Mestre rettskriving og formverk på nynorsk og unngå bokmålsformer.
Nynorsk - eit eige språk
Nynorsk er ikkje "dårleg bokmål" eller bokmål med andre endingar. Det er eit eige skriftspråk med sin eigen grammatikk, sine eigne ord og sin eigen stil.
Bakgrunnen for nynorsk:
Ivar Aasen skapte landsmål (seinare nynorsk) på 1800-talet basert på norske dialektar. Målet var eit skriftspråk som låg nærare folkemålet enn dansk-norsk.
Viktig å forstå:
- Nynorsk har andre ord enn bokmål
- Nynorsk har annan grammatikk
- Nynorsk er ikkje "bokmål med a-endingar"
- God nynorsk krev å tenkje nynorsk
I dette kapittelet lærer du:
- Dei viktigaste særtrekka ved nynorsk
- Dei vanlegaste bokmålsfeila på nynorsk
- Praktiske skriveråd for nynorsk
- Korleis byggje nynorskkompetanse
Tips: Bruk Nynorskordboka (ordbok.uib.no) aktivt!
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Nynorsk | Norsk skriftspråk basert på norske dialektar |
| Landsmål | Det opphavlege namnet på nynorsk |
| Hokjønn | Grammatisk kjønn (ei, -a) - obligatorisk i nynorsk |
| Kløyvd infinitiv | Å bruke både -e og -a i infinitiv |
| Nynorskordboka | Offisiell ordbok for nynorsk |
| Bokmålsord | Ord som ikkje finst i nynorsk |
| Dativ | Gammal kasusform som framleis finst i dialektar |
| Sidemål | Den andre målforma i norskopplæringa |
1. Obligatorisk hokjønn:
Nynorsk skil alltid mellom hankjønn, hokjønn og inkjekjønn.
- ei bok - boka - bøker - bøkene
- ein gut - guten - gutar - gutane
- eit hus - huset - hus - husa
2. Verbbøying:
Infinitiv: å kaste, å lese, å bu
Presens: kastar, les, bur
Preteritum: kasta, las, budde
Sterke verb:
- å skrive - skriv - skreiv - har skrive
- å finne - finn - fann - har funne
- å ta - tek - tok - har teke
3. A-infinitiv eller e-infinitiv:
Begge er tillatne: å kasta/å kaste
Vel éi form og ver konsekvent.
4. Fleirtalsendingar:
- Hankjønn: -ar (gutar, bilar)
- Hokjønn: -er (jenter, bøker)
- Inkjekjønn: ofte inga ending (hus, barn)
5. Adjektivbøying:
- ein fin bil - eit fint hus - fine bilar
- Inkjekjønn eintal: -t
- Fleirtal og bestemt: -e
Bøy desse substantiva på nynorsk (ubest. eint. - best. eint. - ubest. fl. - best. fl.):
gut (hankjønn)
bok (hokjønn)
hus (inkjekjønn)
jente (hokjønn)
Kva er korrekt fleirtalsform av "gut" på nynorsk?
Vanlege ord:
| Bokmål | Nynorsk |
|---|---|
| ikke | ikkje |
| meg, deg, seg | meg, deg, seg |
| noe, noen | noko, nokon |
| mye | mykje |
| bare | berre |
| hvilken | kva for ein |
| hver | kvar |
| også | òg / også |
| etter | etter |
| mellom | mellom |
| gjøre | gjere |
| spørre | spørje |
| fortelle | fortelje |
Spørjeord:
| Bokmål | Nynorsk |
|---|---|
| hva | kva |
| hvem | kven |
| hvor | kvar |
| hvordan | korleis |
| hvorfor | kvifor |
Pronomen:
| Bokmål | Nynorsk |
|---|---|
| hun | ho |
| de (subjekt) | dei |
| dem | dei |
| vi | vi |
Hugs: Desse orda er ikkje valfrie - dei MÅ brukast på nynorsk.
Skriv om til nynorsk:
"Hun vet ikke hva han gjør."
"Hvorfor kommer de ikke?"
"Noen har sagt noe."
"Hvor mye koster det?"
Kva er korrekt nynorsk for "Hun vet ikke"?
Kva er riktig nynorsk for "Hvordan har du det?"
