5.2
Logistisk vekst

5.2 Logistisk vekst

Modellere logistisk vekst med berekapasitet.

50 min
11 oppgaver
Logistisk modellBerekapasitetVendepunktS-kurve
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 11 oppgaver
Kapitlets plass i kurset

Avgrensingar i eksponentiell vekst

I førre kapittel såg vi at eksponentiell vekst fører til svært raske aukingar over tid. Men i verkelegheita kan ingenting vekse eksponentielt for alltid!

Kva avgrensar vekst?
- Mat og næring (for populasjonar)
- Plass og ressursar
- Konkurranse
- Metting av marknad (for produkt)

Når veksten møter slike avgrensingar, får vi ofte logistisk vekst i staden.

S-kurva

Den logistiske vekstkurva har ei karakteristisk S-form:

1. Tidleg fase: Veksten liknar eksponentiell (få avgrensingar)
2. Midtfase: Veksten avtek når ressursane blir knappe
3. Sein fase: Veksten flatar ut mot ei øvre grense

Denne øvre grensa blir kalla berekapasiteten.

Den logistiske modellen

Den logistiske modellen tek omsyn til at vekstraten avtek når populasjonen nærmar seg berekapasiteten.

Logistisk vekstmodell
Ein storleik N(t)N(t) følgjer logistisk vekst viss:

N(t)=K1+Ce−rtN(t) = \frac{K}{1 + Ce^{-rt}}

der:
- KK er berekapasiteten (øvre grense)
- r>0r > 0 er vekstraten (initiell)
- C=K−N0N0\displaystyle C = \frac{K - N_0}{N_0} er ein konstant bestemt av startverdien N0N_0
- tt er tida

Eigenskapar:
- N(0)=K1+C=N0\displaystyle N(0) = \frac{K}{1+C} = N_0 (startverdi)
- lim⁡t→∞N(t)=K\lim_{t \to \infty} N(t) = K (går mot berekapasiteten)

✏️Eksempel 1: Logistisk vekst

Ein fiskedam kan maksimalt romme 10 000 fisk. Vi set ut 500 fisk, og vekstraten er r=0,5r = 0{,}5 per år.

a) Finn konstanten CC.
b) Set opp den logistiske modellen.
c) Kor mange fisk er det etter 5 år? Etter 10 år? Etter 20 år?

Løysing:

a) Vi har K=10 000K = 10\,000, N0=500N_0 = 500 og r=0,5r = 0{,}5.

C=K−N0N0=10 000−500500=9500500=19C = \frac{K - N_0}{N_0} = \frac{10\,000 - 500}{500} = \frac{9500}{500} = 19

Svar: C=19C = 19

b) Den logistiske modellen blir:

N(t)=10 0001+19⋅e−0,5tN(t) = \frac{10\,000}{1 + 19 \cdot e^{-0{,}5t}}

Svar: N(t)=10 0001+19e−0,5t\displaystyle N(t) = \frac{10\,000}{1 + 19e^{-0{,}5t}}

c) Vi reknar ut:

t=5t = 5: N(5)=10 0001+19⋅e−2,5≈10 0001+1,56≈3 900\displaystyle N(5) = \frac{10\,000}{1 + 19 \cdot e^{-2{,}5}} \approx \frac{10\,000}{1 + 1{,}56} \approx 3\,900 fisk

t=10t = 10: N(10)=10 0001+19⋅e−5≈10 0001+0,128≈8 900\displaystyle N(10) = \frac{10\,000}{1 + 19 \cdot e^{-5}} \approx \frac{10\,000}{1 + 0{,}128} \approx 8\,900 fisk

t=20t = 20: N(20)=10 0001+19⋅e−10≈10 0001+0,00086≈9 990\displaystyle N(20) = \frac{10\,000}{1 + 19 \cdot e^{-10}} \approx \frac{10\,000}{1 + 0{,}00086} \approx 9\,990 fisk

Populasjonen nærmar seg berekapasiteten 10 000.

Svar: Om lag 3 9003\,900 fisk etter 5 år, 8 9008\,900 etter 10 år og 9 9909\,990 etter 20 år.

📝Oppgave 1

Set opp logistisk modell for kvar situasjon.

a
K=1000K = 1000, N0=100N_0 = 100, r=0,2r = 0{,}2
b
K=5000K = 5000, N0=500N_0 = 500, r=0,3r = 0{,}3
c
K=200K = 200, N0=10N_0 = 10, r=0,5r = 0{,}5
d
K=800K = 800, N0=200N_0 = 200, r=0,1r = 0{,}1
Løs oppgaven
📝Oppgave 2

Bruk den logistiske modellen til å rekne ut.

a

For N(t)=10001+9e−0,2t\displaystyle N(t) = \frac{1000}{1 + 9e^{-0{,}2t}}, finn N(0)N(0), N(10)N(10) og N(30)N(30).

b

For modellen i a), når er N(t)=500N(t) = 500?

c

For N(t)=5001+4e−0,3t\displaystyle N(t) = \frac{500}{1 + 4e^{-0{,}3t}}, kva er berekapasiteten og startverdien?

