Hugo og Flaubert.
Les Lumières et le romantisme
To av dei mest innflytelsesrike epokane i fransk litteratur er les Lumières (Opplysningstida, 1700-talet) og le romantisme (Romantikken, første halvdel av 1800-talet). Dei representerer svært ulike ideal:
| Les Lumières (1700-talet) | Le romantisme (1800-talet) | |
|---|---|---|
| Sentral verdi | Fornuft (la raison) | Kjensler (le sentiment) |
| Mål | Opplyse og frigjere | Uttrykkje individet |
| Stil | Klar, logisk, satirisk | Lyrisk, patosprega, personleg |
| Syn på naturen | Noko som skal forståast | Noko som skal kjennast |
| Nøkkelpersonar | Voltaire, Rousseau, Diderot | Hugo, Lamartine, Musset |
Både epokane har forma fransk kultur og tenking på avgjerande måtar.
Ei intellektuell rørsle som fremja fornuft, vitskap og framsteg mot overtru, tyranni og religiøs intoleranse. Filosofane (les philosophes) ville "opplyse" folket.
L'Encyclopédie (1751-1772):
Det store oppslagsverket redigert av Diderot og d'Alembert, med bidrag frå Voltaire, Rousseau og andre. Målet var å samle all menneskeleg kunnskap og fremje kritisk tenking.
Le romantisme (Romantikken):
Ei litterær og kunstnarisk rørsle som reagerte mot opplysningstida sin rasjonalisme. Romantikarane verdsette kjensler, fantasi, natur og det individuelle. I Frankrike vart romantikken lansert med Victor Hugos forord til Cromwell (1827) og teaterstykket Hernani (1830).
Les philosophes des Lumières - Opplysningsfilosofane
Voltaire (1694-1778)
Voltaire er den mest berømte av opplysningsfilosofane. Han kjempa for ytringsfridom, religiøs toleranse og mot urettferd.
Viktige verk:
- Candide (1759) - Satirisk roman som gjer narr av overdriven optimisme
- Lettres philosophiques (1734) - Brev frå England som kritiserer det franske samfunnet
- Traité sur la tolérance (1763) - Forsvar for religiøs toleranse
Berømte sitat:
- "Ecrasez l'infâme!" (Knus det infame!) - Om religiøs fanatisme
- "Je ne suis pas d'accord avec ce que vous dites, mais je me battrai jusqu'a la mort pour que vous ayez le droit de le dire." (Ofte tilskrive Voltaire - om ytringsfridom)
Jean-Jacques Rousseau (1712-1778)
Rousseau var filosof, forfattar og musikar. Han skilde seg frå dei andre opplysningsfilosofane ved å vektleggje kjensler og natur framfor rein fornuft.
Viktige verk:
- Du contrat social (1762) - Om samfunnspakta og folkesuvereniteten
- Emile, ou De l'éducation (1762) - Om naturleg oppseding
- Les Confessions (1782) - Sjølvbiografi, ein av dei første i sjangeren
Berømt sitat:
"L'homme est né libre, et partout il est dans les fers."
(Mennesket er fødd fritt, og overalt er det i lenkjer.)
Denis Diderot (1713-1784)
Diderot var redaktør for L'Encyclopédie og var forfattar, filosof og kunstkritikar.
Viktige verk:
- L'Encyclopédie (1751-1772) - Hovudredaktør
- Jacques le Fataliste (1796) - Eksperimentell roman
- Le Neveu de Rameau (1805) - Filosofisk dialog
Le romantisme - Romantikken (ca. 1820-1850)
Victor Hugo (1802-1885)
Hugo er den største franske romantikaren og ein av dei mest berømte franske forfattarane i det heile. Han var diktar, romanforfattar, dramatikar og politisk aktivist.
Viktige verk:
- Les Misérables (1862) - Roman om fattigdom, rettferd og frelse
- Notre-Dame de Paris (1831) - Roman om ringjaren Quasimodo
- Hernani (1830) - Teaterstykke som utløyste "la bataille d'Hernani"
- Les Contemplations (1856) - Diktsamling om tap og sorg
Les Misérables som kulturell referanse:
Romanen handlar om Jean Valjean, ein tidlegare straffange som søkjer frelse. Han har blitt ein av dei mest kjende musikalane i verda og er ein sentral kulturell referanse for sosial rettferd i Frankrike.
