Introduksjon til funksjonsbegrepet med eksempler fra hverdagen.
Kva er ein funksjon?
Du har sikkert høyrt ordet «funksjon» mange gonger. Ein kalkulator har mange funksjonar. Ein mobiltelefon har enda fleire. Men kva tyder eigentleg «funksjon» i matematikken?
I matematikk er ein funksjon ein regel som fortel oss korleis vi kjem frå eitt tal til eit anna. Tenk deg ein maskin:
- Du puttar inn eit tal (vi kallar det innverdien eller )
- Maskinen gjer noko med talet (til dømes doblar det og legg til 3)
- Ut kjem eit nytt tal (vi kallar det utverdien eller )
Det viktigaste med ein funksjon er at for kvar innverdi får vi nøyaktig éin utverdi. Viss du puttar inn det same talet to gonger, skal du alltid få det same svaret.
I dette kapittelet skal du lære:
- Kva ein funksjon er og korleis han fungerer
- Korleis vi skriv funksjonar med matematisk notasjon
- Døme på funksjonar frå kvardagen
Vi kan tenkje på ein funksjon som ein maskin:
- Innverdi (eller argument): Talet vi set inn, vanlegvis kalla
- Funksjonsregelen: Kva maskinen gjer med talet
- Utverdi (eller funksjonsverdi): Talet som kjem ut, kalla
Døme: Viss funksjonsregelen er «dobl talet og legg til 3», og vi set inn :
Fordi .
Funksjonar i kvardagen
Funksjonar finst overalt rundt oss! Her er nokre døme:
Temperatur og tid:
Temperaturen ute er avhengig av klokkeslettet. Klokka 6 om morgonen kan det vere 5 °C, klokka 12 kan det vere 15 °C, og klokka 18 kan det vere 12 °C. Her er klokkeslettet innverdien og temperaturen utverdien.
Pris og tal:
Viss ein banan kostar 3 kr, er totalprisen avhengig av kor mange bananar du kjøper. Kjøper du 5 bananar, betaler du kr. Her er talet på bananar innverdien og prisen utverdien.
Alder og fødselsår:
Alderen din i 2025 er avhengig av fødselsåret ditt. Viss du er fødd i 2011, er du år. Her er fødselsåret innverdien og alderen utverdien.
Alle desse døma har noko til felles: for kvar innverdi får vi éin bestemt utverdi.
Ein funksjonsmaskin tek inn eit tal, gangar det med 3 og trekkjer frå 1. Kva blir utverdien når innverdien er:
a)
b)
c)
Regelen er: «gang med 3 og trekk frå 1». Det gjev oss .
a) :
b) :
c) :
«Eg sjekka med funksjonsmaskin-tanken: eg gangar med og får , så trekkjer eg frå og får .»
Mia meiner svaret er . Er det rett? Finn eventuell feil og skriv rett utrekning.
Her tyder:
- er namnet på funksjonen (vi kan også bruke andre bokstavar som , osv.)
- er innverdien (variabelen)
- er funksjonsuttrykket (regelen)
Når vi vil finne utverdien for ein bestemt innverdi, set vi inn:
Vi les dette som « av er lik ».
Viktig: tyder ikkje « ganga med ». Det tyder «verdien av funksjonen når innverdien er ».
Lat . Finn:
a)
b)
c)
d) Kva innverdi gjev ?
a)
b)
c)
d) Vi skal finne slik at :
Altså gjev utverdien . Vi kan sjekke: \checkmark
Funksjonar som beskriv verkelegheita
Funksjonar er nyttige fordi dei kan beskrive samanhengar i den verkelege verda. Her er nokre døme:
Pris for taxi:
Ein taxitur kostar 50 kr i startpris pluss 15 kr per kilometer. Vi kan skrive dette som ein funksjon:
der er talet på kilometer og er prisen i kroner.