1. Pronomen:
- ✗ "ikke" → ✓ "ikkje"
- ✗ "hun" → ✓ "ho"
- ✗ "noe" → ✓ "noko"
- ✗ "noen" → ✓ "nokon"
- ✗ "mye" → ✓ "mykje"
2. Spørjeord:
- ✗ "hva" → ✓ "kva"
- ✗ "hvem" → ✓ "kven"
- ✗ "hvor" → ✓ "kvar"
- ✗ "hvordan" → ✓ "korleis"
- ✗ "hvorfor" → ✓ "kvifor"
3. Verbbøying:
- ✗ "han kommer" → ✓ "han kjem"
- ✗ "de gjør" → ✓ "dei gjer"
- ✗ "jeg vet" → ✓ "eg veit"
- ✗ "har gjort" → ✓ "har gjort/gjert"
4. Substantivbøying:
- ✗ "bøkene" → ✓ "bøkene"
- ✗ "gutene" → ✓ "gutane"
- ✗ "husene" → ✓ "husa"
5. Bokmålsord:
- ✗ "derfor" → ✓ "difor"
- ✗ "bare" → ✓ "berre"
- ✗ "aldri" → ✓ "aldri" (lik)
- ✗ "sammen" → ✓ "saman"
Finn og rett bokmålsfeila:
"Jeg vet ikke hva hun gjør."
"De kom ikke fordi det regnet mye."
"Hvorfor sa han ikke noe?"
Omset desse setningane til nynorsk:
"De tar bussen til skolen hver dag."
"Hun gjør leksene sine før hun går ut."
"Hva synes du om filmen vi så i går?"
"De visste ikke hvorfor han ikke kom."
1. Bruk nynorskordboka:
Slå opp ord du er usikker på. Ordbok.uib.no har både bokmåls- og nynorskordbok.
2. Les nynorsk:
Jo meir du les, jo betre blir du. Les:
- NRK Nynorsk
- Dag og Tid (avis)
- Nynorske bøker
- Framtida.no
3. Lær deg dei vanlegaste orda:
Lag ei liste over ord du ofte bruker, og lær dei på nynorsk.
4. Tenk nynorsk - ikkje omset:
Ikkje skriv på bokmål og "omset". Prøv å tenkje direkte på nynorsk.
5. Bruk dialekten din:
Viss du har ein dialekt som ligg nær nynorsk, bruk det som støtte.
6. Skriv mykje:
Øving gjer meister. Skriv dagbok, meldingar eller sosiale medium på nynorsk.
7. Sjekk dei vanlegaste feila:
Før du leverer, sjekk at du har:
- ikkje (ikkje "ikke")
- kva, kven, kvar, korleis, kvifor
- ho (ikkje "hun")
- noko, nokon, mykje
8. Ver konsekvent:
Vel former og hald deg til dei gjennom heile teksten.
Nynorsk har valfridom mellom a-endingar og e-endingar i fleire tilfelle. Du kan velje, men må vere konsekvent.
1. Infinitiv:
Du kan velje mellom -a og -e:
- å kaste / å kasta
- å lese / å lesa
- å skrive / å skriva
Tips: Vel EI form og hald deg til den gjennom heile teksten.
2. Svake verb i preteritum:
- kasta / kaste (fortid av å kaste)
- hoppa / hoppe (fortid av å hoppe)
3. Hokjønnsord i bestemt form:
- boka / boki (eldre form)
- jenta / jenti (eldre form)
Tilråding: Bruk a-endingar, dei er vanlegast.
4. Sterke verb - perfektum partisipp:
- har skrive / har skrevet
- har funne / har funnet
- har teke / har tatt
Tilråding: Bruk dei tradisjonelle formene (skrive, funne, teke).
Kva er vanlegast?
A-infinitiv (å kasta) er den mest utbreidde forma i dialektane og blir ofte sett på som meir "ekte" nynorsk. E-infinitiv (å kaste) ligg nærare bokmål.
Strategiar:
- Kjennslebasert: Vel det som føles naturleg
- Dialektbasert: Bruk former frå eigen dialekt
- Tradisjonelt: Vel a-former for "sterkare" nynorsk
Kva betyr det å velje mellom a-infinitiv og e-infinitiv i nynorsk?
