Camus og eksistensialisme.
Le réalisme et le naturalisme
Etter den følelsesladde idealismen til romantikken kom ein reaksjon: le réalisme (realismen, ca. 1850-1880) og le naturalisme (naturalismen, ca. 1870-1900). Desse rørslene ville skildre røyndomen slik han faktisk var.
| Le réalisme | Le naturalisme | |
|---|---|---|
| Periode | ca. 1850-1880 | ca. 1870-1900 |
| Mål | Skildre røyndomen objektivt | Vitskapleg studie av mennesket |
| Metode | Observasjon og presisjon | Eksperimentell roman (jf. vitskap) |
| Tema | Borgarskap, kvardagsliv, pengar | Arv, miljø, sosial determinisme |
| Stil | Nøktern, presis, detaljert | Rå, detaljert, ofte sjokkerande |
| Nøkkelpersonar | Flaubert, Stendhal, Balzac | Zola, Maupassant |
Begge retningane representerer eit brot med idealiseringa i romantikken.
Ei litterær retning som søkjer å gje att røyndomen objektivt og nøyaktig, utan idealisering eller overdriving. Forfattaren er som ein "speglande observatør" av samfunnet.
Le naturalisme (naturalismen):
Ei vidareføring av realismen, inspirert av naturvitskapen. Naturalisten ser på romanen som eit eksperiment: Plasser ein karakter i eit bestemt miljø med bestemte arvelege eigenskapar, og observer kva som skjer. Emile Zola formulerte dette i Le Roman expérimental (1880).
Le déterminisme (determinismen):
Trua på at mennesket er styrt av arv (l'hérédité) og miljø (le milieu). Mennesket har ikkje full fri vilje, men er eit produkt av dei biologiske og sosiale vilkåra sine.
L'objectivité (objektiviteten):
Forfattaren skal ikkje uttrykkje eigne meiningar eller kjensler. Teksten skal skildre røyndomen "som han er", utan moralsk kommentar.
Gustave Flaubert (1821-1880) - Meisteren i realismen
Flaubert er kjend for den ekstreme presisjonen sin i språkleg stil. Han søkte alltid le mot juste (det rette ordet).
Madame Bovary (1857)
Meisterverket til Flaubert handlar om Emma Bovary, kona til ein lege i provinsen som drøymer om romantikk og luksus. Dei urealistiske forventningane hennar fører til utruskap, gjeld og til slutt sjølvmord.
Berømt opning:
"Nous étions a l'étude, quand le proviseur entra."
(Vi var i studietimen då rektor kom inn.)
Kjenneteikn:
- Le style indirect libre (fri indirekte tale) - den store innovasjonen til Flaubert: stemma til forteljaren og tankane til karakteren flyt saman
- Ironi - Flaubert er ironisk mot dei romantiske illusjonane til Emma
- Presisjon - Detaljerte skildringar utan sentimentalitet
- Objektivitet - Forfattaren dømmer ikkje eksplisitt
Rettssak: Flaubert vart stilt for retten for "usømelegheit" i Madame Bovary (1857), men vart frikjend. Rettssaka gjorde boka berømt.
Gustave Flaubert om skriving:
"Le style, c'est l'homme." (Stilen, det er mennesket.)
Han kunne bruke dagar på å finne det perfekte ordet.
Emile Zola (1840-1902) - Far til naturalismen
Zola er den mest berømte naturalisten. Han skreiv ein serie på 20 romanar kalla Les Rougon-Macquart (1871-1893), som følgjer to familiar gjennom fleire generasjonar og viser korleis arv og miljø formar skjebnane deira.
Viktige verk:
| Verk | År | Tema |
|---|---|---|
| L'Assommoir | 1877 | Alkoholisme i arbeidarklassen |
| Nana | 1880 | Prostitusjon og borgarleg hykleri |
| Germinal | 1885 | Kampen og streiken til gruvearbeidarane |
| La Bête humaine | 1890 | Mord, arv og jernbanen |
Germinal - meisterverket til Zola:
Romanen følgjer gruvearbeidaren Etienne Lantier som organiserer streik mot umenneskelege arbeidsforhold. Han er ei kraftfull skildring av lidingane til arbeidarklassen.
Zola og Dreyfus-saka
I 1898 skreiv Zola det berømte opne brevet "J'accuse...!" (Eg klagar an!) i avisa L'Aurore. Han forsvarte kaptein Alfred Dreyfus, ein jødisk offiser urettferdig dømd for spionasje. Brevet er eitt av dei mest berømte døma i historia på intellektuelt engasjement.
Guy de Maupassant (1850-1893) - Meisteren i novella
Maupassant er den største franske novelleforfattaren. Han var elev av Flaubert og påverka av Zola.
