- GPS og navigasjon

Heldigvis er overgangen frå to til tre dimensjonar ganske naturleg. Dei fleste reknereglane frå R1 gjeld framleis - vi legg berre til ein ekstra koordinat.

Det tredimensjonale koordinatsystemet

I to dimensjonar brukte vi xx-aksen og yy-aksen. I tre dimensjonar legg vi til ein zz-akse som står vinkelrett på dei to andre.

Vi bruker eit rettvinkla (eller ortogonalt) koordinatsystem der alle tre aksane står vinkelrett på kvarandre. Det vanlegaste er eit høgrehandssystem:

Høgrehandsregelen:
Hald høgre hand med fingrane pekande langs positiv xx-akse. Krøll fingrane mot positiv yy-akse. Då peikar tommelen i retning av positiv zz-akse.

Eit punkt PP i rommet vert gjeve med tre koordinatar: P=(x,y,z)P = (x, y, z)

- xx-koordinaten gjev avstanden langs xx-aksen
- yy-koordinaten gjev avstanden langs yy-aksen
- zz-koordinaten gjev høgda over xyxy-planet

Koordinatar i rommet

Eit punkt PP i rommet vert skildra eintydig ved tre koordinatar (x,y,z)(x, y, z).

- xyxy-planet er planet der z=0z = 0
- xzxz-planet er planet der y=0y = 0
- yzyz-planet er planet der x=0x = 0
- Origo er punktet O=(0,0,0)O = (0, 0, 0)

✏️Eksempel 1: Punkt i rommet

Skildra plasseringa av punkta:

a) A=(3,0,0)A = (3, 0, 0)
b) B=(2,4,0)B = (2, 4, 0)
c) C=(1,2,3)C = (1, 2, 3)
d) D=(0,0,−2)D = (0, 0, -2)

Løysing:

a) A=(3,0,0)A = (3, 0, 0) ligg på xx-aksen, 3 einingar frå origo i positiv xx-retning.

b) B=(2,4,0)B = (2, 4, 0) ligg i xyxy-planet (sidan z=0z = 0), 2 einingar langs xx-aksen og 4 einingar langs yy-aksen.

c) C=(1,2,3)C = (1, 2, 3) ligg 1 eining langs xx-aksen, 2 einingar langs yy-aksen, og 3 einingar over xyxy-planet.

d) D=(0,0,−2)D = (0, 0, -2) ligg på zz-aksen, 2 einingar under xyxy-planet (negativ zz-verdi).

Svar: AA ligg på xx-aksen, BB i xyxy-planet, CC over xyxy-planet og DD på den negative delen av zz-aksen.

Vektorar i rommet

Ein vektor i rommet er, akkurat som i planet, ein storleik med både lengd og retning.

Vi skriv vektorar med pil over: a⃗\vec{a}, b⃗\vec{b}, v⃗\vec{v}, eller med feite bokstavar: a\mathbf{a}, b\mathbf{b}, v\mathbf{v}.

Ein vektor frå punkt AA til punkt BB vert skriven AB→\overrightarrow{AB}.

Vektor i rommet
Ein vektor a⃗\vec{a} i rommet kan skrivast på komponentform:

a⃗=[a1,a2,a3]\vec{a} = [a_1, a_2, a_3]

der a1a_1, a2a_2 og a3a_3 er komponentane til vektoren i høvesvis xx-, yy- og zz-retning.

Alternativt kan vi skrive vektoren som ein lineærkombinasjon av einingsvektorane:

a⃗=a1i⃗+a2j⃗+a3k⃗\vec{a} = a_1\vec{i} + a_2\vec{j} + a_3\vec{k}

der i⃗=[1,0,0]\vec{i} = [1, 0, 0], j⃗=[0,1,0]\vec{j} = [0, 1, 0] og k⃗=[0,0,1]\vec{k} = [0, 0, 1] er einingsvektorane langs aksane.