Løs oppgaven

Vendepunktet og maksimal veksthastigheit

Ein viktig eigenskap ved logistisk vekst er at veksthastigheita først aukar, så avtek. Punktet der veksthastigheita er størst blir kalla vendepunktet.

📜Vendepunktet for logistisk vekst
For N(t)=K1+Ce−rt\displaystyle N(t) = \frac{K}{1 + Ce^{-rt}} inntreffer vendepunktet når:

N=K2N = \frac{K}{2}

Tidspunktet for vendepunktet er:
tv=ln⁡Crt_v = \frac{\ln C}{r}

Maksimal veksthastigheit i vendepunktet:
N′(tv)=rK4N'(t_v) = \frac{rK}{4}

Utleiing: Vendepunktet er der veksthastigheita er størst. Med N′=rN(1−NK)\displaystyle N' = rN\left(1 - \frac{N}{K}\right) (utleidd i avsnittet om derivasjon under) er N′N' eit andregradsuttrykk i NN med nullpunkta N=0N = 0 og N=KN = K. Toppunktet ligg midt mellom nullpunkta, i N=K2\displaystyle N = \frac{K}{2}.

K1+Ce−rt=K2⇒1+Ce−rt=2⇒Ce−rt=1⇒tv=ln⁡Cr\frac{K}{1 + Ce^{-rt}} = \frac{K}{2} \quad\Rightarrow\quad 1 + Ce^{-rt} = 2 \quad\Rightarrow\quad Ce^{-rt} = 1 \quad\Rightarrow\quad t_v = \frac{\ln C}{r}

N′(tv)=r⋅K2(1−12)=rK4N'(t_v) = r \cdot \frac{K}{2}\left(1 - \frac{1}{2}\right) = \frac{rK}{4}

✏️Eksempel 2: Finne vendepunktet

For fiskedammen frå eksempel 1 med N(t)=10 0001+19e−0,5t\displaystyle N(t) = \frac{10\,000}{1 + 19e^{-0{,}5t}}:

a) Finn tidspunktet for vendepunktet.
b) Kva er populasjonen i vendepunktet?
c) Kva er den maksimale veksthastigheita?

Løysing:

a) Med C=19C = 19 og r=0,5r = 0{,}5:
tv=ln⁡Cr=ln⁡190,5≈2,9440,5≈5,9 a˚rt_v = \frac{\ln C}{r} = \frac{\ln 19}{0{,}5} \approx \frac{2{,}944}{0{,}5} \approx 5{,}9 \text{ år}

Svar: Etter om lag 5,95{,}9 år.

b) I vendepunktet er populasjonen alltid halvparten av berekapasiteten:
N(tv)=K2=10 0002=5 000 fiskN(t_v) = \frac{K}{2} = \frac{10\,000}{2} = 5\,000 \text{ fisk}

Svar: 5 0005\,000 fisk

c) Maksimal veksthastigheit:
N′(tv)=rK4=0,5⋅10 0004=1 250 fisk per a˚rN'(t_v) = \frac{rK}{4} = \frac{0{,}5 \cdot 10\,000}{4} = 1\,250 \text{ fisk per år}

Tolking: Rundt år 6 veks populasjonen raskast, med ca. 1250 nye fisk per år.

Svar: 1 2501\,250 fisk per år

📝Oppgave 3

Finn vendepunktet for kvar logistiske modell.

a
N(t)=10001+9e−0,2t\displaystyle N(t) = \frac{1000}{1 + 9e^{-0{,}2t}}
b
N(t)=5001+49e−0,4t\displaystyle N(t) = \frac{500}{1 + 49e^{-0{,}4t}}
c

Ein populasjon følgjer logistisk vekst med K=2000K = 2000 og vendepunkt ved t=8t = 8 år. C=15C = 15. Finn rr.

Løs oppgaven

Derivasjon av logistisk funksjon

For å analysere veksthastigheita treng vi den deriverte av den logistiske funksjonen.

