3.2 Resultatbudsjett | Økonomistyring

Et regnskap for et år som ennå ikke har skjedd

Tenk deg at du skal sette opp et resultatregnskap – men for et år som ikke har begynt ennå. Det er nettopp det et resultatbudsjett er. Det viser virksomhetens planlagte inntekter og kostnader for en periode, vanligvis ett år, og er bygd opp på akkurat samme måte som resultatregnskapet. Forskjellen er at vi bruker budsjetterte tall i stedet for faktiske.

Resultatbudsjettet svarer på fire spørsmål: Hvor mye forventer vi å selge? Hvor mye koster varene? Hvilke andre driftskostnader har vi – lønn, husleie, strøm, markedsføring? Og hvilket resultat forventer vi til slutt? Det er det mest brukte budsjettet i norske virksomheter.

Vi bygger det opp som en trapp nedover. Fra salgsinntektene trekker vi varekostnaden og får dekningsbidraget – det som er igjen til å dekke de faste kostnadene. Deretter trekker vi fra lønn, lokalkostnader, markedsføring og andre driftskostnader, og lander på driftsresultatet. Til slutt justerer vi for finansposter og får resultat før skatt. La oss gå gjennom hvert trinn.

Salg, varekostnad og lønn

Salgsinntektene er utgangspunktet, men også den vanskeligste posten å budsjettere, for salget påvirkes av mange ting. Den vanligste metoden er den historiske: vi tar fjorårets salg og justerer for forventet endring. Solgte vi for 2 millioner i fjor og venter 10 prosent vekst, blir budsjettet $2\,000\,000 \cdot 1{,}10 = 2\,200\,000$ kroner. Vi kan også bruke en markedsbasert metode (markedets størrelse ganger vår markedsandel) eller en nedenfra-og-opp-metode (summen av enkeltsalg). Faktorer som prisendringer, konkurranse, markedstrender, sesongvariasjoner og markedsføring må alle veies inn.

Varekostnaden er kostnaden for varene vi selger, og beregnes oftest som en prosent av salget. Budsjetterer en butikk salg på 1 800 000 kroner med en varekostnad på 42 prosent, blir den $1\,800\,000 \cdot 0{,}42 = 756\,000$ kroner.

Lønnskostnadene er litt mer å holde styr på, for grunnlønnen er bare begynnelsen. Oppå kommer feriepenger på 12 prosent av grunnlønnen, og deretter arbeidsgiveravgift på 14,1 prosent – beregnet av grunnlønn pluss feriepenger. La oss ta en ansatt med grunnlønn 360 000 kroner. Feriepengene blir $360\,000 \cdot 0{,}12 = 43\,200$ . Grunnlaget for arbeidsgiveravgift blir $360\,000 + 43\,200 = 403\,200$ , og avgiften $403\,200 \cdot 0{,}141 = 56\,851$ kroner. Total lønnskostnad blir $360\,000 + 43\,200 + 56\,851 = 460\,051$ kroner – som tommelfingerregel rundt 27–30 prosent mer enn grunnlønnen.

Hele budsjettet samlet

Når vi har salg, varekostnad og lønn, gjenstår de andre driftskostnadene – lokalkostnader som husleie og strøm, markedsføring, administrasjon og avskrivninger. Mange av disse er faste (husleien endres ikke med salget), mens andre er variable (markedsføring kan skrus opp og ned). Vi budsjetterer dem gjerne ut fra fjorårets tall, justert for prisvekst og planlagte endringer.

La oss sette sammen et helt budsjett. En bedrift planlegger salg på 2 400 000 kroner, varekostnad på 35 prosent, to ansatte med grunnlønn 380 000 hver, husleie 12 000 i måneden, markedsføring 85 000 og andre kostnader 120 000 i året. Varekostnaden blir $2\,400\,000 \cdot 0{,}35 = 840\,000$ . Grunnlønnen er $2 \cdot 380\,000 = 760\,000$ ; feriepengene $760\,000 \cdot 0{,}12 = 91\,200$ ; grunnlaget $851\,200$ og arbeidsgiveravgiften $851\,200 \cdot 0{,}141 = 120\,019$ . Total lønn blir $760\,000 + 91\,200 + 120\,019 = 971\,219$ . Husleien for året er $12\,000 \cdot 12 = 144\,000$ .

Dermed blir dekningsbidraget $2\,400\,000 - 840\,000 = 1\,560\,000$ , og driftsresultatet $1\,560\,000 - 971\,219 - 144\,000 - 85\,000 - 120\,000 = 239\,781$ kroner.

Vi kan også vurdere lønnsomheten gjennom break-even – hvor mye vi må selge for å gå i null. Tenk deg en nettbutikk som selger t-skjorter til 299 kroner, med innkjøp på 120 og frakt på 35 per skjorte. Dekningsbidraget per skjorte er $299 - 120 - 35 = 144$ kroner. Med faste kostnader på 87 000 må vi selge $\displaystyle \frac{87\,000}{144} \approx 604{,}2$ , altså 605 skjorter for å dekke de faste kostnadene.

Oppsummering

Vi har bygd resultatbudsjettet trinn for trinn, som et regnskap for et år som ennå ikke har skjedd. Fra salgsinntektene – den vanskeligste posten, ofte basert på historikk – trakk vi varekostnaden og fikk dekningsbidraget.

Vi lærte å beregne totale lønnskostnader ved å legge feriepenger (12 %) og arbeidsgiveravgift (14,1 %) oppå grunnlønnen, og fant at total lønn blir rundt 27–30 prosent høyere enn grunnlønnen. Til slutt satte vi sammen et helt budsjett ned til driftsresultatet, og brukte break-even til å finne hvor mye vi må selge for å gå i null: faste kostnader delt på dekningsbidrag per enhet.