Posisjonsvektor og vektor mellom to punkt

Posisjonsvektoren til eit punkt P=(x,y,z)P = (x, y, z) er vektoren frå origo til PP:

OP⃗=[x,y,z]\vec{OP} = [x, y, z]

For å finne vektoren AB→\overrightarrow{AB} frå punkt A=(a1,a2,a3)A = (a_1, a_2, a_3) til punkt B=(b1,b2,b3)B = (b_1, b_2, b_3), bruker vi same regel som i to dimensjonar:

AB→=OB⃗−OA⃗=[b1−a1,b2−a2,b3−a3]\overrightarrow{AB} = \vec{OB} - \vec{OA} = [b_1 - a_1, b_2 - a_2, b_3 - a_3]

Med andre ord: slutt minus start for kvar koordinat.

✏️Eksempel 2: Finne vektor mellom to punkt

La A=(1,3,2)A = (1, 3, 2) og B=(4,−1,5)B = (4, -1, 5).

a) Finn vektoren AB→\overrightarrow{AB}
b) Finn vektoren BA→\overrightarrow{BA}

Løysing:

a) Vi bruker formelen slutt minus start:
AB→=[4−1,−1−3,5−2]=[3,−4,3]\overrightarrow{AB} = [4-1, -1-3, 5-2] = [3, -4, 3]

Svar: a) AB→=[3,−4,3]\overrightarrow{AB} = [3, -4, 3]

b) Vektoren BA→\overrightarrow{BA} går motsett veg:
BA→=[1−4,3−(−1),2−5]=[−3,4,−3]\overrightarrow{BA} = [1-4, 3-(-1), 2-5] = [-3, 4, -3]

Vi ser at BA→=−AB→\overrightarrow{BA} = -\overrightarrow{AB}, akkurat som venta.

Svar: b) BA→=[−3,4,−3]\overrightarrow{BA} = [-3, 4, -3]

Lengda av ein vektor

Lengda (eller norma) til ein vektor a⃗=[a1,a2,a3]\vec{a} = [a_1, a_2, a_3] er ei naturleg utviding av formelen frå to dimensjonar. Vi bruker setninga til Pytagoras to gonger.

📜Lengda av ein vektor i rommet
For ein vektor a⃗=[a1,a2,a3]\vec{a} = [a_1, a_2, a_3] er lengda gjeven ved:

∣a⃗∣=a12+a22+a32|\vec{a}| = \sqrt{a_1^2 + a_2^2 + a_3^2}

Utleiing:
Tenk på vektoren a⃗\vec{a} som diagonalen i ei eske med sider a1a_1, a2a_2 og a3a_3.

Først finn vi diagonalen i botnen (i xyxy-planet): d=a12+a22d = \sqrt{a_1^2 + a_2^2}

Deretter brukar vi Pytagoras igjen med denne diagonalen og høgda a3a_3:
∣a⃗∣=d2+a32=a12+a22+a32|\vec{a}| = \sqrt{d^2 + a_3^2} = \sqrt{a_1^2 + a_2^2 + a_3^2}

✏️Eksempel 3: Lengd av vektor

Finn lengda av vektoren v⃗=[2,−3,6]\vec{v} = [2, -3, 6].

Løysing:

Vi bruker lengdeformelen:

∣v⃗∣=22+(−3)2+62=4+9+36=49=7|\vec{v}| = \sqrt{2^2 + (-3)^2 + 6^2} = \sqrt{4 + 9 + 36} = \sqrt{49} = 7

Svar: ∣v⃗∣=7|\vec{v}| = 7

Avstand mellom to punkt

Avstanden mellom to punkt AA og BB er det same som lengda av vektoren AB→\overrightarrow{AB}.

📜Avstand mellom to punkt i rommet
Avstanden mellom punkta A=(a1,a2,a3)A = (a_1, a_2, a_3) og B=(b1,b2,b3)B = (b_1, b_2, b_3) er:

∣AB∣=(b1−a1)2+(b2−a2)2+(b3−a3)2|AB| = \sqrt{(b_1-a_1)^2 + (b_2-a_2)^2 + (b_3-a_3)^2}

✏️Eksempel 4: Avstand mellom punkt

Finn avstanden mellom punkta P=(1,−2,3)P = (1, -2, 3) og Q=(4,2,−1)Q = (4, 2, -1).

