Voltaire og Rousseau.
Le classicisme - Klassisismen (le XVIIe siècle)
1600-tallet er den franske litteraturens gylne tidsalder - le Grand Siècle (det store århundret). Under Ludvig XIV (Solkongen) blomstret kunst og litteratur, og Frankrike ble Europas kulturelle sentrum.
Klassisismen kjennetegnes av:
- Orden og harmoni - klare regler for kunst og litteratur
- Fornuft over følelser - rasjonalitet og måtefullhet
- Antikke forbilder - inspirasjon fra gresk og romersk kultur
- Moralsk formål - litteratur skal både underholde og belære (plaire et instruire)
De tre store sjangerne var:
- La comédie (komedien) - Molière
- La tragédie (tragedien) - Racine, Corneille
- La fable (fabelen) - La Fontaine
Klassisistisk teater må følge tre strenge regler:
1. L'unité de temps (tidsenhet) - Handlingen skal utspille seg i løpet av 24 timer
2. L'unité de lieu (stedsenhet) - Handlingen skal foregå på ett sted
3. L'unité d'action (handlingsenhet) - Det skal bare være en hovedhandling, ingen sidehistorier
La bienséance (sommelighet) - Det som er usommelig (vold, død) skal ikke vises på scenen, men fortelles av en budbringer.
La vraisemblance (sannsynlighet) - Handlingen skal være troverdig og sannsynlig.
Disse reglene ble formulert av Académie française og gjaldt særlig for tragedien.
Molière (1622-1673) - Komediens mester
Jean-Baptiste Poquelin, kjent som Molière, er den største franske komediforfatteren. Han var også skuespiller og regissør.
Viktige verk:
| Verk | År | Tema |
|---|---|---|
| Le Misanthrope | 1666 | Hykleri og oppriktighet i samfunnet |
| Tartuffe | 1664 | Religiost hykleri |
| L'Avare | 1668 | Gjerrighet (inspirert av Plautus) |
| Le Bourgeois gentilhomme | 1670 | Sosial klatring og forfengelighet |
| Le Malade imaginaire | 1673 | Innbilt sykdom og legenes hykleri |
Molières metode:
- Castigat ridendo mores (Han korrigerer sedene ved å le av dem)
- Bruker humor for å kritisere samfunnets laster
- Typifiserte karakterer: den gjerrige, hykleren, den innbilte syke
Berømt sitat fra Tartuffe:
"Couvrez ce sein que je ne saurais voir."
(Dekk til dette brystet som jeg ikke kan se.)
- Tartuffe later som han er dydig, men er selv en hykler
Racine (1639-1699) - Tragediens mester
Jean Racine er den største franske tragediforfatteren. Hans tragedier følger de klassisistiske reglene strengt.
Viktige verk:
| Verk | År | Tema |
|---|---|---|
| Andromaque | 1667 | Kjærlighet og plikt etter Trojas fall |
| Britannicus | 1669 | Neros tyranni |
| Phèdre | 1677 | Forbudt kjærlighet og skyld |
Phèdre - Racines mesterverk:
Phèdre er forelsket i sin stesønn Hippolyte. Hennes forbudte kjærlighet fører til tragedie.
"C'est Vénus tout entière a sa proie attachée."
(Det er Venus som helt og holdent har kastet seg over sitt bytte.)
Racines stil:
- Alexandrinsk vers (12 stavelser per linje)
- Intense, psykologiske portretter
- Skjebne og lidenskap som destruktive krefter
- Streng overholdelse av de tre enhetene
La Fontaine (1621-1695) - Fabeldikteren
Jean de La Fontaine skrev Fables (1668-1694), fabelsamlinger inspirert av Æsop.
Berømte fabler:
- Le Corbeau et le Renard (Korporet og reven) - om forfengelighet
- La Cigale et la Fourmi (Gresshoppen og mauren) - om arbeid vs. latskap
- Le Lièvre et la Tortue (Haren og skilpadden) - om utholdenhet
Berømt aapningslinje:
"La Cigale, ayant chanté tout l'été, / Se trouva fort dépourvue / Quand la bise fut venue."
(Gresshoppen, som hadde sunget hele sommeren, / fant seg helt blottstilt / da nordavinden kom.)
La Fontaines metode: Bruke dyr for å kommentere menneskelig oppførsel - en indirekte samfunnskritikk.
Analyser dette utdraget fra L'Avare (Den gjerrige) der Harpagon oppdager at pengekisten hans er stjalet:
"Au voleur! Au voleur! A l'assassin! Au meurtrier! Justice, juste ciel! Je suis perdu, je suis assassiné, on m'a coupé la gorge, on m'a dérobé mon argent!"
(Tyv! Tyv! Morder! Drapsmann! Rettferdighet, rettferdige himmel! Jeg er fortapt, jeg er myrdet, de har kuttet halsen på meg, de har stjålet pengene mine!)
Stilfigurer:
- Gradation: Stigende intensitet fra "voleur" til "assassin" til "meurtrier"
- Hyperbole: Harpagon overdriver voldsomt - han er ikke myrdet, han har mistet penger
- Anaphore: Gjentakelse av "au" / "on m'a"
- Exclamation: Utropstegn forsterker desperasjonen
Komisk effekt:
- Overdrivelsen skaper humor - Harpagon reagerer på tapet av penger som om det var hans eget liv
- Det avslører hans karakter: pengene er viktigere enn livet
- Castigat ridendo mores - Molière får publikum til å le av gjerrigheten
Register: Blanding av dramatisk (assassiné, coupé la gorge) og hverdagslig (mon argent) skaper komisk kontrast.
Koble verk til forfatter og sjanger:
Phèdre
Le Corbeau et le Renard
Tartuffe
Andromaque
Forklar de tre enhetene (les trois unités) i klassisistisk teater:
Hva er l'unité de temps?
Hva er l'unité de lieu?
Hva er l'unité d'action?
Hvorfor er la bienséance viktig?
Analyser moralen i disse La Fontaine-fablene:
La Cigale et la Fourmi (Gresshoppen og mauren): Gresshoppen synger hele sommeren og har ingenting når vinteren kommer. Mauren nekter å hjelpe.
Le Corbeau et le Renard (Korporet og reven): Reven smigrer korporet for å få den til å åpne nebbet og slippe osten.
Hvorfor bruker La Fontaine dyr i stedet for mennesker?
1. Le Grand Siècle = 1600-tallet = Ludvig XIV
2. De tre store: Molière (komedie), Racine (tragedie), La Fontaine (fabel)
3. Les trois unités: tid (24 timer), sted (ett sted), handling (en handling)
4. Motto: "Plaire et instruire" (behage og belære)
5. Castigat ridendo mores = Molières metode: le av laster for å forbedre samfunnet
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Le classicisme - Klassisismen (le XVIIe siècle): 1600-tallet er den franske litteraturens gylne tidsalder
- Molière (1622-1673) - Komediens mester: Jean-Baptiste Poquelin, kjent som Molière, er den største franske komediforfatteren.
- Molières metode: (Dekk til dette brystet som jeg ikke kan se.)
- Berømt sitat fra Tartuffe: (Dekk til dette brystet som jeg ikke kan se.)
- Racine (1639-1699) - Tragediens mester: Jean Racine er den største franske tragediforfatteren.
- Racines stil
Nøkkelbegreper
| Fransk | Norsk |
|---|---|
| Le Misanthrope | 1666 |
| L'Avare | 1668 |
| Le Malade imaginaire | 1673 |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.