Mobilabonnement:
Eit mobilabonnement kostar 99 kr i månaden pluss 0,50 kr per minutt du ringjer. Funksjonen blir:
der er talet på minutt og er kostnaden i kroner.
Legg merke til at vi bruker bokstavar som gjev meining: for pris, for kostnad, for minutt.
Ein taxitur kostar 50 kr i startpris pluss 15 kr per kilometer. Funksjonen er .
a) Kva kostar ein tur på 8 km?
b) Kva kostar ein tur på 20 km?
c) Du betalte 200 kr. Kor langt køyrde du?
a) kr
b) kr
c) Vi veit at og skal finne :
Du køyrde 10 km.
1. Ein funksjon gjev berre éin utverdi for kvar innverdi. Viss du set inn to gonger, skal du få det same svaret begge gongene.
2. Ulike innverdiar kan gje same utverdi. Til dømes, i funksjonen gjev både og utverdien .
3. Bokstaven er berre ein plasshaldar. og er den same funksjonen — dei bruker berre ulike namn på variabelen.
Bruk funksjonen til å finne
Bruk funksjonen til å finne
Ein funksjonsmaskin tek inn eit tal, gangar det med 4 og legg til 1.
a) Skriv funksjonsuttrykket .
b) Finn , og .
c) Kva innverdi gjev utverdien ?
Skriv funksjonsuttrykket .
Finn , og .
Kva innverdi gjev utverdien ?
Lat .
Finn .
Finn .
Finn .
Finn .
Kva legg du merke til om og ? Forklar kvifor det er slik.
Eit treningssenter kostar 200 kr i innmeldingsavgift pluss 150 kr per månad.
a) Skriv ein funksjon som gjev totalkostnaden etter månader.
b) Kva kostar det totalt etter 6 månader?
c) Du har betalt 1700 kr totalt. Kor mange månader har du vore medlem?
Skriv ein funksjon som gjev totalkostnaden.
Kva kostar det etter 6 månader?
Kor mange månader for 1700 kr totalt?
Avgjer kva av desse samanhengane som er funksjonar. Grunngje svaret.
Samanhengen mellom talet på elevar i ein klasse og talet på stolar som trengst (éin stol per elev).
Samanhengen mellom eit tal og absoluttverdien til det.
Samanhengen mellom ei høgd og alle personane som har den høgda.
Samanhengen mellom talet på timar du jobbar og lønna du får (med fast timepris).
Ein nettbutikk sel T-skjorter for 120 kr per stykk. Frakta kostar 49 kr uansett kor mange du tingar, men ved kjøp av 5 eller fleire er frakta gratis.
a) Skriv ein funksjon som gjev totalprisen for T-skjorter (der ).
b) Rekn ut , og .
c) For kor mange T-skjorter er prisen per skjorte (inkludert frakt) lågast?
Skriv funksjonen .
Rekn ut , og .
Når er prisen per skjorte lågast?
Lat og .
Finn .
Finn .
Lat og . For kva verdi av er ?
Finn .
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Kva ein funksjon er: Ein regel som tilordnar kvar innverdi nøyaktig éin utverdi
- Funksjonsmaskin: Ein metafor der vi puttar inn eit tal () og får ut eit nytt tal ()
- Funksjonsnotasjon: Skrivemåten , der er namnet, er innverdien og uttrykket er regelen
- Setje inn verdiar: Erstatte med eit tal for å finne utverdien, t.d.
- Praktiske funksjonar: Funksjonar kan beskrive samanhengar frå kvardagen, som pris, kostnad og temperatur
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Funksjon | Ein regel som gjev nøyaktig éin utverdi for kvar innverdi |
| Innverdi () | Talet vi set inn i funksjonen |
| Utverdi () | Talet som kjem ut av funksjonen |
| Funksjonsuttrykk | Den matematiske formelen, t.d. |
| Verdien av funksjonen når innverdien er |
Viktige formlar
- (lineær funksjon)
- (kvadratisk funksjon)
- For å finne når : set og løys likninga
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.