Løysing:

Vi bruker avstandsformelen:

∣PQ∣=(4−1)2+(2−(−2))2+(−1−3)2|PQ| = \sqrt{(4-1)^2 + (2-(-2))^2 + (-1-3)^2}
=32+42+(−4)2= \sqrt{3^2 + 4^2 + (-4)^2}
=9+16+16= \sqrt{9 + 16 + 16}
=41= \sqrt{41}

Svar: Avstanden er ∣PQ∣=41≈6,40|PQ| = \sqrt{41} \approx 6{,}40.

Einingsvektor

Ein einingsvektor er ein vektor med lengd 1. Einingsvektoren i same retning som a⃗\vec{a} finn vi ved å dele a⃗\vec{a} på si eiga lengd.

Einingsvektor
Einingsvektoren a^\hat{a} i same retning som a⃗\vec{a} er:

a^=a⃗∣a⃗∣=1∣a⃗∣⋅a⃗\hat{a} = \frac{\vec{a}}{|\vec{a}|} = \frac{1}{|\vec{a}|} \cdot \vec{a}

Merk: ∣a^∣=1|\hat{a}| = 1

✏️Eksempel 5: Finne einingsvektor

Finn einingsvektoren i same retning som u⃗=[3,4,0]\vec{u} = [3, 4, 0].

Løysing:

Først finn vi lengda:
∣u⃗∣=32+42+02=9+16=25=5|\vec{u}| = \sqrt{3^2 + 4^2 + 0^2} = \sqrt{9 + 16} = \sqrt{25} = 5

Einingsvektoren vert:
u^=15[3,4,0]=[35,45,0]\hat{u} = \frac{1}{5}[3, 4, 0] = \left[\frac{3}{5}, \frac{4}{5}, 0\right]

Kontroll: ∣u^∣=(35)2+(45)2+02=925+1625=1=1\displaystyle |\hat{u}| = \sqrt{\left(\frac{3}{5}\right)^2 + \left(\frac{4}{5}\right)^2 + 0^2} = \sqrt{\frac{9}{25} + \frac{16}{25}} = \sqrt{1} = 1 ✓

Svar: u^=[35,45,0]\displaystyle \hat{u} = \left[\frac{3}{5}, \frac{4}{5}, 0\right]

Oppgåver

📝Oppgave 5.1.1

Skildra plasseringa av følgjande punkt:

a
P=(2,3,1)P = (2, 3, 1)
b
Q=(0,4,0)Q = (0, 4, 0)
c
R=(−1,2,5)R = (-1, 2, 5)
d
S=(3,0,−2)S = (3, 0, -2)
📝Oppgave 5.1.2

Finn vektoren AB→\overrightarrow{AB} når:

a
A=(1,2,3)A = (1, 2, 3) og B=(4,5,6)B = (4, 5, 6)
b
A=(0,0,0)A = (0, 0, 0) og B=(1,−2,3)B = (1, -2, 3)
c
A=(2,−1,4)A = (2, -1, 4) og B=(−1,3,2)B = (-1, 3, 2)
d
A=(5,2,−3)A = (5, 2, -3) og B=(5,2,4)B = (5, 2, 4)
📝Oppgave 5.1.3

Finn lengda av vektorane:

a
a⃗=[1,2,2]\vec{a} = [1, 2, 2]
b
b⃗=[4,0,3]\vec{b} = [4, 0, 3]
c
c⃗=[1,1,1]\vec{c} = [1, 1, 1]
d
d⃗=[6,−2,3]\vec{d} = [6, -2, 3]
Løs oppgaven
📝Oppgave 5.1.4

Finn avstanden mellom punkta:

a
A=(1,0,2)A = (1, 0, 2) og B=(3,4,2)B = (3, 4, 2)
b
C=(2,−1,3)C = (2, -1, 3) og D=(−1,2,7)D = (-1, 2, 7)
c
E=(0,0,0)E = (0, 0, 0) og F=(1,2,2)F = (1, 2, 2)
Løs oppgaven
📝Oppgave 5.1.5

Finn einingsvektoren i same retning som:

a
a⃗=[4,0,3]\vec{a} = [4, 0, 3]
b
b⃗=[1,2,2]\vec{b} = [1, 2, 2]
c
c⃗=[2,−2,1]\vec{c} = [2, -2, 1]
📝Oppgave 5.1.6

Eit punkt PP har posisjonsvektor OP⃗=[2,3,1]\vec{OP} = [2, 3, 1] og eit punkt QQ har posisjonsvektor OQ⃗=[5,−1,4]\vec{OQ} = [5, -1, 4].

a

Finn koordinatane til PP og QQ.

b

Finn vektoren PQ→\overrightarrow{PQ}.

c

Finn lengda ∣PQ∣|PQ|.

d

Finn midtpunktet MM på linjestykket PQPQ.

