3.2 Resultatbudsjett

Resultatbudsjettet viser dei planlagde inntektene og kostnadene til verksemda for ein periode, vanlegvis eitt år. Det er bygd opp på same måte som resultatrekneskapen, men med budsjetterte tal i staden for faktiske tal.

Resultatbudsjettet viser:
- Kor mykje verksemda forventar å selje (inntekter)
- Kor mykje det kostar å skaffe/produsere varene (varekostnad)
- Andre driftskostnader (lønn, husleige, straum, marknadsføring osv.)
- Kva for resultat verksemda forventar å oppnå (overskot eller underskot)

Resultatbudsjettet er det mest brukte budsjettet i norske verksemder.

$$\begin{array}{lr} \text{Salgsinntekter} & \text{XXX} \\ \text{- Varekostnad} & \text{XXX} \\ \hline \text{= Dekningsbidrag} & \text{XXX} \\ \hline \text{- Lønnskostnader} & \text{XXX} \\ \text{- Lokalkostnader} & \text{XXX} \\ \text{- Markedsføringskostnader} & \text{XXX} \\ \text{- Andre driftskostnader} & \text{XXX} \\ \hline \text{= Driftsresultat} & \text{XXX} \\ \hline \text{+ Finansinntekter} & \text{XXX} \\ \text{- Finanskostnader} & \text{XXX} \\ \hline \text{= Resultat før skatt} & \text{XXX} \\ \hline \end{array}$$

Dekningsbidraget viser kor mykje som er igjen til å dekkje faste kostnader etter at varekostnaden er trekt frå.

Salsinntektene er utgangspunktet for resultatbudsjettet. Det er også den vanskelegaste posten å budsjettere, fordi salet vert påverka av mange faktorar.

Metodar for å budsjettere sal:

1. Historisk metode: Bruke tidlegare års sal som utgangspunkt og justere for forventa endringar.
- Eksempel: I fjor selde vi for 2 000 000 kr. Vi forventar 10% vekst, så budsjettet blir 2 200 000 kr.

2. Marknadsbasert metode: Analysere storleiken på marknaden og marknadsdelen vår.
- Eksempel: Marknaden er 50 millionar kr, vi har 5% marknadsdel = 2 500 000 kr i sal.

3. Nedanfrå-og-opp-metode: Byggje opp salsbudsjettet frå enkeltsal.
- Eksempel: Vi har 3 seljarar som kvar sel for 60 000 kr i månaden. Årleg sal: $3 \times 60\,000 \times 12 = 2\,160\,000$ kr.

Faktorar som påverkar salet:
- Prisendringar (høgare pris = lågare volum, men høgare inntekt per eining?)
- Konkurranse (nye konkurrentar, prisane til konkurrentane)
- Marknadstrendar (veksande eller fallande marknad?)
- Sesongvariasjonar (høgare sal før jul, om sommaren?)
- Marknadsføringstiltak (meir annonsering = høgare sal?)

Enkel metode: Varekostnaden vert ofte rekna ut som ein prosent av salsinntektene.

Hvis varekostnaden historisk har vore 40% av salet, og budsjettert sal er 2 000 000 kr:
$$\text{Varekostnad} = 2\,000\,000 \times 0{,}40 = 800\,000 \text{ kr}$$

Meir detaljert metode: Rekne ut varekostnad per produktgruppe eller produkt.

Eksempel - Sportsbutikk:
- Løpesko: Budsjettert sal 500 000 kr, innkjøpspris 45% = 225 000 kr
- Klede: Budsjettert sal 800 000 kr, innkjøpspris 35% = 280 000 kr
- Utstyr: Budsjettert sal 700 000 kr, innkjøpspris 40% = 280 000 kr
- Total varekostnad: 785 000 kr

Hugs at varekostnaden kan endrast hvis:
- Leverandørar aukar prisane
- Vi får betre innkjøpsvilkår (volumrabatt)
- Vi endrar produktsamansetjinga (sel meir/mindre av produkt med høg/låg innkjøpsprosent)

Lønnskostnadene omfattar alle kostnader knytte til tilsette:
- Grunnlønn
- Feriepengar (12% av grunnlønn)
- Arbeidsgivaravgift (14,1% av grunnlønn + feriepengar for dei fleste verksemder)
- Pensjon
- Forsikringar
- Overtid

Utrekning av totale lønnskostnader:

Hvis ein tilsett har grunnlønn 400 000 kr:
- Grunnlønn: 400 000 kr
- Feriepengar (12%): 48 000 kr
- Grunnlag for arbeidsgivaravgift: 448 000 kr
- Arbeidsgivaravgift (14,1%): 63 168 kr
- Total lønnskostnad: 511 168 kr

Som tommelfingerregel er totale lønnskostnader ca. 27-30% høgare enn grunnlønna.

Ved budsjettere lønnskostnader må ein ta omsyn til:
- Planlagde nytilsetjingar
- Forventa lønnsoppgjer (vanlegvis 3-4% årleg)
- Endringar i bemanning
- Bonusordningar
- Sjukefråvær (hvis verksemda dekkjer dette)

Andre driftskostnader omfattar alle kostnader utanom varekostnad og lønn:

Lokalkostnader:
- Husleige
- Straum og oppvarming
- Reinhald
- Vedlikehald

Marknadsføringskostnader:
- Annonsering (Google, Facebook, aviser)
- Nettsider
- Katalogar og brosjyrar

Administrasjonskostnader:
- Kontorrekvisita
- IT-kostnader (programvare, nettsky)
- Telefon og internett
- Rekneskapshjelp
- Forsikringar

Andre kostnader:
- Avskrivingar på utstyr
- Vedlikehald av maskiner
- Reisekostnader
- Kursdeltaking

Mange av desse kostnadene er faste (husleige endrar seg ikkje med salet), medan nokre er variable (marknadsføring kan aukast/reduserast).

Ved budsjettere desse kostnadene bruker ein ofte tidlegare års tal som utgangspunkt, justert for:
- Forventa prisaukingar
- Planlagde endringar (skal vi annonsere meir? Skifte lokale?)

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Resultatbudsjettet: Viser planlagde inntekter og kostnader, bygd opp som resultatrekneskapen.
- Salsinntekter: Vanskelegaste posten å budsjettere; kan baserast på historikk eller marknadsanalyse.
- Varekostnad: Kostnaden for dei varene som vert selde.
- Lønns- og driftskostnader: Lønn inkluderer feriepengar og arbeidsgivaravgift; andre driftskostnader dekkjer lokale, marknadsføring m.m.

Viktige formlar

Nøkkelomgrep