Camus og eksistensialisme.
Le réalisme et le naturalisme
Etter romantikkens følelsesladete idealisme kom en reaksjon: le réalisme (realismen, ca. 1850-1880) og le naturalisme (naturalismen, ca. 1870-1900). Disse bevegelsene ville skildre virkeligheten slik den faktisk var.
| Le réalisme | Le naturalisme | |
|---|---|---|
| Periode | ca. 1850-1880 | ca. 1870-1900 |
| Mål | Skildre virkeligheten objektivt | Vitenskapelig studie av mennesket |
| Metode | Observasjon og presisjon | Eksperimentell roman (jf. vitenskap) |
| Temaer | Borgerskap, hverdagsliv, penger | Arv, miljø, sosial determinisme |
| Stil | Nøktern, presis, detaljert | Rå, detaljert, ofte sjokkerende |
| Nøkkelpersoner | Flaubert, Stendhal, Balzac | Zola, Maupassant |
Begge retningene representerer et brudd med romantikkens idealisering.
En litterær retning som søker å gjengi virkeligheten objektivt og nøyaktig, uten idealisering eller overdrivelse. Forfatteren er som en "speilende observator" av samfunnet.
Le naturalisme (naturalismen):
En videreføring av realismen, inspirert av naturvitenskapen. Naturalisten ser på romanen som et eksperiment: Plasser en karakter i et bestemt miljø med bestemte arvelige egenskaper, og observer hva som skjer. Emile Zola formulerte dette i Le Roman expérimental (1880).
Le déterminisme (determinismen):
Troen på at mennesket er styrt av arv (l'hérédité) og miljø (le milieu). Mennesket har ikke full fri vilje, men er et produkt av sine biologiske og sosiale betingelser.
L'objectivité (objektiviteten):
Forfatteren skal ikke uttrykke egne meninger eller følelser. Teksten skal skildre virkeligheten "som den er", uten moralsk kommentar.
Gustave Flaubert (1821-1880) - Realismens mester
Flaubert er kjent for sin ekstreme presisjon i språklig stil. Han søkte alltid le mot juste (det rette ordet).
Madame Bovary (1857)
Flauberts mesterverk handler om Emma Bovary, en leges kone i provinsen som drømmer om romantikk og luksus. Hennes urealistiske forventninger fører til utroskap, gjeld og til slutt selvmord.
Berømt åpning:
"Nous étions a l'étude, quand le proviseur entra."
(Vi var i studietimen da rektor kom inn.)
Kjennetegn:
- Le style indirect libre (fri indirekte tale) - Flauberts store innovasjon: fortellerens stemme og karakterens tanker flyter sammen
- Ironi - Flaubert er ironisk mot Emmas romantiske illusjoner
- Presisjon - Detaljerte beskrivelser uten sentimentalitet
- Objektivitet - Forfatteren dømmer ikke eksplisitt
Rettssak: Flaubert ble stilt for retten for "usommelighet" i Madame Bovary (1857), men ble frikjent. Rettssaken gjorde boken berømt.
Gustave Flaubert om skriving:
"Le style, c'est l'homme." (Stilen, det er mennesket.)
Han kunne bruke dager på å finne det perfekte ordet.
Emile Zola (1840-1902) - Naturalismens far
Zola er den mest berømte naturalisten. Han skrev en serie på 20 romaner kalt Les Rougon-Macquart (1871-1893), som følger to familier gjennom flere generasjoner og viser hvordan arv og miljø former skjebnene deres.
Viktige verk:
| Verk | År | Tema |
|---|---|---|
| L'Assommoir | 1877 | Alkoholisme i arbeiderklassen |
| Nana | 1880 | Prostitusjon og borgerlig hykleri |
| Germinal | 1885 | Gruvearbeidernes kamp og streik |
| La Bête humaine | 1890 | Mord, arv og jernbanen |
Germinal - Zolas mesterverk:
Romanen følger gruvearbeideren Etienne Lantier som organiserer streik mot umenneskelige arbeidsforhold. Den er en kraftfull skildring av arbeiderklassens lidelser.
Zola og Dreyfus-saken
I 1898 skrev Zola det berømte åpne brevet "J'accuse...!" (Jeg anklager!) i avisen L'Aurore. Han forsvarte kaptein Alfred Dreyfus, en jødisk offiser urettferdig dømt for spionasje. Brevet er et av historiens mest berømte eksempler på intellektuelt engasjement.
Guy de Maupassant (1850-1893) - Novellens mester
Maupassant er den største franske novelleforfatteren. Han var elev av Flaubert og påvirket av Zola.
