Tilbake
9.4
Cramers regel og økonomiske anvendelser

9.4 Cramers regel og økonomiske anvendelser

Cramers regel og Leontief input-output-modell $\mathbf{x}=(I-A)^{-1}\mathbf{d}$.

55 min
14 oppgaver
Cramers regelLeontief input-outputTeknologi-matriseMarkedslikevekt med flere varerPortefølje
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 14 oppgaver
Kapitlets plass i kurset

I dette siste kapittelet om lineær algebra ser vi på Cramers regel — ein elegant formel for å løyse Ax=bA\mathbf{x} = \mathbf{b} direkte med determinantar. Vi ser òg på eit av dei mest sentrale bruksområda for matriser i økonomi: Leontief input-output-modellen, som Wassily Leontief fekk Nobelprisen for i 1973. Modellen blir framleis brukt av statistikkbyrå rundt om i verda for å analysere korleis endringar i etterspurnad påverkar kvar sektor i økonomien.

Cramers regel

Gitt eit system Ax=bA\mathbf{x} = \mathbf{b} der AA er ei kvadratisk matrise med det(A)0\det(A) \neq 0, gir Cramers regel ein formel for kvar einskild ukjend uttrykt ved determinantar.

Cramers regel
La Ax=bA\mathbf{x} = \mathbf{b} vere eit lineært system med kvadratisk n×nn \times n koeffisientmatrise AA og det(A)0\det(A) \neq 0. La AiA_i vere matrisa AA med kolonne nummer ii erstatta av b\mathbf{b}. Då er

xi=det(Ai)det(A)for i=1,2,,nx_i = \frac{\det\left(A_i\right)}{\det(A)} \quad \text{for } i = 1, 2, \ldots, n

✏️Eksempel 1: Cramers regel for $2 \times 2$
Løys ved Cramers regel:

{3x+2y=16x+4y=12\begin{cases} 3x + 2y = 16 \\ x + 4y = 12 \end{cases}

Koeffisientmatrise og høgreside:

A=(3214),b=(1612)A = \begin{pmatrix} 3 & 2 \\ 1 & 4 \end{pmatrix}, \quad \mathbf{b} = \begin{pmatrix} 16 \\ 12 \end{pmatrix}

det(A)=3421=10\det(A) = 3 \cdot 4 - 2 \cdot 1 = 10

A1A_1 er AA med første kolonne erstatta av b\mathbf{b}:

A1=(162124),det(A1)=6424=40A_1 = \begin{pmatrix} 16 & 2 \\ 12 & 4 \end{pmatrix}, \quad \det(A_1) = 64 - 24 = 40

A2A_2 er AA med andre kolonne erstatta av b\mathbf{b}:

A2=(316112),det(A2)=3616=20A_2 = \begin{pmatrix} 3 & 16 \\ 1 & 12 \end{pmatrix}, \quad \det(A_2) = 36 - 16 = 20

x=det(A1)det(A)=4010=4,y=det(A2)det(A)=2010=2x = \frac{\det(A_1)}{\det(A)} = \frac{40}{10} = 4, \qquad y = \frac{\det(A_2)}{\det(A)} = \frac{20}{10} = 2

Løysing: x=4,y=2x = 4, y = 2.

Kontroll: 34+22=163 \cdot 4 + 2 \cdot 2 = 16 ✓, 4+42=124 + 4 \cdot 2 = 12 ✓.

✏️Eksempel 2: Cramers regel for $3 \times 3$
Løys ved Cramers regel:

{x+y+z=62xy+z=3x+2yz=2\begin{cases} x + y + z = 6 \\ 2x - y + z = 3 \\ x + 2y - z = 2 \end{cases}

A=(111211121),b=(632)A = \begin{pmatrix} 1 & 1 & 1 \\ 2 & -1 & 1 \\ 1 & 2 & -1 \end{pmatrix}, \quad \mathbf{b} = \begin{pmatrix} 6 \\ 3 \\ 2 \end{pmatrix}

det(A)\det(A) ved Sarrus:

Pluss: 1(1)(1)+111+122=1+1+4=61 \cdot (-1)(-1) + 1 \cdot 1 \cdot 1 + 1 \cdot 2 \cdot 2 = 1 + 1 + 4 = 6

Minus: 1(1)1+112+12(1)=1+22=11 \cdot (-1) \cdot 1 + 1 \cdot 1 \cdot 2 + 1 \cdot 2 \cdot (-1) = -1 + 2 - 2 = -1

det(A)=6(1)=7\det(A) = 6 - (-1) = 7

det(A1)\det(A_1): Erstatt kolonne 1 med b\mathbf{b}:

A1=(611311221)A_1 = \begin{pmatrix} 6 & 1 & 1 \\ 3 & -1 & 1 \\ 2 & 2 & -1 \end{pmatrix}

Sarrus: pluss 6(1)(1)+112+132=6+2+6=146 \cdot (-1)(-1) + 1 \cdot 1 \cdot 2 + 1 \cdot 3 \cdot 2 = 6 + 2 + 6 = 14. Minus: 1(1)2+612+13(1)=2+123=71 \cdot (-1) \cdot 2 + 6 \cdot 1 \cdot 2 + 1 \cdot 3 \cdot (-1) = -2 + 12 - 3 = 7. det(A1)=147=7\det(A_1) = 14 - 7 = 7.

det(A2)\det(A_2): Erstatt kolonne 2 med b\mathbf{b}:

A2=(161231121)A_2 = \begin{pmatrix} 1 & 6 & 1 \\ 2 & 3 & 1 \\ 1 & 2 & -1 \end{pmatrix}

Sarrus: pluss 13(1)+611+122=3+6+4=71 \cdot 3 \cdot (-1) + 6 \cdot 1 \cdot 1 + 1 \cdot 2 \cdot 2 = -3 + 6 + 4 = 7. Minus: 131+112+62(1)=3+212=71 \cdot 3 \cdot 1 + 1 \cdot 1 \cdot 2 + 6 \cdot 2 \cdot (-1) = 3 + 2 - 12 = -7. det(A2)=7(7)=14\det(A_2) = 7 - (-7) = 14.

det(A3)\det(A_3): Erstatt kolonne 3 med b\mathbf{b}:

A3=(116213122)A_3 = \begin{pmatrix} 1 & 1 & 6 \\ 2 & -1 & 3 \\ 1 & 2 & 2 \end{pmatrix}

Sarrus: pluss 1(1)2+131+622=2+3+24=251 \cdot (-1) \cdot 2 + 1 \cdot 3 \cdot 1 + 6 \cdot 2 \cdot 2 = -2 + 3 + 24 = 25. Minus: 6(1)1+132+122=6+6+4=46 \cdot (-1) \cdot 1 + 1 \cdot 3 \cdot 2 + 1 \cdot 2 \cdot 2 = -6 + 6 + 4 = 4. det(A3)=254=21\det(A_3) = 25 - 4 = 21.

Løysing:

x=77=1,y=147=2,z=217=3x = \frac{7}{7} = 1, \quad y = \frac{14}{7} = 2, \quad z = \frac{21}{7} = 3

📝Oppgave 1

Løys ved Cramers regel.

a
{2x+y=7x+3y=11\begin{cases} 2x + y = 7 \\ x + 3y = 11 \end{cases}
b
{3x2y=45x+y=9\begin{cases} 3x - 2y = 4 \\ 5x + y = 9 \end{cases}
c
{4x+3y=112xy=3\begin{cases} 4x + 3y = 11 \\ 2x - y = 3 \end{cases}
🤖AI-tilbakemelding tilgjengelig
📝Oppgave 2
Løys ved Cramers regel:

{x+y+z=62x+3y+z=11x+2y+3z=14\begin{cases} x + y + z = 6 \\ 2x + 3y + z = 11 \\ x + 2y + 3z = 14 \end{cases}

a

Rekn det(A)\det(A).

b

Finn x,y,zx, y, z.