Løs oppgaven
📝Oppgave 5.1.7

Avgjer kva slags trekant punkta A=(1,0,1)A = (1, 0, 1), B=(3,2,1)B = (3, 2, 1) og C=(1,2,3)C = (1, 2, 3) dannar.

a

Finn lengdene ∣AB∣|AB|, ∣BC∣|BC| og ∣AC∣|AC|.

b

Kva slags trekant er dette?

📝Oppgave 5.1.8

Punktet A=(1,2,3)A = (1, 2, 3) og punktet B=(4,6,3)B = (4, 6, 3) er gjevne. Finn alle punkt PP på zz-aksen som har lik avstand til AA og BB.

a

Skriv opp koordinatane til eit generelt punkt PP på zz-aksen.

b

Set opp likninga ∣PA∣=∣PB∣|PA| = |PB|.

c

Løys likninga og finn PP.

📝Oppgave 5.1.9

Ei kule har sentrum i S=(2,1,3)S = (2, 1, 3) og går gjennom punktet P=(4,3,6)P = (4, 3, 6).

a

Finn radien rr til kula.

b

Avgjer om punktet Q=(2,1,3+17)Q = (2, 1, 3 + \sqrt{17}) ligg på kula.

c

Finn eit punkt på kula som ligg i xyxy-planet.

Løs oppgaven
📝Oppgave 5.1.10

Lat a⃗=[2,1,−2]\vec{a} = [2, 1, -2] og v⃗=[6,3,−6]\vec{v} = [6, 3, -6].

a

Undersøk om v⃗\vec{v} er parallell med a⃗\vec{a}.

b

Skriv v⃗\vec{v} som summen v⃗=v⃗∥+v⃗⊥\vec{v} = \vec{v}_{\parallel} + \vec{v}_{\perp} av ein vektor parallell med a⃗\vec{a} og ein vektor ortogonal på a⃗\vec{a}. Kva blir v⃗⊥\vec{v}_{\perp}?

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Koordinatar i rommet: Eit punkt vert gjeve med tre koordinatar (x,y,z)(x, y, z).
- Vektor mellom punkt: AB→=[xB−xA, yB−yA, zB−zA]\overrightarrow{AB} = [x_B - x_A,\ y_B - y_A,\ z_B - z_A].
- Lengd: ∣u⃗∣=u12+u22+u32|\vec{u}| = \sqrt{u_1^2 + u_2^2 + u_3^2}.
- Avstand mellom punkt: ∣AB∣=(xB−xA)2+(yB−yA)2+(zB−zA)2|AB| = \sqrt{(x_B - x_A)^2 + (y_B - y_A)^2 + (z_B - z_A)^2}.
- Einingsvektor: u^=u⃗∣u⃗∣\displaystyle \hat{u} = \frac{\vec{u}}{|\vec{u}|} har lengd 1 og same retning som u⃗\vec{u}.

Nøkkelomgrep


OmgrepForklaring
Koordinatsystem i rommetTre aksar: xx, yy og zz
AB→\overrightarrow{AB}Vektoren frå AA til BB
Lengd ∣u⃗∣|\vec{u}|u12+u22+u32\sqrt{u_1^2 + u_2^2 + u_3^2}
EiningsvektorVektor med lengd 1

Viktige formlar


- AB→=[xB−xA, yB−yA, zB−zA]\overrightarrow{AB} = [x_B - x_A,\ y_B - y_A,\ z_B - z_A]
- ∣u⃗∣=u12+u22+u32|\vec{u}| = \sqrt{u_1^2 + u_2^2 + u_3^2}
- u^=1∣u⃗∣u⃗\displaystyle \hat{u} = \frac{1}{|\vec{u}|}\vec{u}
Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.