Viktige noveller:
- Boule de Suif (Fettklumpen, 1880) - Om hykleri under krig
- La Parure (Smykket, 1884) - Om forfengelighet og skjebneomslag
- Le Horla (1887) - Om galskap (nesten fantastisk litteratur)
Kjennetegn:
- Kort, presis form med overraskende slutt
- Ironisk blikk på menneskelig svakhet
- Skildring av alle samfunnslag
Analyser dette utdraget fra Madame Bovary:
"Elle avait lu Paul et Virginie et elle avait rêvé la maisonnette de bambous, le nègre Domingo, le chien Fidèle, mais surtout l'amitié douce de quelque bon petit frère."
(Hun hadde lest Paul og Virginie, og hun hadde drømt om bambushytten, tjeneren Domingo, hunden Fidèle, men fremfor alt det søte vennskapet med en god liten bror.)
Kontekst: Emma Bovary som ung jente, formet av romantisk lesning.
Stilistisk analyse:
1. Style indirect libre - Vi er inne i Emmas tanker, men det er fortelleren som skriver. Grensen mellom forfatter og karakter er uklar.
2. Ironi - Flaubert lister opp Emmas romantiske drømmer med presis detalj. Oppramsinng (maisonnette, nègre Domingo, chien Fidèle) skaper en nesten karikert effekt. Leseren forstår at Emmas drømmer er naive.
3. Gradation - "mais surtout" (men fremfor alt) forsterker og avslører det mest sentimentale ønsket.
4. Champ lexical - Ord som "rêvé", "douce", "bon petit" tilhører et leksikalsk felt av sentimental romantikk.
5. Funksjon: Utdraget viser at Emmas livssyn er formet av romantisk litteratur - noe som vil lede til hennes undergang. Flaubert kritiserer indirekte romantikkens innflytelse.
Skil mellom realisme og naturalisme:
Hva er hovedforskjellen mellom realisme og naturalisme?
Hvilken forfatter formulerte den "eksperimentelle romanen"?
Hva menes med "le mot juste" i forbindelse med Flaubert?
Tekstanalyse og epokeplassering:
Hvilket litterært trekk er "le style indirect libre"? Gi et eksempel.
Hvordan skiller Zolas "J'accuse" seg fra hans romaner?
Sammenlign Hugos romantiske stil med Flauberts realistiske stil.
Analyser Maupassants novelle "La Parure" (Smykket):
Mathilde Loisel låner et diamantkjede til et ball, mister det, og bruker ti år på å betale tilbake gjelden. Til slutt får hun vite at smykket var falskt. - Hva er novellens moral?
Hvilke realistiske/naturalistiske trekk finner du?
Hvordan bruker Maupassant den overraskende slutten (la chute)?
Oppsummering av Kapittel 5: Litteratur
| Epoke | Periode | Kjennetegn | Nøkkelpersoner |
|---|---|---|---|
| Middelalder | 800-1500 | Heltedikt, ridderromaner, muntlig | Chanson de Roland, Villon |
| Renessanse | 1500-1600 | Humanisme, individ, antikken | Rabelais, Montaigne, Ronsard |
| Klassisisme | 1600-1700 | Orden, fornuft, regler, de tre enhetene | Molière, Racine, La Fontaine |
| Opplysningstid | 1700-1800 | Fornuft, kritikk, frihet, vitenskap | Voltaire, Rousseau, Diderot |
| Romantikk | 1820-1850 | Følelser, natur, individ, patos | Hugo, Lamartine, Musset |
| Realisme | 1850-1880 | Objektiv skildring, presisjon, ironi | Flaubert, Stendhal, Balzac |
| Naturalisme | 1870-1900 | Vitenskapelig, determinisme, rå | Zola, Maupassant |
Utviklingslinjen: Fra muntlig helteepikk -> personlig humanisme -> ordnet klassisisme -> kritisk opplysning -> følelsesladet romantikk -> objektiv realisme -> vitenskapelig naturalisme
1. Flaubert = "le mot juste" + style indirect libre + Madame Bovary
2. Zola = Les Rougon-Macquart + determinisme + "J'accuse!"
3. Maupassant = noveller + overraskende slutt (la chute) + La Parure
4. Realisme = speil (observere virkeligheten), Naturalisme = laboratorium (eksperimentere med mennesket)
5. På eksamen: Vis at du kan skille epokene og forklare utviklingen fra romantikk til realisme
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Le réalisme et le naturalisme: Etter romantikkens følelsesladete idealisme kom en reaksjon: le réalisme (realismen, ca.
- Gustave Flaubert (1821-1880) - Realismens mester: Flaubert er kjent for sin ekstreme presisjon i språklig stil.
- Berømt åpning: (Vi var i studietimen da rektor kom inn.)
- Kjennetegn
- Emile Zola (1840-1902) - Naturalismens far: Zola er den mest berømte naturalisten.
- Guy de Maupassant (1850-1893) - Novellens mester: Maupassant er den største franske novelleforfatteren.
Nøkkelbegreper
| Fransk | Norsk |
|---|---|
| Periode | ca. 1850-1880 |
| Temaer | Borgerskap, hverdagsliv, penger |
| L'Assommoir | 1877 |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.