Lage verditabeller og tegne grafer for funksjoner.
Verditabellar og grafar
No som du veit kva ein funksjon er, skal du lære to viktige måtar å framstille funksjonar på: verditabellar og grafar.
Ein verditabell viser oss samanhengen mellom innverdiar og utverdiar i ein oversiktleg tabell. Ein graf viser den same samanhengen som ei kurve i eit koordinatsystem.
Saman gjev verditabell og graf oss eit tydeleg bilete av korleis funksjonen oppfører seg.
I dette kapittelet skal du lære:
- Korleis du lagar ein verditabell frå eit funksjonsuttrykk
- Korleis du plottar punkt i eit koordinatsystem
- Korleis du teiknar grafen til ein funksjon
- Korleis du les av verdiar frå ein graf
Ein verditabell er ein tabell som viser samanhengen mellom innverdiar () og utverdiar () for ein funksjon.
For å lage ein verditabell:
1. Vel nokre verdiar for (til dømes )
2. Set inn kvar -verdi i funksjonsuttrykket
3. Rekn ut den tilhøyrande -verdien
4. Skriv resultata i ein tabell
Døme: For :
Her ser vi at aukar med 3 for kvar gong aukar med 1. Det tyder at funksjonen har ei jamn stiging.
Lag ein verditabell for funksjonen med -verdiar frå til .
Vi set inn kvar -verdi:
-
-
-
-
-
-
-
Legg merke til at tabellen er symmetrisk rundt . Det er fordi .
Han har rekna ut , men skrive i tabellen fordi han hugsa feil.
Finn feilen i utrekninga til Jonas og forklar kva som er rett.
Vi bruker koordinatsystemet frå kapittel 5.2 til å teikne grafar.
Eit punkt i koordinatsystemet blir beskrive med eit koordinatpar :
- -verdien gjev posisjonen langs den vassrette aksen
- -verdien gjev posisjonen langs den loddrette aksen
For å plotte eit punkt markerer vi posisjonen i koordinatsystemet. Til dømes er punktet tre einingar til høgre og to einingar opp frå origo.
Frå verditabell til punkt:
Kvar rad i verditabellen gjev oss eit punkt. Viss , gjev rada , oss punktet .
Funksjonen har denne verditabellen:
List opp alle punkta som kan plottast i koordinatsystemet.
Frå verditabellen får vi desse punkta:
Kvart punkt har forma . Når vi plottar desse punkta i eit koordinatsystem og trekkjer ei linje gjennom dei, ser vi at dei ligg på ei rett linje. Det er fordi er ein lineær funksjon.
Slik teiknar du ein graf:
1. Lag ein verditabell med nok -verdiar (vanlegvis 5-7 stykk)
2. Plott kvart punkt i koordinatsystemet
3. Trekk ei jamn kurve (eller rett linje) gjennom punkta
Viktig:
- For lineære funksjonar (som ) er grafen alltid ei rett linje
- For kvadratiske funksjonar (som ) er grafen ein parabel (bueform)
- Bruk nok punkt til at forma på grafen blir tydeleg
Lag verditabell og teikn grafen til funksjonen for -verdiar frå til .
Steg 1: Verditabell
Steg 2: Plott punkta
Vi plottar punkta , , , , , og .
Steg 3: Trekk ei rett linje
Punkta ligg på ei rett linje som skrår nedover frå venstre mot høgre.
Grafen kryssar -aksen i — dette er konstantleddet (sjå kapittel 5.3).
Grafen kryssar -aksen i — dette er nullpunktet.
Linja søkk med 1 for kvar gong aukar med 1 — stigingstalet er (sjå kapittel 5.3).
Lese av verdiar frå ein graf
Når vi har ein graf, kan vi bruke han til å finne verdiar utan å rekne:
Finne frå grafen:
1. Gå til på -aksen
2. Gå loddrett opp (eller ned) til grafen
3. Gå vassrett til -aksen og les av verdien — det er
Finne når :
1. Gå til på -aksen
2. Gå vassrett til grafen (det kan vere eitt eller fleire treffpunkt)
3. Gå loddrett ned til -aksen og les av verdien — det er
Nullpunkt: Punktet der grafen kryssar -aksen. Her er .
