Tilbake
6.4
Etterspørsel og priselastisitet

6.4 Etterspørsel og priselastisitet

Etterspørselsfunksjoner, priselastisitet, elastisk og uelastisk etterspørsel.

55 min
16 oppgaver
EtterspørselPriselastisitetElastiskUelastiskOptimal prissetting
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 16 oppgaver
Kapitlets plass i kurset

Kor mykje konsumentane vil kjøpe av ei vare avheng av prisen. Samanhengen mellom pris og selt mengd blir skildra av ein etterspurnadsfunksjon. Kor følsam etterspurnaden er for prisendringar blir kalla priselastisitet og er eit av dei viktigaste verktøya ei bedrift har når ho skal setje rett pris.

Etterspurnad og inntektsfunksjon

Endre koeffisientane i den lineære etterspurnadsfunksjonen og sjå korleis inntektsfunksjonen ($p \cdot x$) får ei parabel-form med maksimum.

010203040506005001 0001 5002 0002 5003 000xy
x(p)=abpx(p) = a - bp
I(p)=px(p)I(p) = p \cdot x(p)
80
0,5
Etterspurnadsfunksjon
Etterspurnadsfunksjonen x(p)x(p) angir kor mange einingar konsumentane vil kjøpe ved ein pris pp.

- x(p)x(p) er ein avtakande funksjon: høgare pris gir lågare etterspurnad
- Definisjonsmengda er som regel p0p \geq 0 og x(p)0x(p) \geq 0
- Ein vanleg modell er den lineære etterspurnadsfunksjonen x(p)=abpx(p) = a - bp, der a,b>0a, b > 0

✏️Lineær etterspurnad

Ei bedrift sel ei vare med etterspurnadsfunksjon x(p)=1002px(p) = 100 - 2p.

a) Kor mange einingar blir selde ved p=30p = 30?
b) Kva pris gir null etterspurnad?

a) x(30)=100230=40x(30) = 100 - 2 \cdot 30 = 40 einingar.

b) Vi løyser x(p)=0x(p) = 0:
1002p=0p=50100 - 2p = 0 \Rightarrow p = 50

Ved pris over 50 kr vil ingen kjøpe vara.

Tenk deg at du er bedriftsleiar og vurderer ein prisauke. Du må vite kor mykje etterspurnaden søkk. Ser du berre på den deriverte x(p)x'(p), får du eit tal i einingar per krone, og det er vanskeleg å samanlikne på tvers av varer. Elastisitet løyser dette ved å måle den prosentvise endringa i etterspurnad for kvar prosent prisen aukar.

Priselastisitet
Priselastisiteten for etterspurnaden x(p)x(p) er
Ep=px(p)x(p)E_p = \frac{p}{x(p)} \cdot x'(p)

Tolking: Når prisen aukar med 1 %, endrar etterspurnaden seg med ca. EpE_p %.

Sidan x(p)x(p) er avtakande (x(p)<0x'(p) < 0), er EpE_p vanlegvis negativ. Vi bruker derfor ofte absoluttverdien Ep|E_p| når vi snakkar om kor følsam etterspurnaden er.

Elastisk og uelastisk etterspurnad

Vi klassifiserer etterspurnaden ut frå storleiken på Ep|E_p|:

- Ep>1|E_p| > 1: Elastisk — etterspurnaden reagerer mykje på prisendringar (luksusvarer, varer med mange substitutt)
- Ep<1|E_p| < 1: Uelastisk — etterspurnaden reagerer lite (nødvendigheitsvarer som straum, brød, drivstoff)
- Ep=1|E_p| = 1: Einingselastisk — prosentvis prisendring og prosentvis mengdeendring er like store

✏️Rekne ut priselastisitet

Etterspurnaden er x(p)=1002px(p) = 100 - 2p. Finn elastisiteten ved p=20p = 20 og tolk svaret.

Steg 1 — rekn ut etterspurnaden:
x(20)=100220=60x(20) = 100 - 2 \cdot 20 = 60

Steg 2 — deriver:
x(p)=2x'(p) = -2

Steg 3 — set inn i formelen:
Ep=2060(2)=230,67E_p = \frac{20}{60} \cdot (-2) = -\frac{2}{3} \approx -0{,}67

Ep=23<1\displaystyle |E_p| = \frac{2}{3} < 1, så etterspurnaden er uelastisk ved p=20p = 20.

Tolking: Viss prisen aukar frå 20 kr med 1 %, søkk etterspurnaden med ca. 0,67 %.

📜Elastisitet og inntekt
Lat I(p)=px(p)I(p) = p \cdot x(p) vere inntektsfunksjonen. Då gjeld:
I(p)=x(p)(1+Ep)I'(p) = x(p) \cdot (1 + E_p)

Derfor:
- Uelastisk (Ep<1|E_p| < 1): Prisauke gir høgare inntekt
- Elastisk (Ep>1|E_p| > 1): Prisauke gir lågare inntekt
- Einingselastisk (Ep=1|E_p| = 1): Inntekta er maksimal

Kvifor? Vi deriverer I(p)=px(p)I(p) = p \cdot x(p) med produktregelen:
I(p)=x(p)+px(p)=x(p)(1+px(p)x(p))=x(p)(1+Ep)I'(p) = x(p) + p \cdot x'(p) = x(p)\left(1 + \frac{p}{x(p)} \cdot x'(p)\right) = x(p)(1 + E_p)

Sidan x(p)>0x(p) > 0, har I(p)I'(p) same forteikn som 1+Ep1 + E_p. Inntekta aukar når Ep>1E_p > -1 (uelastisk), og søkk når Ep<1E_p < -1 (elastisk). Maksimum blir altså nådd når Ep=1E_p = -1, det vil seie Ep=1|E_p| = 1.