📜Den deriverte av logistisk funksjon
For N(t)=K1+Ce−rt\displaystyle N(t) = \frac{K}{1 + Ce^{-rt}} er den deriverte:

N′(t)=rKCe−rt(1+Ce−rt)2N'(t) = \frac{rKCe^{-rt}}{(1 + Ce^{-rt})^2}

Denne kan òg skrivast som:
N′(t)=rN(t)(1−N(t)K)N'(t) = rN(t)\left(1 - \frac{N(t)}{K}\right)

Tolking: Veksthastigheita avheng av:
- Noverande populasjon N(t)N(t)
- Kor mykje "ledig kapasitet" det er: 1−N(t)K\displaystyle 1 - \frac{N(t)}{K}

✏️Eksempel 3: Veksthastigheit i logistisk modell

For modellen N(t)=10001+9e−0,2t\displaystyle N(t) = \frac{1000}{1 + 9e^{-0{,}2t}}:

a) Finn N′(t)N'(t).
b) Rekn ut veksthastigheita når N=200N = 200, N=500N = 500 og N=800N = 800.
c) Når er veksthastigheita størst?

Løysing:

a) Med K=1000K = 1000, r=0,2r = 0{,}2, C=9C = 9:

N′(t)=0,2⋅1000⋅9⋅e−0,2t(1+9e−0,2t)2=1800e−0,2t(1+9e−0,2t)2N'(t) = \frac{0{,}2 \cdot 1000 \cdot 9 \cdot e^{-0{,}2t}}{(1 + 9e^{-0{,}2t})^2} = \frac{1800e^{-0{,}2t}}{(1 + 9e^{-0{,}2t})^2}

Alternativt:
N′(t)=0,2⋅N(t)⋅(1−N(t)1000)N'(t) = 0{,}2 \cdot N(t) \cdot \left(1 - \frac{N(t)}{1000}\right)

Svar: N′(t)=1800e−0,2t(1+9e−0,2t)2\displaystyle N'(t) = \frac{1800e^{-0{,}2t}}{(1 + 9e^{-0{,}2t})^2}

b) Bruker alternativ form:

N=200N = 200: N′=0,2⋅200⋅(1−0,2)=40⋅0,8=32N' = 0{,}2 \cdot 200 \cdot (1 - 0{,}2) = 40 \cdot 0{,}8 = 32

N=500N = 500: N′=0,2⋅500⋅(1−0,5)=100⋅0,5=50N' = 0{,}2 \cdot 500 \cdot (1 - 0{,}5) = 100 \cdot 0{,}5 = 50 (maksimal)

N=800N = 800: N′=0,2⋅800⋅(1−0,8)=160⋅0,2=32N' = 0{,}2 \cdot 800 \cdot (1 - 0{,}8) = 160 \cdot 0{,}2 = 32

Svar: N′=32N' = 32, 5050 og 3232

c) Veksthastigheita er størst når N=K/2=500N = K/2 = 500, som stadfestar at vendepunktet er ved N=500N = 500.

Svar: Når N=500N = 500.

📝Oppgave 4

Rekn ut veksthastigheita.

a

For N(t)=5001+4e−0,3t\displaystyle N(t) = \frac{500}{1 + 4e^{-0{,}3t}}, bruk N′=rN(1−N/K)N' = rN(1 - N/K) til å finne N′N' når N=100N = 100.

b

For same modell, finn N′N' når N=250N = 250 og N=400N = 400.

c

Ein populasjon følgjer N′=0,1N(1−N/2000)N' = 0{,}1N(1 - N/2000). Finn maksimal veksthastigheit.

Løs oppgaven

Praktiske bruksområde

Logistisk vekst skildrar mange fenomen i verkelegheita betre enn eksponentiell vekst.

✏️Eksempel 4: Smittespreiing

I ein by med 100 000 innbyggjarar spreier ein sjukdom seg. Spreiinga følgjer logistisk vekst med r=0,3r = 0{,}3 per dag. Dag 0 er 100 personar smitta.

a) Set opp modellen for talet på smitta N(t)N(t).
b) Kor mange er smitta etter 20 dagar? Etter 40 dagar?
c) Når er spreiinga raskast, og kor mange blir smitta då per dag?
d) Når er halvparten av folketalet smitta?

Løysing:

a) K=100 000K = 100\,000, N0=100N_0 = 100, r=0,3r = 0{,}3

C=100 000−100100=999C = \frac{100\,000 - 100}{100} = 999

N(t)=100 0001+999⋅e−0,3tN(t) = \frac{100\,000}{1 + 999 \cdot e^{-0{,}3t}}

Svar: N(t)=100 0001+999e−0,3t\displaystyle N(t) = \frac{100\,000}{1 + 999e^{-0{,}3t}}

b) N(20)=100 0001+999⋅e−6≈100 0001+2,47≈28 800\displaystyle N(20) = \frac{100\,000}{1 + 999 \cdot e^{-6}} \approx \frac{100\,000}{1 + 2{,}47} \approx 28\,800 smitta

N(40)=100 0001+999⋅e−12≈99 400\displaystyle N(40) = \frac{100\,000}{1 + 999 \cdot e^{-12}} \approx 99\,400 smitta

Svar: Om lag 28 80028\,800 etter 20 dagar og 99 40099\,400 etter 40 dagar.

c) Vendepunktet: tv=ln⁡9990,3≈23\displaystyle t_v = \frac{\ln 999}{0{,}3} \approx 23 dagar

Maksimal smittehastigheit: N′(tv)=0,3⋅100 0004=7 500\displaystyle N'(t_v) = \frac{0{,}3 \cdot 100\,000}{4} = 7\,500 per dag

Svar: Etter om lag 23 dagar, med 7 5007\,500 nye smitta per dag.

d) Halvparten (50 00050\,000) blir smitta ved vendepunktet, altså etter ca. 23 dagar.