Løs oppgavenTren
🤖AI-tilbakemelding tilgjengelig

Leontief input-output-modell

Wassily Leontief utvikla ein modell som skildrar korleis ulike sektorar i økonomien er gjensidig avhengige — at produksjonen i éin sektor blir brukt som innsatsfaktor i andre sektorar. Modellen blir brukt til å rekne ut kor mykje total produksjon kvar sektor må ha for å dekkje ein gitt sluttetterspurnad frå forbrukarar, eksport og investering.

Leontief-modellen
La økonomien ha nn sektorar. Set opp:

- x=(x1,x2,,xn)T\mathbf{x} = (x_1, x_2, \ldots, x_n)^T: total produksjon i kvar sektor (output).
- d=(d1,d2,,dn)T\mathbf{d} = (d_1, d_2, \ldots, d_n)^T: sluttetterspurnad (etterspurnad frå utsida av produksjonssystemet).
- A=(aij)A = (a_{ij}): teknologi-matrise, der aija_{ij} er talet på einingar frå sektor ii som trengst for å produsere éi eining i sektor jj.

Leontief-likninga er då

x=Ax+d\mathbf{x} = A\mathbf{x} + \mathbf{d}

«Total produksjon = bruk internt i økonomien + sluttetterspurnad»

📜Løysing av Leontief-modellen
Vi løyser for x\mathbf{x}:

xAx=d\mathbf{x} - A\mathbf{x} = \mathbf{d}

(IA)x=d\left(I - A\right)\mathbf{x} = \mathbf{d}

x=(IA)1d\boxed{\mathbf{x} = \left(I - A\right)^{-1}\mathbf{d}}

Matrisa (IA)1(I - A)^{-1} blir kalla Leontief-inversen. Element (i,j)(i,j) fortel kor mykje total produksjon sektor ii må ha for å dekkje éi ekstra eining sluttetterspurnad i sektor jj — direkte og indirekte gjennom alle ringverknader.

✏️Eksempel 3: To-sektor Leontief
Ein liten økonomi har to sektorar: industri og landbruk. Teknologi-matrisa er

A=(0,20,30,10,4)A = \begin{pmatrix} 0{,}2 & 0{,}3 \\ 0{,}1 & 0{,}4 \end{pmatrix}

Det vil seie: produksjon av éi eining i industrien krev 0,2 einingar frå industrien sjølv og 0,1 frå landbruket. Tilsvarande for landbruket.

Sluttetterspurnaden er d=(6080)\mathbf{d} = \begin{pmatrix} 60 \\ 80 \end{pmatrix} (i mill. kr).

Finn total produksjon i begge sektorar.

Steg 1: Rekn IAI - A:

IA=(1001)(0,20,30,10,4)=(0,80,30,10,6)I - A = \begin{pmatrix} 1 & 0 \\ 0 & 1 \end{pmatrix} - \begin{pmatrix} 0{,}2 & 0{,}3 \\ 0{,}1 & 0{,}4 \end{pmatrix} = \begin{pmatrix} 0{,}8 & -0{,}3 \\ -0{,}1 & 0{,}6 \end{pmatrix}

Steg 2: Rekn det(IA)\det(I - A):

det(IA)=0,80,6(0,3)(0,1)=0,480,03=0,45\det(I - A) = 0{,}8 \cdot 0{,}6 - (-0{,}3)(-0{,}1) = 0{,}48 - 0{,}03 = 0{,}45

Steg 3: Rekn (IA)1(I - A)^{-1}:

(IA)1=10,45(0,60,30,10,8)\left(I - A\right)^{-1} = \frac{1}{0{,}45}\begin{pmatrix} 0{,}6 & 0{,}3 \\ 0{,}1 & 0{,}8 \end{pmatrix}

Steg 4: Rekn x=(IA)1d\mathbf{x} = (I-A)^{-1}\mathbf{d}:

x=10,45(0,660+0,3800,160+0,880)=10,45(36+246+64)=10,45(6070)\mathbf{x} = \frac{1}{0{,}45}\begin{pmatrix} 0{,}6 \cdot 60 + 0{,}3 \cdot 80 \\ 0{,}1 \cdot 60 + 0{,}8 \cdot 80 \end{pmatrix} = \frac{1}{0{,}45}\begin{pmatrix} 36 + 24 \\ 6 + 64 \end{pmatrix} = \frac{1}{0{,}45}\begin{pmatrix} 60 \\ 70 \end{pmatrix}

x(133,33155,56)\mathbf{x} \approx \begin{pmatrix} 133{,}33 \\ 155{,}56 \end{pmatrix}

Industrien må produsere ca. 133,33 mill. kr og landbruket ca. 155,56 mill. kr for å dekkje sluttetterspurnaden og alle interne behov.

