5.4 Førstehjelp

Når sekundene teller

Førstehjelp er den hjelpen du gir en skadet eller syk person før profesjonell hjelp ankommer. Det kan høres ut som noe bare leger driver med – men sannheten er at de første minuttene etter en ulykke ofte avgjør om noen overlever. Å kunne førstehjelp kan utgjøre forskjellen mellom liv og død. I Norge har vi faktisk en hjelpeplikt, fastsatt i straffeloven: du er pliktig til å hjelpe noen som er i nød.

Det aller viktigste du kan gjøre i en nødsituasjon er å handle. Selv om du er usikker, er det alltid bedre å gjøre noe enn ingenting. Er du i tvil, ring 113 – de kan veilede deg gjennom telefonen, steg for steg. Du er aldri helt alene.

I denne fortellingen skal du og jeg gå gjennom de viktigste førstehjelpsteknikkene. Først hvordan du vurderer en bevisstløs person og utfører HLR. Deretter stabilt sideleie og behandling av blødninger. Og til slutt sjokk og bruk av hjertestarter. Dette er ferdigheter du kan komme til å trenge når du minst venter det.

Sjekk bevissthet og pust – og start HLR

Når noen faller om, må du gå systematisk til verks. Først sikrer du skadestedet – er det trygt for deg å hjelpe, med tanke på trafikk, brann eller strøm? Flytt bare personen hvis det er fare på stedet. Så sjekker du bevisstheten: rist forsiktig i skuldrene og rop «Hei, hører du meg?» Hvis personen ikke reagerer, ringer du 113 umiddelbart og setter telefonen på høyttaler så du kan gi førstehjelp samtidig. Oppgi hvem du er, hvor du er, hva som har skjedd og hvor mange som er skadet.

Deretter sjekker du pustingen. Bøy hodet forsiktig bakover ved å løfte haken opp – det åpner luftveiene. Så bruker du opptil 10 sekunder på å se, lytte og kjenne: Ser du at brystkassen beveger seg? Hører du pustelyder? Kjenner du luft mot kinnet? Puster personen, legger du ham i stabilt sideleie. Puster personen ikke, starter du HLR.

HLR, hjerte-lunge-redning, brukes når hjertet har sluttet å slå. Den består av brystkompresjoner og innblåsinger i forholdet 30 til 2. Slik gjør du: legg personen på ryggen på et hardt underlag, plasser håndroten midt på brystkassen, legg den andre hånden oppå og flett fingrene. Hold armene strake, bruk kroppsvekten, og trykk ned 5–6 cm i et tempo på 100–120 trykk per minutt, og slipp helt opp mellom hvert trykk. Etter 30 kompresjoner bøyer du hodet bakover, løfter haken, klemmer nesen igjen og gir 2 innblåsinger der du ser at brystkassen hever seg. Fortsett 30:2 til ambulansen kommer eller personen begynner å puste. Et triks: trykk i takt med sangen «Stayin' Alive» – den har akkurat riktig tempo.

Stabilt sideleie og blødninger

Hvis personen er bevisstløs, men puster selv, skal du legge ham i stabilt sideleie. Denne posisjonen holder luftveiene åpne og sørger for at eventuelt oppkast renner ut av munnen i stedet for å blokkere luftveiene. Slik gjør du det: kne ved siden av personen, legg armen nærmest deg ut i 90 graders vinkel med håndflaten opp, legg den andre armen over brystet med håndbaken mot kinnet nærmest deg, og bøy det borterste kneet opp. Rull personen mot deg ved å trekke i det bøyde kneet, juster det øverste benet så hofte og kne er bøyd i 90 grader, og bøy hodet forsiktig bakover for å holde luftveiene åpne. Etterpå sjekker du pustingen regelmessig, holder personen varm, og er klar til å starte HLR hvis pustingen stopper.

Blødninger er en annen vanlig situasjon, og de varierer fra ufarlige skrubbsår til livstruende skader. Det finnes tre typer. Kapillærblødning, der blodet siver langsomt ut som ved et skrubbsår, stopper vanligvis av seg selv. Veneblødning gir mørkt blod som renner jevnt og trenger press. Arterieblødning gir lyst rødt blod som spruter i takt med pulsen – det er livstruende og krever umiddelbar handling.

Du behandler ytre blødninger ved å trykke hardt med en ren bandasje, klut eller klesplagg rett på såret. Løft den blødende kroppsdelen over hjertehøyde hvis mulig, legg en trykkbandasje over såret, og ring 113 ved store blødninger som ikke stopper. Bruk gjerne engangshansker for å beskytte deg mot blodbåren smitte. Tenk deg at en klassekamerat besvimer i gymtimen: da sikrer du stedet, sjekker bevissthet, ber noen ringe 113, sjekker pust – og legger personen i stabilt sideleie hvis han puster.

Sjokk og hjertestarter

En alvorlig tilstand du bør kjenne til er sjokk. Sjokk oppstår når kroppen ikke klarer å forsyne de viktige organene – hjerne, hjerte og lunger – med nok blod og oksygen. Det er en livstruende tilstand. Årsakene kan være stort blodtap, alvorlige skader eller forbrenninger, allergiske reaksjoner, sterke smerter, infeksjon eller væsketap. Tegnene er blek, kald og klam hud, rask og svak puls, rask og overfladisk pusting, tørste og kvalme, forvirring og uro, blålige lepper, og i alvorlige tilfeller besvimelse.

Førstehjelpen ved sjokk er klar: ring 113 umiddelbart. Legg personen ned med beina hevet rundt 30 cm, noe som hjelper blodet tilbake til hjertet. Stopp eventuelle blødninger med direkte trykk, hold personen varm med et teppe eller en jakke, og snakk rolig og beroligende. Et viktig poeng: ikke gi mat eller drikke, fordi personen kan trenge operasjon. Overvåk pust og bevissthet til ambulansen kommer. Et unntak: har personen pusteproblemer, la ham sitte oppreist, og er han bevisstløs, legg ham i stabilt sideleie.

Til slutt et viktig hjelpemiddel: hjertestarteren, også kalt AED eller automatisk ekstern defibrillator. Det er et apparat som kan gjenopprette normal hjerterytme ved hjertestans, og det finnes på mange offentlige steder. Du trenger ikke kunne den fra før, for den gir deg taleinstruksjoner – bare følg dem. Kleb elektrodene på brystkassen som vist, la ingen ta på personen mens apparatet analyserer og gir støt, og fortsett HLR mellom støtene.

Oppsummering

Nå har du de viktigste verktøyene for når sekundene teller. Husk rekkefølgen: sikre stedet, sjekk bevissthet, ring 113, sjekk pust. Puster personen ikke, starter du HLR med 30 kompresjoner og 2 innblåsinger. Puster personen, legger du ham i stabilt sideleie.

Ved blødninger bruker du direkte trykk, og du skiller mellom kapillær-, vene- og arterieblødning, der sistnevnte er livstruende. Ved sjokk legger du personen ned med beina hevet og holder ham varm, men gir ikke mat eller drikke. Og en hjertestarter gir deg taleinstruksjoner du bare følger. Det aller viktigste er å handle – ufullkommen hjelp er uendelig mye bedre enn ingen hjelp, og er du i tvil, ring 113.