5.4 Førstehjelp

Førstehjelp

Førstehjelp er den hjelpa du gir ein skadd eller sjuk person før profesjonell hjelp kjem. Å kunne førstehjelp kan utgjere skilnaden mellom liv og død. I Noreg er det faktisk ei plikt å hjelpe nokon som er i naud – dette blir kalla hjelpeplikta og er fastsett i straffelova.

I dette kapittelet lærer du dei viktigaste førstehjelpsteknikkane: HLR (hjarte-lunge-redning), stabilt sideleie, og korleis du handterer blødingar og sjokk. Desse ferdigheitene er grunnlaget for all førstehjelp, og med øving kan du bli trygg nok til å handle raskt når det verkeleg gjeld.

Det viktigaste du kan gjere i ein naudsituasjon er å handle. Sjølv om du er usikker, er det alltid betre å gjere noko enn ingenting. Ring 113 om du er i tvil – dei kan rettleie deg gjennom telefonen.

Når nokon fell om – sjekk medvit og pust

Før du startar førstehjelp, må du vurdere situasjonen:

Steg 1: Sikre skadestaden
- Er det trygt for deg å hjelpe? (trafikk, brann, straum)
- Flytt personen berre om det er fare på staden

Steg 2: Sjekk medvit
- Rist forsiktig i skuldrene og rop: «Hei, høyrer du meg?»
- Sjekk om personen reagerer – opnar auga, svarar, rører seg

Steg 3: Ring 113
- Om personen ikkje reagerer, ring 113 med ein gong
- Set telefonen på høgtalar slik at du kan gi førstehjelp samtidig
- Oppgi: Kven du er, kvar du er, kva som har skjedd, kor mange som er skadde

Steg 4: Sjekk pusting
- Bøy hovudet forsiktig bakover ved å løfte haka opp (dette opnar luftvegane)
- Sjå, lytt og kjenn etter pusting i opptil 10 sekund
- Sjå: Rører brystkassa seg?
- Lytt: Høyrer du pustelydar?
- Kjenn: Kjenner du luft mot kinnet ditt?

Om personen pustar: Legg i stabilt sideleie
Om personen IKKJE pustar: Start HLR

Stabilt sideleie

Stabilt sideleie blir brukt når ein person er medvitslaus men pustar. Posisjonen sikrar opne luftvegar og hindrar at personen blir kvelt av oppkast eller slim.

Slik legg du ein person i stabilt sideleie:

1. Knel ved sida av personen
2. Legg armen nærmast deg ut i 90 graders vinkel med handflata opp
3. Legg den andre armen over brystet med handbaken mot kinnet nærmast deg
4. Bøy det bortarste kneet opp
5. Rull personen mot deg ved å trekkje i det bøygde kneet
6. Juster det øvste beinet slik at hofta og kneet er bøygde i 90 grader
7. Bøy hovudet forsiktig bakover for å halde luftvegane opne
8. Hald handa under kinnet for å halde hovudet i posisjon

Etter stabilt sideleie:
- Sjekk pustinga jamleg
- Hald personen varm med eit teppe eller jakke
- Bli hos personen til ambulansen kjem
- Ver førebudd på å starte HLR om personen sluttar å puste

Blødingar

Blødingar kan variere frå små skrubbsår til livstruande skadar. Det er viktig å kunne skilje mellom ulike typar blødingar og vite korleis du behandlar dei.

Typar blødingar:

- Kapillærbløding: Blodet sivar langsamt ut (skrubbsår). Stoppar vanlegvis av seg sjølv.
- Venebløding: Mørkt blod som renn jamt. Alvorlegare, treng press.
- Arteriebløding: Lyst raudt blod som sprutar i takt med pulsen. Livstruande – krev umiddelbar handling.

Behandling av ytre blødingar:

1. Direkte trykk: Trykk hardt med ein rein bandasje, klut eller klede rett på såret
2. Høgt leie: Løft den blødande kroppsdelen over hjartehøgd om mogleg
3. Bandasjer: Legg trykkbandasje over såret
4. Ring 113: Ved store blødingar som ikkje stoppar

Bruk gjerne eingongshanskar for å verne deg sjølv mot blodbåren smitte.

Sjokk – ein farleg tilstand

Sjokk oppstår når kroppen ikkje klarer å forsyne dei viktige organa (hjerne, hjarte, lunger) med nok blod og oksygen. Det er ein svært alvorleg tilstand som kan vere livstruande.

Årsaker til sjokk:
- Stort blodtap (ytre eller indre bløding)
- Alvorlege skadar eller forbrenningar
- Allergisk reaksjon (anafylaksi)
- Sterke smerter
- Infeksjon (septisk sjokk)
- Væsketap (dehydrering, oppkast, diaré)

Teikn på sjokk:
- Bleik, kald og klam hud
- Rask, svak puls
- Rask, overflatisk pusting
- Tørste og kvalme
- Forvirring, angst og uro
- Blålege lepper og neglebånd
- Besvimelse i alvorlege tilfelle

Førstehjelp ved sjokk:
1. Ring 113 med ein gong
2. Legg personen ned med beina heva (ca. 30 cm) – dette hjelper blodet tilbake til hjartet
3. Stopp eventuelle blødingar med direkte trykk
4. Hald personen varm med teppe, jakke eller liknande
5. Snakk rolig og roande
6. IKKJE gi mat eller drikke (personen kan trenge operasjon)
7. Overvak pusting og medvit til ambulansen kjem

Unntak: Om personen har pusteproblem, la dei sitje oppreist. Om dei er medvitslause, legg i stabilt sideleie.

Hjartestartar (AED)

Ein hjartestartar (AED – automatisk ekstern defibrillator) er eit apparat som kan gjenopprette normal hjarterytme ved hjartestans. Dei finst på mange offentlege stader.

- AED-en gir deg taleinstruksjonar – berre følg dei
- Klistre elektrodane på brystkassa som vist på bileta
- La ingen ta på personen medan AED-en analyserer og gir støt
- Hald fram HLR mellom støta

Oppsummering

Førstehjelp handlar om å handle raskt og rett. Hugs: Sikre staden, sjekk medvit, ring 113, sjekk pusting. Om personen ikkje pustar – start HLR (30:2). Om personen pustar – stabilt sideleie. Ved blødingar – direkte trykk. Ved sjokk – legg ned med beina heva og hald varm. Det viktigaste er å gjere noko – ufullkomen hjelp er uendeleg mykje betre enn inga hjelp.