✏️Eksempel 4: Tre-sektor Leontief
Ein økonomi har tre sektorar: A, B, C. Teknologi-matrisa er

A=(0,10,20,10,20,10,30,10,30,2)A = \begin{pmatrix} 0{,}1 & 0{,}2 & 0{,}1 \\ 0{,}2 & 0{,}1 & 0{,}3 \\ 0{,}1 & 0{,}3 & 0{,}2 \end{pmatrix}

Sluttetterspurnaden er d=(503040)\mathbf{d} = \begin{pmatrix} 50 \\ 30 \\ 40 \end{pmatrix}.

Skriv opp Leontief-likninga og løys systemet.

Steg 1: Skriv IAI - A:

IA=(0,90,20,10,20,90,30,10,30,8)I - A = \begin{pmatrix} 0{,}9 & -0{,}2 & -0{,}1 \\ -0{,}2 & 0{,}9 & -0{,}3 \\ -0{,}1 & -0{,}3 & 0{,}8 \end{pmatrix}

Leontief-likninga er (IA)x=d(I - A)\mathbf{x} = \mathbf{d}:

(0,90,20,10,20,90,30,10,30,8)(x1x2x3)=(503040)\begin{pmatrix} 0{,}9 & -0{,}2 & -0{,}1 \\ -0{,}2 & 0{,}9 & -0{,}3 \\ -0{,}1 & -0{,}3 & 0{,}8 \end{pmatrix}\begin{pmatrix} x_1 \\ x_2 \\ x_3 \end{pmatrix} = \begin{pmatrix} 50 \\ 30 \\ 40 \end{pmatrix}

Steg 2: Rekn det(IA)\det(I - A) ved Sarrus:

Pluss-diagonalane: 0,90,90,8+(0,2)(0,3)(0,1)+(0,1)(0,2)(0,3)=0,6480,0060,006=0,6360{,}9 \cdot 0{,}9 \cdot 0{,}8 + (-0{,}2)(-0{,}3)(-0{,}1) + (-0{,}1)(-0{,}2)(-0{,}3) = 0{,}648 - 0{,}006 - 0{,}006 = 0{,}636.

Minus-diagonalane: (0,1)0,9(0,1)+0,9(0,3)(0,3)+(0,2)(0,2)0,8=0,009+0,081+0,032=0,122(-0{,}1) \cdot 0{,}9 \cdot (-0{,}1) + 0{,}9 \cdot (-0{,}3)(-0{,}3) + (-0{,}2)(-0{,}2) \cdot 0{,}8 = 0{,}009 + 0{,}081 + 0{,}032 = 0{,}122.

det(IA)=0,6360,122=0,514=257500\displaystyle \det(I-A) = 0{,}636 - 0{,}122 = 0{,}514 = \frac{257}{500}.

Steg 3: Bruk Cramers regel for kvar ukjend.

det(A1)=500,20,1300,90,3400,30,8=50(0,720,09)(0,2)(24+12)+(0,1)(936)=500,63+0,236+0,145=31,5+7,2+4,5=43,2\det(A_1) = \begin{vmatrix} 50 & -0{,}2 & -0{,}1 \\ 30 & 0{,}9 & -0{,}3 \\ 40 & -0{,}3 & 0{,}8 \end{vmatrix} = 50(0{,}72 - 0{,}09) - (-0{,}2)(24 + 12) + (-0{,}1)(-9 - 36) = 50 \cdot 0{,}63 + 0{,}2 \cdot 36 + 0{,}1 \cdot 45 = 31{,}5 + 7{,}2 + 4{,}5 = 43{,}2