Hjelpeverb:
| Bokmål | Nynorsk infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum |
|---|---|---|---|---|
| å være | å vere/vera | er | var | har vore |
| å ha | å ha | har | hadde | har hatt |
| å bli | å bli/verte | blir/vert | vart/blei | har vorte/blitt |
| å kunne | å kunne/kunna | kan | kunne | har kunna |
| å ville | å vilje/ville | vil | ville | har vilja |
| å skulle | å skulle/skulla | skal | skulle | har skulla |
Vanlege sterke verb:
| Bokmål | Nynorsk infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum |
|---|---|---|---|---|
| å komme | å kome/koma | kjem | kom | har kome |
| å ta | å ta | tek | tok | har teke |
| å gå | å gå | går | gjekk | har gått |
| å se | å sjå | ser | såg | har sett |
| å gi | å gje/gi | gjev/gir | gav | har gjeve/gitt |
| å stå | å stå | står | stod | har stått |
| å få | å få | får | fekk | har fått |
Særleg viktige skilnader:
- "kommer" → "kjem" (ikkje "kommer"!)
- "ser" → "ser" (same på begge målformer)
- "gjør" → "gjer" (ikkje "gjør"!)
- "tar" → "tek" (ikkje "tar"!)
Tips: Desse verba er obligatoriske å kunne - dei kan ikkje omsetjast direkte frå bokmål!
Bøy desse verba på nynorsk (infinitiv - presens - preteritum - perfektum):
å kome (komme)
å skrive
å gjere (gjøre)
å vite (vite)
Bøy desse verba på nynorsk (infinitiv - presens - preteritum - perfektum):
å vere
å ta
å sjå
å gje/gi
Omset denne teksten til korrekt nynorsk:
"Hun visste ikke hva hun skulle gjøre. Noen hadde fortalt henne at det var farlig, men hun ville gå dit allikevel. Hvorfor var det så vanskelig?"
Ord som må endrast:
- Hun → Ho
- visste → visste/visste
- ikke → ikkje
- hva → kva
- skulle → skulle
- gjøre → gjere
- Noen → Nokon
- fortalt → fortalt/fortald
- henne → henne
- det var → det var
- ville → ville
- gå → gå
- dit → dit
- allikevel → likevel
- Hvorfor → Kvifor
- vanskelig → vanskeleg
Nynorsk versjon:
"Ho visste ikkje kva ho skulle gjere. Nokon hadde fortalt henne at det var farleg, men ho ville gå dit likevel. Kvifor var det så vanskeleg?"
Merknader:
- "allikevel" → "likevel" (vanlegare på nynorsk)
- "farlig/vanskelig" → "farleg/vanskeleg" (typisk nynorsk)
- Alle pronomen og spørjeord er endra
Bøy desse verba på nynorsk og vis skilnaden frå bokmål:
1. å komme
2. å ta
3. å gjøre
4. å se
| Form | Bokmål | Nynorsk |
|---|---|---|
| Infinitiv | å komme | å kome/koma |
| Presens | kommer | kjem |
| Preteritum | kom | kom |
| Perfektum | har kommet | har kome |
VIKTIG: "kjem" i presens - dette er ein obligatorisk nynorskform!
---
2. å ta
| Form | Bokmål | Nynorsk |
|---|---|---|
| Infinitiv | å ta | å ta |
| Presens | tar | tek |
| Preteritum | tok | tok |
| Perfektum | har tatt | har teke |
VIKTIG: "tek" i presens og "teke" i perfektum - obligatoriske former!
---
3. å gjøre → å gjere
| Form | Bokmål | Nynorsk |
|---|---|---|
| Infinitiv | å gjøre | å gjere |
| Presens | gjør | gjer |
| Preteritum | gjorde | gjorde |
| Perfektum | har gjort | har gjort |
VIKTIG: "gjere" og "gjer" - ikkje "gjøre/gjør"!
---
4. å se → å sjå
| Form | Bokmål | Nynorsk |
|---|---|---|
| Infinitiv | å se | å sjå |
| Presens | ser | ser |
| Preteritum | så | såg |
| Perfektum | har sett | har sett |
VIKTIG: Infinitiv er "sjå", og preteritum er "såg" (ikkje "så")!
Finn alle bokmålsfeila i denne teksten og rett dei:
"Når hun kom hjem, visste hun ikke hva hun skulle gjøre. Noe hadde skjedd, men hun forsto ikke hvorfor. De som var der, sa ikke noe."