✏️Inntekt og optimal pris

Etterspurnaden er x(p)=2004px(p) = 200 - 4p. Ved kva pris er inntekta maksimal, og kva er den maksimale inntekta?

Inntektsfunksjonen:
I(p)=px(p)=p(2004p)=200p4p2I(p) = p \cdot x(p) = p(200 - 4p) = 200p - 4p^2

Deriverer og set lik null:
I(p)=2008p=0p=25I'(p) = 200 - 8p = 0 \Rightarrow p = 25

Sjekk at det er maksimum:
I(p)=8<0I''(p) = -8 < 0

Maksimal inntekt:
I(25)=25(200100)=25100=2500I(25) = 25 \cdot (200 - 100) = 25 \cdot 100 = 2500

Sjekk via elastisitet:
x(25)=100x(25) = 100, x(p)=4x'(p) = -4
Ep=25100(4)=1\displaystyle E_p = \frac{25}{100} \cdot (-4) = -1

Ep=1|E_p| = 1 ved optimal pris, akkurat som teoremet seier. Maksimal inntekt er 2500 kr.

✏️Konstant elastisitet

Etterspurnaden er x(p)=1000p2x(p) = \dfrac{1000}{p^2} for p>0p > 0. Finn elastisiteten.

Skriv x(p)=1000p2x(p) = 1000 p^{-2}. Då er x(p)=2000p3=2000p3x'(p) = -2000 p^{-3} = -\dfrac{2000}{p^3}.

Ep=px(p)x(p)=p1000/p2(2000p3)=p31000(2000p3)=2E_p = \frac{p}{x(p)} \cdot x'(p) = \frac{p}{1000/p^2} \cdot \left(-\frac{2000}{p^3}\right) = \frac{p^3}{1000} \cdot \left(-\frac{2000}{p^3}\right) = -2

Elastisiteten er konstant lik 2-2 for alle prisar. Etterspurnaden er alltid elastisk: 1 % prisauke gir 2 % nedgang i etterspurnad. Ein prisauke vil derfor alltid redusere inntekta.

📝Oppgave 1

Etterspurnaden er x(p)=800,5px(p) = 80 - 0{,}5p.

a

Finn etterspurnaden ved p=40p = 40.

b

Finn elastisiteten ved p=40p = 40.

c

Er etterspurnaden elastisk eller uelastisk ved p=40p = 40?

d

Ved kva pris er Ep=1|E_p| = 1?

📝Oppgave 2

Etterspurnaden for ei vare er x(p)=3005px(p) = 300 - 5p.

a

Set opp inntektsfunksjonen I(p)I(p).

b

Finn prisen som maksimerer inntekta.

c

Kva er den maksimale inntekta?

d

Vis at Ep=1|E_p| = 1 ved den optimale prisen.

📝Oppgave 3

Ei vare har etterspurnadsfunksjon x(p)=500px(p) = \dfrac{500}{p} for p>0p > 0.

a

Finn x(p)x'(p).

b

Vis at elastisiteten er konstant og lik 1-1.

c

Kva tyder dette for inntekta?

📝Oppgave 4

Sal av kinobillettar har etterspurnadsfunksjon x(p)=10004p2x(p) = 1000 - 4p^2 for 0p150 \leq p \leq 15.

a

Finn x(p)x'(p).

b

Rekn ut elastisiteten ved p=10p = 10.

c

Er etterspurnaden elastisk eller uelastisk ved p=10p = 10? Kva tyder dette for kinoeigaren viss ho vurderer å auke prisen?

d

Finn prisen som maksimerer inntekta (oppgi to desimalar).

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Etterspurnadsfunksjon: x(p)x(p) er avtakande - høgare pris gir lågare etterspurnad.
- Priselastisitet: Måler kor mykje etterspurnaden reagerer på prisendringar.
- Klassifisering: Ep>1|E_p| > 1 elastisk, Ep<1|E_p| < 1 uelastisk.
- Inntekt og elastisitet: Ved uelastisk etterspurnad gir prisauke høgare inntekt.

Viktige formlar


Ep=px(p)x(p),I(p)=x(p)(1+Ep)E_p = \frac{p}{x(p)} \cdot x'(p), \qquad I'(p) = x(p)(1 + E_p)

Nøkkelomgrep


OmgrepForklaring
Etterspurnadsfunksjonx(p)x(p), avtakande
PriselastisitetEtterspurnaden si følsemd for pris
ElastiskEp>1|E_p| > 1
UelastiskEp<1|E_p| < 1

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Handelshøyskolen BI. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.