x1=43,20,51484,05x_1 = \frac{43{,}2}{0{,}514} \approx 84{,}05

det(A2)=0,9500,10,2300,30,1400,8=0,9(24+12)50(0,160,03)+(0,1)(8+3)=32,4+9,5+0,5=42,4\det(A_2) = \begin{vmatrix} 0{,}9 & 50 & -0{,}1 \\ -0{,}2 & 30 & -0{,}3 \\ -0{,}1 & 40 & 0{,}8 \end{vmatrix} = 0{,}9(24 + 12) - 50(-0{,}16 - 0{,}03) + (-0{,}1)(-8 + 3) = 32{,}4 + 9{,}5 + 0{,}5 = 42{,}4

x2=42,40,51482,49x_2 = \frac{42{,}4}{0{,}514} \approx 82{,}49

det(A3)=0,90,2500,20,9300,10,340=0,9(36+9)(0,2)(8+3)+50(0,06+0,09)=40,51+7,5=47,0\det(A_3) = \begin{vmatrix} 0{,}9 & -0{,}2 & 50 \\ -0{,}2 & 0{,}9 & 30 \\ -0{,}1 & -0{,}3 & 40 \end{vmatrix} = 0{,}9(36 + 9) - (-0{,}2)(-8 + 3) + 50(0{,}06 + 0{,}09) = 40{,}5 - 1 + 7{,}5 = 47{,}0

x3=47,00,51491,44x_3 = \frac{47{,}0}{0{,}514} \approx 91{,}44

Løysing: x184,05x_1 \approx 84{,}05, x282,49x_2 \approx 82{,}49, x391,44x_3 \approx 91{,}44 (mill. kr).

Eksakt (som brøkar): x1=21600257\displaystyle x_1 = \frac{21\,600}{257}, x2=21200257\displaystyle x_2 = \frac{21\,200}{257}, x3=23500257\displaystyle x_3 = \frac{23\,500}{257}.

📝Oppgave 3
Ein økonomi med to sektorar (energi og transport) har teknologi-matrise

A=(0,30,40,20,1)A = \begin{pmatrix} 0{,}3 & 0{,}4 \\ 0{,}2 & 0{,}1 \end{pmatrix}

Sluttetterspurnad d=(7040)\mathbf{d} = \begin{pmatrix} 70 \\ 40 \end{pmatrix} (mrd. kr).

a

Skriv IAI - A.

b

Rekn det(IA)\det(I - A).

c

Finn (IA)1(I - A)^{-1}.

d

Finn totalproduksjon x\mathbf{x}.

Løs oppgavenTren
🤖AI-tilbakemelding tilgjengelig

Marknadslikevekt med fleire varer

Når vi har fleire marknader som påverkar kvarandre — til dømes kaffi og te, eller bensin og dieselbilar — kan vi setje opp eit lineært system for likevektsprisane og løyse med verktøya våre.

✏️Eksempel 5: To marknader

Etterspurnad og tilbod for to produkt (prisar p1p_1 og p2p_2) er gitt ved:

Produkt 1: QD1=2004p1+2p2Q_D^1 = 200 - 4p_1 + 2p_2, QS1=40+6p1Q_S^1 = -40 + 6p_1

Produkt 2: QD2=150+p13p2Q_D^2 = 150 + p_1 - 3p_2, QS2=30+5p2Q_S^2 = -30 + 5p_2

Finn likevektsprisane.