Svar: Etter om lag 23 dagar.

✏️Eksempel 5: Spreiing av ny teknologi

Eit land med 5 millionar hushald innfører ei ny straumeteneste. Ved start abonnerer 50 000 hushald, og etter 2 år har 500 000 abonnert. Modellen er logistisk med berekapasitet 4 millionar.

a) Finn CC og rr.
b) Når vil 2 millionar ha abonnert?

Løysing:

a) Vi har K=4 000 000K = 4\,000\,000, N0=50 000N_0 = 50\,000 og N(2)=500 000N(2) = 500\,000.
C=4 000 000−50 00050 000=79C = \frac{4\,000\,000 - 50\,000}{50\,000} = 79

Frå N(2)=500 000N(2) = 500\,000:
500 000=4 000 0001+79e−2r500\,000 = \frac{4\,000\,000}{1 + 79e^{-2r}}
1+79e−2r=81 + 79e^{-2r} = 8
e−2r=779≈0,0886e^{-2r} = \frac{7}{79} \approx 0{,}0886
r=−ln⁡(0,0886)2≈1,21r = \frac{-\ln(0{,}0886)}{2} \approx 1{,}21

Svar: a) C=79C = 79 og r≈1,21r \approx 1{,}21.

b) Vi løyser N(t)=2 000 000N(t) = 2\,000\,000:
2 000 000=4 000 0001+79e−1,21t2\,000\,000 = \frac{4\,000\,000}{1 + 79e^{-1{,}21t}}
1+79e−1,21t=21 + 79e^{-1{,}21t} = 2
e−1,21t=179e^{-1{,}21t} = \frac{1}{79}
t=ln⁡791,21≈3,6 a˚rt = \frac{\ln 79}{1{,}21} \approx 3{,}6 \text{ år}

Svar: b) Etter om lag 3,6 år har 2 millionar hushald abonnert.

📝Oppgave 5

Løys dei praktiske oppgåvene.

a

Ein innsjø kan ha maks 2000 fisk. 200 fisk blir sette ut, og r=0,4r = 0{,}4. Når er det 1500 fisk?

b

Eit rykte spreier seg på ein skule med 800 elevar. Etter 1 dag veit 50 om det. Etter 3 dagar veit 400. Finn rr.

c

Ein plante spreier seg i eit område på 1000 m². Startar med 10 m², r=0,5r = 0{,}5 per år. Når dekkjer han 900 m²?

Løs oppgaven

Gjør dette i GeoGebra

Eksponentiell vs. logistisk vekst

Samanlikn eksponentiell og logistisk vekst. Juster parametrane for å sjå skilnadene.

Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:

K = Slider(100, 1000, 10, 1, 150, false, true, false, false)
N0 = Slider(1, 100, 1, 1, 150, false, true, false, false)
r = Slider(0.1, 1, 0.05, 1, 150, false, true, false, false)
SetValue(K, 500)
SetValue(N0, 10)
SetValue(r, 0.3)
C = (K - N0) / N0
eksponentiell(t) = N0 * exp(r * t)
logistisk(t) = K / (1 + C * exp(-r * t))
kapasitet = Line((0, K), (30, K))
ZoomIn(-1, -50, 30, 600)

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)

Oppsummering

Logistisk vekstmodell:
N(t)=K1+Ce−rtN(t) = \frac{K}{1 + Ce^{-rt}}

der C=K−N0N0\displaystyle C = \frac{K - N_0}{N_0}

Berekapasitet KK: Øvre grense som N(t)N(t) nærmar seg

Vendepunkt:
- Tidspunkt: tv=ln⁡Cr\displaystyle t_v = \frac{\ln C}{r}
- Populasjon: N(tv)=K2\displaystyle N(t_v) = \frac{K}{2}
- Maksimal veksthastigheit: N′(tv)=rK4\displaystyle N'(t_v) = \frac{rK}{4}

Derivasjon:
N′(t)=rN(t)(1−N(t)K)N'(t) = rN(t)\left(1 - \frac{N(t)}{K}\right)

Skilnad frå eksponentiell:
- Eksponentiell: Ubegrensa vekst
- Logistisk: Avgrensa av berekapasitet, S-forma kurve

Ekstraoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 1 oppgaver
Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.