Setning 1: "Når hun kom hjem, visste hun ikke hva hun skulle gjøre."
- "hun" → "ho" (3 gonger)
- "ikke" → "ikkje"
- "hva" → "kva"
- "gjøre" → "gjere"
Retta: "Når ho kom heim, visste ho ikkje kva ho skulle gjere."
---
Setning 2: "Noe hadde skjedd, men hun forsto ikke hvorfor."
- "Noe" → "Noko"
- "hun" → "ho"
- "forsto" → "forstod" (eller "skjøna")
- "ikke" → "ikkje"
- "hvorfor" → "kvifor"
Retta: "Noko hadde hendt, men ho forstod ikkje kvifor."
---
Setning 3: "De som var der, sa ikke noe."
- "De" → "Dei"
- "ikke" → "ikkje"
- "noe" → "noko"
Retta: "Dei som var der, sa ikkje noko."
---
Fullstendig retta tekst:
"Når ho kom heim, visste ho ikkje kva ho skulle gjere. Noko hadde hendt, men ho forstod ikkje kvifor. Dei som var der, sa ikkje noko."
Sjekkliste for nynorsk:
- [ ] ikkje (ikkje "ikke")
- [ ] kva, kven, kvar, korleis, kvifor
- [ ] ho (ikkje "hun")
- [ ] noko, nokon, mykje
- [ ] dei (ikkje "de")
- [ ] kjem, tek, gjer, ser
Les primærteksten «Nordmannen» av Ivar Aasen. Identifiser minst fem ord eller uttrykk som skil seg frå moderne nynorsk, og forklar skilnadene.
Les utdraget frå Garborgs «Haugtussa». Skriv ein kort analyse (100-150 ord) av språket. Kva kjenneteiknar Garborgs nynorsk?
Skriv eit kort avsnitt (100-150 ord) på nynorsk om ein hobby eller interesse du har.
Skriv ein kort tekst (150-200 ord) på nynorsk om temaet "Min favorittaktivitet". Pass på å bruke riktige nynorskformer og unngå bokmålsord.
Skriv ein samanhengande tekst (250-350 ord) på nynorsk om temaet «Kva betyr språk for identitet?». Bruk gjerne døme frå nynorskens historie eller di eiga erfaring.
Drøft (på bokmål eller nynorsk, 400-500 ord): Bør alle norske elevar lære å skrive både bokmål og nynorsk? Bruk argument frå språkhistorie, identitet og praktiske omsyn.
Oppsummering av kapittel 8.4
Hovudpunkt:
- Nynorsk er eit eige språk med eigen grammatikk, ikkje "bokmål med a-endingar"
- Hokjønn er obligatorisk i nynorsk (ei bok - boka)
- Mange ord er heilt forskjellige: ikkje, kva, kven, kvar, korleis, kvifor, ho, noko, mykje
- A-infinitiv og e-infinitiv er begge tillatne, men ver konsekvent
- Les nynorsk aktivt for å bli betre - Nynorskordboka er din beste ven
Sentrale omgrep:
- Obligatorisk hokjønn: Nynorsk skil alltid mellom dei tre kjønna
- A-infinitiv/e-infinitiv: Valfridom mellom å kasta/å kaste
- Bokmålsord: Ord som ikkje finst i nynorsk (f.eks. "ikke", "hva", "hun")
- Kløyvd infinitiv: Å bruke både -e og -a i infinitiv etter bestemte reglar
- Sidemål: Den andre målforma i norskopplæringa
Tips for eksamen:
- Sjekk alltid desse orda: ikkje, kva, kven, kvar, korleis, kvifor, ho, noko, mykje, berre
- Bruk Nynorskordboka aktivt (ordbok.uib.no)
- Tenk nynorsk frå starten - ikkje skriv på bokmål og "omset"
- Vel former (a- eller e-infinitiv) og hald deg til dei gjennom heile teksten
- Les nynorske tekstar jamleg for å bli tryggare på språket
- 8.3 Rettskriving bokmål – Samanlikn med bokmålsreglar
- 4.3 Nynorsk og bokmål – Forstå skilnadene mellom målformene
- 8.5 Teiknsetjing – Teiknsetjing er lik på begge målformer
- 5.4 Skriveprosess og revisjon – Sjekk nynorsk i revisjon
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.