Marknadslikevekt krev QD=QSQ_D = Q_S i kvar marknad:

Produkt 1: 2004p1+2p2=40+6p110p12p2=240200 - 4p_1 + 2p_2 = -40 + 6p_1 \Rightarrow 10p_1 - 2p_2 = 240

Produkt 2: 150+p13p2=30+5p2p1+8p2=180150 + p_1 - 3p_2 = -30 + 5p_2 \Rightarrow -p_1 + 8p_2 = 180

Systemet:

(10218)(p1p2)=(240180)\begin{pmatrix} 10 & -2 \\ -1 & 8 \end{pmatrix}\begin{pmatrix} p_1 \\ p_2 \end{pmatrix} = \begin{pmatrix} 240 \\ 180 \end{pmatrix}

det(A)=802=78\det(A) = 80 - 2 = 78

Ved Cramer:

p1=det(24021808)78=1920+36078=22807829,23p_1 = \frac{\det\begin{pmatrix} 240 & -2 \\ 180 & 8 \end{pmatrix}}{78} = \frac{1920 + 360}{78} = \frac{2280}{78} \approx 29{,}23

p2=det(102401180)78=1800+24078=20407826,15p_2 = \frac{\det\begin{pmatrix} 10 & 240 \\ -1 & 180 \end{pmatrix}}{78} = \frac{1800 + 240}{78} = \frac{2040}{78} \approx 26{,}15

Likevektsprisar: p129,23p_1 \approx 29{,}23 kr, p226,15p_2 \approx 26{,}15 kr.

Investerings-mix (kort)

Eit klassisk eksempel: anta du har tre investeringsalternativ A, B, C, og du skal fordele eit beløp TT mellom dei slik at

- total investering er TT,
- forventa avkastning er RR,
- risiko (varians) er σ2\sigma^2 eller eit anna lineært vilkår.

Dette gir eit 3×33 \times 3-system som blir løyst med metodane frå dette kapittelet. Komplette porteføljemodellar (Markowitz) byggjer vidare på dette med kvadratisk programmering, men sjølve kjernen er lineær algebra.

✏️Eksempel 6: Tre-investerings-allokering

Ein investor har 600 000 kr til disposisjon, fordelt på tre fond A (avkastning 3 %), B (5 %), C (8 %). Ho ønskjer:

- Total investering: 600 000 kr.
- Forventa samla avkastning: 30 000 kr (dvs. 5 %).
- Dobbelt så mykje i C som i B: c=2bc = 2b.

Finn a,b,ca, b, c.

Likningssystem:

{a+b+c=6000000,03a+0,05b+0,08c=30000c2b=0\begin{cases} a + b + c = 600\,000 \\ 0{,}03a + 0{,}05b + 0{,}08c = 30\,000 \\ c - 2b = 0 \end{cases}

Frå likning 3: c=2bc = 2b. Set inn i likning 1: a+b+2b=600000a=6000003ba + b + 2b = 600\,000 \Rightarrow a = 600\,000 - 3b.

Set inn i likning 2:

0,03(6000003b)+0,05b+0,082b=300000{,}03(600\,000 - 3b) + 0{,}05b + 0{,}08 \cdot 2b = 30\,000
180000,09b+0,05b+0,16b=3000018\,000 - 0{,}09b + 0{,}05b + 0{,}16b = 30\,000
18000+0,12b=3000018\,000 + 0{,}12b = 30\,000
b=100000b = 100\,000

Då er c=2b=200000c = 2b = 200\,000 og a=6000003100000=300000a = 600\,000 - 3 \cdot 100\,000 = 300\,000.

Løysing: a=300000a = 300\,000 kr i fond A, b=100000b = 100\,000 kr i fond B, c=200000c = 200\,000 kr i fond C.

Kontroll: 300000+100000+200000=600000300\,000 + 100\,000 + 200\,000 = 600\,000 ✓. Avkastning: 0,03300000+0,05100000+0,08200000=9000+5000+16000=300000{,}03 \cdot 300\,000 + 0{,}05 \cdot 100\,000 + 0{,}08 \cdot 200\,000 = 9\,000 + 5\,000 + 16\,000 = 30\,000 ✓. c=2bc = 2b: 200000=2100000200\,000 = 2 \cdot 100\,000 ✓.

📝Oppgave 4
Ein liten økonomi har to sektorar: produksjon (P) og tenester (T). Teknologi-matrisa og sluttetterspurnaden er

A=(0,250,400,150,30),d=(10050)A = \begin{pmatrix} 0{,}25 & 0{,}40 \\ 0{,}15 & 0{,}30 \end{pmatrix}, \quad \mathbf{d} = \begin{pmatrix} 100 \\ 50 \end{pmatrix}

a

Skriv opp Leontief-likninga og rekn IAI - A.

b

Finn (IA)1(I - A)^{-1}.

c

Finn total produksjon.

d

Kor mykje av produksjonen blir brukt internt mellom sektorane?