Viktige noveller:
- Boule de Suif (Feittklumpen, 1880) - Om hykleri under krig
- La Parure (Smykket, 1884) - Om forfengelegheit og skjebneomslag
- Le Horla (1887) - Om galskap (nesten fantastisk litteratur)
Kjenneteikn:
- Kort, presis form med overraskande slutt
- Ironisk blikk på menneskeleg veikskap
- Skildring av alle samfunnslag
Analyser dette utdraget frå Madame Bovary:
"Elle avait lu Paul et Virginie et elle avait rêvé la maisonnette de bambous, le nègre Domingo, le chien Fidèle, mais surtout l'amitié douce de quelque bon petit frère."
(Ho hadde lese Paul og Virginie, og ho hadde drøymt om bambushytta, tenaren Domingo, hunden Fidèle, men framfor alt det søte venskapet med ein god liten bror.)
Kontekst: Emma Bovary som ung jente, forma av romantisk lesnad.
Stilistisk analyse:
1. Style indirect libre - Vi er inne i tankane til Emma, men det er forteljaren som skriv. Grensa mellom forfattar og karakter er uklar.
2. Ironi - Flaubert listar opp dei romantiske draumane til Emma med presis detalj. Oppramsinga (maisonnette, nègre Domingo, chien Fidèle) skaper ein nesten karikert effekt. Lesaren forstår at draumane til Emma er naive.
3. Gradation - "mais surtout" (men framfor alt) forsterkar og avslører det mest sentimentale ønsket.
4. Champ lexical - Ord som "rêvé", "douce", "bon petit" høyrer til eit leksikalsk felt av sentimental romantikk.
5. Funksjon: Utdraget viser at livssynet til Emma er forma av romantisk litteratur - noko som vil leie til undergangen hennar. Flaubert kritiserer indirekte påverknaden frå romantikken.
Skil mellom realisme og naturalisme:
Kva er hovudskilnaden mellom realisme og naturalisme?
Kva forfattar formulerte den "eksperimentelle romanen"?
Kva er meint med "le mot juste" i samband med Flaubert?
Tekstanalyse og epokeplassering:
Kva litterært trekk er "le style indirect libre"? Gje eit eksempel.
Korleis skil Zolas "J'accuse" seg frå romanane hans?
Samanlikn Hugos romantiske stil med Flauberts realistiske stil.
Analyser Maupassants novelle "La Parure" (Smykket):
Mathilde Loisel låner eit diamantkjede til eit ball, mistar det, og bruker ti år på å betale tilbake gjelda. Til slutt får ho vite at smykket var falskt. - Kva er moralen i novella?
Kva realistiske/naturalistiske trekk finn du?
Korleis bruker Maupassant den overraskande slutten (la chute)?
Oppsummering av Kapittel 5: Litteratur
| Epoke | Periode | Kjenneteikn | Nøkkelpersonar |
|---|---|---|---|
| Mellomalder | 800-1500 | Heltedikt, riddarromanar, munnleg | Chanson de Roland, Villon |
| Renessanse | 1500-1600 | Humanisme, individ, antikken | Rabelais, Montaigne, Ronsard |
| Klassisisme | 1600-1700 | Orden, fornuft, reglar, dei tre einingane | Molière, Racine, La Fontaine |
| Opplysningstid | 1700-1800 | Fornuft, kritikk, fridom, vitskap | Voltaire, Rousseau, Diderot |
| Romantikk | 1820-1850 | Kjensler, natur, individ, patos | Hugo, Lamartine, Musset |
| Realisme | 1850-1880 | Objektiv skildring, presisjon, ironi | Flaubert, Stendhal, Balzac |
| Naturalisme | 1870-1900 | Vitskapleg, determinisme, rå | Zola, Maupassant |
Utviklingslinja: Frå munnleg helteepikk -> personleg humanisme -> ordna klassisisme -> kritisk opplysning -> følelsesladd romantikk -> objektiv realisme -> vitskapleg naturalisme
1. Flaubert = "le mot juste" + style indirect libre + Madame Bovary
2. Zola = Les Rougon-Macquart + determinisme + "J'accuse!"
3. Maupassant = noveller + overraskande slutt (la chute) + La Parure
4. Realisme = spegel (observere røyndomen), Naturalisme = laboratorium (eksperimentere med mennesket)
5. På eksamen: Vis at du kan skilje epokane og forklare utviklinga frå romantikk til realisme
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Le réalisme et le naturalisme: Etter den følelsesladde idealismen til romantikken kom ein reaksjon: le réalisme (realismen, ca.
- Gustave Flaubert (1821-1880) - Meisteren i realismen: Flaubert er kjend for den ekstreme presisjonen sin i språkleg stil.
- Berømt opning: (Vi var i studietimen då rektor kom inn.)
- Kjenneteikn
- Emile Zola (1840-1902) - Far til naturalismen: Zola er den mest berømte naturalisten.
- Guy de Maupassant (1850-1893) - Meisteren i novella: Maupassant er den største franske novelleforfattaren.
Nøkkelomgrep
| Fransk | Norsk |
|---|---|
| Periode | ca. 1850-1880 |
| Tema | Borgarskap, kvardagsliv, pengar |
| L'Assommoir | 1877 |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.