Skjering med -aksen: Punktet der grafen kryssar -aksen. Her er , og -verdien er .
Grafen til funksjonen er ei rett linje. Bruk funksjonsuttrykket til å finne:
a) Kva er ?
b) For kva -verdi er ? (Nullpunktet)
c) Kva er ? (Skjering med -aksen)
a)
Frå grafen: Vi går til og les av at .
b) Vi løyser :
Frå grafen: Linja kryssar -aksen i .
c)
Frå grafen: Linja kryssar -aksen i .
Nullpunktet er og skjering med -aksen er .
Følg desse råda for å teikne gode grafar:
1. Bruk rutepapir eller koordinatsystem med rutenett
2. Merk aksane med og og skriv på tala
3. Vel passande skala slik at alle punkta får plass
4. Plott nok punkt — minst 5 for ei rett linje, minst 7 for ei kurve
5. Bruk linjal for rette linjer
6. Trekk ei jamn kurve gjennom punkta (ikkje rett-linje-stykke mellom kvart punkt)
Lag ein verditabell for med -verdiar frå til .
Fyll ut verditabellen.
Kva er mønsteret i -verdiane?
Lag ein verditabell for med -verdiar frå til og teikn grafen.
Fyll ut verditabellen.
Teikn grafen i eit koordinatsystem.
Kva er nullpunktet?
Lag ein verditabell og teikn grafen til for -verdiar frå til .
Fyll ut verditabellen.
Teikn grafen.
Kva er nullpunkta?
Kva er den lågaste -verdien?
Grafen til ein funksjon går gjennom punkta , , og .
Kva er ?
Kva er ?
Finn eit funksjonsuttrykk som passar.
Ein funksjon har denne verditabellen:
Teikn grafen i eit koordinatsystem.
Er dette ein lineær funksjon? Grunngje.
Gjett eit funksjonsuttrykk og sjekk om det stemmer.
To funksjonar er gjevne ved og .
Lag verditabell for begge funksjonane med -verdiar frå til .
Teikn begge grafane i same koordinatsystem.
I kva punkt kryssar grafane kvarandre? Rekn det ut.
For kva -verdiar er ?
der er klokkeslettet (timar etter midnatt) og er temperaturen i °C.
Lag ein verditabell for .
Teikn grafen.
Når er temperaturen høgast, og kva er han?
Når er temperaturen 17 °C? (Finn begge tidspunkta.)
Lag ein verditabell for .
Teikn grafen.
Kor høgt når ballen?
Når landar ballen? (Når er igjen?)
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Verditabell: Velje -verdiar, setje dei inn i funksjonsuttrykket og skrive resultata i ein tabell
- Koordinatsystem: Eit system med -akse (vassrett) og -akse (loddrett) som kryssar i origo
- Plotte punkt: Markere punkt i koordinatsystemet basert på verditabellen
- Teikne graf: Trekkje ei jamn kurve eller rett linje gjennom dei plotta punkta
- Lese av graf: Finne funksjonsverdiar og nullpunkt ved å lese av frå grafen
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Verditabell | Tabell som viser samanhengen mellom og |
| Koordinatsystem | System med -akse og -akse som kryssar i origo |
| Graf | Kurva vi får når vi plottar alle punkta |
| Nullpunkt | Punktet der grafen kryssar -aksen, der |
| Stigingstal | Kor mykje aukar når aukar med (sjå kapittel 5.3) |
| Konstantledd | Verdien , der grafen kryssar -aksen (sjå kapittel 5.3) |
Viktige formlar
- Lineær funksjon: gjev ei rett linje med stigingstal og konstantledd (sjå kapittel 5.3)
- Nullpunkt: løys
- Skjering med -aksen: finn
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.