🤖AI-tilbakemelding tilgjengelig
📝Oppgave 5

Etterspurnad og tilbod for to varer:

Vare 1: QD1=1002p1+p2Q_D^1 = 100 - 2p_1 + p_2, QS1=20+3p1Q_S^1 = -20 + 3p_1.

Vare 2: QD2=80+p12p2Q_D^2 = 80 + p_1 - 2p_2, QS2=10+2p2Q_S^2 = -10 + 2p_2.

a

Set opp likevektsvilkåra (QD=QSQ_D = Q_S for kvar vare) og forenkle.

b

Skriv systemet på matriseform.

c

Løys ved Cramers regel.

🤖AI-tilbakemelding tilgjengelig
📝Oppgave 6
Ein tre-sektorøkonomi (jordbruk J, industri I, tenester T) har teknologi-matrise

A=(0,20,10,10,30,20,20,10,40,3)A = \begin{pmatrix} 0{,}2 & 0{,}1 & 0{,}1 \\ 0{,}3 & 0{,}2 & 0{,}2 \\ 0{,}1 & 0{,}4 & 0{,}3 \end{pmatrix}

og sluttetterspurnad d=(100200150)\mathbf{d} = \begin{pmatrix} 100 \\ 200 \\ 150 \end{pmatrix}.

a

Skriv IAI - A og set opp likninga (IA)x=d(I-A)\mathbf{x} = \mathbf{d}.

b

Løys systemet (bruk Gauss eller Cramers regel).

c

Tolk svaret økonomisk.

🤖AI-tilbakemelding tilgjengelig
📜Oppsummering: Cramers regel og økonomiske bruksområde
TemaFormel / tolking
Cramers regelxi=det(Ai)det(A)x_i = \dfrac{\det(A_i)}{\det(A)} for Ax=bA\mathbf{x} = \mathbf{b}
Kravdet(A)0\det(A) \neq 0
AiA_iAA med kolonne ii erstatta av b\mathbf{b}
Leontief-modellx=Ax+d\mathbf{x} = A\mathbf{x} + \mathbf{d}
Løysing Leontiefx=(IA)1d\mathbf{x} = (I-A)^{-1}\mathbf{d}
Teknologi-matrise AAaija_{ij} = einingar frå sektor ii per eining i sektor jj
MarknadslikevektQD=QSQ_D = Q_S for kvar vare gir lineært system

Generelle metodar for å løyse Ax=bA\mathbf{x} = \mathbf{b}:
1. Gauss-eliminasjon — robust, fungerer for alle storleikar.
2. Invers matrise x=A1b\mathbf{x} = A^{-1}\mathbf{b} — nyttig viss A1A^{-1} allereie er kjend.
3. Cramers regel — kompakt formel, best for 2×22 \times 2 og 3×33 \times 3.
Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 8 oppgaver

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Cramers regel: Løyser Ax=bA\mathbf{x} = \mathbf{b} med determinantar når det(A)0\det(A) \neq 0.
- Leontief input-output-modell: Skildrar gjensidig avhengige sektorar i økonomien.
- Løysing av Leontief: x=(IA)1d\mathbf{x} = (I - A)^{-1}\mathbf{d}.
- Bruksområde: Marknadslikevekt med fleire varer og investerings-mix.

Viktige formlar


xi=det(Ai)det(A),x=(IA)1dx_i = \frac{\det(A_i)}{\det(A)}, \qquad \mathbf{x} = (I - A)^{-1}\mathbf{d}

Nøkkelomgrep


OmgrepForklaring
Cramers regelLøysing med determinantar
Leontief-modellInput-output mellom sektorar
Etterspurnadsvektord\mathbf{d}
(IA)1(I - A)^{-1}Løyser Leontief-systemet

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Handelshøyskolen BI. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.