Berømt sitat:
"Ceux qui vivent, ce sont ceux qui luttent."
(Dei som lever, er dei som kjempar.)
Alphonse de Lamartine (1790-1869)
Lamartine var den første store romantiske diktaren i Frankrike.
"Le Lac" (Innsjøen, 1820) - Eit av dei mest berømte franske dikta om tapt kjærleik og tidas gang:
"Ô temps! suspends ton vol, et vous, heures propices! / Suspendez votre cours."
(Å tid! Stopp flukta di, og de, gunstige timar! / Stans løpet dykkar.)
Alfred de Musset (1810-1857)
Musset er kjend for kjærleiksdikta og teaterstykka sine, prega av lidenskapelege kjensler:
- Les Nuits (Nettene) - Diktsamling om kjærleikssmerte
- On ne badine pas avec l'amour (Ein spøkjer ikkje med kjærleiken) - Teaterstykke
Samanlikn desse to utdraga og identifiser kva epoke dei høyrer til:
A) "Il faut cultiver notre jardin." (Voltaire, Candide)
(Vi må dyrke hagen vår.)
B) "Je suis une force qui va! / Agent aveugle et sourd de mystères funèbres!" (Victor Hugo, Hernani)
(Eg er ei kraft som går! / Blind og døv agent for dystre mysterium!)
A) Les Lumières (Opplysningstida) - Voltaire:
- Stil: Kort, klar, ironisk setning
- Bodskap: Praktisk filosofi - i staden for å spekulere om verda, bør vi arbeide konkret
- Tone: Nøktern, rasjonell
- Voltaire sin satire: Etter Candides mange eventyr er konklusjonen enkel og jordnær
B) Le romantisme (Romantikken) - Hugo:
- Stil: Dramatisk, eksklamasjon, sterke metaforar
- Bodskap: Individet som kraft, skjebne og mystikk
- Tone: Patosprega, lidenskapeleg
- Romantiske trekk: Kjensler, det mystiske, helten sin indre kamp
Samanlikning:
- Voltaire bruker fornuft og ironi, Hugo bruker kjensler og patos
- Voltaire er jordnær, Hugo er opphøgd
- Voltaire sin stil er minimalistisk, Hugo sin er overdådig
Plasser forfattar og verk i riktig epoke (Lumières eller Romantisme):
Rousseau: Du contrat social
Hugo: Les Misérables
Voltaire: Candide
Lamartine: Le Lac
Forklar tydinga av desse sentrale sitata:
"L'homme est né libre, et partout il est dans les fers." (Rousseau)
"Ecrasez l'infâme!" (Voltaire)
"Ceux qui vivent, ce sont ceux qui luttent." (Hugo)
Les Misérables - kulturell referanse:
Kva handlar Les Misérables om? Skildre kort hovudpersonane Jean Valjean og Javert.
Kva romantiske trekk finn vi i romanen?
Kvifor er Les Misérables framleis relevant i dag?
1. Opplysningstida: Fornuft, kritikk, fridom - la raison. Tenk: Voltaire (satire), Rousseau (samfunnspakt), Diderot (leksikon)
2. Romantikken: Kjensler, natur, individ - le sentiment. Tenk: Hugo (engasjement), Lamartine (lyrikk), Musset (liding)
3. Rousseau er ei bru mellom epokane: opplysningsfilosof med romantisk åre
4. Les Misérables = den ultimate franske kulturreferansen på sosial rettferd
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Les Lumières et le romantisme
- Les philosophes des Lumières - Opplysningsfilosofane: Voltaire er den mest berømte av opplysningsfilosofane.
- Berømte sitat: Rousseau var filosof, forfattar og musikar.
- Berømt sitat: (Mennesket er fødd fritt, og overalt er det i lenkjer.)
- Le romantisme - Romantikken (ca. 1820-1850): Hugo er den største franske romantikaren og ein av dei mest berømte franske forfattarane i det heile.
- Les Misérables som kulturell referanse: Romanen handlar om Jean Valjean, ein tidlegare straffange som søkjer frelse.
Nøkkelomgrep
| Fransk | Norsk |
|---|---|
| Sentral verdi | Fornuft (la raison) |
| Mål | Opplyse og frigjere |
| Stil | Klar, logisk, satirisk |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.